Gå til innhold
Hundesonen.no

Ryggavlastende utstyr når man har hund som drar...


soelvd
 Share

Recommended Posts

Så har Monti funnet frem til unghundtiden sin, et drøyt å gammel. Var kanskje på tide å få noe annet enn eksemplarisk valp og unghund i hus.

Han kunne gå fint i kobbel. Faktisk helt perfekt, gikk fint på min side hele turen. Så en dag skrudde han av øra og resultatet er at jeg kommer hjem sur og vondt i ryggen etter hver eneste tur.

Jeg er i grunn ikke ute etter tips om hvordan vi kan få løst problemet, jeg ser han jobber med seg selv, men hormonene bare bobler over og uansett hvor mye han vil så mister han bare hodet fullstendig med alt det spennende å se på og alle de spennende luktene.

Men, som sagt, synes ikke ryggen min dette er spesielt kjekt, spesielt ikke skuldre og korsrygg. Han er 30 kg og det sier seg selv at det er tunge belastninger på en rygg som er dårlig fra før.

Finnes det feks gode magebelter eller lignende som kan ta av for litt av trykket uten å rive meg overende? Eventuelt andre geniale oppfinnelser? Har fra før av bånd med strikk som tar av for endel av eventuelle rykk. Vi bruker også ganske kort bånd, men jeg ser ikke helt for meg at problemet løser seg ved lengre bånd heller.

Jeg er gravid, om det har noe å si for utstyret dere evt kommer på.

Hjeeelp!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet jeg ikke i hva slags område dere vanligvis går turer i, men kanskje det hadde vært en idé å bare bruke langline (eventuelt en halv)? Min drar også forferdelig mye når vi bruker kobbel, men med langlina kommer han bort til alle stedene han vil snuse, tisse, klapre.. - uten at armen og resten av kroppen min trenger å følge etter.

Magebelte med strikk/demping er også å anbefale! Personlig foretrekker jeg at dempingen sitter i beltet fremfor i kobbelet, men det er jo smak og behag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg slår ett slag for baggen beltet. Jeg har mye vondt i rygg og hofter, når jeg går med dette og Uta trekker som verst er det ikke fult så ille. Grime? Lære han at selv om han er unghund på hormonrus, må han oppføre seg :P Ohhh så enkelt å si *ler*

Superenkel forskning viser at man trenger bare et par turer på skikkelig glattis, og tendens til aggressjon, så har unghunden lært seg å gått pent i bånd :whistle:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Magebelte ja, kanskje helst baggen sitt da siden det har stropper som forhindrer det i og gli opp. Eller så vet jeg mange som bruker klatreseler for og få minst mulig belastning på ryggen.

Edit: Om det er et problem og bruke sele/magebelte pga gravid mage så er det vell alternativ som grime/gå pent sele eller langline (som nevnt) som gjelder

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen hjertlig takk for mange gode svar! Skal definitivt sjekke ut belter og lignende. Det må i det fall være noe med god støtte, jeg kjenner tendenser til sårt bekken.

Flexiline :D:P

Over mitt lik :lol: Ei dame i nærheten har en svær golden som hun går turer på i ca 50 m omkrets fra huset - i flexi. Tjo og hei, det ser snålt ut til tider altså.

Nå vet jeg ikke i hva slags område dere vanligvis går turer i, men kanskje det hadde vært en idé å bare bruke langline (eventuelt en halv)? Min drar også forferdelig mye når vi bruker kobbel, men med langlina kommer han bort til alle stedene han vil snuse, tisse, klapre.. - uten at armen og resten av kroppen min trenger å følge etter.

Magebelte med strikk/demping er også å anbefale! Personlig foretrekker jeg at dempingen sitter i beltet fremfor i kobbelet, men det er jo smak og behag.

Vi bor i et boligfelt og går som regel i 10-15 min før vi kommer til skogen. Nå som det ikke er båndtvang er det greit sånn, slipper han med en gang jeg kommer til skogen. Men da er jo allerede ryggen utslitt av å jobbe seg frem til skogen. Som det forresten tar en halvtime å gå til med mongohunden i andre enden. Så det er dessverre altfor folksomt og trafikkert til å bruke noe langline (og i grunn også flexi).

Hvorfor liker du bedre demping i beltet?

Jeg slår ett slag for baggen beltet. Jeg har mye vondt i rygg og hofter, når jeg går med dette og Uta trekker som verst er det ikke fult så ille. Grime? Lære han at selv om han er unghund på hormonrus, må han oppføre seg :P Ohhh så enkelt å si *ler*

Det er greit. Om du har noen andre forslag enn ubeskrivelig masse tålmodighet eller en tur der man blir så sint at man har mest lyst til å denge den ***** bikkja i bakken (det gjør jeg ikke, men jeg sier klart ifra hva som er lov eller ikke, han glemmer det igjen med en gang, som om han ikke klarer styre noenting) så kom med det. :lol: Jeg trøster meg med at jeg vet han kan. Han er bare så stappa med hormoner at han ikke får til å skjerpe seg. Tror jeg. Liker jeg å unnskylde meg med. ( :lol: ).

Grime ja. Det hadde han sikkert hata (jeg er så sur på den bikkja nå at det er like før jeg liker tanken på å plage han litt tilbake :P ). Jeg har faktisk i desperasjon etter å komme meg hjem festa enden på kobbelet som en slags grime på han. Det gjorde det innmari mye lettere for meg, selv om det ble mange sprett og hopp fra han.

Superenkel forskning viser at man trenger bare et par turer på skikkelig glattis, og tendens til aggressjon, så har unghunden lært seg å gått pent i bånd :whistle:

Superenkel forskning viser at det:

1. Ikke finnes is/snø/kulde på vestlandet nå.

2. Gravide må være forsiktige med is.

3. Gravide må være forsiktig med blodtrykket.

:lol: Forøvrig høres det ut som en artig historie.. :whistle:

(Jeg ler litt av meg selv nå altså. Mulig det er tendenser til nervøs/sint latter siden jeg snart må ut på nok en helvetestur.)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Superenkel forskning viser at man trenger bare et par turer på skikkelig glattis, og tendens til aggressjon, så har unghunden lært seg å gått pent i bånd :whistle:

Phø, den superenkle forskingen stemmer ikke her hos meg! Han synes bare det var utrolig stas at jeg brått lå på bakken og var rasende. Lært noe? Nope... Kjøpte brodder og det funka fint til å holde seg på beina om ikke annet.

Det er greit. Om du har noen andre forslag enn ubeskrivelig masse tålmodighet eller en tur der man blir så sint at man har mest lyst til å denge den ***** bikkja i bakken (det gjør jeg ikke, men jeg sier klart ifra hva som er lov eller ikke, han glemmer det igjen med en gang, som om han ikke klarer styre noenting) så kom med det. :lol: Jeg trøster meg med at jeg vet han kan. Han er bare så stappa med hormoner at han ikke får til å skjerpe seg. Tror jeg. Liker jeg å unnskylde meg med. ( :lol: ).

Det innebærer vold og aggresjon, så jeg tror ikke vi går der. Babbisen i maven har ikke gått av så sinna mamma :P Ikke hjelper det heller, du er bare mer forbanna, kynnerne er sterkere og gubben er dust og bikkja er druknet. Så nei, kjenner ikke til noen metode som gjør at du går rundt på en blomstereng med din harmoniske goldengutt *flir*

Grime ja. Det hadde han sikkert hata (jeg er så sur på den bikkja nå at det er like før jeg liker tanken på å plage han litt tilbake :P ). Jeg har faktisk i desperasjon etter å komme meg hjem festa enden på kobbelet som en slags grime på han. Det gjorde det innmari mye lettere for meg, selv om det ble mange sprett og hopp fra han.

Helt seriøst, så hadde jeg faktisk kjøpt grime til han. Er ikke så lenge igjen til du litt større og det blir bare vanskeligere og vanskeligere å gå med han. Du kroppen din beveger seg anderledes og verden er litt utfordrerne, så jeg ville uten tvil gått til innkjøp av en grime, det er ikke noe slemt i det hele tatt om han får venne seg til det. Jeg brukte det på Asti når han var inne i en slik periode og var bare teit og i alle rettinger. Det var utrolig deilig å slappe av i kroppen. Så gikk vi heller i sele i motbakker, så han fikk strukket på seg og gjort fra seg. For grime blir litt "gå pent her".

Lykke til på turen i dag, håper den ikke blir fult så ******* som du forventer

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Phø, den superenkle forskingen stemmer ikke her hos meg! Han synes bare det var utrolig stas at jeg brått lå på bakken og var rasende. Lært noe? Nope... Kjøpte brodder og det funka fint til å holde seg på beina om ikke annet.

Det innebærer vold og aggresjon, så jeg tror ikke vi går der. Babbisen i maven har ikke gått av så sinna mamma :P Ikke hjelper det heller, du er bare mer forbanna, kynnerne er sterkere og gubben er dust og bikkja er druknet. Så nei, kjenner ikke til noen metode som gjør at du går rundt på en blomstereng med din harmoniske goldengutt *flir*

Helt seriøst, så hadde jeg faktisk kjøpt grime til han. Er ikke så lenge igjen til du litt større og det blir bare vanskeligere og vanskeligere å gå med han. Du kroppen din beveger seg anderledes og verden er litt utfordrerne, så jeg ville uten tvil gått til innkjøp av en grime, det er ikke noe slemt i det hele tatt om han får venne seg til det. Jeg brukte det på Asti når han var inne i en slik periode og var bare teit og i alle rettinger. Det var utrolig deilig å slappe av i kroppen. Så gikk vi heller i sele i motbakker, så han fikk strukket på seg og gjort fra seg. For grime blir litt "gå pent her".

Lykke til på turen i dag, håper den ikke blir fult så ******* som du forventer

Hahaha, nå fikk jeg meg en god latter, Margrete. Du setter virkelig ord på følelsene og kroppen min for tida :lol: Og jeg kjenner jeg skriver fortere, trykkere hardere på knappene og blir varmere i toppen bare av å skrive om bikkja for tiden. Jeg elsker jo den fine, fine hunden, men fy flate så dum han er! Gubben er også dust for tiden, du vet jammen mye :whistle::lol:

Monti får springe masse løs i skogen på tur og raser gjerne rundt i en time eller to hver dag, så jeg synes ikke synd på han når han må gå fint en halvtime hver dag i tillegg, altså.

Ang den superenkle forskningen til Krutsi så tolket jeg det sånn at det var hun som gikk på en smell med glatt underlag og hund som dro overende og deretter raseri som fikk hunden til å gå fint. Mulig jeg tar feil :P

Nå reiser jeg på dyrebutikken og ser på seler og grimer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden det er snak om noen mneder som ryggen verker og du har mongo hund hadde jeg kjøpt grime eller lignende og brukt det med god samvittighet den tiden.

Altså, unghunddritt-tiden skal da vel ikke vare mange ukene, vel.. :whistle: Men ryggvondten gjør kanskje..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hahaha, nå fikk jeg meg en god latter, Margrete. Du setter virkelig ord på følelsene og kroppen min for tida :lol: Og jeg kjenner jeg skriver fortere, trykkere hardere på knappene og blir varmere i toppen bare av å skrive om bikkja for tiden. Jeg elsker jo den fine, fine hunden, men fy flate så dum han er! Gubben er også dust for tiden, du vet jammen mye :whistle::lol:

Vært gravid selv :aww: Gubber er duster da! Det er konsekvensen av å gjøre oss gravide (nope vi hadde jo ikke noe å si :whistle:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt klart grime :D.

Jeg bruker grime som nødløsning på guttungen her som fortsatt av og til later som han er fjortis *host*. Dersom jeg vet jeg skal gå tur der det er mulighet for å støte på sau i skogen f eks, så har guttungen på grima sånn at jeg kan koble om og leie ham i grime forbi sauene (jeg har ikke nubbsjanse til å holde ham om han først får synet av sau....). Det letter situasjonen der og da - dyret lærer ingenting, men overlever takket være at eieren greier å beherske seg og ikke ligger langflat på snørra etter en idiotisk sauehund.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vært gravid selv :aww: Gubber er duster da! Det er konsekvensen av å gjøre oss gravide (nope vi hadde jo ikke noe å si :whistle:)

Det er hans feil. Alt sammen. At jeg er gravid, at kjøttkakene ikke smaker som de pleier og at bikkja ikke går i bånd. Alt sammen! :lol:

Pølse i hånda :P

Tro meg, jeg har prøvd. Maaaange ganger. Han gir F.

Ellers har jeg vært på en times tur nå sammen med en venninne og hunden hennes (han pleier å være enda verre når det er med andre hunder). Det ble grimekjøp på dyrebutikken i stad.

Nå er jeg litt sånn: :jump::bananas::shifty::queen:

Ingen løsning i lengden, men vi går jo bare til skogen og der får han løpe fritt og snuse så masse som han vil, så jeg har ikke dårlig samvittighet. LALALAA... Jeg tror faktisk jeg hadde glemt hvor hyggelig det var å gå på tur.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Baggenbelte MED baggen-strikk kobbel på 1 m, som du kan gripe tak i. Funker fint når min 30 kgs hund trekker som en gal. Kjøp også sånn stropper som du fester rundt bena som holder beltet på hofta, så slipper du at det sklir opp på babymage. :)

EDIT: Evt. grime ja. :) Blir brukt som en nødløsning her også. Og en sånn antri-trekk sele som du fester kobbelet i forann på brystet (grime ga litt gnagsår her i huset).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Baggenbelte MED baggen-strikk kobbel på 1 m, som du kan gripe tak i. Funker fint når min 30 kgs hund trekker som en gal. Kjøp også sånn stropper som du fester rundt bena som holder beltet på hofta, så slipper du at det sklir opp på babymage. :)

EDIT: Evt. grime ja. :) Blir brukt som en nødløsning her også. Og en sånn antri-trekk sele som du fester kobbelet i forann på brystet (grime ga litt gnagsår her i huset).

Takk for tips. :) Tviler på at grimen gir gnagsår her, han dro ikke i det hele tatt med den på heldigvis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tips. :) Tviler på at grimen gir gnagsår her, han dro ikke i det hele tatt med den på heldigvis.

Vi har vel testet den på fire hunder her i huset. Min erfaring er at de første turene trekker de ikke, men så blir de gradvis mer vant til den og prøver seg litt mer. Og det er da gnagsårene dukker opp (på samtlige fire hunder). Godt mulig det ikke blir noe problem, men hold ett øye med det i hvert fall. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...