Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Ingenting. Men det er ikke fordi jeg er redd for at noe kan sette seg fast i halsen (selv om det selvfølgelig finnes en liten mulighet for at det skal skje også). Det er fordi jeg vil at alene hjemme skal bety sove og slappe av og at det ikke er noe å gire seg opp for :)

Skrevet

Mine kjeder seg veldig når jeg er borte, dessuten vil jeg at de skal forbinde det at jeg går med noe positivt, så mine får frossen kong med enten leverpostei, ren kjøtt, eller V&H inni.... Det er helt ufarlig

Skrevet

Ingenting.Før strødde jeg litt tørrfor på golvet,men etter at det hadde gått bra i flere år smalt det skikkelig en gang.Stygt sår på den ene og da ble det stopp.

Dustene får klare seg med vann :D .

Skrevet

Før fikk hun kong med leverpostei osv,eller noen myke godbiter som spistes med det samme.Nå etter hun ble allergisk får hun en fiskekake i frokosten sin når jeg går;)

Skrevet

Jeg gir ikke ting jeg vet de kan dette i halsen. Typ oksepenis, struper (gjelder Leja) og ting som deler seg i masse småbiter. Men de kan få kjeks, tyggebein ala dentasticks, små godbiter strødd på gulvet, fylt kong eller liknende. Leja pleier faktisk få tom dorull, som hun river i tusen fillebiter med stor begeistring. Chess får som regel markieskjeks eller tørrfisk i småbiter (fishbites ellerno) når jeg går.

Begge får forøvrig alltid noe når jeg går. Og så lenge de ikke får et saftig stykke kjøtt sloss de overhode ikke om maten. Så det funker veldig greit. :) Mine to får forresten også alltid godbit når vi kommer inn fra tur eller når jeg kommer hjem. Har en pakke med doko rett på innsiden av døra som de får et par biter av opptil flere ganger daglig. Jupp - jeg liker det sånn, og hundene ser på det som rutine. Supert triks for å få dem raskt inn og - "skal dere gå inn og få godbit?!". Begge løper inn :P

Skrevet

Leo får en halv dentastix, eller annet lett tyggelig i det jeg går. Godbiter strødd rundt lar han bare ligge til vi kommer hjem igjen, da kan det hende han gidder å spise de opp :P

Det var engang jeg ga han noe litt mere beinaktig før jeg dro.. Da "måtte" jeg hjem i pausen min for å se at han ikke hadde satt det i halsen, da lurte han fælt på hvorfor jeg kom hjem så tidelig og syntes nok jeg vare skulle dra igjen så han filk søvnen sin :P han hadde ikle satt noe i halsen ;) men gir han ikke noe sånn igjen før jeg drar, hehe..

Skrevet

Det jeg har liggende, feks en grisehale, et stk fårikålkjøtt, en kyllingklubbe, en kong med noe inni, et stk tørrfisk, noen hundekjeks.

Rått kjøtt gies frossent.

Siterer denne. Det vi har liggende, så lenge det tar mer enn et par minutter å fortære. Gir også rått kjøtt frossent.

Skrevet

Simira:Har opplevd margbein på haka til frøkena her også.Skikkelig skummelt satt veldig godt fast men,jeg fikk det av tilslutt.

Skrevet

Amigo får ingenting - kun vannskåla står framme. Det ligger som regel et tyggebein på gulvet et sted men det bryr han seg fint lite om.

Ute i hundegården er det kun vannskål.

Skrevet

Jeg har gitt kong med fyll og/eller frossent margbein når jeg har gått hjemmefra :) Ikke hver dag, men sånn av og til. Spesielt dager hvor jeg føler hunden ikke har fått så mye aktivitet. Da han var valp gjemte jeg tørrforkuler litt rundt på stua, hadde trygge bein liggende fremme og en kraftig pinne :)

Skrevet

Ikke'no. Jo, innimellom hiver jeg utover litt tørrfôr, så har de litt å drive med. Veldig skjelden, egentlig. Uff, jeg er visst ond.

Skrevet

Micro får godbit før jeg/mor går. Når jeg bodde hjemme og gikk på skole, lå han ofte å ventet på at jeg skulle gå på kjøkkenet å finne noe godt. Med en gang jeg reiste meg føk han ut på kjøkkenet, og når jeg hadde kommet meg til kjøkkenet løp han inn i stuen igjen og hoppet opp i sengen sin :wub: Koda får også godbit til vanlig, men etter vi flyttet igjen har han fått tørka pølser (?) som jeg har kjøpt på dyrebutikken. De er ikke så store, og han tygger det i små biter. Jeg ga ham det som en liten test rett etter vi flyttet her, for å se om han slappet av når jeg gikk fra ham. Dersom han ikke hadde slappet av, så hadde han ikke spist. Til Lily slenger jeg noen godbiter på gulvet.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...