Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg tror jeg har verdens minst rase-typiske hund.. Jeg har en flatcoated retriever gutt på 4,5 mnd, som bare... Misliker(?) tur. Vi går ut, han er med i 10 meter etter han har tisset, og NEKTER å bli med lengre. Må lokke, godsnakke, kaste ball o.l for at han skal bli med ytteligere 10 meter til.. Hva feiler han? Inne er han jo selvsagt helt mongo med masse energi osv, men ute er han en helt annen hund. Han var likedan da vi hentet han når han var 8 uker, men da er det greit.. Han gikk jo ikke lange turer den gangen. Men nå forventer vi mer av han, for han har masse energi som vi vil bruke ute. Men Neeeida... Tips?

Skrevet

Går dere i fra huset eller? Hvis dere gjør det så prøv å kjør til en annen plass og gå tur, gjerne en plass der du kan ha han løs og bare gå så kommer han sannsynligvis etter :)

Skrevet

Jeg hadde tatt på langline, også gått party-tur med meg selv (med hunden i langlinen). Bare oversett hunden og ha partypartyfuntime med meg selv/leke. La hunden delta i partypartyfuntime hvis den kommer å vil være med, men ikke invitere nevneverdig. Da får du jo en hund som ikke tjener noe på å stå 15 meter bak deg å sture, og du er sikret at eventuelle naboer synes du er snål, som danser juba-baluba i hagen/veien. Vinn-vinn!

  • Like 5
Skrevet

Har en staffetispe på 5 mnd selv, og hun ville heller ikke "forlate" tomten vår for en stund tilbak. Vi løste det med å bære henne de 100 første meterne vekk fra huset og lokke henne med oss etter det.. Da gikk det fint. Dette skjedde bare når vi tok henne med alene på tur. Hadde vi med andre hunder var ikke dette noe problem i det hele tatt.

Fortsatt den dag i dag er hun slik at hun dilter etter oss når vi går vekk fra huset de første 100 meterne. Vi er heldige å ha skogen som nærmeste nabo. Setter bare på henne langlina og begynner å gå jeg. Hun henger alltid litt bak meg første biten, stopper opp og vil helse hjem. Men jeg bare går på, plystrer i min egen verden og traller litt, og etter noen 100 meter skjønner hun at skautur er eneste utvei. Da koser hun seg max og virrer rundt i sin egen verden. På vei hjem løper hun derimot foran og er helt propell. Akkurat som om hun gleder seg til hun skal hjem. Hun skjønner godt når vi snur (går ofte samme rutene).

Kan være en litt skeptisk fase tenker jeg? Ellers er hun verdens mest nysgjerrige, selvsikre frøken! Er bare best i min egen hage si :rolleyes2: (nå er hun heldig og bortskjemt å ha 2 mål med hage å virre rundt i). Også er hun en liten sofagris!

Råder deg ihvertfall til å gjøre tur gøy. Langline er å anbefale! Det beste må være å la valpen få løpe fritt i langlinen etter deg og utforske det nye i eget tempo, uten at det blir draing i bånd og negativitet ut av det. Overse han litt, gå på i eget tempo vekk fra huset å la han komme etter deg. Tro meg, han tørr ikke bli igjen alene! Når dere har kommet vekk fra huset og han har fått blitt litt varm i trøya kan du jo trene på å gå i bånd. Hvertfall dumt hvis de erfarer at vekk fra huset = fæle båndet, draing og negativitet. Ser det at "forlate huset" er greia her i gården hvertfall. Med en gang frøkna ikke ser huset og får oppmerksomheten over på noe annet koser hun seg jo gløgg ihjæl. Merkelig nok har dette med tur aldri skjedd når vi har vært andre steder. Da er tur helt greit! :dog_running:

Skrevet

En av mine hunder har vært sånn, og det har vel med tilknytningen til huset, de får mat og er trygge der, og trenger derfor ikke ut på tur i deres hode. Måten vi lærte henne å gå tur var å kjøre bil til et sted hun aldri hadde vært før med gangavstand til hjemmet, for så å gå hjem, etter en gang med det så ville hun bli med på tur og det var aldri et problem igjen :)

Guest Belgerpia
Skrevet

...og jeg er slem - jeg bare går jeg, og har til nå (20 + år) aldri opplevd at valpen har protestert mer enn ett par tre meter med skrubb før den villig har blitt med.

Her må dere gå i dere selv, det er tydelig at valpen ikke VET hva dere forventer. Eller det vet han, han vet at dere forventer at han stopper - ergo så blir dere rare i kroppsspråk og holdning og da slutter han å stole på dere og vil hjem. Ond sirkel som må brytes.

Sett ett mål for turen, gjerne en park eller en skog der dere kan ha det kjempegøy med ball eller leke. IKKE ta frem ball, leke eller godbit før dere kommer dit. Forsøk først med å bare gå, drit i om han stopper - si rolig "kom igjen" og gå som om dere mener det, skrubber han så dra han forsiktig med UTEN å krøke dere og lokke og lure - GÅ - følger han med kan dere rolig med lys stemme si "fliiiiiink" og gå videre. Om dere får noja av tanken på dra han vennlig men bestemt med så løft han opp, bær han 20 meter og prøv igjen, men IKKE lokke, lure og dikke - dere skal på tur - basta. Når dere når målet er det frem med leke og ha det gøy. Avtal gjerne en date med en annen valp, eller snill hund sånn at motivasjonen hans for å gå på tur øker.

Lykke til.

Skrevet

Min curly var helt lik som valp. Tur var helt uaktuelt. Nå er hun fortsatt (i en alder av to år) en sånn som streiker på tur og bare vil hjem, men jeg mistenker at det henger sammen med litt immunsvakheter og at hun antageligvis ikke føler seg helt tipp topp alltid.

MEN tilbake til topic, så lenge det var mulig, bar jeg henne litt på tur, og så gikk hun litt her og der. Vi gikk tur på masse forskjellige steder, og jeg stresset ikke alt for mye med det. Det kommer seg etterhvert, og en 4,5 måneder gammel valp trenger ikke verdens lengste turer tenker jeg.

Skrevet

Jeg hadde bare tatt på hunden sele og gått, protester merkes ikke i min verden, noen bestemte (men ikke hardhendte) drag i båndet og en bestemt holdning om at vi jo SKAL videre.. Enkelt og greit.

Skrevet

Valpen min på 3,5 mnd har et strekke på ca. 100 meter hun har lite lyst til å gå. Der måtte det mye lokking til i førsten for å få hun forbi. Når hun har blitt så stor som hun er nå bruker jeg mye mer tvang og går i vei. Roser når hun går frivillig.

Er han sånn både når dere går i bånd og løs? Min er en engel så lenge hun går løs og følger etter uten problemer :twitch:

Skrevet

Jeg har aldri giddet å dikkedille med slikt tull. Staffevalpen vi hadde tidligere bar vi de første dagene et lite stykke og gikk hjem igjen og plutselig var det greit å gå tur.

De andre har pent nødt måttet bli med, men en over her skriver at det bare er å gå så kommer valpen. Vel, min da 9 uker gamle GD valp stakk fra meg i skogen rett ved huset, sprang hvertfall 700 m og langt utenfor min synsrekkevidde helt hjem og satt på trappa og venta. Så det kan skje det altså :P

Skrevet

Hadde jeg vært i den problemstillingen selv, så hadde jeg nok også vært en av de slemme og rett og slett ikke funnet meg i sånn dilling og tull. Jeg har hund for å GÅ på tur, ikke for å bære den f.eks.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...