Gå til innhold
Hundesonen.no

Korsbånd skade


MonicaT
 Share

Recommended Posts

Hei.

Jeg er på jakt etter informasjon om korsbånd skader/slitasje.

Gamle hunden ble halt etter tur i går og klarer ikke gå på beinet i dag. Var hos dyrlegen som raskt mente at dette var korsbånd/kne skade utfra hvordan beinet ble holdt opp. Siden hun et 11 år skal hun holdes i ro og smertestillende i 14 dager før hun sjekkes mer.

Jeg kan ingenting om slike skadet, operasjon og rehab. Noen som vil dele info?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det fins ulike typer operasjoner av korsbånd. Min forrige hanhund rev begge korsbåndene med ett års mellomrom. Det første opererte vi, det andre lot vi være. Med årene så var han ikke verre i det kneet som ikke ble operert.

På rasen min (boxer) hadde jeg ikke ville operert om hunden var 11 år. Det er ganske så gammelt, iallefall på min rase. Hadde ikke ville latt den gå gjennom operasjon og opptrening. Da ville jeg gått med den kun i bånd og håpet på bedring med tiden og supplert med smertestillende. Om det viste seg å ikke være tilstrekkelig ville jeg avlivet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Min setter hann ble operert for delvis avrevet korsbånd i desember i fjor. Han var da nærmere 8 år. Det var en omfattende operasjon som heter TPLO, den går ut på at de sager over leggbeinet, flytter det noen mm og skrur fast en stålplate som skal gjøre korsbåndet overflødig.

Etter operasjonen er det 6 uker i full ro, hunden skal holdes i bur, eller ligge rolig på plassen sin, løftes opp og ned trapper, kun utenfor døren for å gjøre ifra seg.

Etter 6 uker begynner man en forsiktig opptrening, gåtur på 5min, 10 min osv osv. Etter 4 mnd skal hunden kunne brukes som før.

Jeg må innrømme at dette var en meget slitsom periode, vi har 2 hunder, så det ble altså doble lufteturer, først den ene ut på gresset, så den andre på litt lengre tur. Men, resultatet så langt er veldig bra, han oppfører seg noenganger som en "ungfole". Han skal på jakt denne uken, så da får vi se hvordan det går.

Vi har bestemt oss for at for sikkerhetsskyld så skal vi bruke han litt forsiktig, for prognosen for at det andre korsbåndet også ryker er 40-60 % i løpet at 1-2 år.

Han er nå 8 1/2 år, og forhåpentligvis så har han noen gode år igjen.

Lykke til med hunden din

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Vært på kontroll hos dyrlegen i dag og korsbåndet er delvis revet av

Ikke noe særlig morsomt

Skal ha henne i ro en uke til, så deretter prøve å ha henne litt løs og se hvordan det går.

Operasjon er en mulighet, men ikke anbefalt. Skulle ihvertfall tenke nøye over det sa dyrlegen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det ikke blir operasjon, og hun er litt halt en periode, kan Stride (glukosamin, kondroitin, MSM) kanskje hjelpe henne i siste periode. MSM er smertelindrende, og det andre innholdet er bra for muskler og ledd. Jeg bruker dette til min korsbåndskadede hund gjennom vinteren og ved spesielle tilfeller (langturer, f.eks.), og har i hvert fall ikke opplevd noe negativt med det. Jeg brukte det gjennom hele rehabiliteringen og opptreningen også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vært på kontroll hos dyrlegen i dag og korsbåndet er delvis revet av

Ikke noe særlig morsomt

Skal ha henne i ro en uke til, så deretter prøve å ha henne litt løs og se hvordan det går.

Operasjon er en mulighet, men ikke anbefalt. Skulle ihvertfall tenke nøye over det sa dyrlegen

Uff dette var ikke gøy å lese :(

Er ikke operasjon anbefalt pga alderen hennes? Var menisken skadet også?

Skulle du virkelig ha hun løs etter en uke med ro, med delevis avrevet korsbånd, syntes det hørtes lite hvile ut, pass iallefall på at hun ikke raser avgårde når hun er løs, da kan hele korsbåndet fort gå etter så kort hvile...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei.

Takk for svar så langt

Jeg kan jo legge ut litt mer utfyllende informasjon

For 4 uker siden var vi på fjellet og Toya var med ut på fredag, hun hadde ikke så mye slipptid (dvs løp løs), men noen. Litt stiv på kvelden, men ikke noe unormalt. Lørdag gikk jeg en time tur med henne løs . På Søndag gikk vi en 3 timer tur i skogen og hun hadde vel 1/3 del av den tiden slipp/løs, resten i bånd. Det var når jeg kom fra fjelllet at hun ikke ville trå på beinet.

Hun hinket rundt. Jeg tenkte ikke så mye over det og gav henne en Rimadyl (som jeg fikk av dyrlegen i januar for å ha i tilfelle, aldri brukt tidligere). Mandagen var hun stiv, men ikke halt.

Så jeg tenkte ikke noe mer på det. Tirsdagen reiste jeg til Spania og en kamera passet hundene. Det var rolige turer i bånd. Når jeg kom hjem etter en uke var hun fortsatt litt stiv, men ikke halt og virket ikke særlig plaget heller. Fredagen samme uke dro jeg til Bjørkelangen og vi gikk en times tur i skogen. 100meter før bilen kom hun tassende og da synes vi hun haltet litt. Utover kvelden ville hun ikke trå på foten. Samme lørdags morgning. Jeg dro derfor innom dyrlegen på Bjørkelangen og hun sa med engang hun så Toya at det var typisk korsbånd skade, utfra måten hun løftet beinet på. Der fikk jeg smertestillende og en rask utvendig sjekk, men Toya ville ikke strekke eller røre så mye på beinet. Fikk respekt på noe som heter Previcox. Hun har fått dette i 14 dager og så dro jeg til min faste dyrlegen på tirsdag.

Han dopet henne ned, siden hun bare spreller på bordet. Han kjente på begge beina og sa at han kunne kjenne at det ikke var revet over Men han tror at det er delvis avrevet.

Han fortalte litt om TPLO og at en operasjon er en mulighet. Han synes dog Toya er i grenseland aldersmessig, men han har ikke noen problemer med å henvise meg videre.

Hun må i så fall sjekkes, både allmenntilstand og evt forkalkninger.

I fjor på senior sjekk så mente han at hun var sprek for alder (dog tjukk, men det vet vi) og lite forkalkninger som han kunne kjenne. Litt stiv på høyre bak, men veldig lite (venstre bak som er skadet nå).

Han mente at jeg skulle ha henne i bånd 1 uke og deretter kan jeg prøve å ha henne litt løs. Dvs starte med 5 min og se ann.

Så ikke noe full frislipp om en uke.

Faren for at hun vil ryke korsbåndet er jo der, jeg vet ikke hvor stor den er?

Jeg heller litt mot operasjon

Et liv i bånd er ikke noe for henne (eller meg). Hun er skapt for å løpe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Faren for å ryke korsbåndet helt når hun går løs er STOR. Hun vil også heles senere/dårligere enn en ung hund.

Gubben røk jo også plutselig korsbåndet, og da de opererte kunne de se at det hadde vært delvis avrevet minst et år, muligens lengre før det røk helt. Han hadde kun to episoder hvor han haltet litt en halv dag elns før det røk helt, og jeg hadde absolutt ingen mistanker om at han hadde skadet det.

Jeg hadde ikke sluppen henne løs før hun hadde vært haltfri en måned, da er man ganske sikker på at de fibrene som kan gro sammen har gjort det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mtp de erfaringene jeg har med seneskader så ville jeg ikke kjørt frislipp etter så kort tid.. Om du vil prøve og unngå operasjon så ville jeg som et minimum holdt hunden rolig/i bånd så lenge som mulig, behandlet med liniment/BOT som øker blodgjennomstrømmning og hjelper på helingsprossessen, også begynt rolig og gradvis opptrening. Det tar lang tid og det blir nok aldrig like sterkt igjen pga arrvev.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min hadde delvis avrevet korsbånd sannsynligvis i drøyt 1 år. Hva som verre var, når det først røyk, så viste hun ikke særlig endring i atferd. Hun ble halt mye raskere, stivere om kvelden - men ikke noe konkret "AU DET GJØR SÅ VONDT". Derfor ble både jeg og veterinær overrasket etter hun var operert, og det ble funnet at korsbåndet var fullstendig avrøket. Det bar preg av at hadde det vært det en stund også.

Har ikke noen andre tips enn å hindre all form for eksplosiv bevegelse (jakte på katter / gå fra sitt til FULL gallopp) og vurdere hva du ønsker. TTA-operasjonen i seg selv var ikke veldig krevende, men rekovalisensen er lang, lang lang lang lang og lengre enn langst (føler jeg iallefall). Nå har jeg en stor, kraftig og tung hund, så det blir jo litt anneledes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Indiana røk jo både leddbånd og korsbånd (husker ikke om de var røket helt eller delvis, skjønner ikke alt som står i epikrisen hennes) i en alder av 10 1/2 år og jeg var sikker på at nå måtte hun forlate meg. Hun ble operert, ikke TPLO, på NVH av Rune Mikalsen (gamle damer skal også ha det bra sa han :)) som er ortoped. Da de åpnet henne var det mye verre enn de hadde forestillet seg, men de fikset henne. Hun gikk en stund på Rimadyl etter dette, men dessverre er hun en av dem som får bivirkninger av NSAIDS så det måtte vi slutte med. Men hun var tøff. Vi tok det helt med ro den første uken, deretter småsmå tisseturer flere ganger om dagen slik at hun fikk belastet litt, men ikke for mye. Hun var også til fysio, denne hadde fått beskjed om å følge henne realt opp, men etter første time kunne fysio konstatere at denne damen klarte selv, og med de øvelsene jeg fikk beskjed om å gjøre kom hun seg sakte men sikkert dag for dag. Vi øket turlengde litt og etter ca 2-3 mnd etter operasjon turde jeg slippe henne litt løs. Hun har rehab seg selv på en fantastisk måte, hun viste slik en vilje til å bli bra, og leve videre, at jeg angrer ikke et sek på at jeg lot henne operere.

Idag, over ett år etter, er hun fremdeles så fit for fight en dame på snart 12 år kan være, men noe veldig løsslipp er hun ikke med på. Hun tar litt av om hun får lov så det er en del bånd, men er det bare meg og mine får hun gå løs. Hun virker fornøyd og det er det viktigste.

Så har du anledning, bestill en time hos Rune og be han se på henne. Jeg har også hørt mye bra om Thomas Sissener på Oslo dyreklinikk, han er også spes på ortopedi.

Ønsker deg LYKKE TIL og kan igrunn bare skrive under på det Rune sa om Indiana, gamle damer skal også ha det bra, og det har hun, helt garantert :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tøfflus, var det TTA siden du sier det ikke var tplo?

Husker ikke hva de kalte det, ei heller hva de gjorde, bare at det funket :) Har epikrisen da, om du vil se og forstår det som står der for det gjør ikke jeg, hehe. Men det ringer en øøøørliten bjelle langt inni hodet mitt, så kanskje det var det ja. Hva er det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hermes er heller ikke operert med TPLO, men på gamle måten, med kunstig korsbånd (er vel en slags nylontråd de setter inn, rett og slett). Hun som opererte mente dette ville fungere bra på en såpass liten rase som whippet, og det har stemt godt så langt. Jeg har hørt at det kan ta lengre tid å komme tilbake for fullt etter den gamle måten å gjøre det på, at hunder som opereres med TPLO er raskere på beina. Det er kanskje sant, vi brukte 5-6 måneder før Hermes fikk være løs på tur igjen.

EDIT: Hermes er altså ikke operert med TTA heller, men med den tradisjonelle metoden som kalles "lateral retinaculær stabilisering". Les mer om metodene her: http://www.oslodyreklinikk.no/korsbandkirurgi.aspx

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det vanlig å sette hunder med mulig nesten avrevet korsbånd på smertestillende? Vil ikke det øke risikoen for overbelasting?

Jeg vet ikke hva som er normalt men jeg ble det (eller bikkja da) Fikk i tillegg mer eller mindre beskjed om at hun må leve på det resten av livet om ikke operasjon ...

Men fått beskjed om hun skal holdes i ro en stund før man evt prøver å slippe henne litt. Men som du sier, med smertestillende skulle en jo tro at det kan øke risikoen

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har jeg bestilt time hos en ortoped og vi skal dit mandag.

Hun har vært holdt i ro. I går var hun med 40min tur i skogen på grusvei hvor de andre løp løs og hun i bånd. Ikke noe halt eller mer stiv i dag. Synes hun virker litt mindre stiv nå enn for en uke siden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Jeg kaster meg på tråden her med noen spørsmål jeg.

Et vennepar av meg har for 2 dager siden foretatt TPLO på ene bakbenet på sin hund. Det er en hund på ca 46 kg. Han fikk smerteplaster og kom hjem dagen etter, etter sårskift.

I flg. eier ville han ikke holde seg i ro og pep og pep. Dereiste til sin egen vet. for såret blødde veldig. Fikk byttet bandasje og denne vet. tok av smerteplasteret. Hun mente han fikk "hallusinasjoner og ble veldig utrygg " pga plasteret.

Vel hjemme igjen så vil han heller ikke nå slå seg til ro. Han går og går. Han skulle få lov å gå på benet og bruke det så mye som vanlig så mye han orket. Men nå ligger han hos vet. til observasjon og han har blødd gjennom igjen. Han har nå visstnok slått seg til ro hos vet. på beroligende.

Det jeg har hørt er at hunden skal være HELT i ro etter operasjonen! Jeg føler vel at han er urolig fordi han har vondt. Men dette er ikke min hund så jeg syns det er vanskelig å bry seg for mye. Han bor også i 2 etg og må gå i trapp for å komme seg ut og tisse. Han får gå nedover trappen med hjelp, men ikke oppover uten at de løfter han bak.

Er det bare jeg som har fått feil info og har ting blitt annerledes de siste årene kanskje? Jeg syns bare det er rart at han får lov til å ...sitat vet :Bruje det men ikke " løpe, skli,reise seg fort,stå på to eller slikke seg"

Håper noen kan oppklare dette for meg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...