Den store baby(og barne)tråden <3

[Mari]

Åh, vi har hatt faser.. Først var det pre-trassalder, så kom trassalder, så ble hun pre-pubertetslus, og så ble hun pubertetslus, og nå er hun hormontroll.

Hun er søt innimellom alt altså. Det er det jeg lever på. De øyeblikkene vi ler sammen, snakker sammen om alt mulig rart, når hun kommer og gir meg en klem og sier hun er glad i meg, og takker for at jeg er mammaen hennes.

Aww. Ja, det er jo der jeg også er. Hvor man går fra å være på grensen til vanvidd til å smelte totalt fordi man får en diger kos og en "mamma, vi er bestevenner".

Men jeg skjønner at stormene dine er mye verre enn mine, for mine er bare irriterende og slitsomme, Mens du har med noen som er smart og innfløkt, som har kompliserte ting som gjør at det stormer. Og som ikke minst har evne til å gå inn for å såre om de vil. Hormontroll vil noen ganger det. Mine runder er himla enkle og ukompliserte i forhold.

[Cloudberry]

Jaran sover igjennom livet enda. Jeg har liksom tenkt litt på om han blir liggende etter? Siden han eh. Ikke gjør noe med alle de fasene sine? Jeg prøver å holde han litt våken, men da er han bare interessert å smile til meg og sovner etter ca 2 min når vi "gjør" noe. Men igjen, ungen er jo ikke engang 3 mnd gammel så jeg burde jo ikke tenke på om han blir hengende etter

Jeg vet om en annen sonis med sovebaby som hadde de samme bekymringene som deg. Kanskje hun leser dette og kan berolige deg litt.

Alt er nok helt som det skal! Jeg for min del sammenligner liksom med Jaran og tenker at han må ha det mye bedre her i livet Han virker jo så rolig og tilfreds, og at Johanne burde være mer som han så hadde vi vært sikrere på at hun hadde det bra!

Jeg antar det er meg Marie tenker på

Hedda var jo så rolig og gjorde så lite av seg (skjønt hun sov mindre og mindre på dagen fra ganske tidlig av) at jeg trodde jo vi gjorde henne helt apatisk, at hun hadde bare gitt opp å søke til meg for å kommunisere behovene sine, jeg hørte jo ikke etter likevel Etterhvert lærte jeg meg å stole på henne, og nyte at hun var tilfreds og avslappa. Men jeg kjenner absolutt igjen bekymringa! Han høres jo ut som han har det helt topp, ikke stress med å sammenligne. Det som stemmer for Johanne, stemmer ikke for Jaran eller Hedda Og unger kan jo faktisk lett bli overstimulerte også.

"Mamma, koffor de?", "Se på meg nå.", "Mamma, ka gjør du?" "Koffor de?", "Ka ska vi no?", "Ka gjør du?", "Mamma, se på meg", "Se på meg nå.", "Hva er det?", "Mamma, koffor de?", "Se på meg gjør."

"Mamma? Mamma? Mamma? Mamma? Mamma? Mamma? Mamma? Mamma? Mamma? Mamma? Mamma? Mamma?"

Og gratulerer så mye til Charleen!

[ElZorro]

Like greit det ja!

Takk, og slik føler jeg det noen dager også. Heldigvis går det over igjen!

Og helt enig i det med alle fasene. Det skjer mye og fort nå!

Da var det overstått her i hus og. Godt pappan kunne være med å holde henne for han klarte å være litt roligere enn meg. Det gikk jo egentlig helt fint, måtte bare gråte litt både jeg og Johanne!

Kan jo skryte litt av helsestasjonen vår da for jeg er veldig glad i både legen og helsesøsteren. De er så fine med oss, og vi får masse skryt av henne og om ting vi gjør riktig.

De vet nok hvor godt det treffer i foreldrehjertene.

Når jeg litt småbekymret advarer om at ungen har blitt redd andre mennesker, og hun ganske riktig hyler bare ved synet av legen så er det godt å bli møtt med at det bare er helt flott og riktig i forhold til utviklingen.

Søta! Godt å ha en Pappa som ordner opp innimellom Han i huset her sitter i skrivende stund inne på soverommet med ei tulle som er lys våken etter å ha vekket seg selv med å klore seg i ansiktet...

Skriver veldig veldig under på den idag..

Så flink osteopat dere har! Er det i Oslo?

Jaran sover igjennom livet enda. Jeg har liksom tenkt litt på om han blir liggende etter? Siden han eh. Ikke gjør noe med alle de fasene sine? Jeg prøver å holde han litt våken, men da er han bare interessert å smile til meg og sovner etter ca 2 min når vi "gjør" noe. Men igjen, ungen er jo ikke engang 3 mnd gammel så jeg burde jo ikke tenke på om han blir hengende etter

Så fin lege og hs dere har Marie! Her er det skikkelig samlebåndsopplegg, legen snakket ikke til meg engang men bare til studenten sin som smilte litt trøstende til meg da han avfeinde hver eneste gang jeg prøvde å si noe...

Ellers merker jeg at jeg er veldig sliten idag Neste torsdag skal jeg ta det helt med ro hele dagen og ikke gjøre noen verden ting. Det står på kalenderen min! Ser frem til det.

I Elverum av alle plasser

Og du, slappe av neste torsdag? Holy smokes...

Det er du ikke! Du er en flink og kjærlig mor som møter barnet ditt på de behovene hun har. Det er det aller viktigste for en baby. At du ikke er den samme husmoren og kjæresten du var fra før du fikk barn, vel, nå er livet helt annerledes og det skulle bare mangle. Roller er endret, hverdagen annerledes, kravene så mye mer direkte, og overgangen kan være vanskelig. Men du er ikke noe dårligere på noe slags måte.

Hurra Wednesday og flinke Marie!

Jeg er lat mor i dag. Forkjølet/allergi, who knows, men jeg føler meg helt dritt, pluss masse som skjer på jobb. Hodet er en diger, vond dott og jeg er sliten jeg også. Lite tålmodighet i dag, håper H orker YouTube i en god stund til, og jeg må finne energi til å lage middag fra en eller annen plass.

[tm100021]

Åå, Elverum. Det er ikke så langt og mulig å dra til Er det FASiA Elverum ?

Æsj. Mannen min kommer ikke hjem før 28 Juni Han prøver å fikse en rask hjemtur den 10 juni, men nå ser det ut til å skjære seg pga av sykemeldinger til andre folk

[ElZorro]

Åå, Elverum. Det er ikke så langt og mulig å dra til Er det FASiA Elverum ?

Æsj. Mannen min kommer ikke hjem før 28 Juni Han prøver å fikse en rask hjemtur den 10 juni, men nå ser det ut til å skjære seg pga av sykemeldinger til andre folk

FASiA ja Ikke så langt unna? Og mannen borte til 28. Juni? Da får du jammen si ifra om du skulle trenge litt hjelp en gang eller fler, jeg vet jo litt hvordan det er å være gressenke

[ida]

Husker en treåring som ikke ville kle på seg, jeg. Vi måtte i en periode være en som holdt, mens den andre tvang på yttertøy. Den samme treåringen brukte heller ikke truse på et par år. De var ekle, klumpete, vonde, igrunnen ikke til å holde ut. Så skjedde det samme med sokker. Hun var barbeint i støvletter midt på vinteren innimellom. Akk ja. Alle de kampene man har kjempet og de man velger å drite i. Jeg har hørt at sinte barn er kloke barn, for de setter spørsmålstegn ved alle absoluttene. Hele tiden. Høyt og iherdig Den samme smarte ungen sov forresten også mye som baby. Hun var superenkel i to år. Siden har det bare gått nedover

[Tinkie]

Den alderen Lill, Loke og Mari beskriver nå, venter jeg på at skal gå over jeg.

Vi krangler rett nok ikke om hvilke trappetrinn vi går på, men gjerne tempo. Eller at jeg hadde "det blikket". Eller at jeg sukka. At jeg ikke svarer fort nok.

Jeg har begynt å gå ut jeg, tar meg en sigg og sånt. Det har vært mye røyking i det siste.

Hahahaha. Dette hører jeg mye av når jeg er hjemom med mine tenåringssøstre. Og så oppgitt: "JAAA, jeg SA JO at jeg skulle gjøre det!"

EDIT:

Ida - jeg leste tenåring som ikke ville kle på seg :lol: :lol:

[Mud]

Husker en treåring som ikke ville kle på seg, jeg. Vi måtte i en periode være en som holdt, mens den andre tvang på yttertøy. Den samme treåringen brukte heller ikke truse på et par år. De var ekle, klumpete, vonde, igrunnen ikke til å holde ut. Så skjedde det samme med sokker. Hun var barbeint i støvletter midt på vinteren innimellom. Akk ja. Alle de kampene man har kjempet og de man velger å drite i. Jeg har hørt at sinte barn er kloke barn, for de setter spørsmålstegn ved alle absoluttene. Hele tiden. Høyt og iherdig Den samme smarte ungen sov forresten også mye som baby. Hun var superenkel i to år. Siden har det bare gått nedover

Jeg har en hissigpropp med lite søvnbehov og som aldri noensinne har vært "baby". Årvåken fra ankomst han. Bare å melde han inn i Mensa ?

Jeg har ikke helt troen på sånne "symptom" greier. Jeg tror at hvis barnet avviker fra gjennomsnittet den ene eller andre veien så vet man det innerst inne som mor.

A har alle "symptomene" på å være såkalt begavet utenom aktivitetsnivået. Han teller til 10 kan telleregla til 20, er konstant oppmerksom på omgivelser og veldig bestemt etc etc..

Men magefølelsen min sier at han ikke er begavet, han liker bare abstrakte begreper og har litt andre interesser. Andre 2 åringer kan alle bilmerkene liksom.

Han vekte meg 05 og sovnet igjen. Frekt..

Edit: må skryte litt etter å ha klaget de siste sidene.

A er helt utrolig med datterbarnet til samboer.

Han er den første til å ile til når hun mister smokken og er supertålmodig og holder den helt rolig til hun får "tak" . ( hun klarer ikke å suge, så hun får aldri skikkelig tak)

Han kan stryke henne på kinnet, koseprate og synge leenge leeenge og er i det hele tatt veldig omtenksom. Han må alltid ta hensyn når hun er her, men det plager han ikke i det hele tatt, han maser om henne hele tiden og blir lykkelig når hun kommer og lei seg når hun drar.

I barnehagen hadde han forklart at hun ikke kan gå eller snakke, men det gjorde ikke så mye for hun kan smile.

Barn forstår så mye mer enn voksne noen ganger. .

[Maren]

Meklingsmøte i dag da. Så får vi hvordan det går.

[Mari]

Jeg tenker ikke på intelligens som et automatisk stempel av vellykkethet, det er ikke noe jeg higer etter sånn sett. Jeg driter litt i om guttungen er smartere enn gjennomsnittet eller ikke, om han studerer på universitet eller går fagskole og slike ting. Jeg håper han ender opp som et trygt og empatisk menneske som trives i livet sitt, alt annet er ikke så viktig.

Meklingsmøte i dag da. Så får vi hvordan det går.

Huff, så kjipt med sånne ting man må gjennom. Om du har lyst til å fortelle hva som har skjedd så er vi her for deg.

Lykke til! Håper dere kommer fram til en ordning som alle er fornøyde med.

[Maren]

Jeg tenker ikke på intelligens som et automatisk stempel av vellykkethet, det er ikke noe jeg higer etter sånn sett. Jeg driter litt i om guttungen er smartere enn gjennomsnittet eller ikke, om han studerer på universitet eller går fagskole og slike ting. Jeg håper han ender opp som et trygt og empatisk menneske som trives i livet sitt, alt annet er ikke så viktig.

Huff, så kjipt med sånne ting man må gjennom. Om du har lyst til å fortelle hva som har skjedd så er vi her for deg.

Lykke til! Håper dere kommer fram til en ordning som alle er fornøyde med.

Vi passet bare ikke sammen lengee

[Mud]

Vi passet bare ikke sammen lengee

Uff, sånt er så kjipt når det er barn involvert. Det vet jeg alt om. Det er vanskelig å skulle gå fra kjærlighetsforhold til å ha et forhold som bare går på foreldrerollen. Normalt kan man fokusere på sine egne følelser ved samlivsbrudd. Masse klemmer

[Raksha]

Vi passet bare ikke sammen lengee

Huff Lykke til på møtet!

[Mari]

Vi passet bare ikke sammen lengee

[*Marianne*]

Husker en treåring som ikke ville kle på seg, jeg. Vi måtte i en periode være en som holdt, mens den andre tvang på yttertøy. Den samme treåringen brukte heller ikke truse på et par år. De var ekle, klumpete, vonde, igrunnen ikke til å holde ut. Så skjedde det samme med sokker. Hun var barbeint i støvletter midt på vinteren innimellom. Akk ja. Alle de kampene man har kjempet og de man velger å drite i. Jeg har hørt at sinte barn er kloke barn, for de setter spørsmålstegn ved alle absoluttene. Hele tiden. Høyt og iherdig Den samme smarte ungen sov forresten også mye som baby. Hun var superenkel i to år. Siden har det bare gått nedover

Vi hadde en superenkel "baby" fram til ti mnd. Da ble hun et barn med meninger. Hun er nå snart 14 mnd, og hvert klesplagg som skal på er en kamp, og hver ting som skal gjøres er i utgangspunktet ikke det hun hadde tenkt. Hun må være umåtelig klok, og jeg ser for meg noen kamper (og noen kameler som må svelges) i årene fremover. Neste spennende punkt er bryllup (vårt bryllup) på lørdag. Blir spennende hvordan hun stiller seg til den saken (vi har tatt våre forhåndsregler; har to personer som er barnevakter, og inkluderer henne minst mulig, hun bare er med liksom, ikke noe opplegg med at hun skal bære ringer eller noe sånt; det tror jeg hadde vært rimelig urealistisk *ser for seg ringer og ettåring krabbende i full fart mellom benkerader i kirken, med lykkelige hvin og latter, og med barnevakter, brud og brudgom etter*)

[Maren]

Vi har ikke hatt noe skikkelig kjæresteforhold på langt over 1 år heller da

[Aslan]

Maren

[Mari]

Vi hadde en superenkel "baby" fram til ti mnd. Da ble hun et barn med meninger. Hun er nå snart 14 mnd, og hvert klesplagg som skal på er en kamp, og hver ting som skal gjøres er i utgangspunktet ikke det hun hadde tenkt. Hun må være umåtelig klok, og jeg ser for meg noen kamper (og noen kameler som må svelges) i årene fremover. Neste spennende punkt er bryllup (vårt bryllup) på lørdag. Blir spennende hvordan hun stiller seg til den saken (vi har tatt våre forhåndsregler; har to personer som er barnevakter, og inkluderer henne minst mulig, hun bare er med liksom, ikke noe opplegg med at hun skal bære ringer eller noe sånt; det tror jeg hadde vært rimelig urealistisk *ser for seg ringer og ettåring krabbende i full fart mellom benkerader i kirken, med lykkelige hvin og latter, og med barnevakter, brud og brudgom etter*)

Ha ha! Det der høres så kjent ut! Sånne småttinger gjør virkelig at man finner sine indre manipulerende egenskaper, slik at man klarer å få det til å virke som ting er deres idé og ikke ens egen. For jeg vet iallfall at her i huset er det ingenting som er så motiverende for å gjøre noe, som at jeg sier at han ikke skal. Forutsigbart iallfall?

Åh, de er nå søte også da. Det er jo helt utrolig hvor fort ting snur og de blir verdens herligste, sånn som Loke forteller. Eller bare sånne småting som at man får en klump med slappe hestehov plassert i hånda av et stolt lite barn som har tenkt på foreldrene sine på tur.

Til lykke med dagen på lørdag!

[*Marianne*]

Ha ha! Det der høres så kjent ut! Sånne småttinger gjør virkelig at man finner sine indre manipulerende egenskaper, slik at man klarer å få det til å virke som ting er deres idé og ikke ens egen. For jeg vet iallfall at her i huset er det ingenting som er så motiverende for å gjøre noe, som at jeg sier at han ikke skal. Forutsigbart iallfall?

Åh, de er nå søte også da. Det er jo helt utrolig hvor fort ting snur og de blir verdens herligste, sånn som Loke forteller. Eller bare sånne småting som at man får en klump med slappe hestehov plassert i hånda av et stolt lite barn som har tenkt på foreldrene sine på tur.

Til lykke med dagen på lørdag!

Jeg er heldig som har levd i fem år med en hund som er akkurat sånn at jeg må få ting til å virke som det er hans idé, så jeg har litt erfaring. Men det er noe annet når ettåringen bare HYLER. Høyt! Fordi jeg prøver å lirke på en sokk som falt av, eller midt i et bleieskift, fordi bleier plutselig er unødvendig, akkurat som solkrem, lue, bukse, osv osv. Også smiler hun, også er all evt frustrasjon som blåst vekk. Jeg har blitt så myk at jeg blir rystet over meg selv til tider. Rart det der:)

(Og takk:)

[tm100021]

Vi hadde en superenkel "baby" fram til ti mnd. Da ble hun et barn med meninger. Hun er nå snart 14 mnd, og hvert klesplagg som skal på er en kamp, og hver ting som skal gjøres er i utgangspunktet ikke det hun hadde tenkt. Hun må være umåtelig klok, og jeg ser for meg noen kamper (og noen kameler som må svelges) i årene fremover. Neste spennende punkt er bryllup (vårt bryllup) på lørdag. Blir spennende hvordan hun stiller seg til den saken (vi har tatt våre forhåndsregler; har to personer som er barnevakter, og inkluderer henne minst mulig, hun bare er med liksom, ikke noe opplegg med at hun skal bære ringer eller noe sånt; det tror jeg hadde vært rimelig urealistisk *ser for seg ringer og ettåring krabbende i full fart mellom benkerader i kirken, med lykkelige hvin og latter, og med barnevakter, brud og brudgom etter*)

Lykke til! Jeg giftet meg når sophia var 1 år og 8 mnd... Og hadde en fin tanke om at sophia ville gå opp gulvet foran meg og greier As if. Hun hadde virkelig ikke tenkt til å gå opp der, det var jo så mange spennnede salmebøker å lese isteden...

Husker en treåring som ikke ville kle på seg, jeg. Vi måtte i en periode være en som holdt, mens den andre tvang på yttertøy. Den samme treåringen brukte heller ikke truse på et par år. De var ekle, klumpete, vonde, igrunnen ikke til å holde ut. Så skjedde det samme med sokker. Hun var barbeint i støvletter midt på vinteren innimellom. Akk ja. Alle de kampene man har kjempet og de man velger å drite i. Jeg har hørt at sinte barn er kloke barn, for de setter spørsmålstegn ved alle absoluttene. Hele tiden. Høyt og iherdig Den samme smarte ungen sov forresten også mye som baby. Hun var superenkel i to år. Siden har det bare gått nedover

Å så godt å høre at flere har hatt det sånn! Det har vært en krig å ha på seg jakke til tider, og sokker trenger man da virkelig ikke! (Med mindre de er rosa med hjerter. Vi har nå 15 par rosa sokker med hjerter så morgenen blir litt enklere for meg..)

Jeg antar det er meg Marie tenker på

Hedda var jo så rolig og gjorde så lite av seg (skjønt hun sov mindre og mindre på dagen fra ganske tidlig av) at jeg trodde jo vi gjorde henne helt apatisk, at hun hadde bare gitt opp å søke til meg for å kommunisere behovene sine, jeg hørte jo ikke etter likevel Etterhvert lærte jeg meg å stole på henne, og nyte at hun var tilfreds og avslappa. Men jeg kjenner absolutt igjen bekymringa! Han høres jo ut som han har det helt topp, ikke stress med å sammenligne. Det som stemmer for Johanne, stemmer ikke for Jaran eller Hedda Og unger kan jo faktisk lett bli overstimulerte også.

Ååå JA! Det er akkurat det jeg har tenkt At det må ha vært min feil, at han sover så mye fordi jeg ikke ga han nok nærhet i starten som gjorde at han ble apatisk og ga opp å kommunisere om behovene sine Å så godt å lese dette altså.

I Elverum av alle plasser

FASiA ja Ikke så langt unna? Og mannen borte til 28. Juni? Da får du jammen si ifra om du skulle trenge litt hjelp en gang eller fler, jeg vet jo litt hvordan det er å være gressenke

Bor 15 min unna Grue om du vet hvor det er, så Elverum er piece of cake! Alt for å slippe å kjøre i oslo (og dette er jo nærmere )

Får utrolig god støtte og hjelp her inne føler jeg. Helt oppriktig

Meklingsmøte i dag da. Så får vi hvordan det går.

Masse lykke til idag Maren!

Det er helt rart. Sophia var jo også en sovebaby, hun våknet jo når hun ble 10 mnd og vært veldig våken og aktiv siden men fortsatt så ligger det jo bekymringene der mot Jaran Nytt barn gamle og nye bekymringer Er jo ikke sånn at jeg ligger våken og tenker på det altså

[tm100021]

Idag er forøvrig en veldig god-ikkedrittunge dag! Takk for alle trøsten og velmente ord igår Mari det hjalp :flower: Hun vekket meg med å stryke meg på kinnet og hviske "maaammman min... Våååkne" og vi lå lenge i sengen og snakket. Hun har en veldig fin morgen

Barnehagen skal på åpen gård idag og jeg kjører selv frem og tilbake kontra at hun får sitte på sete i minibussen deres. Jeg vet bestyreren ser på meg som hysterisk men det får bare være...

Edit;

Sophia skal forresten bytte barnehage den 3 juni, til en 4 min unna kontra 20 min.. Det blir godt. Men det eneste jeg er litt usikker på er at hun nå skal gå i en avdeling for 0-2 år kontra hun går nå 2-4 år... Jeg vet ikke helt hvordan det kommer til å gå og er redd hun kommer til å kjede seg veldig mye? Ser på planen deres hva de fyller dagene med, og jeg synes det er lite uteaktiviteter og mye rolig inneaktiviteter...Hun er jo nå vandt med å leke med de større barna da alle på avdelingen hun går på nå er 1 år eldre enn henne og det har jo fungert så utrolig bra.

Kjenner jeg blir litt usikker, magefølelsen min sier hun kommer til å kjede seg mye og utreagere på at hun ikke får brukt seg nok..

[Anette]

Idag er forøvrig en veldig god-ikkedrittunge dag! Takk for alle trøsten og velmente ord igår Mari det hjalp :flower: Hun vekket meg med å stryke meg på kinnet og hviske "maaammman min... Våååkne" og vi lå lenge i sengen og snakket. Hun har en veldig fin morgen

Barnehagen skal på åpen gård idag og jeg kjører selv frem og tilbake kontra at hun får sitte på sete i minibussen deres. Jeg vet bestyreren ser på meg som hysterisk men det får bare være...

Edit;

Sophia skal forresten bytte barnehage den 3 juni, til en 4 min unna kontra 20 min.. Det blir godt. Men det eneste jeg er litt usikker på er at hun nå skal gå i en avdeling for 0-2 år kontra hun går nå 2-4 år... Jeg vet ikke helt hvordan det kommer til å gå og er redd hun kommer til å kjede seg veldig mye? Ser på planen deres hva de fyller dagene med, og jeg synes det er lite uteaktiviteter og mye rolig inneaktiviteter...Hun er jo nå vandt med å leke med de større barna da alle på avdelingen hun går på nå er 1 år eldre enn henne og det har jo fungert så utrolig bra.

Kjenner jeg blir litt usikker, magefølelsen min sier hun kommer til å kjede seg mye og utreagere på at hun ikke får brukt seg nok..

går det ikke ann å bytte om hun er for aktiv for gruppa?

[tm100021]

går det ikke ann å bytte om hun er for aktiv for gruppa?

Jeg håper det? Tingen er jo at barnehager har jo bare så og så mange plasser de har lov til å fylle, og barnehagen er jo stappa, så å bytte henne over om det ikke fungerer blir jo ikke så lett da. Itillegg tenker jeg jo at da blir det veldig mange byttinger og forandringer av hverdagen til ei lita 2 år gammel jente...

[Maren]

Takk for mange klemmer Det går veldig bra altså Vi er enige om ting og vi vet hvordan vi skal ha det heldigvis

[Symra&Pippin]

Takk for mange klemmer Det går veldig bra altså Vi er enige om ting og vi vet hvordan vi skal ha det heldigvis

Samlivsbrudd trenger slett ikke å være så grusomt! Hvis begge ser at forholdet har gått fra kjæresteforhold til kompisforhold, så kan det gå helt greit. (Har nettopp gått gjennom det samme, men vi hadde ikke felles barn så det blir jo litt annerledes). Lykke til videre!