Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

Haha, håper jeg kjenner deg godt nok til at jeg vet du ikke tar det ille opp, men wow så stor han er :lol: Sier de noe på helsestasjon? Her fikk jeg jo litt sånn "åja, hun har nå ikke spist for lite i alle fall"-kommentarer på 6 mnd - og da lå hun bittelitt over snittet og var 7710g og 66.5 cm :lol:

Nei, han følger jo sin kurve og er jo en veldig lang baby også :) Som hun sa, de hadde vært mer bekymret om han var nesten 74 cm lang 5 mnd gammel og ikke hadde vekten til det :P Jaran har jo en veldig stor pappa (197 høy.) og bestefaren til Lars var 205 cm så det ligger nok i genene. Fått kommentarer av andre da, om jeg ikke gir han for mye mat :lol: Pleier bare å svare at ungen min får spise seg mett til alle måltider, og noe må jeg gjøre rett når han er blid ved hvert måltid :P

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Lill, du skal vite at før A rundet året ba jeg en stille bønn om at barn som Jaran tok igjen som tenåring :lol:

Nå har bitterheten rent av meg og jeg synes det er koselig å høre om enkle blide sovebarn :lol: Jeg ville jo ikke vært det foruten allikevel, jeg lærte mye om min egen styrke med samlivsbrudd, flytting, anti-sove baby og avliving av Loke opp på hverandre. Men på den tiden hadde jeg bedt en liten bønn :lol:

:lol: Han blir nok mor sin gutt hele veien han altså.. Blir å bo hjemme til han er 30 :aww::lol::heart: Sophia derimot. Høhø.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der er jeg hjertens enig. Men fungerer ammingen så er det en mye enklere måte å få søvnbehovet dekket på.

Jeg kjenner til folk som har gitt tillegg etter noen netter med helt vanlig økedøgn og angret bittert etterpå. Pupp ER enklere enn flaske når det funker. Spesielt på natta. Men blir hun ikke mett og ikke får i seg det hun trenger må hun selvfølgelig ha tillegg.

Ask måtte jo også det siden jeg ikke fikk melk før dag 4 og hadde for mye formelk når den først kom, og jeg husker hvor ****** det var når han ble

slapp på dag 3 og puppene virket knusktørre. Det er et strev med denne ammingen før man får orden på ting. Men den beste nøkkelen uansett utfordringen er bare å amme og amme og amme og amme.

Herregud, jeg følte meg som en eneste stor pupp og nå savner jeg det :lol:

Yep - ønsker å kunne få bort tillegget. Nå er vi heldig og har baby som tar flaske, så jeg kan pumpe meg og dytte babyen til pappaen og sove noen timer i strekk etterhvert. Det er jo det jo ikke alle som kan.

Jeg ammer fint i senga på ene siden, men er litt redd for å sovne med henne mellom oss - vi har ikke så diger seng, og jeg er så redd det skal bli for vamt og tett for henne. Så driver å prøver meg frem med å legge henne på pute så jeg kan amme på begge bryst på en side. Sover heller ikke så godt med henne i senga så prøver å ha henne i egen seng hvertfall noen timer i løpet av natta så jeg kan snu meg fritt. Men dette går seg til altså - jeg er bare så utrolig trøtt etter et par netter med minimalt med søvn siden hun har hatt mageknip i tillegg. Pappan er i koma når han først har sovna så er ikke så mye hjelp i han om natta :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva tenker dere om dette?

http://mobil.aftenposten.no/familie-og-oppvekst/--Babyer-sitter-for-mye-i-stressless-posisjoner-7280922.html#.Ug5CvqM8zFo

Jeg husker jeg syntes det var rart at A og en annen var de eneste som var mobile i barselgruppa ved 5 mnd alder, men jeg tenkte at det kanskje var klærne. A brukte aldri olabukser eller trange klær som baby, men jeg så at de fleste andre hadde tøffere, men kanskje ikke like praktiske klær. Men kanskje det er redselen for krybbedød som gjør det? At unger er "tregere" nå enn før har tilmed jeg lagt merke til, og jeg er ikke sååååå gammel :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ungen min er treg i alt motorisk, og sitter innimellom i vippestol når jeg er alene og må lage middag eller ta meg av Sophia. Å ha han grinendes på gulvet på magen bare for at ting skal gå fortere gidder jeg ikke. Her spiller det forøvrig ingen rolle om han har på seg bleie eller olabukse, han gjør ikke mer/mindre for det om :P Han aksepterte ikke å ligge på magen før han var 4 mnd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg måtte faktisk sjekke bildene på fb for å finne ut når A krabbet :lol: Han var 6 mnd når han krabbet og 7 mnd når han sto. Og 14 mnd når han begynte å gå :lol:

Jeg husker jeg var sikker på han kom til å begynne å gå for tidlig, men neida. Krabbet som et lyn frem til 14 mnd dagen sin. Jeg bevegde meg knapt før jeg var 18 mnd og krabbet aldri i følge mamma. Jeg bare sov og smilte jeg. Men plutselig en dag gikk jeg, og omtrent dagen etterpå løp jeg og var i kronisk full fart i årevis etterpå. Søstrene mine begynte å gå når de var 9 mnd, men var og er mye mer sedate i ettertid.

Og min lille gutt som var så utålmodig etter å få seg frem og opp at ingen orket å ha han på fanget, er blitt den roligste av 6 barnebarn.

Nei, jeg tror ikke alderen på krabbing er avgjørende kjenner jeg. Men interessant allikevel. Før var det ganske vanlig at barn krabbet ved et halvt års alder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff Wed, hvem sa det?

Jeg tror barna er født som de er og at klær og bruk av vippestol ikke har noe å si! Hvis ikke kunne jeg vel satt J i stolen og puttet på trangere klær så hadde hun blitt roligere? Og det er utenkelig. Når det er sagt så har hun vært på gulvet fra hun var 3 uker og sitter og kryper nå ved 5/6 mndr. Men man kan jo snu det og si at hun sover så dårlig fordi hun er overstimulert.

Men det stemmer ikke det heller, hun er som hun er bare. :)

Edit: 3 uker ikke mndr!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er overbevist om at klær har mye å si. Tok jeg på A olabukser etc når han skulle pynte seg , så lå han brått helt stille. Sur som f, men han lå stille. Dere vet jo selv at det er vanskeligere å krabbe med trange olabukser enn joggebukser? Eller å løpe i olabukser? Barn blir minst like hemmet av klær som oss. Selvfølgelig.

Edit: og selvfølgelig har vippestol vs mageleie mye å si. Barn er ikke unntatt fysikkens lover liksom.

Den fysiske styrken må trenes og barna må være modne mentalt. A var ikke " smart nok" enda når han begynte å krabbe, noe som resulterte i stanging i vegger og bordben 40 ganger daglig. Han krabbet rett på han. Han var nok fysisk klar for å gå lenge før 14 mnd alder, men enten så turde han ikke eller så brøy han seg ikke. Jeg vet ikke. Han viste liksom ingen interesse for noe annet enn bøker , sang og språk fra 9 mnd alder til han gikk..Han ville ikke la seg leie en gang. Men så plutselig gikk han og har gått siden.

Det jeg ikke er sikker på er om det har så mye å si når barna krabber, sånn i det lange løp. Men at omgivelsene må ligge litt til rette for at de skal bygge muskler og ferdigheter er en selvfølge. Selv ikke barn bygger muskler under passivitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Johanne hadde pyntet seg for oldemor i for liten bukse akkurat idag skjønner du, og eneste som skjedde var at den skled laangt opp og at sokkene datt av. Jeg vurderte også å bare ta den av, så det er vel heller det som skjer enn at babyen blir liggende i ro?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hadde ikke vært rolig av å bli hemmet av klær, han hadde blitt fly forbanna.

Meh, jeg må innrømme at jeg ikke bryr meg så stort om de milepælene der. De når de når de når de. Jeg tror ikke det betyr noe om de er tidlig eller sent ute, de jevner seg ut på sikt uansett. Jeg synes fokuset på slike ting er mye mer mas enn gunstig og fører til foreldre som stresser og er bekymret over ingen verdens ting.

H var helt normalt ute med ting tror jeg. Krabbet i vanlig alder (jeg husker ikke) og gikk da han var et år. Han gikk med tøybleier som bygger mye og var virkelig bælfeit da han var baby, det hindret ham aldri. Han har alltid vært en veldig aktiv gutt på evig jakt etter action.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åå men det som slår meg mest ved bildet er jo at han er søt og utrolig lik seg! Hvor gammel var han der? Det får meg til å skjønne at Johanne kommer til å se ut som Johanne når hun vokser også, bare på en annen måte. Og det ble litt vanskelig å forestille seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å illustrere alt fettet og bleiemassen som H hadde å jobbe mot. :lol: (Jeg tror H slår Jaran en lang gang, Lill?)

9522536073_58171357a6_c.jpg

Rub a dub dub, look at all the chub! :lol:

Omg!!! :lol:

Jeg fikk bemerket at A hadde "Oslo-kiloen" av HS i Drammen , de skulle sett H! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

BabyHeljar er bare komedie. Helt vilt. Mamma mente helt oppriktig at han ikke var tykk, men akkurat passe. Riiiight. :lol:

Men det er en Refluxgreie fant vi ut da vi endelig kom oss til sykehuset, det er like vanlig for refluxbarn å være veldig overvektige som undervektige. Det lindrer i halsen å spise, tar bort vondten i en liten stund, jeg husker H var veldig glupsk. Det var veldig frustrerende husker jeg, for det var helsesøster sin greie hele tiden da vi gnålet om gulpingen og gråten, at så lenge han la på seg så var det ikke noe problem.

Marie, han var 6 måneder der, så like gammel som Johanne er nå ca? Og ja, jeg er helt enig, han er veldig lik seg. Du kommer til å tenke akkurat det samme om Johanne. :)

Forresten så er unntaket Marimannen og brødrene. De er fire stykk og alle så helt identisk ut da de kom ut! Svigermor sliter med å se forskjell på bilder til og med. Og alle ser totalt annerledes ut i dag. De ble født med en oppstoppernese av en annen verden, sikkelig to nesebor rett i trynet, men ingen av dem har det nå. Broren hans fikk døtre som også kom ut slik, men som har vokst seg til veldig pene barn nå. (Var jeg slem nå? :teehe: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol::wub: Heljar :wub:

Jaran ser så mye eldre ut på bilder,ja - stor gutt han. :wub:

Nå skal jeg syte litt. Scroll om dere ikke orker syt.

Er så utrolig trøtt - og i kveld kommer svigersøster hjem for å hilse på Ida igjen, svigermor kom akkurat durende inn her for å se på baby - og jeg er så trøtt at jeg er på gråten. Bonden sier han vil gi henne tillegg i kveld så jeg får sove, men jeg har ikke lyst. :cry: Tar henne med meg under dyna nå og krysser fingre for at folk holder seg unna, prøvde å si til svigermor at vi skal sove,så er fint om de venter med å komme inn til Bonden er inne fra fjøset igjen, men sånt går ikke inn...

Sånn, da går jeg og sover noen timer med verdens fineste lille baby og alt kjennes bedre ut om et par timer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sett grenser, Raksha. Folk glemmer hvor slitsomt det er å ha baby, og tror at deres selskap er hyggelig i timesvis når de kommer på besøk. Serisøt, en time besøk er mer enn nok med nyfødt når man er sliten. Besøk er dritkrevende når man har nyfødt!

Sett grenser, det kan du øve deg på først som sist. Det blir bare mer og mer grenser å sette for de voksne rundt Ida etterhvert som man blir mer og mer forelder. :)

Hold ut, det blir mye mye bedre! 2-3 timer mellom måltider er normen for babyer og det kan vare en god stund framover. Sov når du kan, kast ut folk som krever mer enn de gir, omgi deg med menneker som gir deg energi, drit i hus og hjem det er uansett bare detaljer.

Og husk at alt det du føler er helt ok og normalt, det er overveldende å få nyfødt. Verden forandrer seg totalt over natta og det er en ny sjef i heimen som bestemmer alt. Ikke for å glemme alle de intense følelsene, det er helt vilt! Søvnmangel på toppen og man er litt shell shocked for å si det mildt, det er helt ok og å forvente.. Men ting lander altså, de gjør det. Dere blir bedre kjent, finner rutiner og forutsigbarhet. Det blir mer og mer kos, tenk bare på det når det allerede nå er så kos når det er kos?? :)

De første månedene er veldig intense, og vi faller mange i samme fella som Loke nevner, at vi forsøker desperat å finne normalitet i kaoset i stedet for bare la ting skje og ta hver ting som den kommer. Slutte å tenke, bare kapitulere til babyen og glemme alt annet rundt. Jeg var også sånn, men jeg tror det er vanskelig å la vær. Så forsøk å gjør akkurat det som er best for dere akkurat nå. Besøk kan dere få senere, Ida skal jo ingen plass, hun er der om noen uker også. Sov, hvil, amm, kos, kos kos. Mye hud mot hud om dere får til, og bare stå i det når hun gråter.

Stor klem til deg! :hug:

Søvnbiten husker jeg veldig godt. Jeg dro til fastlegen på 6 ukers kontroll og fortalte at det var ikke et eneste døgn siden han ble født at jeg hadde sovet mer enn 3 timer totalt. "Sånn er det å bli småbarnsmor" fikk jeg slengt i trynet. Idiot. Sånn er det pokker meg ikke. Søvnmangel er til å bli sprø av, bokstavelig talt. Jeg begynte å se syner og kjente galskapen drev innimellom og tok meg på skulderen. Grøss.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...