Gå til innhold
Hundesonen.no

Vil ikke gå på tur...:(


Leslie elise
 Share

Recommended Posts

Jeg tror jeg har verdens minst rase-typiske hund.. Jeg har en flatcoated retriever gutt på 4,5 mnd, som bare... Misliker(?) tur. Vi går ut, han er med i 10 meter etter han har tisset, og NEKTER å bli med lengre. Må lokke, godsnakke, kaste ball o.l for at han skal bli med ytteligere 10 meter til.. Hva feiler han? Inne er han jo selvsagt helt mongo med masse energi osv, men ute er han en helt annen hund. Han var likedan da vi hentet han når han var 8 uker, men da er det greit.. Han gikk jo ikke lange turer den gangen. Men nå forventer vi mer av han, for han har masse energi som vi vil bruke ute. Men Neeeida... Tips?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde tatt på langline, også gått party-tur med meg selv (med hunden i langlinen). Bare oversett hunden og ha partypartyfuntime med meg selv/leke. La hunden delta i partypartyfuntime hvis den kommer å vil være med, men ikke invitere nevneverdig. Da får du jo en hund som ikke tjener noe på å stå 15 meter bak deg å sture, og du er sikret at eventuelle naboer synes du er snål, som danser juba-baluba i hagen/veien. Vinn-vinn!

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en staffetispe på 5 mnd selv, og hun ville heller ikke "forlate" tomten vår for en stund tilbak. Vi løste det med å bære henne de 100 første meterne vekk fra huset og lokke henne med oss etter det.. Da gikk det fint. Dette skjedde bare når vi tok henne med alene på tur. Hadde vi med andre hunder var ikke dette noe problem i det hele tatt.

Fortsatt den dag i dag er hun slik at hun dilter etter oss når vi går vekk fra huset de første 100 meterne. Vi er heldige å ha skogen som nærmeste nabo. Setter bare på henne langlina og begynner å gå jeg. Hun henger alltid litt bak meg første biten, stopper opp og vil helse hjem. Men jeg bare går på, plystrer i min egen verden og traller litt, og etter noen 100 meter skjønner hun at skautur er eneste utvei. Da koser hun seg max og virrer rundt i sin egen verden. På vei hjem løper hun derimot foran og er helt propell. Akkurat som om hun gleder seg til hun skal hjem. Hun skjønner godt når vi snur (går ofte samme rutene).

Kan være en litt skeptisk fase tenker jeg? Ellers er hun verdens mest nysgjerrige, selvsikre frøken! Er bare best i min egen hage si :rolleyes2: (nå er hun heldig og bortskjemt å ha 2 mål med hage å virre rundt i). Også er hun en liten sofagris!

Råder deg ihvertfall til å gjøre tur gøy. Langline er å anbefale! Det beste må være å la valpen få løpe fritt i langlinen etter deg og utforske det nye i eget tempo, uten at det blir draing i bånd og negativitet ut av det. Overse han litt, gå på i eget tempo vekk fra huset å la han komme etter deg. Tro meg, han tørr ikke bli igjen alene! Når dere har kommet vekk fra huset og han har fått blitt litt varm i trøya kan du jo trene på å gå i bånd. Hvertfall dumt hvis de erfarer at vekk fra huset = fæle båndet, draing og negativitet. Ser det at "forlate huset" er greia her i gården hvertfall. Med en gang frøkna ikke ser huset og får oppmerksomheten over på noe annet koser hun seg jo gløgg ihjæl. Merkelig nok har dette med tur aldri skjedd når vi har vært andre steder. Da er tur helt greit! :dog_running:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av mine hunder har vært sånn, og det har vel med tilknytningen til huset, de får mat og er trygge der, og trenger derfor ikke ut på tur i deres hode. Måten vi lærte henne å gå tur var å kjøre bil til et sted hun aldri hadde vært før med gangavstand til hjemmet, for så å gå hjem, etter en gang med det så ville hun bli med på tur og det var aldri et problem igjen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

...og jeg er slem - jeg bare går jeg, og har til nå (20 + år) aldri opplevd at valpen har protestert mer enn ett par tre meter med skrubb før den villig har blitt med.

Her må dere gå i dere selv, det er tydelig at valpen ikke VET hva dere forventer. Eller det vet han, han vet at dere forventer at han stopper - ergo så blir dere rare i kroppsspråk og holdning og da slutter han å stole på dere og vil hjem. Ond sirkel som må brytes.

Sett ett mål for turen, gjerne en park eller en skog der dere kan ha det kjempegøy med ball eller leke. IKKE ta frem ball, leke eller godbit før dere kommer dit. Forsøk først med å bare gå, drit i om han stopper - si rolig "kom igjen" og gå som om dere mener det, skrubber han så dra han forsiktig med UTEN å krøke dere og lokke og lure - GÅ - følger han med kan dere rolig med lys stemme si "fliiiiiink" og gå videre. Om dere får noja av tanken på dra han vennlig men bestemt med så løft han opp, bær han 20 meter og prøv igjen, men IKKE lokke, lure og dikke - dere skal på tur - basta. Når dere når målet er det frem med leke og ha det gøy. Avtal gjerne en date med en annen valp, eller snill hund sånn at motivasjonen hans for å gå på tur øker.

Lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min curly var helt lik som valp. Tur var helt uaktuelt. Nå er hun fortsatt (i en alder av to år) en sånn som streiker på tur og bare vil hjem, men jeg mistenker at det henger sammen med litt immunsvakheter og at hun antageligvis ikke føler seg helt tipp topp alltid.

MEN tilbake til topic, så lenge det var mulig, bar jeg henne litt på tur, og så gikk hun litt her og der. Vi gikk tur på masse forskjellige steder, og jeg stresset ikke alt for mye med det. Det kommer seg etterhvert, og en 4,5 måneder gammel valp trenger ikke verdens lengste turer tenker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpen min på 3,5 mnd har et strekke på ca. 100 meter hun har lite lyst til å gå. Der måtte det mye lokking til i førsten for å få hun forbi. Når hun har blitt så stor som hun er nå bruker jeg mye mer tvang og går i vei. Roser når hun går frivillig.

Er han sånn både når dere går i bånd og løs? Min er en engel så lenge hun går løs og følger etter uten problemer :twitch:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri giddet å dikkedille med slikt tull. Staffevalpen vi hadde tidligere bar vi de første dagene et lite stykke og gikk hjem igjen og plutselig var det greit å gå tur.

De andre har pent nødt måttet bli med, men en over her skriver at det bare er å gå så kommer valpen. Vel, min da 9 uker gamle GD valp stakk fra meg i skogen rett ved huset, sprang hvertfall 700 m og langt utenfor min synsrekkevidde helt hjem og satt på trappa og venta. Så det kan skje det altså :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Et oppstillingsbilde.  Tempo 3 måneder. 8,7 kg og 36 cm høy.   
    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...