Gå til innhold
Hundesonen.no

Drømmetråd: en liten maskothund, en gang i tiden


Recommended Posts

Skrevet

Maskot, om jeg ikke skulle brukt den til noe som helst...Hmm.. En sånn ''mini aussie'' North American Shepherd eller hva de enn kaller den for.

Skulle jeg stilt ut hadde det lett blitt en Bichon Frisè, CCP, Sheltie, Shiba eller kanskje en Dvergpuddel :)

  • Svar 84
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Søteste lille! Jeg pleide å gå tur med værdens kuleste franske for mange år siden. Han var 13år og en skikkelig tøff herremann. Gikk ingen steder uten å ha med seg sin 1liter, tomme, colaflaske, som

Haha, autocorrect er fantastisk, det skulle selvsagt stå "staffen kan også ha pusteproblemer" og "det er ikke bare snutelengde som tilsier pusteproblemer"

Jeg er veldig fornøyd med min lille maskothund - Moxy (the boston terrier).. Jeg har +30 års erfaring med middelsstor, glad, sunn og (relativt) aktiv gjeterhund (bearded collie) og uansett hvor mye f

Skrevet

Ikke for å kuppe tråden din, TS, men Taz, kan du fortelle mer om skotsk terrier.. Aktivitetsnivå, evt ting man må vaere obs på.. :)

Skrevet (endret)
Ikke for å kuppe tråden din, TS, men Taz, kan du fortelle mer om skotsk terrier.. Aktivitetsnivå, evt ting man må vaere obs på.. :)

Det kan jeg selvsagt gjøre. :ahappy:

Aktivitetsnivå, det er en grunn for at rasen kalles for pensjonisthunden. :P

Det er litt sannhet i det, men hun ELSKER tur, blir med på alt, fjellturer er ikke noe problem og rasen tar det den får av aktivitet.

Men den går ikke på veggene om den ikke får tur, den takler det helt fint, og det er vel der pensjonisthundstempelet kommer fra.

Den har jo dvergvekst, med de begrensningene det bringer med seg, tur i 1 meter snø funker litt dårlig for eksempel.

Rasen er den i terriergruppa som er minst terrier. Med unntak av lydeffekter når hun leker er det veldig lite lyd. Bjeffer ikke unødvendig, men når hun løper etter andre hunder (lek) så høres hun helt idiotisk ut. Frustrasjon over å alltid være treigest.

Aldri hatt noe problem i forhold til andre hunder, hun er en enkel hund på mange måter.

Det varierer hvor sosial en skotte er (står reservert i rasekompendiumet), Kiwi er veldig sosial og omgjengelig og oppdretter hadde bare skotter som alle var over snittet sosiale. Man prøver å sette seg på bakken for å hilse på små skottevalper, men blir istedenfor overfalt av 3 stk voksne skotter som skal ha kos og oppmerksomheten din. :ahappy:

Man merker terrieren i henne når hun blir gira, og da finner ut at hun skal ta skoene dine på tur. :innocent:

Hun er lett å be om å slutte, men som regel ler jeg for mye over hvor teit hun er. :P Og be en hund slutte mens du ler, det funker dårlig. Dette var helst når hun var valp og unghund, det skjer omtrent aldri lenger. :)

Noe mer du ville vite? :ahappy:

Edit: Kan vel trygt si at jeg vurderer enda en, eller en ny den dagen jeg ikke har Kiwi lenger. De er utmerket maskothunder. :ahappy:

Endret av Taz
  • Like 1
Skrevet

Noe mer du ville vite? :ahappy:

Edit: Kan vel trygt si at jeg vurderer enda en, eller en ny den dagen jeg ikke har Kiwi lenger. De er utmerket maskothunder. :ahappy:

Jeg er litt all over the place mtp neste hund, og er en del inne på tanken om at en liten en kanskje ikke hadde vaert så dumt :P Traff en innmari trivelig dvergschnauzer forrige uke, så tenkte jeg skulle se mer på de, og så ble det skrevet om skotte her inne (og de ligner jo på DS), og så kom jeg på at jeg var svak for skotter da jeg var liten :P Hehe. Trenger en hund som kan (og vil) henge med på dagsturer (7-8t) i skog og fjell uansett vaer og uten å sinke oss, men meterhøy snø får vi jo ikke her i Bergen. Ikke står jeg på ski heller.

Reservert gjør meg ingenting, men kan de bikke over i usikker/nervøs/sky... Fjotten jeg har er nemlig litt usikker, så vil ha en trygg hund, uavhengig av om den er sosial eller reservert.

Skrevet
Jeg er litt all over the place mtp neste hund, og er en del inne på tanken om at en liten en kanskje ikke hadde vaert så dumt :P Traff en innmari trivelig dvergschnauzer forrige uke, så tenkte jeg skulle se mer på de, og så ble det skrevet om skotte her inne (og de ligner jo på DS), og så kom jeg på at jeg var svak for skotter da jeg var liten :P Hehe. Trenger en hund som kan (og vil) henge med på dagsturer (7-8t) i skog og fjell uansett vaer og uten å sinke oss, men meterhøy snø får vi jo ikke her i Bergen. Ikke står jeg på ski heller.

Reservert gjør meg ingenting, men kan de bikke over i usikker/nervøs/sky... Fjotten jeg har er nemlig litt usikker, så vil ha en trygg hund, uavhengig av om den er sosial eller reservert.

Tror det er en del mer lyd i en DS, men igjen har de jo lengre bein, med de fordelene det medbringer.

Kiwi har til nå klart å henge med på alle turer hun har vært med på, også fjellturer og terreng hvor hun egentlig ikke burde klart å ta seg frem. Men siden de har korte bein så kan du ikke akkurat forvente at de skal klare å komme seg opp veldig høye og bratte steiner o.l. Men med sele på bikkja, og ett lite løft, så følger bikkja med da også. :P

På lengre turer så går de ved siden av deg eller rett bak deg, de løper ikke tulling rundt overalt. Men jeg liker det sånn da, da vet jeg alltid hvor bikkja er, bare se ned liksom. :P. :ahappy:

Rasen er utholdende, som de aller fleste hunderaser er, så de skal ikke ha noe mer problemer enn andre raser. Men nå kan du ikke akkurat sammenligne en skotte med en husky eller andre raser av tilsvarende størrelse med lange bein. De er små (10-13 kg) med korte bein, men det betyr ikke at de ikke klarer å henge med på tur. :)

Kiwi er mindre enn gjennomsnittsskotten da, med sine 7,5 kg og 1 cm under standarden.

Rasen kan være reservert, og da mener jeg mer likegyldig. Men jeg har enda ikke møtt en skotte som faktisk er reservert.

De er heller ikke usikre/nervøse/sky, og det er veldig utypisk terrier å være det, det inkl skotten også. :)

Men hvordan er din hund usikker? På mennesker? miljø? Lyder?

Skrevet

Rasen kan være reservert, og da mener jeg mer likegyldig. Men jeg har enda ikke møtt en skotte som faktisk er reservert.

De er heller ikke usikre/nervøse/sky, og det er veldig utypisk terrier å være det, det inkl skotten også. :)

Men hvordan er din hund usikker? På mennesker? miljø? Lyder?

Usikker på mennesker. Likegyldig er helt greit, så fremt de faktisk er likegyldige og ikke egentlig usikre :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg funderer også litt på å anskaffe meg en maskothund ila kommende år. Jeg vil ha en som kan være med på turene med Midas, og som jeg kan trene rally med, og utstilling. Jeg så du spurte om Kleinspitz tidligere i tråden. Jeg har sett endel på denne, men vil helst ikke ha en hund som bjeffer konstant. Noen som har erfaring med kleinspitz? Synes de er veldig kule. Virker ganske tøffe selv om de er små :)

  • 2 weeks later...
Skrevet

Jeg har jo en maskot hund - verdens fineste sheltie <3 - Men etterhvert kunne jeg tenke meg en Lundehund som maskothund, og når jeg blir gamel så tenker jeg at det må bli en pomeranier. I hvertfall tenker jeg det nå, kan komme mye fint min vei før den tid :)

Søderen, ja også en langhåret collie, en korthåret collie og en sort elghund. ÅÅ alaskan klee kai!! Møtte en sånn i fjor <3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...