Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

Sophia :wub:

Charleen: Ååh herlig! :lol: Hvordan er det å feriere med baby?

Ida har spist greit i kveld, vært våken og smil igjen *smelt* :wub:

Så følger fremdeles med, men tipper faren er over, største faren nå er vel at hun skal ta igjen det tapte og spise annenhver time i natt :lol: Bring it on, baby. :aww:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Veldig lett å feriere med baby. Hun er fornøyd så lenge hun får oppmerksomhet. Hun får jo pupp eller flaske lår hun er sulten og sover i vogna når hun er trøtt. Det må være den enkleste alderen å ha med seg unger på tur. Vi trenger jo i veldig liten grad ta hensyn til henne.

Vi var jo i bryllup og var enkelt å ha henne med. Syntes synd på foreldre som hadde med litt større barn som kjedet seg under middagen og som ble trøtte og sikkert hadde leggetid da forretten ble servert.

Vi er jo veldig heldige som har et barn som stort sett er fornøyd.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig lett å feriere med baby. Hun er fornøyd så lenge hun får oppmerksomhet. Hun får jo pupp eller flaske lår hun er sulten og sover i vogna når hun er trøtt. Det må være den enkleste alderen å ha med seg unger på tur. Vi trenger jo i veldig liten grad ta hensyn til henne.

Vi var jo i bryllup og var enkelt å ha henne med. Syntes synd på foreldre som hadde med litt større barn som kjedet seg under middagen og som ble trøtte og sikkert hadde leggetid da forretten ble servert.

Vi er jo veldig heldige som har et barn som stort sett er fornøyd.

Det har neppe noe med alder å gjøre. Før A ble 1 år var det umulig å ta han med noen steder. Han var helt umulig, nektet å ligge i vogn, kjøre bil, roe seg på fanget etc.

Nå er det null problem å ta han med på noe, han er tilmed med på jobbmøter og oppfører seg eksemplarisk. Det hadde jeg aldri trodd det første året :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg igjen tenker "mareritt" om å ta med meg J på ferie nå, men håper det skal bli hyggelig senere. :ahappy:

Edit: Vi har ikke engang vært i trøndelag og hilst på Johannes 102 år gamle oldemor. Vi vil så gjerne men tanken på lang biltur + fly + en enda lenger biltur tar motet fra oss. Bilturen til sørlandet i sommer var grusom, hun hyler til hun brekker seg og er umulig å roe. Eneste løsningen er å stoppe, men da utsetter man også å komme frem så turen fordobles.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg igjen tenker "mareritt" om å ta med meg J på ferie nå, men håper det skal bli hyggelig senere. :ahappy:

A var nær ekstrem. Det gikk ikke ann å handle med han uten å bli svett. Enhver biltur var et mareritt og å spise middag etc ute prøvde vi en eneste gang. Han var 10 ganger mer slitsom første året enn etterpå. Nå er han en av de få barna man kan ta med på "alt". Han har vel jobbet med meg et par uker til sammen og bare han føler seg involvert er han forbausende veloppdragen.

Så nå flirer jeg litt av de som har unger som ikke kan sitte i ro et sekund og får anfall av den minste ting ute blant folk. Nå er det min tur til å ha en "grei" unge som man ikke trenger tenke på eller legge opp alt etter. Får håpe J blir lik, jeg har hørt om flere som har snudd ved ett års alderen :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg venter fortsatt på null problem-perioden. :lol:

Ting er MYE (mye, mye!) enklere, men det er fortsatt temmelig stress å ha ham med på voksenting ja. Men det er ikke noe stort problem det heller, man må lære seg å være himla smidig og tenke langt framover. Så legger man opp ting etter det.

Men sydentur det første året hadde vært helt og totalt uaktuelt ja. Mareritt indeed. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere får trøste dere med at dere kommer til å glemme alle problemer om noen år. Jeg kan nemlig ikke huske at det var veldig problematisk å ha de med på ferie noe sted, uavhengig av alder, og jeg antar at jeg en eller annen gang må hatt noe av det samme trøbbelet som dere har :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper, men forundrer meg ikke om vi ender ca som deg Mari. :lol:

Sånn litt fortsettelse av det, men over på noe litt annet så tror jeg at jeg må begynne å tenke litt "oppdragelse" allerede, selv om det føles litt tidlig. Tenker på å si nei og ikke la henne få alt hun vil. Hun er ekstremt viljesterk allerede.

(Det er jo Ask og da, så godt å høre at han er så grei å ha med seg likevel. :ahappy: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg venter fortsatt på null problem-perioden. :lol:

Ting er MYE (mye, mye!) enklere, men det er fortsatt temmelig stress å ha ham med på voksenting ja. Men det er ikke noe stort problem det heller, man må lære seg å være himla smidig og tenke langt framover. Så legger man opp ting etter det.

Men sydentur det første året hadde vært helt og totalt uaktuelt ja. Mareritt indeed. :lol:

Null problemer er det jo aldri, men det er definitivt enklere enn forventet :lol: Han fikk anfall i butikk her i forrige uke, men det er første gangen siden han var 1 1/2 og lå i 10 min under bollene på kiwi og bælja i mens jeg handlet meg ferdig :D

Den hissige, utålmodige og hyperaktive ungen jeg hadde første året er nærmest forduftet og byttet inn med en relativt enkel og grei gutt. så lenge han får være med å bestemme litt og jeg tar meg tid til å svare på tusen spørsmål vel og merke. . Og han er uthvilt og mett. Og ikke for varm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, klart det aldri er null problem, de tar jo uansett plass og krever sitt. :)

Jeg tror jeg har glemt utrolig mye allerede, 2ne. :lol:

Gjør det som faller naturlig, Marie. Oppdragelsen starter veldig i det små, du har nok allerede startet på måter du ikke merker selv. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja men det er allerede nå ganske mange situasjoner hvor jeg feks kan enten bare ta fra henne det farlige hun leker med = hyling, eller bare prøve å få henne interessert i noe annet som er greit først = det går fint. Jeg gjør stort sett det siste, men merker at hun ikke takler så godt de gangene det ikke går. Så har begynt å lure på om jeg må begynne å "venne" henne til at ikke alt er lov. Eller om det ikke har så mye å si og at hun uansett er for liten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja men det er allerede nå ganske mange situasjoner hvor jeg feks kan enten bare ta fra henne det farlige hun leker med = hyling, eller bare prøve å få henne interessert i noe annet som er greit først = det går fint. Jeg gjør stort sett det siste, men merker at hun ikke takler så godt de gangene det ikke går. Så har begynt å lure på om jeg må begynne å "venne" henne til at ikke alt er lov. Eller om det ikke har så mye å si og at hun uansett er for liten?

Jeg er en stor fan av å ikke ha flere konflikter enn man absolutt må. Det blir mange nok oppgjør som man ta, så jeg forsøker å være smidig og fleksibel i de situasjonene jeg kan. De merker fort nok at de ikke kan få det som de vil alltid, jeg ser ikke helt poenget med å venne de til det de gangene det ikke er noe problem at de får det som de vil. Da er det mye triveligere at alt er hygge. Om du skjønner?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja men det er allerede nå ganske mange situasjoner hvor jeg feks kan enten bare ta fra henne det farlige hun leker med = hyling, eller bare prøve å få henne interessert i noe annet som er greit først = det går fint. Jeg gjør stort sett det siste, men merker at hun ikke takler så godt de gangene det ikke går. Så har begynt å lure på om jeg må begynne å "venne" henne til at ikke alt er lov. Eller om det ikke har så mye å si og at hun uansett er for liten?

A var og er umulig å avlede og han er forsåvidt umulig å si nei til også med mindre han får en forklaring han forstår. Jeg ville så langt det lar seg gjennomføre gått for avledning hvis hun responderer på det og heller fjernet henne fra situasjonen når det ikke går.

Jeg tror ikke de trenger å lære seg å skjønne nei, spesielt ikke når de er så små. Noen ganger blir det gråt og drama når det ikke går og sånn er det bare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en stor fan av å ikke ha flere konflikter enn man absolutt må. Det blir mange nok oppgjør som man ta, så jeg forsøker å være smidig og fleksibel i de situasjonene jeg kan. De merker fort nok at de ikke kan få det som de vil alltid, jeg ser ikke helt poenget med å venne de til det de gangene det ikke er noe problem at de får det som de vil. Da er det mye triveligere at alt er hygge. Om du skjønner?

Signerer Mari sitt innlegg . Jo mer nei, jo vanskeligere blir det å være konsekvent også tenker jeg.

Jeg skiller veldig på det å kunne slå seg ( fult lovlig) og det å kunne skade seg og jeg lar han få gjøre mye som han egentlig ikke klarer ( noe som gir mer jobb for meg) , bare for å unngå for mye konflikter. Det er nok av dem, selv med en ganske grei gutt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Signerer Mari sitt innlegg . Jo mer nei, jo vanskeligere blir det å være konsekvent også tenker jeg.

Jeg skiller veldig på det å kunne slå seg ( fult lovlig) og det å kunne skade seg og jeg lar han få gjøre mye som han egentlig ikke klarer ( noe som gir mer jobb for meg) , bare for å unngå for mye konflikter. Det er nok av dem, selv med en ganske grei gutt :)

Jeg synes mange sier nei til ungene bare fordi de kan. Eller fordi - som vi ser med hunder også - "de må vite hvem som bestemmer". Som resultat havner de i en drøss med maktkamper som man da vinne. Og for å være helt ærlig så er hver eneste maktkamp jeg havner i, og vinner fordi jeg jo må når jeg først har havnet der, noe jeg senere føler jeg må veie opp for. Maktkamper er destruktive for relasjonen. De setter jeg på tapkolonnen i foreldreregnearket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Æsj. etter to dager hos pappaen sier A at han mistrives i barnehagen og ikke har noen å leke med igjen. Jeg skjønner ingenting. det gikk jo så fint! Lurer på om det er fordi pappaen henter før han kommer inn i leken etter soving ? Han har ferie og har A hele uka. I dag er det høstsuppe for foreldre , men vi ble enige om at jeg skal holde meg unna så A ikke synes det blir for vanskelig med en ny atskillelse. Ting man gjør mot barn :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff Loke :(:hug:

Dette er mer den Idaen jeg kjenner. Sov 2,5 timer i natt før hun skulle ha pupp og sove på dagen har man ikke planer om, hvertfall ikke om man må ligge alene. :aww: Foretrekker dette fremfor den slappe apatiske bylten jeg hadde i går. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere får trøste dere med at dere kommer til å glemme alle problemer om noen år. Jeg kan nemlig ikke huske at det var veldig problematisk å ha de med på ferie noe sted, uavhengig av alder, og jeg antar at jeg en eller annen gang må hatt noe av det samme trøbbelet som dere har :)

Vi dro på ferier med ungene så og si hvert år, uansett alder. Det eneste "stresset" jeg kan huske, sånn per i dag, var da en 3-åring ble borte (han bare stakk sin veg…løp plutselig avgårde og ble borte) og jeg stod igjen med en på 6 år og et spebarn, midt i en sydeuropeisk storby, og ble hysterisk….

Vi fant igjen ungen…vi ressonerte oss frem til at det lureste var å gå samme rute tilbake som den vi hadde gått så langt. Og det viste seg å være riktig tenkt - han hadde gått tilbake til en GODTERIBUTIKK….. :drool:

Vi har ofte tatt med oss en eller to unger ekstra på ferie - siden vi først har treninga på å være mange var liksom en eller to ekstra ittno. Så mange ferier hadde vi 5 og 6 unger på slep, alder 0 år og oppover. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får litt angst av å tenke på å ta med Sophia på ferie, men tror man må bare hoppe i det. Jaran (og forsåvidt Sophia som baby) er en drøm å ha med seg overalt heldigvis. Men Sophia nå :| Men ja hoppe i det... Tror vi prøver oss på en tur i vinter.

Hvor? :D Til våren/sommeren må vi til Sverige eller på hytta i Trømborg sammen :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjemme igjen! Må le litt av spanjolene. Espen fikk ikke gå med Isa i bæresele gjennom sikkerhetskontrollen, det måtte tydeligvis jeg gjøre. Han satt med henne på fanget i flyet, men jeg fikk barnesikkerhetsbeltet i hånden og fikk beskjed om å feste ungen i meg :P Stakkars pappan ble litt oppgitt :P Han synes jo det er så stas å bære rundt på ungen sin! Men det synes tydeligvis spanjolene er suspekt oppførsel :D

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...