Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

Skrevet

Wed: Klem!

Og Raksha klem til deg og. Du må være sliten. Hvordan gikk det idag da med det besøket?

Mari: Takk! Det går ganske bra med Johanne for tiden, vi har hevet sengen veldig og syntes hun sover litt bedre da.

Vi koser oss maks med bæremeisen! Nå kan vi bushe i skogen med hundene akkurat som før, og hun elsker å sitte og se på alt mulig.

15082_10151892313441399_83637116_n.jpg

Også har vi vært i svømmehallen idag. :)

1230104_10151892334216399_517379506_n.jp

Hun er så nydelig :wub:

Besøket kommer i ettermiddag en gang, aner ikke når - jeg er ikke informert og orker ikke gå inn og høre. Er ikke mitt besøk *negativ og barnslig*

Og ja, jeg sutrer sikkelig nå. Men ja, er fryktelig sliten igjen, ble alt formye i går og kjenner at jeg får jo aldri henta meg inn etter svangerskapet, så akkurat i dag føler jeg meg som verdens dårligste mamma som ikke har nok melk som kan mette ungen sin engang, og har bare lyst til å legge meg under dyna med henne og gråte. Men det løser ikke en dritt.

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet

Og ja, jeg sutrer sikkelig nå. Men ja, er fryktelig sliten igjen, ble alt formye i går og kjenner at jeg får jo aldri henta meg inn etter svangerskapet, så akkurat i dag føler jeg meg som verdens dårligste mamma som ikke har nok melk som kan mette ungen sin engang, og har bare lyst til å legge meg under dyna med henne og gråte. Men det løser ikke en dritt.

Du er en god mamma, Rak :heart: Du bekymrer deg for den vakre jenta du har fått, og gjør alt du kan for henne. Mer kan ingen kreve :) Du har all rett til å sutre når ting er tungt! Blir besøket for mye må du nesten bare si fra om at du er sliten og trenger ro, det er noe de bare må respektere. Blir de fornærma er det deres problem, ikke ditt. Bare fortsett å være den mamman du er for lille Ida, og ikke vær redd for å måtte tråkke litt på noen tær innimellom. Det viktigste nå er at du passer på deg selv og Ida.

Forstår at du er frustrert over ammingen, men det gjør deg ikke til en dårlig mor at du ikke har nok melk :hug:

  • Like 3
Skrevet

E har tydeligvis sluttet å sove i barnehagen. Uansett om jeg leverer henne sent fordi hun har sovet lenge, eller om vi leverer henne tidlig. Hun kan slappe av i 40 minutter, og er blid og fornøyd i barnehagen, men når vi skal hjem merker jeg på henne at hun er skikkelig, skikkelig overtrøtt. Og sliten. Såpass at jeg må bestikke henne med mat/bær på bussen hjem, og så legge henne så hun får sovet 1-1,5 time når vi kommer hjem, og deretter legge henne igjen i 19-20 tiden. Det betyr veldig lite tid med gullet i løpet av dagen :( De dagene hun sover i barnehagen sover hun opp til to timer, og er et helt annet menneske på ettermiddagen.

Skrevet

Nuub question: hvorfor får barn kolikk? Får alle det? Har det vært sånn i alle år eller noe som det er mer av i vår moderne tid? Høres fryktelig ut, håper det går fort over for alle mann!

Tror ikke det er mer vanlig enn før. Har hørt historier fra bestemor-oldemor generasjonen om unger som grein 24 timer om dagen det første året sitt, men på den tiden "var det bare sånn" og ingen ting som kunne gjøres fra eller til og skrikekurer var "helt normalt". Nå til dags har vi flere muligheter til å finne ut HVORFOR de gråter og dermed et større tema :)

Ikke alle er sånn. Ingen av mine har noen gang grått mer enn 2-3 minutt i strekk, gjerne i forbindelse med at jeg blander flasken for tregt :P

E har tydeligvis sluttet å sove i barnehagen. Uansett om jeg leverer henne sent fordi hun har sovet lenge, eller om vi leverer henne tidlig. Hun kan slappe av i 40 minutter, og er blid og fornøyd i barnehagen, men når vi skal hjem merker jeg på henne at hun er skikkelig, skikkelig overtrøtt. Og sliten. Såpass at jeg må bestikke henne med mat/bær på bussen hjem, og så legge henne så hun får sovet 1-1,5 time når vi kommer hjem, og deretter legge henne igjen i 19-20 tiden. Det betyr veldig lite tid med gullet i løpet av dagen :( De dagene hun sover i barnehagen sover hun opp til to timer, og er et helt annet menneske på ettermiddagen.

Kjenner det der så igjen! Når soph byttet barnehage begynt hun å sove på dagen igjen og jeg fikk virkelig en helt annen unge hjem...

Skrevet

Tror ikke det er mer vanlig enn før. Har hørt historier fra bestemor-oldemor generasjonen om unger som grein 24 timer om dagen det første året sitt, men på den tiden "var det bare sånn" og ingen ting som kunne gjøres fra eller til og skrikekurer var "helt normalt". Nå til dags har vi flere muligheter til å finne ut HVORFOR de gråter og dermed et større tema :)

Ikke alle er sånn. Ingen av mine har noen gang grått mer enn 2-3 minutt i strekk, gjerne i forbindelse med at jeg blander flasken for tregt :P

Kjenner det der så igjen! Når soph byttet barnehage begynt hun å sove på dagen igjen og jeg fikk virkelig en helt annen unge hjem...

Jeg kan liksom ikke kreve så mye mer av de ansatte i barnehagen, når de faktisk sitter inne på soverommet med henne i opp til 45 minutter for å prøve å få henne til å sove. Da tar de henne heller med ut igjen, så hun ikke vekker de andre barna som allerede sover. Hun har sluttet å sove i vognen, så det nytter heller ikke. Håper hun ombestemmer seg og begynner å sove igjen altså.

Skrevet

Stor klem til Wed! Har liksom ikke mer å komme med annet enn at det blir bedre :hug:

Fikk noen våte og skitne vanter hjem i dag. Ikke pokker om de skulle dekkes til med regnvotter! For en gangs skyld tok han ikke av seg på hendene etter 2 min tydeligvis :lol:

Alle hadde syntes de var veldig fine og han hadde vist de til alle.

Typisk mammaer å bekymre seg for alt mulig :lol:

  • Like 4
Skrevet

Jeg kan liksom ikke kreve så mye mer av de ansatte i barnehagen, når de faktisk sitter inne på soverommet med henne i opp til 45 minutter for å prøve å få henne til å sove. Da tar de henne heller med ut igjen, så hun ikke vekker de andre barna som allerede sover. Hun har sluttet å sove i vognen, så det nytter heller ikke. Håper hun ombestemmer seg og begynner å sove igjen altså.

Prøver de å trille hun i vognen ute? Husker vi hadde ett par når jeg jobbet i bhg som måtte "tvinges" til å sove ved å ligge i vogna mens vi trillet rundt på området, vi sa aldri at de skulle sove (for det ville de jo ikke) men at de skulle slappe av litt. Ja det kunne ta tid, men når de først sovnet så var de gjerne de som sov lengst også :)

Skrevet

Wed: Klem!

Og Raksha klem til deg og. Du må være sliten. Hvordan gikk det idag da med det besøket?

Mari: Takk! Det går ganske bra med Johanne for tiden, vi har hevet sengen veldig og syntes hun sover litt bedre da.

Vi koser oss maks med bæremeisen! Nå kan vi bushe i skogen med hundene akkurat som før, og hun elsker å sitte og se på alt mulig.

15082_10151892313441399_83637116_n.jpg

Også har vi vært i svømmehallen idag. :)

1230104_10151892334216399_517379506_n.jp

Så fin ho er!

Jeg gleder meg til vi begynner med bæremeis, drøye 9 kg er tungt å ha på magen i ergo... (og jeg klarer ikke ha den på ryggen når jeg farter rundt alene).

Du vet at dagen går rett i dass når tøtta våkner av sprutgulp og stuck rap 5 minutter inn i morgenluren.. Det var den morgenluren, og resten av dagen er i bakventland..

Skrevet

Prøver de å trille hun i vognen ute? Husker vi hadde ett par når jeg jobbet i bhg som måtte "tvinges" til å sove ved å ligge i vogna mens vi trillet rundt på området, vi sa aldri at de skulle sove (for det ville de jo ikke) men at de skulle slappe av litt. Ja det kunne ta tid, men når de først sovnet så var de gjerne de som sov lengst også :)

Nei, de har ikke det. Men hun sovner aldri i vogn lengre, uansett hvor lenge vi triller. I sommer kunne vi trille henne i over en time, men hun bare slappet av i vognen. Eneste som funket var å kjøre bil. Dvs, det er når hun er på sitt verste. Hjemme sovner hun helt greit i sengen sin.

  • Like 1
Skrevet

Så utrolig søt hun er, Marie! Den lille tungespissen i smilet er bare herlig. :)

Huff, Raksha, du høres litt utmattet ut. Det er en så intens periode det du står oppi, med gråt og lite søvn og et lite menneske som krever deg nesten hele tiden. Man blir helt tynnslitt, bare alle følelsene er vanskelig å forholde seg til. At det er eksterne familiediller som kompliserer det hele er jo bare ekstra slitsomt.

Men at du ikke har melk er virkelig ikke noe du har bedt om! Det kan du ikke klandre deg selv for. Og nå skal du gi ammingen ert forsøk til, men du trenger ikke gjøre det til en kampsak heller. Jeg har en veldig fin MME gutt her som nok aldri har savnet morsmelk en dag i sitt liv. :)

Så bra at det gikk fint for A, Loke! :)

Martine, det er en slitsom overgang når de kutter ut duppen altså. Hvor gammel er hun nå? Er hun på vei til å fase den helt ut? Eller er det en vanskelig periode tror du? Får hun hvilt når de prøver å legge henne, eller er det bare protester?

Jeg tenker at om det er det siste så kan de kanskje legge inn en hvileperiode for henne iallfall, slik at hun får slappet av og koblet ut. Men kutte ut kravet om å sove? Så kanskje det ordner seg av seg selv og hun finner ut at det er greit å sove alikevel.

I dag har H gjort klassikeren med å stappe en 2cm lang stein langt pokker opp i nesa. Det gikk heldigvis greit og han klarte å snyte den ut, jeg håper at hele opplevelsen er preventiv for lignende strabaser i fremtiden.

Dessuten er jeg litt mer avslappet for tann og falsk mandel-ting. FOr det er unektelig lenge til og det er ikke noen vits i å bekymre seg før man må. To dager før inngrepet kan jeg begynne igjen. :P

  • Like 2
Skrevet

Så fin ho er!

Jeg gleder meg til vi begynner med bæremeis, drøye 9 kg er tungt å ha på magen i ergo... (og jeg klarer ikke ha den på ryggen når jeg farter rundt alene).

Du vet at dagen går rett i dass når tøtta våkner av sprutgulp og stuck rap 5 minutter inn i morgenluren.. Det var den morgenluren, og resten av dagen er i bakventland..

Så fin ho er!

Jeg gleder meg til vi begynner med bæremeis, drøye 9 kg er tungt å ha på magen i ergo... (og jeg klarer ikke ha den på ryggen når jeg farter rundt alene).

Du vet at dagen går rett i dass når tøtta våkner av sprutgulp og stuck rap 5 minutter inn i morgenluren.. Det var den morgenluren, og resten av dagen er i bakventland..

Fikk ikke helt taket på hvorfor du ikke klarer ha den på ryggen når du farter alene, er det fordi du ikke får henne på ryggen? V har i allle fall vært på tur med ergoen i dag, er på østlandet og kooser oss i skogen. Tuva koser seg med å kikke på Monti som springer lykkelig rundt.

Marie: Hun er til å spise opp :ahappy:

  • Like 1
Skrevet

Fikk ikke helt taket på hvorfor du ikke klarer ha den på ryggen når du farter alene, er det fordi du ikke får henne på ryggen? V har i allle fall vært på tur med ergoen i dag, er på østlandet og kooser oss i skogen. Tuva koser seg med å kikke på Monti som springer lykkelig rundt.

Marie: Hun er til å spise opp :ahappy:

Samme her, han liker godt å sitte på ryggen og jeg synes det er SÅ behagelig!!. Men å være foran er best, for da kan han ligge og se på meg, favorittpersonen hans i verden :lol: Men det er tungt. Han er nå 10,2... Blir litt fortung, men jeg pleier å si meg fornøyd med det og ta det som styrketrening opp i skogen :lol:

  • Like 1
Skrevet

Så utrolig søt hun er, Marie! Den lille tungespissen i smilet er bare herlig. :)

Huff, Raksha, du høres litt utmattet ut. Det er en så intens periode det du står oppi, med gråt og lite søvn og et lite menneske som krever deg nesten hele tiden. Man blir helt tynnslitt, bare alle følelsene er vanskelig å forholde seg til. At det er eksterne familiediller som kompliserer det hele er jo bare ekstra slitsomt.

Men at du ikke har melk er virkelig ikke noe du har bedt om! Det kan du ikke klandre deg selv for. Og nå skal du gi ammingen ert forsøk til, men du trenger ikke gjøre det til en kampsak heller. Jeg har en veldig fin MME gutt her som nok aldri har savnet morsmelk en dag i sitt liv. :)

Så bra at det gikk fint for A, Loke! :)

Martine, det er en slitsom overgang når de kutter ut duppen altså. Hvor gammel er hun nå? Er hun på vei til å fase den helt ut? Eller er det en vanskelig periode tror du? Får hun hvilt når de prøver å legge henne, eller er det bare protester?

Jeg tenker at om det er det siste så kan de kanskje legge inn en hvileperiode for henne iallfall, slik at hun får slappet av og koblet ut. Men kutte ut kravet om å sove? Så kanskje det ordner seg av seg selv og hun finner ut at det er greit å sove alikevel.

I dag har H gjort klassikeren med å stappe en 2cm lang stein langt pokker opp i nesa. Det gikk heldigvis greit og han klarte å snyte den ut, jeg håper at hele opplevelsen er preventiv for lignende strabaser i fremtiden.

Dessuten er jeg litt mer avslappet for tann og falsk mandel-ting. FOr det er unektelig lenge til og det er ikke noen vits i å bekymre seg før man må. To dager før inngrepet kan jeg begynne igjen. :P

Hun blir to år i november. Hun pleier å sove hjemme, men det blir vanskeligere og vanskeligere. De gangene hun ikke vil sove så er jo det helt greit, som regel sovner hun en annen gang i løpet av dagen :lol: Jeg har sagt til de at det er helt greit at hun ikke sovner, for hun slapper jo av en god stund. Men det hjelper ikke på samme måte som søvn, altså... Hun trenger nok ikke så mye søvn på formiddagen nå, men heller på ettermiddagen virker det som. For den søvnen MÅ hun ha, hvis ikke så spiser hun absolutt ingenting. Og hun vil heller ikke spise frokost. Spiser svært lite i bhg også.

Det går nok helt fint med inngrepene! Nå vet de jo om situasjonen din :)

Skrevet

Får noe rare bilder i hodet her gitt! Skal love å ikke evt mobbe deg Wed :-P

Haha, har nesten vurdert å bare barbere vekk alt sammen :aww:

Rolig kveld her! Helt utrolig. Skriker litt innimellom, virker som de får noen vonde tak i magen. Men de gir seg fort igjen. En av dem sover, og han andre får litt mat. Skulle helst sett at de spiser og sover på likt, men vi kommer nok inn i det igjen.

Skrevet

Fikk ikke helt taket på hvorfor du ikke klarer ha den på ryggen når du farter alene, er det fordi du ikke får henne på ryggen? V har i allle fall vært på tur med ergoen i dag, er på østlandet og kooser oss i skogen. Tuva koser seg med å kikke på Monti som springer lykkelig rundt.

Marie: Hun er til å spise opp :ahappy:

Får henne ikke på ryggen nei. Dessuten så går skravla hennes i ett sett, og vi kikker på hverandre og snakker i vei :) Kanke ha ho på ryggen da, kvalitetstid jo! :)

  • Like 2
Skrevet

Du er en god mamma, Rak :heart: Du bekymrer deg for den vakre jenta du har fått, og gjør alt du kan for henne. Mer kan ingen kreve :) Du har all rett til å sutre når ting er tungt! Blir besøket for mye må du nesten bare si fra om at du er sliten og trenger ro, det er noe de bare må respektere. Blir de fornærma er det deres problem, ikke ditt. Bare fortsett å være den mamman du er for lille Ida, og ikke vær redd for å måtte tråkke litt på noen tær innimellom. Det viktigste nå er at du passer på deg selv og Ida.

Forstår at du er frustrert over ammingen, men det gjør deg ikke til en dårlig mor at du ikke har nok melk :hug:

Huff, Raksha, du høres litt utmattet ut. Det er en så intens periode det du står oppi, med gråt og lite søvn og et lite menneske som krever deg nesten hele tiden. Man blir helt tynnslitt, bare alle følelsene er vanskelig å forholde seg til. At det er eksterne familiediller som kompliserer det hele er jo bare ekstra slitsomt.

Men at du ikke har melk er virkelig ikke noe du har bedt om! Det kan du ikke klandre deg selv for. Og nå skal du gi ammingen ert forsøk til, men du trenger ikke gjøre det til en kampsak heller. Jeg har en veldig fin MME gutt her som nok aldri har savnet morsmelk en dag i sitt liv. :)

Tusen takk, dere! :hug: Jeg vet jeg overreagerer når jeg er så frynsete som nå. Jeg må finne en løsning som får dagene til å gå i hop uten å slite meg ut. Jeg er jo alene med henne hele dagene/nettene, får litt avlastning om kveldene/tidlig natt (nå ligger hun på fanget til bonden og prater og nekter å sovne). Han avlaster det han kan når han er inne altså - men med jobb + gård så har han ikke nok timer i døgnet. Og om natta så sover han så tungt, og jeg så lett - så da får jeg ikke helt til å vekke han, for jeg kommer ikke til å klare å sove uansett.

Men etter beskjed fra både lege, HS og osteopaten i går om jeg ser innmari sliten ut og MÅ ta litt mer vare på meg selv og få mer søvn (og nei, jeg nevte ikke med et ord at jeg er sliten), så har jeg bestemt at den tiden Bonden er i fjøset om kveldene er "hellig" da skal vi ligge på soverommet og amme/halvsove/lese - what ever - bare meg og hun. Så kommer svigers da så sier jeg bare at vi sover, de får komme når Bonden er inne. Vi lå i over tre timer i kveld - duverden det var godt det! Sov litt innimellom og kosa masse og bare stengte ute hele verden. :aww: Boka jeg tok med inn for å lese ligger fremdeles uåpnet.

Grunnen til at jeg styrer med amming er at jeg mistenker at hun får mer mageknip enn nødvendig av MME'en. Så hadde vært verd å prøve - jeg har jo melk. Men hvor mye? Kan i det minste prøve igjen tenker jeg og se om jeg får det opp nok til at jeg kan fullamme.

Sånn for å toppe en drittdag så fikk jeg mageknipgreie igjen, sånn jeg hadde noen ganger under svangerskapet. Slapp heldigvis da jeg snakket med lege - men fy så vondt det er når det står på!

Edit: Besøket gikk forsåvidt greit, hadde urolig unge med mageknip, så forsvant først en gang for å amme og lage flaske. Så satt vi en liten time før hun ble urolig igjen og jeg forsvant inn igjen. Tipper svigermor ikke var spesielt imponert - men det driter jeg i. :aww:

  • Like 2
Skrevet

Men etter beskjed fra både lege, HS og osteopaten i går om jeg ser innmari sliten ut og MÅ ta litt mer vare på meg selv og få mer søvn (og nei, jeg nevte ikke med et ord at jeg er sliten), så har jeg bestemt at den tiden Bonden er i fjøset om kveldene er "hellig" da skal vi ligge på soverommet og amme/halvsove/lese - what ever - bare meg og hun. Så kommer svigers da så sier jeg bare at vi sover, de får komme når Bonden er inne. Vi lå i over tre timer i kveld - duverden det var godt det! Sov litt innimellom og kosa masse og bare stengte ute hele verden. :aww:

Det der gjorde jeg også. Det var det som fikk meg i mellom det første året med lite søvn. Nå gråt jo ikke A så mye, men han sov jo ikke. Så da la jeg meg i senga med ungen og bare dormet og koste. Det tok en stund før jeg innså at det faktisk var helt greit å ikke være opplagt spebarnsmor, men når jeg innså det ble alt så mye bedre. "Beklager, jeg har ikke sovi på xxx timer, jeg må slappe av" .

Etterhvert gadd jeg ikke unnskylde meg, jeg gjorde det klart at jeg har et barn med ekstremt lite søvnbehov og at jeg trengte alt jeg kunne av hvile. På den tiden hadde INGEN av vennene mine barn (ikke at så mange har det nå heller ) , men de forsto. Da ble det overlevbart.

X'n forsto ikke så mye, men han stilte heller ikke opp, så han ga jeg jevnt beng i :P

Samboeren min forstår faktisk. Når jeg og A har hatt en utrolig natt ( det er ikke helt over her enda desverre) sørger han for at jeg får lagt meg likt som ungen ved å ta seg av siste rest av husarbeid osv.

Skrevet

Tusen takk, dere! :hug: Jeg vet jeg overreagerer når jeg er så frynsete som nå. Jeg må finne en løsning som får dagene til å gå i hop uten å slite meg ut. Jeg er jo alene med henne hele dagene/nettene, får litt avlastning om kveldene/tidlig natt (nå ligger hun på fanget til bonden og prater og nekter å sovne). Han avlaster det han kan når han er inne altså - men med jobb + gård så har han ikke nok timer i døgnet. Og om natta så sover han så tungt, og jeg så lett - så da får jeg ikke helt til å vekke han, for jeg kommer ikke til å klare å sove uansett.

Men etter beskjed fra både lege, HS og osteopaten i går om jeg ser innmari sliten ut og MÅ ta litt mer vare på meg selv og få mer søvn (og nei, jeg nevte ikke med et ord at jeg er sliten), så har jeg bestemt at den tiden Bonden er i fjøset om kveldene er "hellig" da skal vi ligge på soverommet og amme/halvsove/lese - what ever - bare meg og hun. Så kommer svigers da så sier jeg bare at vi sover, de får komme når Bonden er inne. Vi lå i over tre timer i kveld - duverden det var godt det! Sov litt innimellom og kosa masse og bare stengte ute hele verden. :aww: Boka jeg tok med inn for å lese ligger fremdeles uåpnet.

Grunnen til at jeg styrer med amming er at jeg mistenker at hun får mer mageknip enn nødvendig av MME'en. Så hadde vært verd å prøve - jeg har jo melk. Men hvor mye? Kan i det minste prøve igjen tenker jeg og se om jeg får det opp nok til at jeg kan fullamme.

Sånn for å toppe en drittdag så fikk jeg mageknipgreie igjen, sånn jeg hadde noen ganger under svangerskapet. Slapp heldigvis da jeg snakket med lege - men fy så vondt det er når det står på!

Edit: Besøket gikk forsåvidt greit, hadde urolig unge med mageknip, så forsvant først en gang for å amme og lage flaske. Så satt vi en liten time før hun ble urolig igjen og jeg forsvant inn igjen. Tipper svigermor ikke var spesielt imponert - men det driter jeg i. :aww:

Dette ble jeg glad av å lese! Ditt første ansvar er til Ida, Bonden og deg selv, det er så viktig, så viktig at du legger prioriteringen der. Hva svigermor tenker - om det er noe negativt - er faktisk hennes problem, det er det. Om hun ikke forstår, vel tough nuggets. Enten så forstår hun på sikt, ellers så blir hun vant til nye regler. Helt ærlig, det skulle bare mangle om ikke ting endret seg når man fikk barn, og det er utrolig vanlig at noen relasjoner spesielt blir litt betente fordi det ikke er samsvar mellom forventinger og innfrielser av disse forventingene. Men ansvaret for å rydde opp i det ligger ikke bare på deg, og det trenger uansett ikke gjøres som det stormer som heftigst med Ida.

Så isoler deg med den beste samvittighet du. Virkelig. Skulle jeg hatt en til så er det en lekse jeg har tatt med meg, jeg skulle gjort akkurat det som føltes riktig og drite i alles forventninger og krav. Det blir masse av tid nok til å innfri de etterhvert, det må man ikke gjøre når man selv er utslitt og tynnslitt og skrapa. Det tror jeg hadde gjort med mer rustet til å takle de tunge stundene faktisk.

Sukk, den gråten altså. Finnes det en lyd med mer makt? For noen intense følelser den vekker, det gjør vondt langt inni margen. Jeg føler sånn med dere som har masse gråt, det er bare så utrolig tungt.

Skrevet

På foreldremøte i går; "Ikke bli overrasket om barnet deres går gjennom 5 par med votter på en dag."

Yikes! Han trenger tynne ullvotter innerst (120 pr par på Barnas Hus) og han trenger vintervotter ytterst (300,- for Reima sine på Barnas Hus) I tillegg trenger han påfyll på innerst-ulla ser jeg, mye er slitt ut fra i fjor.

Jeg trenger pengesparetips! Hvilke merker er rimelige men bra? Votter er spesielt interessant.

Skrevet

På foreldremøte i går; "Ikke bli overrasket om barnet deres går gjennom 5 par med votter på en dag."

Yikes! Han trenger tynne ullvotter innerst (120 pr par på Barnas Hus) og han trenger vintervotter ytterst (300,- for Reima sine på Barnas Hus) I tillegg trenger han påfyll på innerst-ulla ser jeg, mye er slitt ut fra i fjor.

Jeg trenger pengesparetips! Hvilke merker er rimelige men bra? Votter er spesielt interessant.

I barnehagen til A blir vi anbefalt å alltid ha regnvotter uten for tilgjengelig for å "spare" de innerste. De er jo i skogen 4 dager i uka og spiser da alle måltider ute uansett vær.

A må ha med vanter uten fingre til måltider og ellers 2-3 par. Blir de innerste våte byttes de , men de varer lenger med regntrekk. Dilemmaet vårt er at vi ikke kan bruke ull.

Men jeg ser det henger en lapp på et av de andre barnas plass om at han heller ikke kan bruke ull mot kroppen, så jeg har planer om å huke tak i foreldrene hans for tips og råd.

Skrevet

Kan dere bruke plagg som har bomull innerst og ull ytterst? Om han kan bruke ull som mellomplagg så har jeg blitt en stor fan av vester. De gir så mye varme uten at det går utover bevegeligheten. En god ullvest er et lite magisk plagg rett og slett. Ellers er jo fleece et godt alternativt til ull.

Om han kan bruke ull som mellomplagg så kan jeg ikke si gode nok ting om ullfleecen til Nøstebarn. Dyr, men det er vokseplagg og man får solgt til halv pris når man er ferdig med de, sånn sett er det billigere enn alternativene og jeg har ikke sett noen som kan konkurrere med kvaliteten. Til sammenligning er jeg ikke akkurat kjempeimponert over den vanlige tynnullen deres til barn over babystadiet. Men ullfleecen er gull altså. Vi ønsket oss sett til bursdag og fikk det, så det er i boks. Vi kjører parkdress hele året, og har heller lag under. Synes det fungerer best.

Fingervanter og pulsvanter er ikke noe problem. Han har flere par, De trenger uansett ikke være ull, de brukes ikke i steinkulda, og jeg strikker eller hekler de av restegarn.

Fant tynne ullvotter til 90,- på Name It. Score. Jeg titter på Hestra sine votter, de har uttagbart ullvott (eller fleece!), men steike de er dyyyyre! Jeg synes det blir himla dyrt med 5 par votter til 300,- og jeg, spesielt om vi må ha et par hjemme også. Hestra sine blir jo neste 600,- pr par om jeg skal ha ullvott i tillegg.

Vi har nettopp blakket oss på nytt bad for pokker, jeg har ikke råd til dette! :D

VI har plenty regnvotter. Men samtidig blir det jo veldig tjukt om de skal ha ullvott, regnvott og vintervott på samtidig? Lykke til med å lage en snøball med de på liksom. :lol:

Skrevet

Han bruker ull som mellonplagg, jeg er stor fan av safca-buksa bla. Men på fingrene hadde det vært greit med ull altså.

Regnvottene uten for er supertynne og romslige. A brukte det på utsiden av vintervotter i fjor uten problemer. Det er som et regntrekk. Kjøpte for 99kr el noe på xxl.

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...