Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

Skrevet

Da vet du godt hvem du hører på. Jeg leser alltid på kvinneguiden om alle damene som har babyer som gråter og gråter på kvelden "det er sånn det skal være, det er mindre melk og de er sultne så dasitter jeg med puppen ute 6 timer på kvelden" sier de. For det er sånn det skal være får de nybakte beskjed om. Forstår det ikke jeg.. Det er utrolig tungt å ha skrikende baby og det er da ikke hyggelig for babyen heller. Jeg kan ikke forstå at en sånn uro er noe bedre enn å gi mme i alle fall :no: Jeg ville ammet først og fylt på med mme, så du ikke får mindre melk fordi hun ikke ammer like ofte, om du skjønner. Og pssst, jeg har hørt fra flere venninner at babyene får vondt i magen av NAN. Selv sverger vi til Hipp og det gjør mange med oss. Det er litt billigere også.. :)

Nei jeg skjønner heller ikke at noen mener at det skal være sånn. Jeg vil jo ikke ha det sånn! Får man kjøpt Hipp på butikken? Jeg har så vidt vært innom matbutikken etter at Isabel kom, for det er mindre pes å bare sende mannen :P

Hun er jo fornøyd hele dagen så tenkte å bare fylle på med mme på kvelden. Jeg prøver å pumpe meg på dagtid, men ikke alltid det går. I dag fikk jeg til og da tenkte jeg å gi det på kvelden.

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet

Nei jeg skjønner heller ikke at noen mener at det skal være sånn. Jeg vil jo ikke ha det sånn! Får man kjøpt Hipp på butikken? Jeg har så vidt vært innom matbutikken etter at Isabel kom, for det er mindre pes å bare sende mannen :P

Hun er jo fornøyd hele dagen så tenkte å bare fylle på med mme på kvelden. Jeg prøver å pumpe meg på dagtid, men ikke alltid det går. I dag fikk jeg til og da tenkte jeg å gi det på kvelden.

Har funnet det i alle butikkene jeg har vært i hittil. :) Den heter Hipp combiotik 1. Men les litt på det selv og gjør det opp en mening om hvilken du vil bruke. :)

I forhold til å gi flaske på kvelden så husk på at kroppen produserer melk etter etterspørsel også, så om du hopper over en amming så kan det ha noe å si for hvor mye melk du har.. :)

  • Like 1
Skrevet

Har funnet det i alle butikkene jeg har vært i hittil. :) Den heter Hipp combiotik 1. Men les litt på det selv og gjør det opp en mening om hvilken du vil bruke. :)

I forhold til å gi flaske på kvelden så husk på at kroppen produserer melk etter etterspørsel også, så om du hopper over en amming så kan det ha noe å si for hvor mye melk du har.. :)

ok, takk, skal se etter det :) Det går ikke an å hoppe over amming på kvelden for da er hun mer påkoblet enn avkoblet puppen.

Skrevet

Jeg har ikke opplevd at noen av mine som "rundt" før de var iallefall 10-12 mnd. gamle. De beste nettene hadde jeg med han som "sov påkoblet". Han hadde meg som en stor smokk, ja, men vi sov begge.

Synd at det skal lages sånn forventningspress om nattesoving, de er babyer, jo. Det er vel et fåtall som sovner på kvelden og sover natten gjennom.

  • Like 1
Skrevet

Jeg kjenner jeg blir noe irrasjonelt provosert av folk som legger seg oppi om barn sovner ved puppen, hvor ofte og hva de spiser osv. Sikkert fordi jeg hadde et barn som ikke fulgte "boka" der selv, og selv om hs var støttende følte jeg at jeg gjorde noe galt eller var dårlig mor når jeg fikk kommentarer på at han var bortskjemt.

Å lese bøker eller på nett kunne jeg bare ikke.

Jeg var så "ukorrekt" at jeg samsov, ammet liggende og hver gang han våknet snudde jeg meg rundt med ungen og lot han amme på neste bryst. Jeg sovnet før han. Det var eneste måten å ikke bli gal på! HS i Oslo støttet meg fult ut. Det rare er at han ikke drakk så mye om natten, bare akkurat så han slukket tørsten og følte seg trygg.

Jeg fikk jo kommentar på at han hadde "Oslo kiloen" av HS i Drammen når vi flyttet hit, men de la seg heller ikke oppi rutinene våre. Det fungerte ypperlig for oss. Ungen var tilfreds og i god form. Bare litt tjukk *flir*

Jeg ville gjort det samme igjen. Jeg ser i ettertid at jeg hadde rett mtp mitt barn. Men når man står oppi det som nybakt mor og ikke kjenner ungen veldig godt enda, stoler man på alle andre enn seg selv.

Takk Gud for Tøyen helsestasjon <3 De slo tilmed et slag for mme og grøt... Ikke hos A, men hos andre på barselgruppa. Jeg kommer aldri til å glemme når Hs påpekte at de fleste av oss sikkert var flasket opp på H-melk og most banan. Det stemte for mitt vedkommende :lol:

Skrevet

ok, takk, skal se etter det :) Det går ikke an å hoppe over amming på kvelden for da er hun mer påkoblet enn avkoblet puppen.

Nå ja, men kanskje ikke om hun får flaske.. :)

Skrevet

Nei jeg skjønner heller ikke at noen mener at det skal være sånn. Jeg vil jo ikke ha det sånn! Får man kjøpt Hipp på butikken? Jeg har så vidt vært innom matbutikken etter at Isabel kom, for det er mindre pes å bare sende mannen :P

Hun er jo fornøyd hele dagen så tenkte å bare fylle på med mme på kvelden. Jeg prøver å pumpe meg på dagtid, men ikke alltid det går. I dag fikk jeg til og da tenkte jeg å gi det på kvelden.

Jeg ville ikke lurt en gang. Mme er bedre enn sult og uro. Jeg har aldri brukt det ( bortsett fra når han var hos pappaen, jeg gadd ikke pumpe) , men hadde ikke nølt et sekund . Jeg anbefaler faktisk min gravide venninne å ha nan og flaske klart i tilfelle. Dette amme-hysteriet går på fornuften løs noen ganger.

  • Like 2
Skrevet

Nå ja, men kanskje ikke om hun får flaske.. :)

De produserer jo etter etterspørsel, så skjønner hva du mener. Men da burde de skjønne at etterspørselen er ENORM på kveldstid, men de får vel ikke kveldstillegg eller overtidsbetalt og jobber bare 9-16 :aww:

Skrevet

Åh tusen takk! Her var det støttende, rørende, omsorgsfulle og ikke minst morsomme svar. Utrolig godt, det trengte jeg!

Da blir det nok flaske imorgen kveld. Kan bare legge til at det er ikke noe mål for meg at hun skal sove rundt enda. Men litt færre oppvåkninger, litt mer fornøyd unge og litt mindre nervøs mamma hadde evt vært en stor bonus altså! :flowers:

J var forresten 64 cm og veide 6,5 kg :)

Skrevet

Jeg er veldig enig i det de fleste sier, men jeg vil alikevel også påpeke at det er lov til å synes amming er så viktig at man er villig til å prøve mye før man tyr til mme også. Det gjør en ikke til en dårligere mor enn den som velger mme tidligere. Det er alltid mor som kjenner barnet best, og en mor strekker seg langt for å ta de valgene som er de beste for barnet.

Så jeg synes det må være like greit å gi mme som å strekke seg langt for å amme, og omvendt. Det viktigste er at man gjør det som er riktig for seg selv og barnet, og ikke lar andre diktere hva som er riktig og ikke. Det kan finnes flere riktige valg i en situasjon.

Nå forutsetter jeg selvsagt at barnet legger på seg og har det bra. :)

Personlig er jeg den største tilhenger av å gjøre det som funker. :)

Jeg har for øvrig et 100% flaskebarn fra fire måneder selv, så det er ikke sånn at jeg er en ammenazi eller noe. :P Men dæven, jeg husker også hvor vanskelig det var å kaste inn håndkleet. Det var heldigvis ikke pga press utenfra heldigvis, den dårlige samvittigheten og skuffelsen kom helt innenfra og det er jeg glad for. :)

Jeg er glad du skal prøve flaske, Marie. Det virker som det er det riktige valget for deg slik jeg leser det siste innlegget ditt. Jeg håper du får til å slappe av mer og at mme gir Johanne mer søvn og mindre gråt. :heart:

  • Like 3
Skrevet

Og da var mannen kommet hjem :) (og nå sover etter nattevakt, så direkte flyvning osv :P ) Og huff, så vondt han hadde det i begynnelsen når Sophia nektet å ense han. Først gråt hun fordi hun var så glad for å se han, men nektet å la han bære henne. Så ignorerte hun han i noen timer, og nektet å engang se på han... Tror det har vært de verste timene i hans liv! Sophia og han har jo alltid hatt noe så veldig spesielt sammen og hun har alltid vært pappajente samme hva... Så at hun søkte til meg uansett hva det var og ignorerte han helt så jeg var ekstremt sårt for han. På ettermiddagen gikk det seg veldig til, og da snudde det brått og han fikk ikke lov å gå ut av rommet engang... Men nå på kvelden ser det ut som om ting er tilbake i gamle vaner mellom de to, heldigvis for hans følelser sin del :) Jaran heldigvis var jo blid som seg selv lik , og var SÅ happy at noen snakket med han, koste på han og bærte rundt på han :) Jeg nevner ikke at han egentlig er sånn med alle, mannen mener standhaftig at Jaran husker han og det gjør meg ingen ting om han trenger å mene det :)

Begge mine er flaskebarn. Sophia fra 9 uker, Jaran fra fødselen. Begge fikk hipp forøvrig :) Det eneste jeg skulle virkelig virkelig ønske var at det eksisterte et alternativ til MME uten palmeolje.

  • Like 3
Skrevet

Så bra at mannen er tilbake på plass, Lill. Det må være utrolig godt for deg. Og jeg sier det igjen, du er superkvinne du! :D

Skjønner innmari godt at det var sårt for ham ja, og er veldig glad det tok så kort tid før Soph og Lillmannen var tilbake til det gode gamle. :)

Skrevet

Holy shit, dere er jo superwomen hele gjengen. Blir passelig stressa og vettskremt av å lese det her .... *mumle noe om lenge til å få barn* :P

Men kan jeg spørre hvorfor det er en "lang strikk å strekke" før man kjører på med morsmelkserstatning? Hva er så gæærnt med det, eller sagt på en annen måte: hvorfor vil man unngå det? Om jeg har forstått det rett da.

Skrevet

Fordi det er mange fordeler med morsmelk kontra mme. Mme er en super nummer to, men kan ikke konkurrere med antistoffer, næringssammensetning tilpasset individet, råmelk, og en endel andre fordeler som du kan lese kort om her (Wiki). :)

edit: Det er ikke noe galt med mme. Det er udelt positivt at det finnet et godt alternativ til morsmelk. Noen kan ikke amme, andre ønsker ikke å amme. Men babyer må ha mat liksom. Så yay mme!

  • Like 1
Skrevet

Jeg er veldig enig i det de fleste sier, men jeg vil alikevel også påpeke at det er lov til å synes amming er så viktig at man er villig til å prøve mye før man tyr til mme også. Det gjør en ikke til en dårligere mor enn den som velger mme tidligere. Det er alltid mor som kjenner barnet best, og en mor strekker seg langt for å ta de valgene som er de beste for barnet.

Så jeg synes det må være like greit å gi mme som å strekke seg langt for å amme, og omvendt. Det viktigste er at man gjør det som er riktig for seg selv og barnet, og ikke lar andre diktere hva som er riktig og ikke. Det kan finnes flere riktige valg i en situasjon.

Nå forutsetter jeg selvsagt at barnet legger på seg og har det bra. :)

Personlig er jeg den største tilhenger av å gjøre det som funker. :)

Jeg har for øvrig et 100% flaskebarn fra fire måneder selv, så det er ikke sånn at jeg er en ammenazi eller noe. :P Men dæven, jeg husker også hvor vanskelig det var å kaste inn håndkleet. Det var heldigvis ikke pga press utenfra heldigvis, den dårlige samvittigheten og skuffelsen kom helt innenfra og det er jeg glad for. :)

Jeg er glad du skal prøve flaske, Marie. Det virker som det er det riktige valget for deg slik jeg leser det siste innlegget ditt. Jeg håper du får til å slappe av mer og at mme gir Johanne mer søvn og mindre gråt. :heart:

Om du siktet til det jeg skrev så vil jeg bare påpeke at det jeg mente var at jeg ikke kan forstå hvorfor det er noe bedre å la de gråte hele kvelden fordi de er sultne. :) Ikke nødvendigvis noe verre, men jeg forstår ikke hvordan det kan være noe bedre enn å gi mme. :) Enhver må finne ut hva som funker. :)

Krysser fingrene for deg, Marie!

Skrevet

Om du siktet til det jeg skrev så vil jeg bare påpeke at det jeg mente var at jeg ikke kan forstå hvorfor det er noe bedre å la de gråte hele kvelden fordi de er sultne. :) Ikke nødvendigvis noe verre, men jeg forstår ikke hvordan det kan være noe bedre enn å gi mme. :) Enhver må finne ut hva som funker. :)

Krysser fingrene for deg, Marie!

Nei, jeg siktet ikke til noen i det hele tatt. :) Jeg er helt enig med deg i det du skrev at det er utrolig tungt med et gråtende spedbarn, og jeg husker hvor lettet du var etter at dere prøvde mme på Tuva. Når man sitter med den følelsen er det utvilsomt riktig.

Ja, man må finne ut hva som funker for seg og sitt barn, det er kjipt at mange mødre opplever press enten det er i ene eller andre retningen.

Skrevet

Nei, jeg siktet ikke til noen i det hele tatt. :) Jeg er helt enig med deg i det du skrev at det er utrolig tungt med et gråtende spedbarn, og jeg husker hvor lettet du var etter at dere prøvde mme på Tuva. Når man sitter med den følelsen er det utvilsomt riktig.

Ja, man må finne ut hva som funker for seg og sitt barn, det er kjipt at mange mødre opplever press enten det er i ene eller andre retningen.

Jepp, den følelsen jeg hadde når hun kastet i seg flasken med mme kommer jeg nok aldri til å glemme. Det var en vanvittig lettelse og jeg husker de 3 første ukene med grøss og gru - kan ikke tenke meg hvordan det er å holde på i over 4 mnd! Jeg tar av meg hatten og bøyer meg i støvet..

Jepp, skjønner ikke hvorfor ikke alle kan forstå at alle barn er forskjellige og man må gjøre det som funker for seg selv og barnet.

  • Like 1
Skrevet

Holy shit, dere er jo superwomen hele gjengen. Blir passelig stressa og vettskremt av å lese det her .... *mumle noe om lenge til å få barn* :P 

 

Men kan jeg spørre hvorfor det er en "lang strikk å strekke" før man kjører på med morsmelkserstatning? Hva er så gæærnt med det, eller sagt på en annen måte: hvorfor vil man unngå det? Om jeg har forstått det rett da. 

Også noe med arv og tradisjon. En i min familie klarte ikke å starte med mme ends ungen lidde. For det var så lært at sånn er det osv.

Mange føler det er sårt at de ikke strekker til osv.

Nå har jeg null erfaring annet enn en mor som jordmor :-P fungert som soelvd sin rådgiver via mamma:-P

Enda godt jeg har fem tantebarn hun kan være opptatt med :aww:

Skrevet

Også noe med arv og tradisjon. En i min familie klarte ikke å starte med mme ends ungen lidde. For det var så lært at sånn er det osv.

Mange føler det er sårt at de ikke strekker til osv.

Nå har jeg null erfaring annet enn en mor som jordmor :-P fungert som soelvd sin rådgiver via mamma:-P

Enda godt jeg har fem tantebarn hun kan være opptatt med :aww:

Og jeg er evig takknemlig, det ga meg den tryggheten jeg trengte til å "ta steget". :)

  • Like 2
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...