Gå til innhold
Hundesonen.no

Når den ene hunden viser glede...


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har to hunder, og vi har lagt merke til noe rart som de begge to gjør.

Det gjelder når en av dem viser glede, typisk nok i situasjonen der en av oss i huset kommer hjem. Stor gjensynsglede, spesielt fra den eldste. Når yngstemann ser og hører at eldstehunden viser glede, kommer yngstemann styrtende bort, han også. Men ikke for å hilse på oss, men for "å ta" eldstehunden og "arrestere" henne når hun viser glede! Da biter han henne i nakken og prøver å hoppe på henne og dra henne vekk med å ta nakketaket.

Det er likedan i motsatt fall også. Hvis det tilfeldigvis er han (den yngste) som kommer og viser gjensynsglede, kommer eldste-berta joggende med en gang og skal "ta" han og prøver seg med de samme nakkebitt-takene for å "vrenge" han vekk. Dette kan også skje hvis jeg f.eks. bare tilfeldigvis går gjennom stua, møter yngstemann på gulvet og bøyer meg ned for å kose og hilse litt på han. Når han da legger på ørene og logrer og begynner å stryke seg mot beina mine, kommer eldste-frua joggende igjen og skal "ta han".

Det virker ikke som de liker å se den andre vise glede, av en eller annen grunn. Det virker ikke som sjalusi heller, ikke i akkurat den situasjonen der, men jeg vet jo ikke. Men jeg syns ikke det virker som sjalusi, for den som biter i nakken, prøver ikke ta den andres plass for å få kos selv. (det skjer i andre situasjoner, som jeg da vil betegne som sjalusi, men det er altså annerledes enn dette)

Hva tror andre hundeeiere? Hvorfor skal de to hundene absolutt "arrestere" den andre når den viser glede?

Skrevet

Haha, dette skjer mellom mine to og også mellom mine to og Kiyomi nevnt over her. Imouto er alltid VELDIG glad, logrende og dansende, og da må Aiko stramme henne opp litt, både fordi hun heller vil at knertisk skal leke med henne, men også fordi det skal være orden i rekkene. :P Hvis Kiyomi er hos oss, går de to eldste sammen for å stramme opp elleville Imouto.

  • Like 1
Skrevet

Det er som å høre Ophelia dette :P

Hver gang vi kommer hjem er Bali og Nitro overlykkelige, og de hopper opp og ned og er helt tullinger. Ophelia er mer opptatt av å leke politi, bite de andre over nakken og kjefte. Hun får ingen repsons på dette, men selvfølgelig ett nei fra oss. Sånn har hun vært siden hun var liten :lol: Det er ikke noe leking, men mer "seriøst, klarer dere ikke å hilse ordentlig eller??" :P

Skrevet

Jeg husket at når jeg hadde Chanti og jeg kom hjem, ble hun alltid så glad og tok imot meg. Nitro var ofte på henne og "bet" henne over snuten. Holdt hele kjeften over hennes snute mens han knurret litt. Noen ganger la han halsen over nakken hennes og prøvde å herje med henne. Jeg ble nesten oversett hehe.

Ser det på ville dyr at de dominerende gjør akkurat likedan på de andre. Biter over snuten ihvetfall.

Kanskje den ene hunden prøver å da å dominere den andre og vil at eieren skal hilse på han først. Vet ikke, men kanskje det. Ikke alltid like greit å skjønne seg på disse hundene :P

Skrevet

Nora gjør noe lignende, men trolig med en helt annen mening. Hun er slik mot andre hunder(som som oftest er pappas vorstehhunder) om de er glade og hopper og spretter rundt. Da ser det ut som at hun mener at slik skal det ikke være og hun løper mot den aktuelle og begynner å kødde(stiller seg ved siden av, står stivt, og biter etter om den andre forsetter. Går den andre hunden videre, så løper hun etter den med litt "gjeting", og prøve å "ta" den igjen. Men som sagt, Nora legger nok en del mer i dette enn deres hunder, så hun blir korrigert. Slikt er ikke akseptabelt her.

Skrevet

Det var litt greit å vite at det ser ut til å være ganske vanlig, at mange hunder driver og gjør dette :-)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...