Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

Skrevet

Jeg synes det er veldig greit å ha et balansert sted å prate barn jeg. Et sted man ikke blir kvælt av sukkerspinnet :lol:

Men telttur med en på snart 3 år folkens? Noen tips og råd? Noe jeg må ha i bakhodet? Min sønn skal elske friluftsliv! :D

  • Like 3
  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet

Jeg synes det er veldig greit å ha et balansert sted å prate barn jeg. Et sted man ikke blir kvælt av sukkerspinnet :lol:

Men telttur med en på snart 3 år folkens? Noen tips og råd? Noe jeg må ha i bakhodet? Min sønn skal elske friluftsliv! :D

Ikke noe veldig med tips, vi har bare pakket sekkene og dratt på tur vi :) Men han har fått pakke sin egen sekk, bestemme hva vi skal spise, vært med å titte på kart og planlegge hvor vi skal og var med på butikken for å velge ut sin første sovepose. Kort og godt, har hatt med han på alle deler av planleggingen.

  • Like 1
Skrevet

Sønn har forresten fått sitt helt egne kjæledyr. Tidligere i dag var det en gigantisk bille, den fløy sin vei. Så nå har han fanget en edderkopp, og løper nå rundt i huset for å drepe fluer og mygg slik at den får mat :lol: Utrolig god unnskyldning for å slippe og sove skjønner dere :P

  • Like 3
Skrevet

Ikke noe veldig med tips, vi har bare pakket sekkene og dratt på tur vi :) Men han har fått pakke sin egen sekk, bestemme hva vi skal spise, vært med å titte på kart og planlegge hvor vi skal og var med på butikken for å velge ut sin første sovepose. Kort og godt, har hatt med han på alle deler av planleggingen.

Det med å ta han med på planlegging var en veldig god ide! A liker å ha et ord med i laget på det meste :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg synes det er veldig greit å ha et balansert sted å prate barn jeg. Et sted man ikke blir kvælt av sukkerspinnet :lol:

Men telttur med en på snart 3 år folkens? Noen tips og råd? Noe jeg må ha i bakhodet? Min sønn skal elske friluftsliv! :D

Jeg hater sukkerspinn *urk*

Myggspray og kule ting å grille! On the top of my head.. :D

Mannen lager middag til meg og jeg har fått et biiitelite sjampisglass for å feire salg av leilighet. Jeg elsker boblende vin! Om dere visste hvor masse selvbeherskelse jeg utøver for ikke hive i meg et par glass! Tuva vil ha mat om en time...

Og og og! Jeg sov nesten TO timer på ettermiddagen i dag jeg! Tuvert og hubby spiste grøt og var på trilletur å så på triathlon. Jeg og bikkja deiget oss i senga :D

Skrevet

Åh, jeg blir så glad i dere her inne altså, om resten av verden hadde vært like reflekterte, inkluderende og velmenende hadde det ikke vært mange konflikter!

Rak: Jeg er konfliktsky jeg og, men jeg har bestemt meg i en alder av 30 år at jeg nekter la det bli selvutslettende. Babyen har bare deg (og mannen) til å forsvare seg :)

(Og hva mener du med at du klarer bevege deg opp og ned fra gulvet??? :o Jeg klarte det jeg og altså, men et pent syn var det ikke!).

Å herrefred som bæsj fra en baby som har begynt med fast føde stinker! Hjelper ikke at hun har ruget på den i en 3-4 dager... Til og med jeg rynket på nesen og jeg har en fryktelig grisete jobb til tider. Mannen kommer til å gå i bakken! :D

Enig om sonisene. Orker ikke babyforume, de hadde jo steila og klikket i vinkel over at vi har hunder og alt... :lol:

Huff, ja - problemet mitt er at når jeg først sier i fra så har det gnagd så lenge at det er vanskelig å si det på en pen og grei måte. For jeg har jo sagt i hele vinter "jeg tror han bør gå i bånd..." "kan hende du skal ha han i bånd rundt gården" "er nok lurt å ha han i bånd" osv osv. Men det går liksom ikke inn. Så nå er jeg der at jeg er hakket før jeg sier at den bikkja SKAL gå i bånd, ellers kommer jeg også til å skambanke den om jeg får den rundt mine en gang til... Og det blir det dårlig stemning av. Sånne "han må gå i bånd, hvis ikke..." er liksom ikke helt måten å være søt og diplomatisk på.

Derfor jeg bruker Bonden, for han kan jeg si nøyaktig det til, også kan han diplomatisere det ned for meg :lol: Men bestemt meg for å ikke si noe nå siden jeg regner med han sier noe - så får jeg heller ta det selv om det skjer noe mer.

(:lol: ! Det går fremdeles nogenlunde greit her, så lenge det bare er en gang - men fanget kaniner i stad og da måtte jeg faktisk sitte på kne en stund før jeg fant ut hvordan i allverden jeg skulle komme meg opp igjen :lol: Lagt denne som profilbilde på FB - syns den beskriver meg helt perfekt - ikke fordi jeg er så stor, for jeg er ikke det - men jeg elsker utrykket og jeg føler meg som en litt lost elefant :

995046_10152969824705171_1821679696_n.jp

Tatt kl 6 om morran i et afrikansk villtreservat )

  • Like 1
Skrevet

Rak: Jeg føler sånn med deg. Det er ikke så greit når svigers ikke vil forstå. Det kan jo være noe i det du sier om at kanskje ikke svigerfar klarer å holde Tass igjen og synes det er lettere å la han gå løs? Svigerfars måte å ikke ta innover seg at han faktisk ikke er helt i form? Spekulasjoner fra min side selvsagt :P

Skal til lege med ungen til uka. Hun skriker i 8 timer i strekk hver kveld. Hun har begynt å hyle midt i ammingen også, det som alltid var en sikker måte å få henne til å slutte på før. I natt sovnet vi ikke før 4. Jeg er utrolig sliten og det er ikke særlig gunstig for forholdet når alt vi gjør når mannen endelig kommer hjem fra jobb er å bære og prøve å roe henne. Ikke noe i nærheten av voksentid eller kjærestetid å se i horisonten. I dag har han rømt på jobb.. Skjønner han godt, jeg tror jeg hadde gjort det samme om jeg hadde muligheten faktisk. Så da sliter man jo med dårlig samvittighet for hundne burde fått noen mentale utfordringer og pelsstell og huset ser ikke ut.

Skrevet

Rak: Jeg føler sånn med deg. Det er ikke så greit når svigers ikke vil forstå. Det kan jo være noe i det du sier om at kanskje ikke svigerfar klarer å holde Tass igjen og synes det er lettere å la han gå løs? Svigerfars måte å ikke ta innover seg at han faktisk ikke er helt i form? Spekulasjoner fra min side selvsagt :P

Ja, mistenker nok egentlig det. Tipper han ble litt skremt i vinter da Tass vred seg rundt ute på skitur for å ta en hund som kom bak, og han falt. Han er ikke ung og sprek lenger desverre. Kan jeg være kynisk og si at det er ikke Tass heller lenger, men desverre for sprek til at han lærer.

Skal til lege med ungen til uka. Hun skriker i 8 timer i strekk hver kveld. Hun har begynt å hyle midt i ammingen også, det som alltid var en sikker måte å få henne til å slutte på før. I natt sovnet vi ikke før 4. Jeg er utrolig sliten og det er ikke særlig gunstig for forholdet når alt vi gjør når mannen endelig kommer hjem fra jobb er å bære og prøve å roe henne. Ikke noe i nærheten av voksentid eller kjærestetid å se i horisonten. I dag har han rømt på jobb.. Skjønner han godt, jeg tror jeg hadde gjort det samme om jeg hadde muligheten faktisk. Så da sliter man jo med dårlig samvittighet for hundne burde fått noen mentale utfordringer og pelsstell og huset ser ikke ut.

Ååh :hug: Kolikk? Stakkars både dere og henne :(

Skrevet

Skal til lege med ungen til uka. Hun skriker i 8 timer i strekk hver kveld. Hun har begynt å hyle midt i ammingen også, det som alltid var en sikker måte å få henne til å slutte på før. I natt sovnet vi ikke før 4. Jeg er utrolig sliten og det er ikke særlig gunstig for forholdet når alt vi gjør når mannen endelig kommer hjem fra jobb er å bære og prøve å roe henne. Ikke noe i nærheten av voksentid eller kjærestetid å se i horisonten. I dag har han rømt på jobb.. Skjønner han godt, jeg tror jeg hadde gjort det samme om jeg hadde muligheten faktisk. Så da sliter man jo med dårlig samvittighet for hundne burde fått noen mentale utfordringer og pelsstell og huset ser ikke ut.

Først som sist, drit i hundene. De klarer seg en liten periode med unntakstilstand, for det er det dette er :) (jeg nevner ikke huset engang ;) ).

For det andre, jeg tror det er like greit å legge tanken om voksentid/kjærestetid litt på hylla. De første månedene er litt unntakstilstand, her i huset sov Tuva første måneden før hun våknet til "liv" (les exorsistbaby på kveldstid, rødlilla ansikt med et stort sort hull i midten, det tok en litenstund før jeg forsto at alt hun ville var å ligge ved brystet h e l e tiden).

Når dette er sagt, fy søren så slitsomt dette må være for dere! Hva tror du det er? Magevondt? Jeg håper dere får god hjelp hos lege. Men jeg kan virkelig ikke annet enn å anbefale osteopat på det varmeste, jeg har opphøyet vår til Gud!! De har gode meritter på både skjelett og muskelsmerter samt kolikk, og jeg tuller ikke når jeg sier at vi så umiddelbar effekt! :) jeg turte ikke håpe, men vi fikk virkelig en ny unge :)

Skrevet

Jeg skal prøve ALT som finnes for at jenta vår skal slutte å skrike sånn. Det ser ikke ut som om hun har vondt noe sted, det plutselig begynner.

Ang voksentid så kjenner jeg at det er veldig viktig for oss å ha, fordi vi blir ikke veldig hyggelige mot hverandre når det er som det er nå. Hun har bare vært sånn i to uker, så håper vi klarer å se lengre fram i tid og få bedre forståelse for hvordan den andre har det.

Hunden stakkars har hatt unntakstilstand helt siden hun kom i hus :P Fant ut at jeg var gravid uka etter hun kom i hus og med svangerskapskvalme i månedsvis så ble det ikke rare oppdragelsen på henne. Det som er så rart er at på dagtid når ungen er fornøyd og vanlig, så legger jeg jo planer for hva jeg skal få gjort med Sansa osv på kvelden. Når kvelden kommer og lillemor begynner å hyle, så kommer man på hvorfor man ikke får gjort noe likevel. Kortitdsminnet er ute av drift :P

Skrevet

Drit i huset , drit i bikkja, drit i det meste. Tenk på at dette går faktisk over, det er en tøff periode. Å bruke krefter på å prøve å få kjærestetid oppå det hele tror jeg bare gjør vondt verre. Sov så mye dere kan, husk å spise og husk at det går over.

Hvis dere absolutt vil ha alenetid så skaff litt barnevakt, jeg ville ikke latt det gå utover hvile og søvn.

8 timers gråt høres vanvittig slitsomt ut.

Dere har min fulle medlidenhet. .

  • Like 1
Skrevet

8 timer i strekk hver dag? Da er legebesøk på sin plass, helt enig med deg der. Jeg føler helt utrolig med deg, det er bare så vondt når man ikke får hjulpet de. Det tærer.

Hus og hund kan vente, ikke tenk på det.

Enig med Zorro at voksentid må man sette på pause, og heller ta det som en bonus det man får, bare fokuser på det du må gjøre for å komme deg gjennom dagen. Men dere får voksentiden tilbake altså, det kommer ikke til å være slik for alltid. Rutinene kommer, og verden blir litt mer forutsigbar igjen. Før den tid må dere bare ta hver dag som den kommer tror jeg, sov på skift slik at dere iallfall får litt hvile.

  • Like 1
Skrevet

Stor klem til deg Charleen! hør på de kloke damene og masse lykke til hos legen.

og til dere kloke damer. jeg har sjelelige kvaler. jeg blir 26 i oktober, og det er minst tre år til det i det hele tatt kanskje er en mulighet for å begynne å tenke på barn. sant jeg har god tid enda? jeg har ønsket meg barn i såå mange år, og er litt redd for at jeg skal gå ut på dato før jeg får muligheten ...:/

Skrevet

og til dere kloke damer. jeg har sjelelige kvaler. jeg blir 26 i oktober, og det er minst tre år til det i det hele tatt kanskje er en mulighet for å begynne å tenke på barn. sant jeg har god tid enda? jeg har ønsket meg barn i såå mange år, og er litt redd for at jeg skal gå ut på dato før jeg får muligheten ...:/

29 nå jeg, blir 30 i januar og jeg er ikke den eldste her. Du har god tid. :)

Skrevet

Stor klem til deg Charleen! hør på de kloke damene og masse lykke til hos legen.

og til dere kloke damer. jeg har sjelelige kvaler. jeg blir 26 i oktober, og det er minst tre år til det i det hele tatt kanskje er en mulighet for å begynne å tenke på barn. sant jeg har god tid enda? jeg har ønsket meg barn i såå mange år, og er litt redd for at jeg skal gå ut på dato før jeg får muligheten ...:/

Jeg ble 30 5 dager etter vi fikk Tuva :) Ittnå probblem! :) 26 er bare barnet, du har good tid :)

Skrevet

Du har god tid, Lill! Bare se her! ;)

Hehe. Herregud. Tenk å ha en pappa på 82 når du begynner på vgs. Kanskje han er dau til da liksom :shocked: Det er rimelig spesielt.

"Nei shit, er pappan din død! Så trist, hva skjedde?"

"Nei han bare døde av alderdom"

"Åja, jammen jeg mente pappan din, ikke bestefaren din"

.... :icon_redface:

Skrevet

Åh, jeg blir så glad i dere her inne altså, om resten av verden hadde vært like reflekterte, inkluderende og velmenende hadde det ikke vært mange konflikter!

Rak: Jeg er konfliktsky jeg og, men jeg har bestemt meg i en alder av 30 år at jeg nekter la det bli selvutslettende. Babyen har bare deg (og mannen) til å forsvare seg :)

(Og hva mener du med at du klarer bevege deg opp og ned fra gulvet??? :o Jeg klarte det jeg og altså, men et pent syn var det ikke!).

Å herrefred som bæsj fra en baby som har begynt med fast føde stinker! Hjelper ikke at hun har ruget på den i en 3-4 dager... Til og med jeg rynket på nesen og jeg har en fryktelig grisete jobb til tider. Mannen kommer til å gå i bakken! :D

Hva gir du Tuva av fast føde og hvorfor? Om jeg får spørre. Føler meg så usikker på det selv!

Rak: Jeg føler sånn med deg. Det er ikke så greit når svigers ikke vil forstå. Det kan jo være noe i det du sier om at kanskje ikke svigerfar klarer å holde Tass igjen og synes det er lettere å la han gå løs? Svigerfars måte å ikke ta innover seg at han faktisk ikke er helt i form? Spekulasjoner fra min side selvsagt :P

Skal til lege med ungen til uka. Hun skriker i 8 timer i strekk hver kveld. Hun har begynt å hyle midt i ammingen også, det som alltid var en sikker måte å få henne til å slutte på før. I natt sovnet vi ikke før 4. Jeg er utrolig sliten og det er ikke særlig gunstig for forholdet når alt vi gjør når mannen endelig kommer hjem fra jobb er å bære og prøve å roe henne. Ikke noe i nærheten av voksentid eller kjærestetid å se i horisonten. I dag har han rømt på jobb.. Skjønner han godt, jeg tror jeg hadde gjort det samme om jeg hadde muligheten faktisk. Så da sliter man jo med dårlig samvittighet for hundne burde fått noen mentale utfordringer og pelsstell og huset ser ikke ut.

Tuvis skrek aldri så mye. Men det der med å hyle til midt i måltidene er kjempekjent. Og hun gråt generelt mye, husker hun var i alle fall 3 uker før hun kunne være våken OG stille. Etterhvert forstod vi at hun var ekstremt sulten. Og at det ikke kom fort nok og da ble hun sint til slutt. Og ja, hun kunne amme en stund før hun skrek til. Har også sett i ettertid at dette er ei jente med klare meninger (helsesøster kommenterte det tidlig og kommenterer det hver gang). Hun sier KLART ifra når hun ikke er fornøyd. Vel, vel, for oss ble flaske løsningen. Da ble hun roligere og vi fikk en helt ny hverdag. Men ja, legebesøk er nok på sin plass også. Du har jo også mindre melk på kvelden som regel (men feitere, men det hjelper lite på utålmodig baby).

Jeg vet det er grusomt når hun skriker sånn og at det høres banalt ut, men prøv å slappe av og kose deg. Det prøver jeg når hun bare skriker. Jeg prøver å tenke på at pappaen hennes og jeg er det beste hun har og de som kan hjelpe henne mest når hun har det sånn. Gå/rusle med henne, syng rolig (hun hører deg kanskje ikke en gang, men jeg roer i alle fall ned meg selv sånn), tenk at det er godt å være med henne selv om hun er lei seg. Faktisk er det en av tingene som har overrasket meg mest ved mammarollen. Hvor godt det er å få trøste babyen sin! Kanskje funker det ikke for deg, men dette fungerer for meg.

Ang kjærestetid så ble det sånn hos oss også. Vi som alltid har vært veldig gode venner/kjærester ble litt ampre. Men man må bare gjøre det beste ut av det. Selv om dere har kjeklet og vært grinete på hverandre så bruk tiden om dere har ti minutter sammen. Kryp inn i armkroken og bare pust litt. Det hjelper det - å kjenne på det i ti minutter at dere er jo fremdeles dere selv og glad i hverandre - dere bare er veldig slitne!

Jeg er ingen stor klemmer, men du fortjener både en og to og tre! Stå på, det blir bedre, det lover jeg deg. :)

Stor klem til deg Charleen! hør på de kloke damene og masse lykke til hos legen.

og til dere kloke damer. jeg har sjelelige kvaler. jeg blir 26 i oktober, og det er minst tre år til det i det hele tatt kanskje er en mulighet for å begynne å tenke på barn. sant jeg har god tid enda? jeg har ønsket meg barn i såå mange år, og er litt redd for at jeg skal gå ut på dato før jeg får muligheten ...:/

Du har gooood tid! :)

  • Like 1
Skrevet

Rak: Jeg føler sånn med deg. Det er ikke så greit når svigers ikke vil forstå. Det kan jo være noe i det du sier om at kanskje ikke svigerfar klarer å holde Tass igjen og synes det er lettere å la han gå løs? Svigerfars måte å ikke ta innover seg at han faktisk ikke er helt i form? Spekulasjoner fra min side selvsagt :P

Skal til lege med ungen til uka. Hun skriker i 8 timer i strekk hver kveld. Hun har begynt å hyle midt i ammingen også, det som alltid var en sikker måte å få henne til å slutte på før. I natt sovnet vi ikke før 4. Jeg er utrolig sliten og det er ikke særlig gunstig for forholdet når alt vi gjør når mannen endelig kommer hjem fra jobb er å bære og prøve å roe henne. Ikke noe i nærheten av voksentid eller kjærestetid å se i horisonten. I dag har han rømt på jobb.. Skjønner han godt, jeg tror jeg hadde gjort det samme om jeg hadde muligheten faktisk. Så da sliter man jo med dårlig samvittighet for hundne burde fått noen mentale utfordringer og pelsstell og huset ser ikke ut.

Kolikk. Mest sannsynlig.

Veldig slitsomt mens det står på, og kan få de fleste til å ville slå hodet i veggen.

Men hold på tanken: Oftest er det en kort periode, på noen få uker, og så roer det seg.

Husk å passe på deg selv midt i all bekymring for den lille - om mulig få besteforeldre eller tanter/onkler til å passe babyen noen timer mens du får sove et sted du ikke hører henne. Søvnmangelen gjør at alt føles ekstra ille.

Og i slike perioder må man gi katten i husarbeid og "pleie av forhold" osv, og ha fokus på hvile når man kan.

Skrevet

:lol: Jeg hadde tenkt meg å stoppe når jeg rundet 27-28 jeg :P

Jeg hadde planlagt å stoppe ved 30. Da hadde jeg født 4 og syntes det holdt.

Men så kom en overraskelse ved 34…. :):wub:

Skrevet

Jeg var 34 når jeg fikk A. Kroppen min bærer ingen preg av å ha født , jeg har mer energi til å leke med ungen enn mange yngre mødre virker det som, jeg er ferdig med festing, har stabil inntekt og rukket å opparbeide meg et sterkt lojalitetsforhold begge veier til arbeidsplassen ( noe som kommer godt med når man har barn) osv osv.

Men jeg er pokker meg nærmere 70 når jeg blir bestemor hvis A venter like lenge. .

Jeg skulle gjerne hatt han 5 år tidligere. Nå går det strålende! Jeg er ung til sinns og i god form.

Men orker jeg å passe ev barnebarn?

Charleen, husk at jeg er ute etter lånehund i sommer hvis dere trenger avlastning :)

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...