Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Her om dagen fikk vi ett lite koselig besøk av fyren som bor under oss. Han var frustrert fordi han syntes Brutus bjeffer for mye. Han bjeffer kanskje 10-15 bjeff om dagen, og veldig sporadisk nå og da, og jeg syns ikke det er ille egentlig. Han bjeffer når vi sitter på data/hamsterrommet der han ikke har tilgang, og han må være i stua. Før vi fikk besøk av den sinte naboen har vi ignorert det og da tar det jo slutt etter ett par bjeff. Det er jo det enhver ville gjort, ignorert slik at den lærer at det ikke hjelper, men nå føler vi at vi burde gjøre noen flere tiltak for at vi ikke skal bli dårlige naboer og at han ikke klager til styret. Så vi har prøvd å kjefte litt for at han skal slutte, men som jeg visste kom til å skje gikk det da andre veien og nå bjeffer han hver gang han må være alene. SÅ, noen gode tips mot bjeffingen? Skal vi gå tilbake til ignorering (av både hund og nabo)?

Naboen klagde forøvrig også på at vi går mye rundt og mister mye ting på bakken .__. Så er det han eller jeg som er helt urimelig her? Har liksom prøvd å forklare han at det er en valp og hvordan jeg vil oppdra han, men han er utenlandsk og snakker dårlig norsk, og jeg tror de har ett ganske annerledes syn på hunder enn oss.

Innspill? :frantics:

  • Svar 78
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg elsker hunder ( åpenbart ) , men hater bjeffing...

Fordi at det at mennesker lager lyd er jo helt naturlig, mens når hunder gjør det, så gjør de det for å vaere kjip. Dessuten vet jo alle at alle hunder holder kjeft bare du ber de om det, det er bare

Kanskje han burde vurdere enebolig ? Seriøst.. man kan kanskje klage på hundebråk ( 10 -15 bjeffer er ikke klage tema synes jeg da ) , men folk bør da få gå rundt og være klønete i sitt eget hjem. Ig

Skrevet

Klager over at dere mister ting i gulvet? Djeeeezez.... :P Jeg bor i kjellerleilighet og har gjort det i flere år, og jeg regner med å høre mye lyder. Når barnebarnet til de over løper over i store sko synes jeg det bare er koselig å høre at det er litt liv :)

Skrevet

Kanskje han burde vurdere enebolig ? Seriøst.. man kan kanskje klage på hundebråk ( 10 -15 bjeffer er ikke klage tema synes jeg da ) , men folk bør da få gå rundt og være klønete i sitt eget hjem.

Ignorer både bikkja og naboen.

  • Like 4
Skrevet

Han er helt urimelig. En får bare finne seg i litt lyd når man bor så tett oppå folk. Man kan ikke liste seg rundt i tøfler på teppe dagen lang heller. Som Loke sier, ha burde kanskje vurdere enebolig..

  • Like 2
Skrevet

Uff vet hvordan du har det! Slet også med en nabo under meg (har også skrevet en tråd om det faktisk, for en stund siden), men nå er jeg lykkelig for han flyttet for 1 år siden! (men nå skal jeg snart flytte og da :lol: ) Kan godt finne tråden hvis du vil se den for evt tips?

Skrevet

Sånn først.. har dere lov til å ha hund der, og er det flere vegg i vegg naboer som kan forstyrres ?? Da ville jeg hvertfall ha lagt lapp i postkassa dems, at du har valp og trener på å være alene osv, og at du prøver å at hensyn, men at det muligens høres av og til... da har DU hvertfall gitt beskjed til de andre.. før tullingen lager noe stort ut av det..

  • Like 2
Skrevet

Takk for svar alle sammen, er litt beroligende å høre at det ikke er jeg som er teit her.

Sånn først.. har dere lov til å ha hund der, og er det flere vegg i vegg naboer som kan forstyrres ?? Da ville jeg hvertfall ha lagt lapp i postkassa dems, at du har valp og trener på å være alene osv, og at du prøver å at hensyn, men at det muligens høres av og til... da har DU hvertfall gitt beskjed til de andre.. før tullingen lager noe stort ut av det..

Jada, her er det lov å ha hund, vi leier leiligheten av en kompis, som også hadde hund før vi flyttet inn, så de er jo vandt med at det bor hund over her. Vi har ringt på og snakket med alle naboene bortsett ifra de, de lukker aldri opp døra når vi ringer på, til tross for at lyset er på og det virker som om de er hjemme. Så vi har gjort det vi kan føler jeg...

Uff vet hvordan du har det! Slet også med en nabo under meg (har også skrevet en tråd om det faktisk, for en stund siden), men nå er jeg lykkelig for han flyttet for 1 år siden! (men nå skal jeg snart flytte og da :lol: ) Kan godt finne tråden hvis du vil se den for evt tips?

Det hadde vært kjmpefint! Har prøvd å søke litt her, men kommer jo endel opp når man søker på "nabo" og "bjeffing" :lol:

Skrevet

Hva er det som egentlig er greien med at folk er så mye mindre tolerante for bjeffing enn for alle andre lyder? Jeg kan ta feil nå, men synes bare det er påfallende.

  • Like 4
Skrevet

Hva er det som egentlig er greien med at folk er så mye mindre tolerante for bjeffing enn for alle andre lyder? Jeg kan ta feil nå, men synes bare det er påfallende.

Fordi at det at mennesker lager lyd er jo helt naturlig, mens når hunder gjør det, så gjør de det for å vaere kjip. Dessuten vet jo alle at alle hunder holder kjeft bare du ber de om det, det er bare visse hundeeiere som er så innmari hensynsløse. Derfor.

Jeg synes forøvrig babyskriking er tusen ganger verre enn bjeffing, men det ville jo aldri falt meg inn og gått opp til naboen og bedt de få ungen til å holde kjeft. Regner med de hadde gjort det om de kunne, liksom.

  • Like 5
Skrevet

Jeg er muligens sær, men 10-15 bjeff daglig, kunne vært nok til å gå meg på nervene også. Når man bor vegg til vegg med folk, så får man slutt på bjeffinga med en gang, man drar ikke igang et treningsopplegg som varer i bøtter og spann av tid, syns jeg.

Og joda, jeg liker hunder, jeg er bare ikke overbegeistra for bjeffing i tide og utide.

Skrevet

Det virker som at mange hundeeiere er totalt døve for sin egen hunds bjeffing/gneldring, og kan fint la den stå ute flere timer og gneldre. Og å snakke til bikkja, nei, det nytter ikke, for her skal man ignorere, for det er visst det beste. Om det nå er det beste, hvorfor fortsetter bikkja å gneldre da?

Det kan være at bikkja deres bjeffer mer enn 10-12 ganger, men som nevnt, så virker det som at noen blir døve ovenfor egne hunders gneldring. Og blir det mye bjeffing over hodet på en, så er det faktisk irriterende. Og klart, etter hvert vil det meste folk som har gneldrebikkjer gjør irritere, også da at man mister ting i gulvet.

Hvordan var denne naboen da han dere leier av bodde der da?

Klaget han like mye da?

Jeg er norsk, snakker norsk men liker ikke bjeffing av den grunn. Bare sånn siden du måtte nevne at naboen var utlending ...

  • Like 1
Skrevet

Jeg er en av de som ikke kan fordra bjeffing. Er det mer enn tre voff på rappen blir jeg irritert, iallefall om det er av den skarpe sorten. Men jeg har også forståelse for valper og alenehjemme trening, men ikke over flere måneder, da hadde naboen fått meg på døra.

Skrevet

Det er lett å være kritisk til folk som ikke får bikkjene sine til å holde fred - helt til man plutselig har en bjeffer i hus selv. Litt avhengig av hva bjeffingen kommer av selvfølgelig, men generelt sett er det en utrolig vanskelig ting å få straffet på en måte som fungerer uten at hunden tar det som positiv oppmerksomhet, og ofte vil ignorering og erfaring over tid være det eneste som fungerer. Det er ikke kult å sitte der med en hund som bjeffer og føle seg som en idiot fordi hunden ikke klarer å ti stille.

(Geo har blitt veldig mye bedre - fordi jeg har hatt tålmodighet til å gi ham time outs og vente ham ut - men de situasjonene han fremdeles bjeffer i er situasjoner rundt andre folk, og jeg føler meg ikke spesielt høy i hatten når jeg får irriterte, himlende blikk og oppgitte sukk slengt etter meg. Det hjelper ikke, liksom.)

  • Like 4
Skrevet

Ingvild, jeg er ikke kritisk til folket pr se som eier hunden, men hvorfor skal jeg plages i mitt hjem fordi de har valgt en rase med lyd de ikke kan/vil kontrollere?

Jeg er ikke storbegeistret for bikkjer som bjeffer ute blandt folk heller, men jeg har mye mer tålmodighet med det, enn når jeg er hjemme og slapper av med mat, tv, bok, migrene eller skal sove etter nattevakt.

  • Like 2
Skrevet

Skjønner godt folk som har lav toleranse for bjeffing, så å ha en kommunikasjon om at dere trener etc kan hjelpe. Bor under en hund som uler og bjeffer MYE, det er plagsomt i seg selv, men det mest plagsomme for oss er den etterfulgte dundringa av løpende, sinte føtter og brølinga; "nei, fy, høll kjæft" etc. Som setter igang mer uling... Hadde de bare oversett ham hadde det vært 1/3 så mye bråk :P Har fulgt med på hunden når jeg vet han er aleine hjemme (når vi passer ham) og da er han så stille og flink, så noen hunder er det altså :)

Skrevet

Jeg elsker hunder ( åpenbart ) , men hater bjeffing...

Det gjør jeg også. Her er det nulltoleranse for bjeffing. Men jeg bli ikke sur når jeg hører bikkjene i nabolaget bjeffe litt i blant, man må nesten tåle litt.. Her snakker vi jo faktisk bare om noen få bjeff om dagen.

Skrevet

En ting er hunder som bjeffer en gang i blant, men 10-12 ganger pr dag er ikke "en gang i blant", vel?

Ingvild, jeg tror ikke du er klar over hvor mye lyd det er i krøllebøller :P Det er nulltoleranse for sånt, og det blir helt klart ikke ignorert vekk.

Skrevet

Ingvild, jeg tror ikke du er klar over hvor mye lyd det er i krøllebøller :P Det er nulltoleranse for sånt, og det blir helt klart ikke ignorert vekk.

Jeg er spent på hvordan du klarer å gjennomføre nulltoleranse for bjeffing. Det høres veldig greit ut i teorien! Men hos oss ender det stort sett i en hund som fyrer seg opp mer og mer, og en eier som blir bare mer og mer irrasjonell og frustrert.

Men dette blir egentlig ganske på siden av trådens tema - den bjeffingen jeg sliter mest med er ikke bjeffing når han blir stengt ute fra flokken e.l. (som trådstarter snakker om), det er bjeffing som oppstår når han er overtrøtt, frustrert eller veldig høy, som oftest i situasjoner med en del folk/hunder rundt oss.

Skrevet

Jeg er spent på hvordan du klarer å gjennomføre nulltoleranse for bjeffing. Det høres veldig greit ut i teorien! Men hos oss ender det stort sett i en hund som fyrer seg opp mer og mer, og en eier som blir bare mer og mer irrasjonell og frustrert.

Men dette blir egentlig ganske på siden av trådens tema - den bjeffingen jeg sliter mest med er ikke bjeffing når han blir stengt ute fra flokken e.l. (som trådstarter snakker om), det er bjeffing som oppstår når han er overtrøtt, frustrert eller veldig høy, som oftest i situasjoner med en del folk/hunder rundt oss.

Jeg sier "Nei!", også får hun en timeout, og hvis det ikke hjelper, så går jeg bort til henne og enten klyper eller lugger henne. Så fort hun holder kjeft, så får hun ros og gjøre det vi dreiv med igjen. Det er en grei teori, og den funker i praksis, særlig på hunder som bjeffer når de er overtrøtte, frustrerte eller veldig høye. Jeg ser ikke helt at ignorering skal funke når hun børner rundt og japper som den lille skjødehunden hun er, hun syns jo at det er super-festlig og klarer ikke å roe seg ned sjøl. Og nei, hun er ikke helt stille enda, men så er hun bare så vidt det er eldre enn Geo, så jeg forventer ikke det heller enda.

Med hunder som masebjeffer fordi de står igjen på et annet rom, så vil jeg tro at en fin liten vanndusj midt i fleisen vil funke så fort de kommer med lyd. Javisst, man bruker positiv straff, det er ofte en nødvendighet når man har nulltoleranse for ting.

Skrevet

Jeg sier "Nei!", også får hun en timeout, og hvis det ikke hjelper, så går jeg bort til henne og enten klyper eller lugger henne. Så fort hun holder kjeft, så får hun ros og gjøre det vi dreiv med igjen. Det er en grei teori, og den funker i praksis, særlig på hunder som bjeffer når de er overtrøtte, frustrerte eller veldig høye. Jeg ser ikke helt at ignorering skal funke når hun børner rundt og japper som den lille skjødehunden hun er, hun syns jo at det er super-festlig og klarer ikke å roe seg ned sjøl. Og nei, hun er ikke helt stille enda, men så er hun bare så vidt det er eldre enn Geo, så jeg forventer ikke det heller enda.

Med hunder som masebjeffer fordi de står igjen på et annet rom, så vil jeg tro at en fin liten vanndusj midt i fleisen vil funke så fort de kommer med lyd. Javisst, man bruker positiv straff, det er ofte en nødvendighet når man har nulltoleranse for ting.

Vi gjorde det samme med beagledyret våres, bare istedenfor istedenfor lugging/klyping så holdt vi rundt snuten. (For lugging og klyping var jo såklart leking i hodet til beaglepøbelen *sukk*)

Kan si det at han i en alder av 5år er rimelig stille, bjeff/ul kun om han skal inn eller ut fra båndet ute eller frustrasjonsbjeff vist en leke ol ligger slik at han ikke får tak i det(Gjerne fordi han har dyttet det dit selv under leking).

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...