Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Nuub question: hvorfor får barn kolikk? Får alle det? Har det vært sånn i alle år eller noe som det er mer av i vår moderne tid? Høres fryktelig ut, håper det går fort over for alle mann!

Ikke ta dette for en bombastisk sannhet - men de mener vel det har med at fordøyelsessystemet er det siste som modnes, og det er ganske mye som skjer de første mnd. Og noen barn har mer umodent fordøyelsessystem som takler overgangen fra navlestrengnæring til morsmelk/mme dårligere. men det er veldig mange teorier og veldig få svar. Desverre.

Kolikk er en samlebetegnelse på mage/luftsmerter - "kravet" er i følge apotek 1:

Kolikk defineres som intens og utrøstelig gråt og uro som varer i mer enn tre timer i døgnet, i mer enn tre dager av uken, i mer enn 3 uker. Bortsett fra mye gråt og uro er barnet ellers friskt og viser god utvikling.

I følge den definisjonen har lillemor her kolikk, faktisk.

Er vel også påvist noe arv, og er også "bevist" små sammenhenger med matintolreanser senere i livet. Er foreksempel vanlig

at cøliakibarn har hatt kolikk, ikke dermed inneforstått at alle kolikkbarn får cøliaki eller matintollranser, eller at alle med slike problemer hadde kolikk som spedbarn, men det kan være en sammenheng.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wed: Klem!

Og Raksha klem til deg og. Du må være sliten. Hvordan gikk det idag da med det besøket?


Mari: Takk! Det går ganske bra med Johanne for tiden, vi har hevet sengen veldig og syntes hun sover litt bedre da.

Vi koser oss maks med bæremeisen! Nå kan vi bushe i skogen med hundene akkurat som før, og hun elsker å sitte og se på alt mulig.

15082_10151892313441399_83637116_n.jpg

Også har vi vært i svømmehallen idag. :)

1230104_10151892334216399_517379506_n.jp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wed: Klem!

Og Raksha klem til deg og. Du må være sliten. Hvordan gikk det idag da med det besøket?

Mari: Takk! Det går ganske bra med Johanne for tiden, vi har hevet sengen veldig og syntes hun sover litt bedre da.

Vi koser oss maks med bæremeisen! Nå kan vi bushe i skogen med hundene akkurat som før, og hun elsker å sitte og se på alt mulig.

15082_10151892313441399_83637116_n.jpg

Også har vi vært i svømmehallen idag. :)

1230104_10151892334216399_517379506_n.jp

Hun er så nydelig :wub:

Besøket kommer i ettermiddag en gang, aner ikke når - jeg er ikke informert og orker ikke gå inn og høre. Er ikke mitt besøk *negativ og barnslig*

Og ja, jeg sutrer sikkelig nå. Men ja, er fryktelig sliten igjen, ble alt formye i går og kjenner at jeg får jo aldri henta meg inn etter svangerskapet, så akkurat i dag føler jeg meg som verdens dårligste mamma som ikke har nok melk som kan mette ungen sin engang, og har bare lyst til å legge meg under dyna med henne og gråte. Men det løser ikke en dritt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og ja, jeg sutrer sikkelig nå. Men ja, er fryktelig sliten igjen, ble alt formye i går og kjenner at jeg får jo aldri henta meg inn etter svangerskapet, så akkurat i dag føler jeg meg som verdens dårligste mamma som ikke har nok melk som kan mette ungen sin engang, og har bare lyst til å legge meg under dyna med henne og gråte. Men det løser ikke en dritt.

Du er en god mamma, Rak :heart: Du bekymrer deg for den vakre jenta du har fått, og gjør alt du kan for henne. Mer kan ingen kreve :) Du har all rett til å sutre når ting er tungt! Blir besøket for mye må du nesten bare si fra om at du er sliten og trenger ro, det er noe de bare må respektere. Blir de fornærma er det deres problem, ikke ditt. Bare fortsett å være den mamman du er for lille Ida, og ikke vær redd for å måtte tråkke litt på noen tær innimellom. Det viktigste nå er at du passer på deg selv og Ida.

Forstår at du er frustrert over ammingen, men det gjør deg ikke til en dårlig mor at du ikke har nok melk :hug:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

E har tydeligvis sluttet å sove i barnehagen. Uansett om jeg leverer henne sent fordi hun har sovet lenge, eller om vi leverer henne tidlig. Hun kan slappe av i 40 minutter, og er blid og fornøyd i barnehagen, men når vi skal hjem merker jeg på henne at hun er skikkelig, skikkelig overtrøtt. Og sliten. Såpass at jeg må bestikke henne med mat/bær på bussen hjem, og så legge henne så hun får sovet 1-1,5 time når vi kommer hjem, og deretter legge henne igjen i 19-20 tiden. Det betyr veldig lite tid med gullet i løpet av dagen :( De dagene hun sover i barnehagen sover hun opp til to timer, og er et helt annet menneske på ettermiddagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nuub question: hvorfor får barn kolikk? Får alle det? Har det vært sånn i alle år eller noe som det er mer av i vår moderne tid? Høres fryktelig ut, håper det går fort over for alle mann!

Tror ikke det er mer vanlig enn før. Har hørt historier fra bestemor-oldemor generasjonen om unger som grein 24 timer om dagen det første året sitt, men på den tiden "var det bare sånn" og ingen ting som kunne gjøres fra eller til og skrikekurer var "helt normalt". Nå til dags har vi flere muligheter til å finne ut HVORFOR de gråter og dermed et større tema :)

Ikke alle er sånn. Ingen av mine har noen gang grått mer enn 2-3 minutt i strekk, gjerne i forbindelse med at jeg blander flasken for tregt :P

E har tydeligvis sluttet å sove i barnehagen. Uansett om jeg leverer henne sent fordi hun har sovet lenge, eller om vi leverer henne tidlig. Hun kan slappe av i 40 minutter, og er blid og fornøyd i barnehagen, men når vi skal hjem merker jeg på henne at hun er skikkelig, skikkelig overtrøtt. Og sliten. Såpass at jeg må bestikke henne med mat/bær på bussen hjem, og så legge henne så hun får sovet 1-1,5 time når vi kommer hjem, og deretter legge henne igjen i 19-20 tiden. Det betyr veldig lite tid med gullet i løpet av dagen :( De dagene hun sover i barnehagen sover hun opp til to timer, og er et helt annet menneske på ettermiddagen.

Kjenner det der så igjen! Når soph byttet barnehage begynt hun å sove på dagen igjen og jeg fikk virkelig en helt annen unge hjem...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke det er mer vanlig enn før. Har hørt historier fra bestemor-oldemor generasjonen om unger som grein 24 timer om dagen det første året sitt, men på den tiden "var det bare sånn" og ingen ting som kunne gjøres fra eller til og skrikekurer var "helt normalt". Nå til dags har vi flere muligheter til å finne ut HVORFOR de gråter og dermed et større tema :)

Ikke alle er sånn. Ingen av mine har noen gang grått mer enn 2-3 minutt i strekk, gjerne i forbindelse med at jeg blander flasken for tregt :P

Kjenner det der så igjen! Når soph byttet barnehage begynt hun å sove på dagen igjen og jeg fikk virkelig en helt annen unge hjem...

Jeg kan liksom ikke kreve så mye mer av de ansatte i barnehagen, når de faktisk sitter inne på soverommet med henne i opp til 45 minutter for å prøve å få henne til å sove. Da tar de henne heller med ut igjen, så hun ikke vekker de andre barna som allerede sover. Hun har sluttet å sove i vognen, så det nytter heller ikke. Håper hun ombestemmer seg og begynner å sove igjen altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stor klem til Wed! Har liksom ikke mer å komme med annet enn at det blir bedre :hug:

Fikk noen våte og skitne vanter hjem i dag. Ikke pokker om de skulle dekkes til med regnvotter! For en gangs skyld tok han ikke av seg på hendene etter 2 min tydeligvis :lol:

Alle hadde syntes de var veldig fine og han hadde vist de til alle.

Typisk mammaer å bekymre seg for alt mulig :lol:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan liksom ikke kreve så mye mer av de ansatte i barnehagen, når de faktisk sitter inne på soverommet med henne i opp til 45 minutter for å prøve å få henne til å sove. Da tar de henne heller med ut igjen, så hun ikke vekker de andre barna som allerede sover. Hun har sluttet å sove i vognen, så det nytter heller ikke. Håper hun ombestemmer seg og begynner å sove igjen altså.

Prøver de å trille hun i vognen ute? Husker vi hadde ett par når jeg jobbet i bhg som måtte "tvinges" til å sove ved å ligge i vogna mens vi trillet rundt på området, vi sa aldri at de skulle sove (for det ville de jo ikke) men at de skulle slappe av litt. Ja det kunne ta tid, men når de først sovnet så var de gjerne de som sov lengst også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wed: Klem!

Og Raksha klem til deg og. Du må være sliten. Hvordan gikk det idag da med det besøket?

Mari: Takk! Det går ganske bra med Johanne for tiden, vi har hevet sengen veldig og syntes hun sover litt bedre da.

Vi koser oss maks med bæremeisen! Nå kan vi bushe i skogen med hundene akkurat som før, og hun elsker å sitte og se på alt mulig.

15082_10151892313441399_83637116_n.jpg

Også har vi vært i svømmehallen idag. :)

1230104_10151892334216399_517379506_n.jp

Så fin ho er!

Jeg gleder meg til vi begynner med bæremeis, drøye 9 kg er tungt å ha på magen i ergo... (og jeg klarer ikke ha den på ryggen når jeg farter rundt alene).

Du vet at dagen går rett i dass når tøtta våkner av sprutgulp og stuck rap 5 minutter inn i morgenluren.. Det var den morgenluren, og resten av dagen er i bakventland..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøver de å trille hun i vognen ute? Husker vi hadde ett par når jeg jobbet i bhg som måtte "tvinges" til å sove ved å ligge i vogna mens vi trillet rundt på området, vi sa aldri at de skulle sove (for det ville de jo ikke) men at de skulle slappe av litt. Ja det kunne ta tid, men når de først sovnet så var de gjerne de som sov lengst også :)

Nei, de har ikke det. Men hun sovner aldri i vogn lengre, uansett hvor lenge vi triller. I sommer kunne vi trille henne i over en time, men hun bare slappet av i vognen. Eneste som funket var å kjøre bil. Dvs, det er når hun er på sitt verste. Hjemme sovner hun helt greit i sengen sin.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så utrolig søt hun er, Marie! Den lille tungespissen i smilet er bare herlig. :)

Huff, Raksha, du høres litt utmattet ut. Det er en så intens periode det du står oppi, med gråt og lite søvn og et lite menneske som krever deg nesten hele tiden. Man blir helt tynnslitt, bare alle følelsene er vanskelig å forholde seg til. At det er eksterne familiediller som kompliserer det hele er jo bare ekstra slitsomt.

Men at du ikke har melk er virkelig ikke noe du har bedt om! Det kan du ikke klandre deg selv for. Og nå skal du gi ammingen ert forsøk til, men du trenger ikke gjøre det til en kampsak heller. Jeg har en veldig fin MME gutt her som nok aldri har savnet morsmelk en dag i sitt liv. :)

Så bra at det gikk fint for A, Loke! :)

Martine, det er en slitsom overgang når de kutter ut duppen altså. Hvor gammel er hun nå? Er hun på vei til å fase den helt ut? Eller er det en vanskelig periode tror du? Får hun hvilt når de prøver å legge henne, eller er det bare protester?

Jeg tenker at om det er det siste så kan de kanskje legge inn en hvileperiode for henne iallfall, slik at hun får slappet av og koblet ut. Men kutte ut kravet om å sove? Så kanskje det ordner seg av seg selv og hun finner ut at det er greit å sove alikevel.

I dag har H gjort klassikeren med å stappe en 2cm lang stein langt pokker opp i nesa. Det gikk heldigvis greit og han klarte å snyte den ut, jeg håper at hele opplevelsen er preventiv for lignende strabaser i fremtiden.

Dessuten er jeg litt mer avslappet for tann og falsk mandel-ting. FOr det er unektelig lenge til og det er ikke noen vits i å bekymre seg før man må. To dager før inngrepet kan jeg begynne igjen. :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fin ho er!

Jeg gleder meg til vi begynner med bæremeis, drøye 9 kg er tungt å ha på magen i ergo... (og jeg klarer ikke ha den på ryggen når jeg farter rundt alene).

Du vet at dagen går rett i dass når tøtta våkner av sprutgulp og stuck rap 5 minutter inn i morgenluren.. Det var den morgenluren, og resten av dagen er i bakventland..

Så fin ho er!

Jeg gleder meg til vi begynner med bæremeis, drøye 9 kg er tungt å ha på magen i ergo... (og jeg klarer ikke ha den på ryggen når jeg farter rundt alene).

Du vet at dagen går rett i dass når tøtta våkner av sprutgulp og stuck rap 5 minutter inn i morgenluren.. Det var den morgenluren, og resten av dagen er i bakventland..

Fikk ikke helt taket på hvorfor du ikke klarer ha den på ryggen når du farter alene, er det fordi du ikke får henne på ryggen? V har i allle fall vært på tur med ergoen i dag, er på østlandet og kooser oss i skogen. Tuva koser seg med å kikke på Monti som springer lykkelig rundt.

Marie: Hun er til å spise opp :ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk ikke helt taket på hvorfor du ikke klarer ha den på ryggen når du farter alene, er det fordi du ikke får henne på ryggen? V har i allle fall vært på tur med ergoen i dag, er på østlandet og kooser oss i skogen. Tuva koser seg med å kikke på Monti som springer lykkelig rundt.

Marie: Hun er til å spise opp :ahappy:

Samme her, han liker godt å sitte på ryggen og jeg synes det er SÅ behagelig!!. Men å være foran er best, for da kan han ligge og se på meg, favorittpersonen hans i verden :lol: Men det er tungt. Han er nå 10,2... Blir litt fortung, men jeg pleier å si meg fornøyd med det og ta det som styrketrening opp i skogen :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så utrolig søt hun er, Marie! Den lille tungespissen i smilet er bare herlig. :)

Huff, Raksha, du høres litt utmattet ut. Det er en så intens periode det du står oppi, med gråt og lite søvn og et lite menneske som krever deg nesten hele tiden. Man blir helt tynnslitt, bare alle følelsene er vanskelig å forholde seg til. At det er eksterne familiediller som kompliserer det hele er jo bare ekstra slitsomt.

Men at du ikke har melk er virkelig ikke noe du har bedt om! Det kan du ikke klandre deg selv for. Og nå skal du gi ammingen ert forsøk til, men du trenger ikke gjøre det til en kampsak heller. Jeg har en veldig fin MME gutt her som nok aldri har savnet morsmelk en dag i sitt liv. :)

Så bra at det gikk fint for A, Loke! :)

Martine, det er en slitsom overgang når de kutter ut duppen altså. Hvor gammel er hun nå? Er hun på vei til å fase den helt ut? Eller er det en vanskelig periode tror du? Får hun hvilt når de prøver å legge henne, eller er det bare protester?

Jeg tenker at om det er det siste så kan de kanskje legge inn en hvileperiode for henne iallfall, slik at hun får slappet av og koblet ut. Men kutte ut kravet om å sove? Så kanskje det ordner seg av seg selv og hun finner ut at det er greit å sove alikevel.

I dag har H gjort klassikeren med å stappe en 2cm lang stein langt pokker opp i nesa. Det gikk heldigvis greit og han klarte å snyte den ut, jeg håper at hele opplevelsen er preventiv for lignende strabaser i fremtiden.

Dessuten er jeg litt mer avslappet for tann og falsk mandel-ting. FOr det er unektelig lenge til og det er ikke noen vits i å bekymre seg før man må. To dager før inngrepet kan jeg begynne igjen. :P

Hun blir to år i november. Hun pleier å sove hjemme, men det blir vanskeligere og vanskeligere. De gangene hun ikke vil sove så er jo det helt greit, som regel sovner hun en annen gang i løpet av dagen :lol: Jeg har sagt til de at det er helt greit at hun ikke sovner, for hun slapper jo av en god stund. Men det hjelper ikke på samme måte som søvn, altså... Hun trenger nok ikke så mye søvn på formiddagen nå, men heller på ettermiddagen virker det som. For den søvnen MÅ hun ha, hvis ikke så spiser hun absolutt ingenting. Og hun vil heller ikke spise frokost. Spiser svært lite i bhg også.

Det går nok helt fint med inngrepene! Nå vet de jo om situasjonen din :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får noe rare bilder i hodet her gitt! Skal love å ikke evt mobbe deg Wed :-P

Haha, har nesten vurdert å bare barbere vekk alt sammen :aww:

Rolig kveld her! Helt utrolig. Skriker litt innimellom, virker som de får noen vonde tak i magen. Men de gir seg fort igjen. En av dem sover, og han andre får litt mat. Skulle helst sett at de spiser og sover på likt, men vi kommer nok inn i det igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk ikke helt taket på hvorfor du ikke klarer ha den på ryggen når du farter alene, er det fordi du ikke får henne på ryggen? V har i allle fall vært på tur med ergoen i dag, er på østlandet og kooser oss i skogen. Tuva koser seg med å kikke på Monti som springer lykkelig rundt.

Marie: Hun er til å spise opp :ahappy:

Får henne ikke på ryggen nei. Dessuten så går skravla hennes i ett sett, og vi kikker på hverandre og snakker i vei :) Kanke ha ho på ryggen da, kvalitetstid jo! :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er en god mamma, Rak :heart: Du bekymrer deg for den vakre jenta du har fått, og gjør alt du kan for henne. Mer kan ingen kreve :) Du har all rett til å sutre når ting er tungt! Blir besøket for mye må du nesten bare si fra om at du er sliten og trenger ro, det er noe de bare må respektere. Blir de fornærma er det deres problem, ikke ditt. Bare fortsett å være den mamman du er for lille Ida, og ikke vær redd for å måtte tråkke litt på noen tær innimellom. Det viktigste nå er at du passer på deg selv og Ida.

Forstår at du er frustrert over ammingen, men det gjør deg ikke til en dårlig mor at du ikke har nok melk :hug:

Huff, Raksha, du høres litt utmattet ut. Det er en så intens periode det du står oppi, med gråt og lite søvn og et lite menneske som krever deg nesten hele tiden. Man blir helt tynnslitt, bare alle følelsene er vanskelig å forholde seg til. At det er eksterne familiediller som kompliserer det hele er jo bare ekstra slitsomt.

Men at du ikke har melk er virkelig ikke noe du har bedt om! Det kan du ikke klandre deg selv for. Og nå skal du gi ammingen ert forsøk til, men du trenger ikke gjøre det til en kampsak heller. Jeg har en veldig fin MME gutt her som nok aldri har savnet morsmelk en dag i sitt liv. :)

Tusen takk, dere! :hug: Jeg vet jeg overreagerer når jeg er så frynsete som nå. Jeg må finne en løsning som får dagene til å gå i hop uten å slite meg ut. Jeg er jo alene med henne hele dagene/nettene, får litt avlastning om kveldene/tidlig natt (nå ligger hun på fanget til bonden og prater og nekter å sovne). Han avlaster det han kan når han er inne altså - men med jobb + gård så har han ikke nok timer i døgnet. Og om natta så sover han så tungt, og jeg så lett - så da får jeg ikke helt til å vekke han, for jeg kommer ikke til å klare å sove uansett.

Men etter beskjed fra både lege, HS og osteopaten i går om jeg ser innmari sliten ut og MÅ ta litt mer vare på meg selv og få mer søvn (og nei, jeg nevte ikke med et ord at jeg er sliten), så har jeg bestemt at den tiden Bonden er i fjøset om kveldene er "hellig" da skal vi ligge på soverommet og amme/halvsove/lese - what ever - bare meg og hun. Så kommer svigers da så sier jeg bare at vi sover, de får komme når Bonden er inne. Vi lå i over tre timer i kveld - duverden det var godt det! Sov litt innimellom og kosa masse og bare stengte ute hele verden. :aww: Boka jeg tok med inn for å lese ligger fremdeles uåpnet.

Grunnen til at jeg styrer med amming er at jeg mistenker at hun får mer mageknip enn nødvendig av MME'en. Så hadde vært verd å prøve - jeg har jo melk. Men hvor mye? Kan i det minste prøve igjen tenker jeg og se om jeg får det opp nok til at jeg kan fullamme.

Sånn for å toppe en drittdag så fikk jeg mageknipgreie igjen, sånn jeg hadde noen ganger under svangerskapet. Slapp heldigvis da jeg snakket med lege - men fy så vondt det er når det står på!

Edit: Besøket gikk forsåvidt greit, hadde urolig unge med mageknip, så forsvant først en gang for å amme og lage flaske. Så satt vi en liten time før hun ble urolig igjen og jeg forsvant inn igjen. Tipper svigermor ikke var spesielt imponert - men det driter jeg i. :aww:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men etter beskjed fra både lege, HS og osteopaten i går om jeg ser innmari sliten ut og MÅ ta litt mer vare på meg selv og få mer søvn (og nei, jeg nevte ikke med et ord at jeg er sliten), så har jeg bestemt at den tiden Bonden er i fjøset om kveldene er "hellig" da skal vi ligge på soverommet og amme/halvsove/lese - what ever - bare meg og hun. Så kommer svigers da så sier jeg bare at vi sover, de får komme når Bonden er inne. Vi lå i over tre timer i kveld - duverden det var godt det! Sov litt innimellom og kosa masse og bare stengte ute hele verden. :aww:

Det der gjorde jeg også. Det var det som fikk meg i mellom det første året med lite søvn. Nå gråt jo ikke A så mye, men han sov jo ikke. Så da la jeg meg i senga med ungen og bare dormet og koste. Det tok en stund før jeg innså at det faktisk var helt greit å ikke være opplagt spebarnsmor, men når jeg innså det ble alt så mye bedre. "Beklager, jeg har ikke sovi på xxx timer, jeg må slappe av" .

Etterhvert gadd jeg ikke unnskylde meg, jeg gjorde det klart at jeg har et barn med ekstremt lite søvnbehov og at jeg trengte alt jeg kunne av hvile. På den tiden hadde INGEN av vennene mine barn (ikke at så mange har det nå heller ) , men de forsto. Da ble det overlevbart.

X'n forsto ikke så mye, men han stilte heller ikke opp, så han ga jeg jevnt beng i :P

Samboeren min forstår faktisk. Når jeg og A har hatt en utrolig natt ( det er ikke helt over her enda desverre) sørger han for at jeg får lagt meg likt som ungen ved å ta seg av siste rest av husarbeid osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk, dere! :hug: Jeg vet jeg overreagerer når jeg er så frynsete som nå. Jeg må finne en løsning som får dagene til å gå i hop uten å slite meg ut. Jeg er jo alene med henne hele dagene/nettene, får litt avlastning om kveldene/tidlig natt (nå ligger hun på fanget til bonden og prater og nekter å sovne). Han avlaster det han kan når han er inne altså - men med jobb + gård så har han ikke nok timer i døgnet. Og om natta så sover han så tungt, og jeg så lett - så da får jeg ikke helt til å vekke han, for jeg kommer ikke til å klare å sove uansett.

Men etter beskjed fra både lege, HS og osteopaten i går om jeg ser innmari sliten ut og MÅ ta litt mer vare på meg selv og få mer søvn (og nei, jeg nevte ikke med et ord at jeg er sliten), så har jeg bestemt at den tiden Bonden er i fjøset om kveldene er "hellig" da skal vi ligge på soverommet og amme/halvsove/lese - what ever - bare meg og hun. Så kommer svigers da så sier jeg bare at vi sover, de får komme når Bonden er inne. Vi lå i over tre timer i kveld - duverden det var godt det! Sov litt innimellom og kosa masse og bare stengte ute hele verden. :aww: Boka jeg tok med inn for å lese ligger fremdeles uåpnet.

Grunnen til at jeg styrer med amming er at jeg mistenker at hun får mer mageknip enn nødvendig av MME'en. Så hadde vært verd å prøve - jeg har jo melk. Men hvor mye? Kan i det minste prøve igjen tenker jeg og se om jeg får det opp nok til at jeg kan fullamme.

Sånn for å toppe en drittdag så fikk jeg mageknipgreie igjen, sånn jeg hadde noen ganger under svangerskapet. Slapp heldigvis da jeg snakket med lege - men fy så vondt det er når det står på!

Edit: Besøket gikk forsåvidt greit, hadde urolig unge med mageknip, så forsvant først en gang for å amme og lage flaske. Så satt vi en liten time før hun ble urolig igjen og jeg forsvant inn igjen. Tipper svigermor ikke var spesielt imponert - men det driter jeg i. :aww:

Dette ble jeg glad av å lese! Ditt første ansvar er til Ida, Bonden og deg selv, det er så viktig, så viktig at du legger prioriteringen der. Hva svigermor tenker - om det er noe negativt - er faktisk hennes problem, det er det. Om hun ikke forstår, vel tough nuggets. Enten så forstår hun på sikt, ellers så blir hun vant til nye regler. Helt ærlig, det skulle bare mangle om ikke ting endret seg når man fikk barn, og det er utrolig vanlig at noen relasjoner spesielt blir litt betente fordi det ikke er samsvar mellom forventinger og innfrielser av disse forventingene. Men ansvaret for å rydde opp i det ligger ikke bare på deg, og det trenger uansett ikke gjøres som det stormer som heftigst med Ida.

Så isoler deg med den beste samvittighet du. Virkelig. Skulle jeg hatt en til så er det en lekse jeg har tatt med meg, jeg skulle gjort akkurat det som føltes riktig og drite i alles forventninger og krav. Det blir masse av tid nok til å innfri de etterhvert, det må man ikke gjøre når man selv er utslitt og tynnslitt og skrapa. Det tror jeg hadde gjort med mer rustet til å takle de tunge stundene faktisk.

Sukk, den gråten altså. Finnes det en lyd med mer makt? For noen intense følelser den vekker, det gjør vondt langt inni margen. Jeg føler sånn med dere som har masse gråt, det er bare så utrolig tungt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På foreldremøte i går; "Ikke bli overrasket om barnet deres går gjennom 5 par med votter på en dag."

Yikes! Han trenger tynne ullvotter innerst (120 pr par på Barnas Hus) og han trenger vintervotter ytterst (300,- for Reima sine på Barnas Hus) I tillegg trenger han påfyll på innerst-ulla ser jeg, mye er slitt ut fra i fjor.

Jeg trenger pengesparetips! Hvilke merker er rimelige men bra? Votter er spesielt interessant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...