Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

Skrevet

Sophia :wub:

Charleen: Ååh herlig! :lol: Hvordan er det å feriere med baby?

Ida har spist greit i kveld, vært våken og smil igjen *smelt* :wub:

Så følger fremdeles med, men tipper faren er over, største faren nå er vel at hun skal ta igjen det tapte og spise annenhver time i natt :lol: Bring it on, baby. :aww:

  • Like 3
  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet

Veldig lett å feriere med baby. Hun er fornøyd så lenge hun får oppmerksomhet. Hun får jo pupp eller flaske lår hun er sulten og sover i vogna når hun er trøtt. Det må være den enkleste alderen å ha med seg unger på tur. Vi trenger jo i veldig liten grad ta hensyn til henne.

Vi var jo i bryllup og var enkelt å ha henne med. Syntes synd på foreldre som hadde med litt større barn som kjedet seg under middagen og som ble trøtte og sikkert hadde leggetid da forretten ble servert.

Vi er jo veldig heldige som har et barn som stort sett er fornøyd.

  • Like 3
Skrevet

Veldig lett å feriere med baby. Hun er fornøyd så lenge hun får oppmerksomhet. Hun får jo pupp eller flaske lår hun er sulten og sover i vogna når hun er trøtt. Det må være den enkleste alderen å ha med seg unger på tur. Vi trenger jo i veldig liten grad ta hensyn til henne.

Vi var jo i bryllup og var enkelt å ha henne med. Syntes synd på foreldre som hadde med litt større barn som kjedet seg under middagen og som ble trøtte og sikkert hadde leggetid da forretten ble servert.

Vi er jo veldig heldige som har et barn som stort sett er fornøyd.

Det har neppe noe med alder å gjøre. Før A ble 1 år var det umulig å ta han med noen steder. Han var helt umulig, nektet å ligge i vogn, kjøre bil, roe seg på fanget etc.

Nå er det null problem å ta han med på noe, han er tilmed med på jobbmøter og oppfører seg eksemplarisk. Det hadde jeg aldri trodd det første året :lol:

  • Like 1
Skrevet

Og jeg igjen tenker "mareritt" om å ta med meg J på ferie nå, men håper det skal bli hyggelig senere. :ahappy:

Edit: Vi har ikke engang vært i trøndelag og hilst på Johannes 102 år gamle oldemor. Vi vil så gjerne men tanken på lang biltur + fly + en enda lenger biltur tar motet fra oss. Bilturen til sørlandet i sommer var grusom, hun hyler til hun brekker seg og er umulig å roe. Eneste løsningen er å stoppe, men da utsetter man også å komme frem så turen fordobles.

Skrevet

Og jeg igjen tenker "mareritt" om å ta med meg J på ferie nå, men håper det skal bli hyggelig senere. :ahappy:

A var nær ekstrem. Det gikk ikke ann å handle med han uten å bli svett. Enhver biltur var et mareritt og å spise middag etc ute prøvde vi en eneste gang. Han var 10 ganger mer slitsom første året enn etterpå. Nå er han en av de få barna man kan ta med på "alt". Han har vel jobbet med meg et par uker til sammen og bare han føler seg involvert er han forbausende veloppdragen.

Så nå flirer jeg litt av de som har unger som ikke kan sitte i ro et sekund og får anfall av den minste ting ute blant folk. Nå er det min tur til å ha en "grei" unge som man ikke trenger tenke på eller legge opp alt etter. Får håpe J blir lik, jeg har hørt om flere som har snudd ved ett års alderen :D

Skrevet

Jeg venter fortsatt på null problem-perioden. :lol:

Ting er MYE (mye, mye!) enklere, men det er fortsatt temmelig stress å ha ham med på voksenting ja. Men det er ikke noe stort problem det heller, man må lære seg å være himla smidig og tenke langt framover. Så legger man opp ting etter det.

Men sydentur det første året hadde vært helt og totalt uaktuelt ja. Mareritt indeed. :lol:

Skrevet

Dere får trøste dere med at dere kommer til å glemme alle problemer om noen år. Jeg kan nemlig ikke huske at det var veldig problematisk å ha de med på ferie noe sted, uavhengig av alder, og jeg antar at jeg en eller annen gang må hatt noe av det samme trøbbelet som dere har :)

Skrevet

Håper, men forundrer meg ikke om vi ender ca som deg Mari. :lol:

Sånn litt fortsettelse av det, men over på noe litt annet så tror jeg at jeg må begynne å tenke litt "oppdragelse" allerede, selv om det føles litt tidlig. Tenker på å si nei og ikke la henne få alt hun vil. Hun er ekstremt viljesterk allerede.

(Det er jo Ask og da, så godt å høre at han er så grei å ha med seg likevel. :ahappy: )

Skrevet

Jeg venter fortsatt på null problem-perioden. :lol:

Ting er MYE (mye, mye!) enklere, men det er fortsatt temmelig stress å ha ham med på voksenting ja. Men det er ikke noe stort problem det heller, man må lære seg å være himla smidig og tenke langt framover. Så legger man opp ting etter det.

Men sydentur det første året hadde vært helt og totalt uaktuelt ja. Mareritt indeed. :lol:

Null problemer er det jo aldri, men det er definitivt enklere enn forventet :lol: Han fikk anfall i butikk her i forrige uke, men det er første gangen siden han var 1 1/2 og lå i 10 min under bollene på kiwi og bælja i mens jeg handlet meg ferdig :D

Den hissige, utålmodige og hyperaktive ungen jeg hadde første året er nærmest forduftet og byttet inn med en relativt enkel og grei gutt. så lenge han får være med å bestemme litt og jeg tar meg tid til å svare på tusen spørsmål vel og merke. . Og han er uthvilt og mett. Og ikke for varm.

Skrevet

Nei, klart det aldri er null problem, de tar jo uansett plass og krever sitt. :)

Jeg tror jeg har glemt utrolig mye allerede, 2ne. :lol:

Gjør det som faller naturlig, Marie. Oppdragelsen starter veldig i det små, du har nok allerede startet på måter du ikke merker selv. :)

Skrevet

Ja men det er allerede nå ganske mange situasjoner hvor jeg feks kan enten bare ta fra henne det farlige hun leker med = hyling, eller bare prøve å få henne interessert i noe annet som er greit først = det går fint. Jeg gjør stort sett det siste, men merker at hun ikke takler så godt de gangene det ikke går. Så har begynt å lure på om jeg må begynne å "venne" henne til at ikke alt er lov. Eller om det ikke har så mye å si og at hun uansett er for liten?

Skrevet

Ja men det er allerede nå ganske mange situasjoner hvor jeg feks kan enten bare ta fra henne det farlige hun leker med = hyling, eller bare prøve å få henne interessert i noe annet som er greit først = det går fint. Jeg gjør stort sett det siste, men merker at hun ikke takler så godt de gangene det ikke går. Så har begynt å lure på om jeg må begynne å "venne" henne til at ikke alt er lov. Eller om det ikke har så mye å si og at hun uansett er for liten?

Jeg er en stor fan av å ikke ha flere konflikter enn man absolutt må. Det blir mange nok oppgjør som man ta, så jeg forsøker å være smidig og fleksibel i de situasjonene jeg kan. De merker fort nok at de ikke kan få det som de vil alltid, jeg ser ikke helt poenget med å venne de til det de gangene det ikke er noe problem at de får det som de vil. Da er det mye triveligere at alt er hygge. Om du skjønner?

Skrevet

Ja men det er allerede nå ganske mange situasjoner hvor jeg feks kan enten bare ta fra henne det farlige hun leker med = hyling, eller bare prøve å få henne interessert i noe annet som er greit først = det går fint. Jeg gjør stort sett det siste, men merker at hun ikke takler så godt de gangene det ikke går. Så har begynt å lure på om jeg må begynne å "venne" henne til at ikke alt er lov. Eller om det ikke har så mye å si og at hun uansett er for liten?

A var og er umulig å avlede og han er forsåvidt umulig å si nei til også med mindre han får en forklaring han forstår. Jeg ville så langt det lar seg gjennomføre gått for avledning hvis hun responderer på det og heller fjernet henne fra situasjonen når det ikke går.

Jeg tror ikke de trenger å lære seg å skjønne nei, spesielt ikke når de er så små. Noen ganger blir det gråt og drama når det ikke går og sånn er det bare.

Skrevet

Jeg er en stor fan av å ikke ha flere konflikter enn man absolutt må. Det blir mange nok oppgjør som man ta, så jeg forsøker å være smidig og fleksibel i de situasjonene jeg kan. De merker fort nok at de ikke kan få det som de vil alltid, jeg ser ikke helt poenget med å venne de til det de gangene det ikke er noe problem at de får det som de vil. Da er det mye triveligere at alt er hygge. Om du skjønner?

Signerer Mari sitt innlegg . Jo mer nei, jo vanskeligere blir det å være konsekvent også tenker jeg.

Jeg skiller veldig på det å kunne slå seg ( fult lovlig) og det å kunne skade seg og jeg lar han få gjøre mye som han egentlig ikke klarer ( noe som gir mer jobb for meg) , bare for å unngå for mye konflikter. Det er nok av dem, selv med en ganske grei gutt :)

Skrevet

Signerer Mari sitt innlegg . Jo mer nei, jo vanskeligere blir det å være konsekvent også tenker jeg.

Jeg skiller veldig på det å kunne slå seg ( fult lovlig) og det å kunne skade seg og jeg lar han få gjøre mye som han egentlig ikke klarer ( noe som gir mer jobb for meg) , bare for å unngå for mye konflikter. Det er nok av dem, selv med en ganske grei gutt :)

Jeg synes mange sier nei til ungene bare fordi de kan. Eller fordi - som vi ser med hunder også - "de må vite hvem som bestemmer". Som resultat havner de i en drøss med maktkamper som man da vinne. Og for å være helt ærlig så er hver eneste maktkamp jeg havner i, og vinner fordi jeg jo må når jeg først har havnet der, noe jeg senere føler jeg må veie opp for. Maktkamper er destruktive for relasjonen. De setter jeg på tapkolonnen i foreldreregnearket.

Skrevet

Æsj. etter to dager hos pappaen sier A at han mistrives i barnehagen og ikke har noen å leke med igjen. Jeg skjønner ingenting. det gikk jo så fint! Lurer på om det er fordi pappaen henter før han kommer inn i leken etter soving ? Han har ferie og har A hele uka. I dag er det høstsuppe for foreldre , men vi ble enige om at jeg skal holde meg unna så A ikke synes det blir for vanskelig med en ny atskillelse. Ting man gjør mot barn :(

Skrevet

Huff Loke :(:hug:

Dette er mer den Idaen jeg kjenner. Sov 2,5 timer i natt før hun skulle ha pupp og sove på dagen har man ikke planer om, hvertfall ikke om man må ligge alene. :aww: Foretrekker dette fremfor den slappe apatiske bylten jeg hadde i går. :ahappy:

Skrevet

Dere får trøste dere med at dere kommer til å glemme alle problemer om noen år. Jeg kan nemlig ikke huske at det var veldig problematisk å ha de med på ferie noe sted, uavhengig av alder, og jeg antar at jeg en eller annen gang må hatt noe av det samme trøbbelet som dere har :)

Vi dro på ferier med ungene så og si hvert år, uansett alder. Det eneste "stresset" jeg kan huske, sånn per i dag, var da en 3-åring ble borte (han bare stakk sin veg…løp plutselig avgårde og ble borte) og jeg stod igjen med en på 6 år og et spebarn, midt i en sydeuropeisk storby, og ble hysterisk….

Vi fant igjen ungen…vi ressonerte oss frem til at det lureste var å gå samme rute tilbake som den vi hadde gått så langt. Og det viste seg å være riktig tenkt - han hadde gått tilbake til en GODTERIBUTIKK….. :drool:

Vi har ofte tatt med oss en eller to unger ekstra på ferie - siden vi først har treninga på å være mange var liksom en eller to ekstra ittno. Så mange ferier hadde vi 5 og 6 unger på slep, alder 0 år og oppover. :)

Skrevet

Jeg får litt angst av å tenke på å ta med Sophia på ferie, men tror man må bare hoppe i det. Jaran (og forsåvidt Sophia som baby) er en drøm å ha med seg overalt heldigvis. Men Sophia nå :| Men ja hoppe i det... Tror vi prøver oss på en tur i vinter.

  • Like 1
Skrevet

Jeg får litt angst av å tenke på å ta med Sophia på ferie, men tror man må bare hoppe i det. Jaran (og forsåvidt Sophia som baby) er en drøm å ha med seg overalt heldigvis. Men Sophia nå :| Men ja hoppe i det... Tror vi prøver oss på en tur i vinter.

Hvor? :D Til våren/sommeren må vi til Sverige eller på hytta i Trømborg sammen :D

Skrevet

Dere? Vi har ikke hatt et eneste magekniphyl i dag :huh: Hun har vært sulten og trengt å være på meg i hele dag, men ikke vondt! :ahappy:

  • Like 11
Skrevet

Dere? Vi har ikke hatt et eneste magekniphyl i dag :huh: Hun har vært sulten og trengt å være på meg i hele dag, men ikke vondt! :ahappy:

Yay! :ahappy:

Har vært veldig greit her også i dag. Masse soving!

  • Like 4
Skrevet

Hjemme igjen! Må le litt av spanjolene. Espen fikk ikke gå med Isa i bæresele gjennom sikkerhetskontrollen, det måtte tydeligvis jeg gjøre. Han satt med henne på fanget i flyet, men jeg fikk barnesikkerhetsbeltet i hånden og fikk beskjed om å feste ungen i meg :P Stakkars pappan ble litt oppgitt :P Han synes jo det er så stas å bære rundt på ungen sin! Men det synes tydeligvis spanjolene er suspekt oppførsel :D

  • Like 2
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...