Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

Skrevet

Fy f for en tur til Gardermoen vi har hatt. Bikkjef**** klarte å begynne å BJEFFE i bilen, ikke en, men TO ganger. Dere tror Tuva våknet eller? Fikk roet henne første gangen, andre gangen var det ikke sjangs. Hun skrek fra Eidsvoll til Gardis..

Fikk så plukket opp mannen, en pitstop for mat til både liten og stor på maccern. Mannen fikk henne til å sove en liten stund, men etter Espa var det nok. Vi stoppet 4 ganger for å roe henne, hun skrek så hun spøy. Mamma grein og Tuva grein. Jeg ble seriøst fysisk kvalm av å høre hvordan hun skrek. Vi hadde ikke sjangs til å nå inn til henne, overtrøtt og helt i vranglås. 20 minutter fra hjemme sovnet hun... Stakkar stakkar jenta mi!

Tuvis og Mamma tar fly til Bergen om to uker, mannen og bikkjefilla kjører (om jeg ikke har gitt han bort innen den tid...). Det er ikke sjangs at vi klarer få henne med i bil over fjellet.

Lill! Jaran er en babyhunk! Seriøst så sjarmis!:)

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet

Fy f for en tur til Gardermoen vi har hatt. Bikkjef**** klarte å begynne å BJEFFE i bilen, ikke en, men TO ganger. Dere tror Tuva våknet eller? Fikk roet henne første gangen, andre gangen var det ikke sjangs. Hun skrek fra Eidsvoll til Gardis...

Fikk så plukket opp mannen, en pitstop for mat til både liten og stor på maccern. Mannen fikk henne til å sove en liten stund, men etter Espa var det nok. Vi stoppet 4 ganger for å roe henne, hun skrek så hun spøy. Mamma grein og Tuva grein. Jeg ble seriøst fysisk kvalm av å høre hvordan hun skrek. Vi hadde ikke sjangs til å nå inn til henne, overtrøtt og helt i vranglås. 20 minutter fra hjemme sovnet hun... Stakkar stakkar jenta mi!

Tuvis og Mamma tar fly til Bergen om to uker, mannen og bikkjefilla kjører (om jeg ikke har gitt han bort innen den tid...). Det er ikke sjangs at vi klarer få henne med i bil over fjellet.

Lill! Jaran er en babyhunk! Seriøst så sjarmis! :)

Åååååh var jo ikke sånn turen skulle være :hug: (og fy som jeg brått gruer meg til tre timer biltur hjem fra sykehus :o )

Skrevet

Jeg er tilhenger av å gjøre det som MOR kjenner er rett for SITT barn. Og som gir minimalisering av stress. Min ammehistorie har vært som følger:

Barn 1: Fullammet til ca 4 − 5 mnd - da hadde han fått tenner (tidlig ute) og BET MEG hver enda gang han ble ammet, som takk for maten - så jeg satt der med store kjøttkaker istedetfor pupper og gråt av smerte hver amming. Da han var 6 mnd fikk jeg plutselig nok en dag, og pakka inn sakene og nekta han tilgang mer. Han forble like frisk og rask okke som.

Barn2: Prematurt - måtte mates hver 3.time hele døgnet. Jeg pumpet meg med elektrisk pumpe og følte meg som en ku og fikk hodepine av hormonsprayen, og mata baby med nebb og morsmelk på flaske. Etter 6 mnd var jeg utslitt av pumping og hormoner, og orka ikke mer.Det ble MME og det funka bra.
Barn3: Ammet med noe tillegg frem til 7 mnd gammel. Da gav jeg opp fordi han ville ikke ha pupp - han spiste nesten ikke når jeg amma han, og skrek ved brystet, men ble rolig hvis han fikk ligge "i fred" med en flaske i hånda. Urolig som spebarn frem til han var ca 9 mnd gammel. Han vokste da opp han også.

Barn4: Glupsk, storspiser, elsket puppen og hang i den til han var 18 mnd gammel, fullammet uten tillegg til 12 mnd, brukte meg som smokk om natten og sov da i armkroken min til han var 11 mnd gammel. Han sov så lenge han kjente en pupp i eller ved munnen. Og når han sov, fikk jeg sove.

Barn5: Som nr 4.

Jeg tror at forskjellen på de to siste og de tre første var at da var jeg rimelig erfaren spebarnsmor og "amme", og hadde senka skuldre og slappa av, og tok ikke ting så tungt. Hadde ingen ambisjoner om å "få til", siden jeg hadde erfart at det ikke var dette som avgjorde, og de to yngste var også enkle unger som sov, smilte, spiste, tissa og bæsja og sov. Og med de to yngste KOSTE jeg meg, og hadde lagt alle tanker om å gjøre annet enn å være matstasjon og mamma til side.

Jeg har også en svigerinne som ikke KAN amme, av ymse grunner. Og niesen min og de to nevøene mine er friske og harmoniske. Men svigerinnen min følte en stund - da første barn var født - at hun ble sett på som annenrangs fordi hun ikke fikk til ammingen. Og DET syns jeg er å dra behovet for amming for langt. Det er sunt ja, men ikke når det bare blir stress og en kilde til lav selvtillit og noe som negativt overskygger gledene ved det å ha fått et barn.

Skrevet

Men kan det tenkes at de barna som ikke responderer bra på amming har mødre som ikke produserer "bra nok" morsmelk? Det er jo ikke akkurat overraskende om slikt blir mer og mer vanlig i en verden med diverse kjemikalier som påvirker kroppen på flere måter enn bare EN? :)

Har forøvrig vokst opp med MME selv og tror det gikk helt OK med meg :P Hverken allergier eller mye syk :P Er det noe spesielt som man er bekymret for iforb. med MME?

Skrevet

Men kan det tenkes at de barna som ikke responderer bra på amming har mødre som ikke produserer "bra nok" morsmelk? Det er jo ikke akkurat overraskende om slikt blir mer og mer vanlig i en verden med diverse kjemikalier som påvirker kroppen på flere måter enn bare EN? :)

Har forøvrig vokst opp med MME selv og tror det gikk helt OK med meg :P Hverken allergier eller mye syk :P Er det noe spesielt som man er bekymret for iforb. med MME?

Mor produserer stort sett etter barnets behov og stimulering. Stress KAN påvirke negativt.

Per i dag er det vel palmeoljen mange bekymrer seg for. Og det at barnet ikke får "alt man ikke kan kopiere" fra naturen.

Vedr allergier,så er det komplekst. Mer gener i kombinasjon med miljø enn "bare amming" eller ei.

Med den barsel og spebarnsomsorg som vi har her i Norge, så har vi nok verdens friskeste spebarn, jevnt over, tror jeg. (Nei - jeg har ikke tall eller ref på det - men Norge regnes som en av de beste land å bo i mtp svangerskap og barsel og spebarnsomsorg.) Noe som bla reflekteres i lave tall på spebarnsdødelighet.

Skrevet

Et av avlsmålene vi har på sau og ku er melkeevne og vi ser at noen linjer produserer mer melk enn andre. Det kan være ganske stor forskjell. Så det er vel stor forskjell på melkeproduksjonsevne hos mennesker også.

Fettinnhold og diverse andre stoffer varierer også fra individ til individ.

Kumelken påvirkes jo også av hva dyrene får å ete. Det er rart om ikke det samme gjelder morsmelk.

Et næringsrikt kosthold må være første bud for melkeproduserende mødre. Sammen med nok væsketilførsel. Havresuppe var obligatorisk da jeg var spedbarnsmor. Sikkert ikke tilfeldig :)

  • Like 1
Skrevet

Et av avlsmålene vi har på sau og ku er melkeevne og vi ser at noen linjer produserer mer melk enn andre. Det kan være ganske stor forskjell. Så det er vel stor forskjell på melkeproduksjonsevne hos mennesker også.

Fettinnhold og diverse andre stoffer varierer også fra individ til individ.

Kumelken påvirkes jo også av hva dyrene får å ete. Det er rart om ikke det samme gjelder morsmelk.

Et næringsrikt kosthold må være første bud for melkeproduserende mødre. Sammen med nok væsketilførsel. Havresuppe var obligatorisk da jeg var spedbarnsmor. Sikkert ikke tilfeldig :)

Jeg hadde akkurat tenkt til å skrive det samme :) På landbruksskolen fikk vi i oppgave å lage avlsplaner til forskjellige kyr, utifra egenskapene til de kyrne skulle vi velge okse. Og viktige ting her var mengden melk som ble produsert, om den var lettmelka og tungmelka, hvor god melkekvaliteten var, form på jura osv, osv. På oksen også var det melkeindeks, jurindeks osv. Og tydelig var det at forskjellige egenskaper fantes i forskjellige linjer. Det ville vært rart tenker jeg hvis menneskene skilte seg så fra andre pattedyr at ikke egenskapene er noe forskjellige fra menneske til menneske.

Jeg sammenlignet meg selv støtt og stadig med ei mjølkeku jeg :lol: Og konkluderte vel med at jeg egentlig var ei ganske god ei på mengde og kvalitet, men var dessverre noe for lettmjølka. Hadde jeg vært ku hadde det vært hvitt i båsen min med en gang mjølkeanlegget ble slått på :lol:

Liksom-edit: der seiret dialekta på slutten, fikk helt krampe i fingrene av å skrive melk istedenfor mjølk. Beklager :icon_redface:

Edit igjen: Jeg skjønner jo at vi ikke kan sammenligne oss helt med ei mjølkeku, da de er spesialiserte mjølkeprodusenter, men noen likhetstrekk kan man vel se.

Skrevet

Edit igjen: Jeg skjønner jo at vi ikke kan sammenligne oss helt med ei mjølkeku, da de er spesialiserte mjølkeprodusenter, men noen likhetstrekk kan man vel se.

Vi er alle dyr, så vi kan overraskende godt sammenligne oss med mjølkekyr :D

Og, det er veldig viktig å få i seg nok GOD mat og drikke masse vann.

  • Like 1
Skrevet

Mengde tror jeg varierer veldig fra kvinne til kvinne ja, det ser vi jo så godt her i tråden. Marie har overproduksjon og en letdown (husker ikke norsk ord) som er rent voldelig. :D Mens andre sliter med å lage nok melk til barnet. Jeg måtte selv gi opp pga av det, men her var det andre årsaker som spilte med, jeg kunne ikke amme på to uker pga medisiner jeg måtte gå på, og da var gutten bare to uker gammel. Det var starten på slutten det, for pumpa og puppene ble aldri helt venner.

Morsmelk på mennesker, kvalitet, innhold og mengde styres også i stor grad av miljøet. Hva man spiser har overraskende lite innflytelse på kvaliteten på mors melk, og et dårlig kosthold vil gå mye mer ut over mor enn næringsinnholdet på melka. (Noe som er helt utrolig og ganske kult!) Mer om dette her. Disse er riktignok langt mer ammegærne enn meg, men de viser alltid til kilder iallfall, så får man ta agendaen som man vil.

Her er litt info om hvordan kalori og fettinnholdet i morsmelka varierer innmari i løpet av dagen, og hva som kan ha en effekt på det.

Når det kommer til mengde så har jo også babyen utrolig mye makt. For de fleste så vil produksjonen stabilisere seg etterhvert (man trenger gjerne noen innkjøringsuker/måneder før ting faller på plass har jeg inntrykk av), og man vil produsere den melken barnet har behov for. Men så har man selvsagt folk på hver ende av skalaen her også.

Jeg hadde veldig lyst til å amme, og det var en skikkelig bummer å kaste inn håndkleet. Men det var også en lettelse på mange måter, for jeg prøvde så lenge og så mye for å holde produksjonen oppe.

Jeg har aldri hatt dårlig samvittighet for å ha gitt H mme, jeg er ikke bekymret over mme, og jeg synes det er utelukkende positivt at mme eksisterer. Mme er ikke et dårlig alternativ i det hele tatt, og har generelt veldig god kvalitet.

Men jeg hadde alikevel lyst til å amme, gjerne også fullamme. Det er det beste for barnet og for min egen del det mest praktiske for det er litt pesete å drive og styre med flasker og koking og blanding og planlegging for ekskursjoner, og ikke minst føltes det mer riktig. Sånn sett så var det ikke å gi mme som var "problemet" (and i use that word lightly), men heller det at morsmelk ikke var et alternativ lenger.

Skrevet

Mor produserer stort sett etter barnets behov og stimulering. Stress KAN påvirke negativt.

Per i dag er det vel palmeoljen mange bekymrer seg for. Og det at barnet ikke får "alt man ikke kan kopiere" fra naturen.

Vedr allergier,så er det komplekst. Mer gener i kombinasjon med miljø enn "bare amming" eller ei.

Med den barsel og spebarnsomsorg som vi har her i Norge, så har vi nok verdens friskeste spebarn, jevnt over, tror jeg. (Nei - jeg har ikke tall eller ref på det - men Norge regnes som en av de beste land å bo i mtp svangerskap og barsel og spebarnsomsorg.) Noe som bla reflekteres i lave tall på spebarnsdødelighet.

Mengde tror jeg varierer veldig fra kvinne til kvinne ja, det ser vi jo så godt her i tråden. Marie har overproduksjon og en letdown (husker ikke norsk ord) som er rent voldelig. :D Mens andre sliter med å lage nok melk til barnet. Jeg måtte selv gi opp pga av det, men her var det andre årsaker som spilte med, jeg kunne ikke amme på to uker pga medisiner jeg måtte gå på, og da var gutten bare to uker gammel. Det var starten på slutten det, for pumpa og puppene ble aldri helt venner.

Morsmelk på mennesker, kvalitet, innhold og mengde styres også i stor grad av miljøet. Hva man spiser har overraskende lite innflytelse på kvaliteten på mors melk, og et dårlig kosthold vil gå mye mer ut over mor enn næringsinnholdet på melka. (Noe som er helt utrolig og ganske kult!) Mer om dette her. Disse er riktignok langt mer ammegærne enn meg, men de viser alltid til kilder iallfall, så får man ta agendaen som man vil.

Her er litt info om hvordan kalori og fettinnholdet i morsmelka varierer innmari i løpet av dagen, og hva som kan ha en effekt på det.

Når det kommer til mengde så har jo også babyen utrolig mye makt. For de fleste så vil produksjonen stabilisere seg etterhvert (man trenger gjerne noen innkjøringsuker/måneder før ting faller på plass har jeg inntrykk av), og man vil produsere den melken barnet har behov for. Men så har man selvsagt folk på hver ende av skalaen her også.

Jeg hadde veldig lyst til å amme, og det var en skikkelig bummer å kaste inn håndkleet. Men det var også en lettelse på mange måter, for jeg prøvde så lenge og så mye for å holde produksjonen oppe.

Jeg har aldri hatt dårlig samvittighet for å ha gitt H mme, jeg er ikke bekymret over mme, og jeg synes det er utelukkende positivt at mme eksisterer. Mme er ikke et dårlig alternativ i det hele tatt, og har generelt veldig god kvalitet.

Men jeg hadde alikevel lyst til å amme, gjerne også fullamme. Det er det beste for barnet og for min egen del det mest praktiske for det er litt pesete å drive og styre med flasker og koking og blanding og planlegging for ekskursjoner, og ikke minst føltes det mer riktig. Sånn sett så var det ikke å gi mme som var "problemet" (and i use that word lightly), men heller det at morsmelk ikke var et alternativ lenger.

Men gifter (herunder tungmetaller, hormonpreparater, miljøgifter, kreftframkallende og annet) vil da vel gå over i melka og/eller påvirke produksjon?? Særlig hormonforstyrrende?

Skrevet

Men gifter (herunder tungmetaller, hormonpreparater, miljøgifter, kreftframkallende og annet) vil da vel gå over i melka og/eller påvirke produksjon?? Særlig hormonforstyrrende?

Det varierer vel fra stoff til stoff/preparat til preparat vil jeg gjette.

Men jeg snakket nå om dårlig kosthold, ikke giftig kosthold. Jeg tenkte heller ikke på medisiner eller kjemikalier. Men jeg skrev at morsmelka styres i stor grad av miljøet rundt, som i hva man spiser, hvor mye og ofte babyen spiser, når på døgnet, etc. Klart f.eks medisiner har effekt på morsmelka, noen går også over, det var årsaken til at jeg selv endte opp med å ikke produsere nok.

Sykdom hos mor vil ofte også ha påvirkning på melkeproduksjon.

Men akkurat i forrige innlegg snakket jeg mer om det at man ikke trenger å ta korrekte valg i matveien i den tro at det sørger for godt næringsinnhold i melka. Næringsinnholdet i melka er god uansett, det er mor som taper på å spise dårlig. Man anbefaler jo et godt kosthold uansett sant, for det vil gagne mor og i overført betydning gagne babyen. Men det handler ikke om morsmelka.

Jeg vet ikke, snakker vi kanskje forbi hverandre? :)

Skrevet

*klipp*

Wow, nå følte jeg meg veldig heldig her. Vi kjører til østlandet stadig vekk og det går relativt fint. Selv om en tur på 5 1/2 time tar 8 vel og merke, men det er helt greit. Håper bilkjøringen ordner seg.

Åååååh var jo ikke sånn turen skulle være :hug: (og fy som jeg brått gruer meg til tre timer biltur hjem fra sykehus :o )

Som jeg skrev over, her går det helt fint. Vi kjørte 1 time fra sykehuset når Tuva var 12 timer gammel og det gikk helt fint.. :) Hun kunne sovet mye lenger.

Skrevet

Wow, nå følte jeg meg veldig heldig her. Vi kjører til østlandet stadig vekk og det går relativt fint. Selv om en tur på 5 1/2 time tar 8 vel og merke, men det er helt greit. Håper bilkjøringen ordner seg.

Som jeg skrev over, her går det helt fint. Vi kjørte 1 time fra sykehuset når Tuva var 12 timer gammel og det gikk helt fint.. :) Hun kunne sovet mye lenger.

Det går som regel helt fint her også altså, bare ikke når Tuva er overtrøtt og ikke får sove. Og, de helt lange turene trur jeg at vi uansett styrer unna, det kommer så an på dagsformen og det er det jo vanskelig å planlegge med.

Skrevet

H hatet bil. Hatet det. Hylgråt, lilla tryne, full pakke. Sinnsykt slitsomt og stressende. Kjenner igjen de fysiske reaksjonenen du forteller om, Zorro. :) Det løsnet da vi byttet ut bøttesetet, så jeg tror det rett og slett var vondt i ryggen eller noe sånt.

Skrevet

Et av avlsmålene vi har på sau og ku er melkeevne og vi ser at noen linjer produserer mer melk enn andre. Det kan være ganske stor forskjell. Så det er vel stor forskjell på melkeproduksjonsevne hos mennesker også.

Fettinnhold og diverse andre stoffer varierer også fra individ til individ.

Kumelken påvirkes jo også av hva dyrene får å ete. Det er rart om ikke det samme gjelder morsmelk.

Et næringsrikt kosthold må være første bud for melkeproduserende mødre. Sammen med nok væsketilførsel. Havresuppe var obligatorisk da jeg var spedbarnsmor. Sikkert ikke tilfeldig :)

Jeg elsker hvordan soniser belyser menneskelige fenomener med hvordan der er hos dyr. Dyr er noe vi kan, liksom. :lol::lol:

  • Like 6
Skrevet

Tuva har forresten lært å si "Hei!" :lol: Dvs, hun har lært å sette sammen lyder som blir "hei" og fått dilla påd et. Det morsomme er at hun gjerne gjør det når hun blir glad og gira, ofte når hun ser nye mennesker. Så for mennesker som hilser på henne høres det ut som hun faktisk sier hei :lol: Har fått noen forbausa ansikter :lol:

Skrevet

Det varierer vel fra stoff til stoff/preparat til preparat vil jeg gjette.

Men jeg snakket nå om dårlig kosthold, ikke giftig kosthold. Jeg tenkte heller ikke på medisiner eller kjemikalier. Men jeg skrev at morsmelka styres i stor grad av miljøet rundt, som i hva man spiser, hvor mye og ofte babyen spiser, når på døgnet, etc. Klart f.eks medisiner har effekt på morsmelka, noen går også over, det var årsaken til at jeg selv endte opp med å ikke produsere nok.

Sykdom hos mor vil ofte også ha påvirkning på melkeproduksjon.

Men akkurat i forrige innlegg snakket jeg mer om det at man ikke trenger å ta korrekte valg i matveien i den tro at det sørger for godt næringsinnhold i melka. Næringsinnholdet i melka er god uansett, det er mor som taper på å spise dårlig. Man anbefaler jo et godt kosthold uansett sant, for det vil gagne mor og i overført betydning gagne babyen. Men det handler ikke om morsmelka.

Jeg vet ikke, snakker vi kanskje forbi hverandre? :)

Er på iphånen så orker ikke skrive langt :P Men når jeg skrev at ting/kjemikalier kunne påvirke kvaliteten så mente jeg altså uønskede stoffer fra både oppdrettsindustri, kosmetikk, plastikken på fjernkomtrollen etc :P Totalsummen av å leve i en moderne verden med mye crap i "alt". Ikke dårlig kosthold i forstand av grandis og cola hver dag :P

Skrevet

Er på iphånen så orker ikke skrive langt :P Men når jeg skrev at ting/kjemikalier kunne påvirke kvaliteten så mente jeg altså uønskede stoffer fra både oppdrettsindustri, kosmetikk, plastikken på fjernkomtrollen etc :P Totalsummen av å leve i en moderne verden med mye crap i "alt". Ikke dårlig kosthold i forstand av grandis og cola hver dag :P

Ja, ok. :) Jeg vet ikke helt hva jeg skal svare deg på det må jeg innrømme, men jeg regner med at det påvirker morsmelka slik det påvirker alt biologisk materie, inkludert mme. Noe i større grad enn annet, og individer blir påvirket i forskjellig grad og på forskjellig måte. Ikke alt vi får i oss går over i morsmelk, og ikke alt som går over i morsmelk er skadelig.

So... Yes? I guess? :P

Skrevet

H hatet bil. Hatet det. Hylgråt, lilla tryne, full pakke. Sinnsykt slitsomt og stressende. Kjenner igjen de fysiske reaksjonenen du forteller om, Zorro. :) Det løsnet da vi byttet ut bøttesetet, så jeg tror det rett og slett var vondt i ryggen eller noe sånt.

A også. Men hos han var det mangel på fysisk kontakt og det å være spent fast som var utløsende. Det var helt ekstremt. Jeg måtte ofte stoppe kose med han så han klarte å puste igjen.

Nå sitter han på passasjersiden i bilen og koser med håret mitt. Yey, for langt hår.

  • Like 1
Skrevet

Er hvertfall veldig fasinerende å se hvordan foring påvirker melkemengde og ikke minst, kvalitet på ku. Nå er det jo langt større variasjoner i et omnivorkosthold enn et herbivorkosthold - hvertfall sett slik vi praktiserer på ku i dag, så er jo ikke så rart om melkeproduksjonen hos mennesker og andre omnivor er mindre sensitiv for endringer i kosten enn det den er hos herbievor. Artig uansett!

Jeg vil veldig gjerne amme, det fremstår som noe som betyr mye for meg. Men jeg ser jo at jeg fort kan risikere å få problemer med det pga kosten slik det har vært gjennom svangerskapet. Jeg har jo radikalt endret både matlyst/kosthold og ikke minst forholdet mitt til maten, har vel ikke spist en normal porsjon mat siden begynnelsen av desember det er klart det påvirker, spesielt når forholdet til mat er noget anstrengt. Men, den tid, den sorg. Jeg er hvertfall veldig glad vi har et så bra alternativ som mme tilgjengelig. :)

  • Like 1
Skrevet

Litt ot, men kan jo hende flere syns det er et interresant tema:

Søk opp den svenske dokumentaren "underkastelsen" på YouTube. Det er en veldig lite trivelig, men veldig informativ og interessant dokumentar om miljøgifter og hvordan dette påvirker oss, foster og barn som ammer.

Edit: den ER virkelig utrivelig, føler jeg må understreke det, fordi den setter lys på en del ubehagelige sannheter. Men for de som vil vite, er den verd å se syns jeg.

Skrevet

Er hvertfall veldig fasinerende å se hvordan foring påvirker melkemengde og ikke minst, kvalitet på ku. Nå er det jo langt større variasjoner i et omnivorkosthold enn et herbivorkosthold - hvertfall sett slik vi praktiserer på ku i dag, så er jo ikke så rart om melkeproduksjonen hos mennesker og andre omnivor er mindre sensitiv for endringer i kosten enn det den er hos herbievor. Artig uansett!

Jeg vil veldig gjerne amme, det fremstår som noe som betyr mye for meg. Men jeg ser jo at jeg fort kan risikere å få problemer med det pga kosten slik det har vært gjennom svangerskapet. Jeg har jo radikalt endret både matlyst/kosthold og ikke minst forholdet mitt til maten, har vel ikke spist en normal porsjon mat siden begynnelsen av desember det er klart det påvirker, spesielt når forholdet til mat er noget anstrengt. Men, den tid, den sorg. Jeg er hvertfall veldig glad vi har et så bra alternativ som mme tilgjengelig. :)

Jeg tror forholdet ditt til mat vil gå tilbake sånn som du hadde det før :)

Problemet mitt etter at Isa kom, er ikke forholdet mitt til mat, men det å få tid til å lage og spise mat. Hun tar så mye tid og oppmerksomhet når hun skriker at det er vanskelig å for meg å lage og spise mat samtidig som jeg ammer eller bysser henne. Jeg kjenner sjelden at jeg er sulten, men er mye tørst. Så med en gang hun er rolig eller sover må jeg benytte sjansen til å spise og da gjerne noe raskt som knekkebrød eller yoghurt. Sånn er det med middagen også. Vi må lage middag som mannen også får til å lage uten hjelp av meg tilfelle jeg blir sittende å amme (hans største talent er ikke på kjøkkenet). Ofte må vi bytte på å spise og holde henne, det er uvant å ikke ha matro!

Heldigvis så skriker hun ikke så mye lenger :) Hun er våken og urolig, men hylingen er betraktelig redusert :D

EDIT: Bilkjøring går fint her. Så lenge hun er mett, så pleier hun å sovne, takk og lov. Det er ikke så moro å kjøre kø fra minnesund til løten med en hylende unge og eneste stoppet er Espa.

  • Like 3
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
    • Putt den i en vaskepose i vaskemaskina, og så heng den til tørk et litt varmt sted så den tørker raskt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...