Gå til innhold
Hundesonen.no

Amigoavleggeren - nå er valget tatt!


jaktlykke
 Share

Recommended Posts

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da har jeg tatt min endelige beslutning og jeg er 100% sikker på at dette er den rette for meg Bildene er fra i dag da de var ute og så snø for første gang - han tok like godt turen rundt huset he

Valpene er i dag èn uke gamle og det er en laaaang og seig ventetid før jeg får valpen i hus! Det er en av de tre hannvalpene jeg skal ha - hvilken det blir får vi se på når det nærmer seg. Jeg sk

Veldig enig med deg Kristin! Det er ikke en homogen rase all den tid det er innblandet forskjellige raser for å berge den fra utryddelse engang på 50-60-tallet. Det er også godt kjønnspreg - hannene

Posted Images

  • 2 weeks later...

Og sånn går no dagan... valpene har rukket å bli fem uker og gutta boys begynner å vise sine personligheter mer nå.

Jeg har enda ikke bestemt meg for hvilken men har gjort meg noen tanker basert på oppdretterens observasjoner og utsagn.

Her er gutta:

post-206-0-72257000-1350581881_thumb.jpg

post-206-0-88316900-1350581901_thumb.jpg

post-206-0-70637800-1350581911_thumb.jpg

HANN 1

Denne gutten har mest pels og er den med mest maskulint preg. Han er rolig og avslappa som type. Samtidig er han frampå og nysgjerrig og har pågangsmot.

post-206-0-35741500-1350582117_thumb.jpg

post-206-0-68428300-1350582127_thumb.jpg

post-206-0-10920300-1350582137_thumb.jpg

HANN 2

Denne gutten har jeg helt fra starten av sett litt vekk fra; han virker litt anonym på meg. Eller er det en ren fargegreie? Jeg er ikke helt fortrolig med så mye hvitt på stabijen. Ellers virker han å ha stuttere bakbein enn de andre (mulig det kun er fotovinkelen, men oppdretter har sagt det hele tiden at han har kortere bein enn de andre to). Det er ikke en homogen rase så det vil være tildels store størrelsesforskjeller på dem fra naturens side.

Han er også ekstremt søøøøøt i fjeset :heart: - ja nesten litt feminin (for mye for meg..?)

post-206-0-85956900-1350582433_thumb.jpg

post-206-0-18532800-1350582445_thumb.jpg

post-206-0-48330100-1350582457_thumb.jpg

HANN 3

Dette er den største gutten vektmessig og den som har finest kropp og tegninger. Men han er desidert den som lager mest lyd av hele gjengen - han maser i ett kjør. For meg er det et negativt trekk da jeg kanskje tror at dette er et særtrekk ved ham som vil vedvare på et eller annet nivå. Jeg lever et liv som går i rykk og napp på aktiveteter og er ikke så glad i en som vil tyte og mase på action hele tiden.

Det er enda tidlig så ting kan jo endre seg - men foreløpig så rykker han litt bak i køen pga de faktene der.

Hva sier dere - bør jeg ta det i betraktning eller skal jeg ikke bry meg med det?

Når det gjelder navn så kommer min framtidige til å hete Storm på papiret, og mest sannsynlig blir han hetende det til daglig også.

Bare sånn til sammenligning på kjønnspreg:

post-206-0-51490800-1350583308.jpg

GUTT

post-206-0-77172000-1350583363.jpg

JENTE

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så nydelige de er Jaktlykke! Tror du gjør lurt i å se bort fra hann 3..men jeg må si jeg synes hann 2 ser litt kul ut jeg med tanke på fargen - det ser ut som sortfargen er har "sklidd" av ryggen og ned på den andre siden.. ("løsflekker" ala løs-bart liksom) - så finurlig! Og så lett å beskrive han skulle han bli borte blant en gjeng andre stabeiser.. øh.. stabyer (vanskelig å si staby i forhold til stabeis). Men du forteller ingenting om hvordan han er av vesen slik du har gjort med de 2 andre, og da blir han nødvendigvis mer anonym. Jeg har ikke snøring på stutte bein, feminine fjes etc så der skal jeg ikke si noe (bortsett fra at svært mye forandrer seg på dem ref. tråden om å velge på grunnlag av valpe-eksteriør..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herlighet; dette blir bare vanskeligere og vanskeligere! Jeg trooooor nok at det blir hann nr 1 som kommer til meg om et par uker; han er den som er roligst; kan godt gå på oppdagelsesferd alene, den som er mest kosete samtidig som han er frampå og modig.

Hann nr 3 er den fineste å se til men også den som lager mest lyd - fremdeles.

Hann nr 2 er en mellomting av disse.

Hovedsaken er at hele kullet er svært like - de er harmoniske og trivelige og nysgjerrige. Så det er egentlig hipp som happ hvem jeg tar.

Litt bilder av gutta som er 6 uker i dag:

post-206-0-24324500-1351020026_thumb.jpg

post-206-0-75210300-1351020041_thumb.jpg

post-206-0-19872500-1351020066_thumb.jpg

HANN 1

post-206-0-06458000-1351020095_thumb.jpg

post-206-0-01805500-1351020109_thumb.jpg

post-206-0-13169600-1351020127_thumb.jpg

HANN 2

post-206-0-05159900-1351020151_thumb.jpg

post-206-0-87211400-1351020162_thumb.jpg

post-206-0-30433800-1351020177_thumb.jpg

HANN 3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det sa jeg også til oppdretteren i kveld ;)

Det var så morsomt å se på hann 3 - på webcammen i en pause fra fotograferinga. Hun tok opp hannene på bordet så jeg kunne se dem ordentlig. Hann 3 satt bare og hang med hodet - han var bare sååååå trøtt og streva med å holde øynene oppe. Og tilslutt bare velta han sidesvis og fortsatte å snorksove :) Utrolig søtt hihi!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har jeg tatt min endelige beslutning og jeg er 100% sikker på at dette er den rette for meg :)

Bildene er fra i dag da de var ute og så snø for første gang - han tok like godt turen rundt huset helt alene for å utforske :)

Her er Storm (hann 1):

post-206-0-43523200-1351438285.jpg

post-206-0-49555000-1351438308_thumb.jpg

post-206-0-95035600-1351438318_thumb.jpg

post-206-0-52677800-1351438328_thumb.jpg

post-206-0-95943700-1351438335_thumb.jpg

post-206-0-16659200-1351438350_thumb.jpg

post-206-0-52865600-1351438361_thumb.jpg

Valget falt altså på hann 1, en gutt jeg har hatt et godt øye til hele veien. Han er den av gjengen som virkelig kan slappe av, han er trygg og nysgjerrig, han er utrolig kosete og møter ukjente ting med den største selvfølgelighet.

  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har jeg tatt min endelige beslutning og jeg er 100% sikker på at dette er den rette for meg :)

Bildene er fra i dag da de var ute og så snø for første gang - han tok like godt turen rundt huset helt alene for å utforske :)

Her er Storm (hann 1):

post-206-0-43523200-1351438285.jpg

post-206-0-49555000-1351438308_thumb.jpg

post-206-0-95035600-1351438318_thumb.jpg

post-206-0-52677800-1351438328_thumb.jpg

post-206-0-95943700-1351438335_thumb.jpg

post-206-0-16659200-1351438350_thumb.jpg

post-206-0-52865600-1351438361_thumb.jpg

Valget falt altså på hann 1, en gutt jeg har hatt et godt øye til hele veien. Han er den av gjengen som virkelig kan slappe av, han er trygg og nysgjerrig, han er utrolig kosete og møter ukjente ting med den største selvfølgelighet.

Flott valp :D Gratulerer med valget :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...