Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 1.2k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Valpen har nå vært her en snau uke. Morsom sak

Og der var det endelig bestemt Hils på Poecilia Pretty in Pink

Lykke 14,5 uke gml

Posted Images

Skrevet

Føler med deg! Men det sies at de som venter på noe godt venter ikke forgjeves :)

Ja :) Må vente et par uker til før jeg vet om ventinga blir forgjeves i 2013…. :puppeh:

Jeg er så kritisk….og når jeg først har funnet en kombinasjon jeg liker, så faller alt annet gjennom….. :faceless:

Skrevet

Endelig er min lille gule hjemme!

Bilturen hjem (3 timers kjøring) gikk strålende, var litt gråt de første 20 minuttene deretter sov hun resten av veien. Hadde to lufteturer underveis, men ikke snakk om at hun skulle tisse, men vel hjemme satte hun seg omsider ned for å late vannet.

Jeg måtte også innom butikken på vei hjem, og flink som hun er så var det ikke en lyd de 5 minuttene hun satt alene i bilen *flink baby*

Har koset oss masse ute i dag, og bittelille har vært så flink og ikke hatt ett eneste uhell innendørs :)

Dårlig mobilbilde:

972011_10152915973950523_349766078_n.jpg

  • Like 3
Skrevet

Ida; Du får hilse på til Onsdagen, regner med du skal opp på klubbmesterskapet da?

Tenker vi tar turen bort både onsdag og torsdag (grilling etc på torsdag høres så koselig ut)

Hun er iallefall meget sjarmerende :wub:

Skrevet

Adagio er farlig søt altså :wub:

Åh Carinaaaaa :wub:

*tusle ut av tråden igjen.. sukk* :P

Han er så god og, er helt umulig å ikke smelte når han sitter der og ser på deg med verdens fineste brune øyne. :wub:

Og han har et par ledige søstre, i tilfelle noen lurte. :whistle:

  • Like 3
Skrevet

Han er så god og, er helt umulig å ikke smelte når han sitter der og ser på deg med verdens fineste brune øyne. :wub:

Og han har et par ledige søstre, i tilfelle noen lurte. :whistle:

Hyyyyyysj :fish:

Ja :) Må vente et par uker til før jeg vet om ventinga blir forgjeves i 2013…. :puppeh:

Jeg er så kritisk….og når jeg først har funnet en kombinasjon jeg liker, så faller alt annet gjennom….. :faceless:

Ooooh, blir det enda en kortis? :ahappy: Krysser fingre for at det går bra! :D

Blir nok noen år før det kommer en til inn hos meg altså.. Mana skal få være enebarn en stund til :lol: Men gud som det frister...!

Skrevet

Etter ett av mitt livs verste døgn ramlet det inn en ordentlig godnyhet i innboksen min tidligere i dag. En oppdretter jeg såvidt snakket litt med i fjor angående framtidige kull ga beskjed for noen uker siden at de forhåpentligvis ventet kull i slutten av juni. I dag fikk jeg beskjed om at den blivende mamma'n var vokst seg stor og god.

Jeg vet ikke om det er skjebnen eller ikke jeg, nå som jeg nettopp mistet min lille Jawa. Det hjelper iallefall veldig mye på humøret å ha dette jeg kan følge spent med på framover. Third time's the charm, er det ikke det de sier? Jeg krysser iallefall fingrene for at dette faller gjennom, og at det blir en finfin herremann til meg av dette.

Føler meg samtidig litt råtten som allerede planlegger neste hund, så kort tid etter... Kan noen smekke meg lett i bakhodet og si at det bare er teit å føle det? Nå er det faktisk en stor sjanse for at jeg får den ultimate drømmehunden i hus, som jeg har lest og lest og lest om i flere år, jeg er så spent! Jeg velger heller å pakke med meg et tonn med gode minner om Jawa og tenke at hun har det mye bedre der hun er nå, enn å spolere denne sjansen for meg selv. Prøve å tenke framover istedet, selv om det er lettere sagt enn gjort.

xolo.jpg

Xoloitzcuintle! Her er Pappa'n til høyre og Mamma'n til venstre. Lengter virkelig tilbake til Bruno-tiden min, da jeg hadde en staut kar ved min side som fikk meg til å gå rundt rett i ryggen med hodet høyt hevet og den fantastiske gode trygghetsfølelsen man får ved å ha en hund av bittelitt størrelse ved sin side. Det generelle gemyttet på disse høres utrolig likt Bruno, min første store (hunde)kjærlighet. Og de er jo bare så fantastisk flotte også, en megabonus.

Kryss fingrene for meg, jeg trenger dette nå.

  • Like 4
Skrevet

Krysser fingrene for deg spazmo, og ikke ha dårlig samvittighet - livet er en gang slik at det må gå videre, og kanskje det er akuratt dette som skal til for at det går litt lettere for deg?! :flowers:

Skrevet

Jenta vår er hentet! :D Vi henta henne mandag, hun er så morsom, i det ene minuttet løper hun rundt og er helt i hundre, det neste sove hun! :P

Edit: Klarer ikke sette inn bilder...

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...