Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skikkelig vogn dette, til humpete grusveier iallefall. :P Fiff den opp med et rosa teppe, så blir det en jentevogn. Ps. Savner enda bilde av bondevogna fra 70-tallet :icon_redface:

Definitivt turvogn dette. Den er ingen ting å navigere rundt i trange butikker eller (for meg) å lempe inn og ut av bil. Men til tur :wub:

:lol: Var det ja, vi har ikke funnet den frem enda :lol.

Jeg elsker lufthjul og fjæring :P Vi pleier å kalle vår traktoren :lol: Den er svær, den har stoore lufthjul og er forferdelig inni i butikker og byen men fytti... Kommer jo frem overalt med den og så god å trille på :D Jaran begynner å bli altfor stor til baggen, men jeg tviholder på den så lenge som jeg kan merker jeg...

traktor var en treffende beskrivelse :lol:

Muh, kl 8 sovnet hun...*sliten*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Venninnen min hadde enkel og grei fødsel, ammingen er alt godt i gang, og største utfordringen hitill er at de må vekke ungen for å mate den.

Ja. Godt jeg er glad i dama :lol: A skreik konstant de første døgnene.

Slik bortsett fra fødselen var det slik hos oss de første to-tre ukene også, så begynte det.... Så det er håp! :shifty:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik bortsett fra fødselen var det slik hos oss de første to-tre ukene også, så begynte det.... Så det er håp! :shifty:

Hehe håper jo det fortsetter å gå bra, sånn egentlig :) Jeg er ikke så bitter på opplagte mødre som jeg var.

Yari er tilbake for natten. A er i himmelen. Barn + hund = kos..

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi ga 3600 for det. Regnet ut at ooom han kan bruke det til han er 4/5 år så er det ikke mye hvert år som vi investerer i sete så det ble ok pris når vi så på det på den måten :lol:

Det var jo faktisk billig. Vi betalte over 4000 for mayas sete for en stund siden. Besafe det også..

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk 4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Føler seg som den bra mammaen når man må overtale ungen til å bli med hjem :(

Lill, nå skal jeg fortelle deg en ting, som vi har lært på førskolelærerstudiet. Det er helt normalt, og betyr bare at hun er trygg på deg og tør å teste grensene dine. Det betyr også at hun er glad i deg, og vet at du er glad i henne, fordi du investerer tid akkurat i denne overtalelsen, og hun tør teste. Ikke bekymre deg over det, det er akkurat like normalt som at hun hadde blitt med med en gang. En mager trøst kanskje, men. Og så er det bare en fase, det går over igjen!
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Føler seg som den bra mammaen når man må overtale ungen til å bli med hjem :(

Det er jo ikke det at hun ikke vil hjem, det er at hun har det så gøy i barnehagen akkurat nå. To forskjellige ting det. :)

Det kan være litt knot å ta et barn ut av en aktivitet de har det veldig morsomt med, det betyr ikke at hun ikke har det akkurat like morsomt hjemme. :heart:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe håper jo det fortsetter å gå bra, sånn egentlig :) Jeg er ikke så bitter på opplagte mødre som jeg var.

Yari er tilbake for natten. A er i himmelen. Barn + hund = kos..

Jeg er egentlig ikke så bitter jeg heller, egentlig... Jeg trodde jo helt oppriktig at vi hadde fått sovebaby, i 4 uker lurte hun oss med masse masse soving. Så plutselig en dag var hun våken fra 09.30 til 23..... Grøss.

Ei påbarselgruppa mi sa det var godt Tuva var første barnet, så visste jeg ikke om noe annet :P

Tuvas kusine er to mnd yngre og hun ligger bare der i vogna si, helt i ro og smiler. Hun er som å holde i en liten gjærdeig. Tuva er (og var på den tiden) rak som en pinne i ryggen, babler og gurgler i ETT sett, veiver og sparker konstant med armer og bein, er ekstremt utolmodig og vil helst løpe rundt med de andre barna... Jeg gleder meg til hun begynner å krype, da slipper hun i alle fall ligge på ryggen (for å snu seg rundt på magen gidder hun ikke enda, hun har vært SÅ nære i to mnd, et lite vindpust og hun hadde vært rundt..) og veive irritert og hylende med armen 1cm unna leken hun vil ha... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk Bekeng, det hjalp veldig mye!

Spesielt siden det ikke så ut til at hun gjorde noe morsomt i det hele tatt, var bare en igjen i avdeling og henne og han lekte i sandkassa og hun satt i en gammel båt og funderte på livet :P

Når jeg jobbet i bhg var det støtt og stadig barna begynte å "leke sisten" med foreldrene sine, ifte når det bare var 1 unge igjen :P husker en dag på vinteren hun ene virkelig nektet å dra hjem, pappaen ble rimeøig frustrert... Så med andre ord, det er veldig vanlig uansett hvor bra og morsomt de har det hjemme :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, da jeg hadde praksis i bhg. var det og ofte at barne løp motsatt vei når foreldrene kom :) Så på foreldrene at de syntes det var "leit" så da gikk vi som jobber der å hentet barna og sa at de måtte være med mamma/pappa hjem. Om foreldrene gikk inn, så løp bare ungen unna og det ble mer styr :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er egentlig ikke så bitter jeg heller, egentlig... Jeg trodde jo helt oppriktig at vi hadde fått sovebaby, i 4 uker lurte hun oss med masse masse soving. Så plutselig en dag var hun våken fra 09.30 til 23.... Grøss.

Ei påbarselgruppa mi sa det var godt Tuva var første barnet, så visste jeg ikke om noe annet :P

Tuvas kusine er to mnd yngre og hun ligger bare der i vogna si, helt i ro og smiler. Hun er som å holde i en liten gjærdeig. Tuva er (og var på den tiden) rak som en pinne i ryggen, babler og gurgler i ETT sett, veiver og sparker konstant med armer og bein, er ekstremt utolmodig og vil helst løpe rundt med de andre barna... Jeg gleder meg til hun begynner å krype, da slipper hun i alle fall ligge på ryggen (for å snu seg rundt på magen gidder hun ikke enda, hun har vært SÅ nære i to mnd, et lite vindpust og hun hadde vært rundt..) og veive irritert og hylende med armen 1cm unna leken hun vil ha... :D

Bortsett fra at A begynte fra dag 1 ( han hadde ikke tid til å være slapp i nakken en gang, full kontroll fra første stund) , høres det veeeeldig kjent ut. Man ble rett og slett utslitt av å ha han på fanget :) Fortsatt lite søvnbehov, men han har jo blitt en rolig kosegutt.

3 brødskiver til kvelds! Og en hel tallerken med middag! Den småspiste gutten min skal visst vokse litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere, en tanke vi plutselig fikk her. Tuva sov jo gjennom natten fra hun var 3 uker gammel (frem til det hadde hun litt magevondt og sånn) og siden har vi kanskje hatt 3-4 netter der hun ikke har sovet til i alle fall 5-6, som regel mye lenger. Når jeg gikk gravid sov jeg alltid gjennom natten, også den siste tiden. Kan det lage vaner, tror dere? At hun ble vant til roligperioder helt fra inne i magen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere, en tanke vi plutselig fikk her. Tuva sov jo gjennom natten fra hun var 3 uker gammel (frem til det hadde hun litt magevondt og sånn) og siden har vi kanskje hatt 3-4 netter der hun ikke har sovet til i alle fall 5-6, som regel mye lenger. Når jeg gikk gravid sov jeg alltid gjennom natten, også den siste tiden. Kan det lage vaner, tror dere? At hun ble vant til roligperioder helt fra inne i magen?

Helsesøsteren min mente det. Men jeg var jo våken hver natt så og si, og Jaran sov jo netter med en mating i to uker, så har han sovet 12 timer hver natt siden :P

Samme med Sophia, og der var jo døgnrytmen min enda verre :lol:

Min tidligere jordmor mente at noen barn/babyer var født med at de begynte å tidligere produsere søvnhormon som gjorde at de skjønte forskjell på natt og dag :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere, en tanke vi plutselig fikk her. Tuva sov jo gjennom natten fra hun var 3 uker gammel (frem til det hadde hun litt magevondt og sånn) og siden har vi kanskje hatt 3-4 netter der hun ikke har sovet til i alle fall 5-6, som regel mye lenger. Når jeg gikk gravid sov jeg alltid gjennom natten, også den siste tiden. Kan det lage vaner, tror dere? At hun ble vant til roligperioder helt fra inne i magen?

Jeg slet såpass med søvnproblemer under graviditeten at jeg ble sykemeldt. Jeg som ALDRI har hatt problemer med å sove kunne plutselig være oppe hele natten. Jeg var hos jordmor en gang når legen hadde ferie ( privat klinikk) og hun forberedte meg faktisk på at A sannsynligvis ville være mye våken fordi det var hormonene hans som styrte søvnen min eller noe. Jeg husker ikke helt, jeg var trøtt hehe. Men visstnok pleide det å stemme og det stemte veldig her. Hos lillesøster også. Med første barnet sov hun dårlig, med det andre sov hun som en stein. Eldste var som A, yngste sov 12 timer fra første natt og kan sove til langt på dag enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ny innen digital markedsføring og ønsker å forstå hvor jeg bør starte med lenkebygging. Finnes det noen gode tjenester som du selv har brukt med gode resultater?
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...