Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei.

Jeg har to shibaer, Aiko på 3 år og Imouto på 2. I tillegg til dette har jeg en jobb som vil at jeg skal reise på seminar 4. og 5. oktober i Tromsø.

Jeg fikk ikke vært med på sist seminar fordi jeg ikke fikk noen til å passe hundene, og har veldig lyst til å være med denne gangen.

Er det noen som har lyst til å passe på jentene disse dagene, eller som har kapasitet til å komme hjem til oss og gi dem en god tur på ettermiddagen begge dagene? De kan selvsagt splittes også, men Sirkus Samurai gjør seg definitivt best som duo. :wub:

Imouto bryr seg ikke om hunder er tisper eller hannhunder, og har det fint på tur med alle, så lenge hundene ikke maser eller smisker. Hun kan derimot være ganske så territorial (usikker på hvordan dette arter seg når jeg ikke er der og hun er på fremmed sted), men så lenge interaksjonen styres, trur jeg det skal gå greit. Hun liker å leke og er en veldig blid og artig hund som er veldig til stede uten å være anmassende.

Aiko er virkelig verdens beste og enkleste hund i alle henseende untatt ett: Hun kan være litt atal med (yngre) tisper om hun får sjansen, noe hun aldri får med meg. Hun oppsøker dem ikke, men vil helst ikke ha dem i fleisen. Hun setter mest pris på ro og fred, men liker å leke med søstra si og andre voksne og ålreite hunder.

Hvis det er noen der ute uten hund, men savn i hjertet, som gjerne vil ha besøk av de røde farer, så hadde det selvsagt vært det aller beste. Jentene merkes ikke innendørs overhodet, er uproblematiske å gå tur med (ingen utagering eller annen atalhet, og vi hilser selvsagt ikke på fremmede hunder, sjøl om Imouto gjerne vil), klarer fint å være aleine hjemme og blir glade om de får sove på samme rom som dere. Ingenting ødelegges, pisses på eller lignende (selvsagt).

Nå har jeg nevnt utfordringene, og jeg trur ikke jeg trenger å legge ut om hvor fantastiske de er. Dette er nemlig høyst sannsynlig de kuleste og beste jentene i verden, og hvis jeg får dratt til Tromsø kommer jeg til å savne dem hvert sekund. :lol:

Belønning er selvsagt sjokolade, vin og evig takknemlighet! :flowers:

Sandra

26122011568_1.jpg

DSC_7466.jpg

DSC_7443.jpg

DSC_7391.jpg

  • Like 1
Skrevet

Dem virker jo utrolig koslige, men jeg er jo feil veg desverre. Måtte satt dem på bussen til Notodden hihi og hentet dem der

Skrevet

Aiko er booka allerede! :lol: Hvem vil ikke ha en trollbolle i hus, liksom? :wub:

Skal på turdate med ei som gjerne vil ha Imouto om hun går overens med frallen deres, så da virker det som dette løser seg! :banana: Hundefolk, altså! :flowers:

  • Like 5
Skrevet

Hørtes veldig fristende ut. Dersom Imouto ikke går overens med den andre hunden må du gjerne sende henne hit. Er fortiden hundeløs siden hundene enda er hjemme i Stavanger...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...