Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

Skrevet

Lykke til på kontroll rak! Synes du fortjener å få en fin slutt på svangerskapet uten alle disse plagene! :)

I dag er det termin! Hurra! Var hos legen i går som målte og styrte og konkluderte med at det fortsatt var mye fostervann og fortsatt en unge på over 4 kg :P Så da synes jeg hun kunne kommet forrige uke og ikke ligge der inne å bli enda større :P Mormunnen min var moden og har åpning på 3cm. Men har jo ingen rier og veldig lite murringer, han strippet meg for hinner, men ikke skjedd noe mer etter det.

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet

Lykke til på kontroll rak! Synes du fortjener å få en fin slutt på svangerskapet uten alle disse plagene! :)

I dag er det termin! Hurra! Var hos legen i går som målte og styrte og konkluderte med at det fortsatt var mye fostervann og fortsatt en unge på over 4 kg :P Så da synes jeg hun kunne kommet forrige uke og ikke ligge der inne å bli enda større :P Mormunnen min var moden og har åpning på 3cm. Men har jo ingen rier og veldig lite murringer, han strippet meg for hinner, men ikke skjedd noe mer etter det.

17 mai sier jeg jo :aww: Men hurra, noe er igang!

Skrevet

Er det flere som blir slått, sparket, bitt og ikke minst skallet omtrent daglig? Hadde han vært en hund hadde han vært avlivet for lengst... :hmm: Han vet godt at han skal være snill.

Ikke slått, sparket og bitt, men skallet.... tror eldstemann skallet i nesen min daglig til han var blitt 3-4 år, av og til kjennes nesen min fortsatt øm ut.... og guttungen blir 20 nå i sommer.

Ingen gode råd å gi, annet enn en :hug: Ikke lett å nå skikkelig inn til disse små alltid.

Skrevet

Loke, jeg har time på ammepoliklinikken nå :)

Godt å høre at alt var vel Rak!

Gratulerer med termindagen Charleen! :D

Tipper det skjer noe veldig snart!

Edit:

Her gulpes det også splatt i gulvet. Men tror det har mest med den dumme melken min å gjøre.

Men vi har jo også slitt med sovingen. Og igår kveld var det full brystnekt og skikkelig krise. Jeg vet jo ikke om alt skyldes ammeproblemene eller om hun også kan ha vondt noe sted. Er det dumt å ringe manuell terapeut e.l bare for sikkerhetsskyld? Og evt hva velger man av det og osteopat eller kiropraktor?

Skrevet

Ikke slått, sparket og bitt, men skallet.... tror eldstemann skallet i nesen min daglig til han var blitt 3-4 år, av og til kjennes nesen min fortsatt øm ut.... og guttungen blir 20 nå i sommer.

Ingen gode råd å gi, annet enn en :hug: Ikke lett å nå skikkelig inn til disse små alltid.

Om han hadde truffet litt annerledes i går tror jeg nesa mi hadde knekt. Det værste er jo likevel at han slår hundene....

Skrevet

Loke, jeg har time på ammepoliklinikken nå :)

Godt å høre at alt var vel Rak!

Gratulerer med termindagen Charleen! :D

Tipper det skjer noe veldig snart!

Edit:

Her gulpes det også splatt i gulvet. Men tror det har mest med den dumme melken min å gjøre.

Men vi har jo også slitt med sovingen. Og igår kveld var det full brystnekt og skikkelig krise. Jeg vet jo ikke om alt skyldes ammeproblemene eller om hun også kan ha vondt noe sted. Er det dumt å ringe manuell terapeut e.l bare for sikkerhetsskyld? Og evt hva velger man av det og osteopat eller kiropraktor?

Popper bare überraskt innom, men ring, jeg hadde valgt enten manuell eller osteopat. Det er uansett verdt et forsøk :)

Hilsen nyfrelst blodfan! :D

  • Like 1
Skrevet

Lykke til på kontroll rak! Synes du fortjener å få en fin slutt på svangerskapet uten alle disse plagene! :)

I dag er det termin! Hurra! Var hos legen i går som målte og styrte og konkluderte med at det fortsatt var mye fostervann og fortsatt en unge på over 4 kg :P Så da synes jeg hun kunne kommet forrige uke og ikke ligge der inne å bli enda større :P Mormunnen min var moden og har åpning på 3cm. Men har jo ingen rier og veldig lite murringer, han strippet meg for hinner, men ikke skjedd noe mer etter det.

Takk!

Grattis med termindato! tenk at innen 14 dager har du nurket ditt i armene dine. :wub: Gleder meg masse til å se bilder. :D

  • Like 2
Skrevet

Jeg tror faktisk at jeg hadde kommet på å oppsøke legen min helt av meg selv hvis det plutselig hadde blitt grønt og blodig gitt :lol:

Ha ha! Ja, sant? :D

Legen var sånn "Ja, hvordan var det? Hvitt og gult er ok, brunt og grønt er ikke, og blod. Blankt er også greit." :lol: Hun er søt hun legedamen min.

Men jeg hadde ikke peiling på at man skulle fortsette slik i all evig tid. Jeg ser for meg ida da, fram til ovegangsalderen liksom, med melkespruten som superpower. LactatoWoman! Da-da-da-da-daaaa! :superhero::punk:

  • Like 5
Skrevet

Hvor gammel er pjokken din kiyomi? Eldste nevøen min var veldig "lett antennelig" fra han var halvannet år til 2 år ca. Der anbefalte visst helsesøster en type timeout. Hunden ble fjernet og foreldre overså han til han sluttet med rampestrekene. (Dette er 8 år siden nå, hvor "rett og galt" det er aner jeg ikke)

Skrevet

Om han hadde truffet litt annerledes i går tror jeg nesa mi hadde knekt. Det værste er jo likevel at han slår hundene...

Jepp, been there.

A har heldigvis roet seg på slikt stort sett, men sist på mandag hadde han et ras hvor han slo oss begge pg begrunnet det med at han hadde savnet oss. De er ikke enkle alltid , de små viljesterke guttene, men det blir bedre.

A er MYE bedre enn han var. Mye har løst seg ved at jeg har forklart han at han egentlig ønsket å kose ( se det visste han ikke, følelser er komplisert) , ellers har det bare roet deg med alder.

Det med sinnaslåing/biting/sparking etc har også roet seg ved at vi har pratet mye om at det er lov å være sint, men ikke slå.

Men han kan fortsatt være skikkelig ille. Spesielt mot søskenbarna og spesielt de første dagene etter pappahelg.

Jeg har egentlig ingen løsning på det annet enn konsekvenser, og å forklare både hans følelser og motpartens. Håper det virker på sikt :lol:

  • Like 1
Skrevet

Lille sov igår fra klokken 17.30 til klokken 4 sammenhengende, var redd jeg da hadde ødelagt nattrytmen hans :lol: Heldigvis ikke, han trengte ny bleie og spiste 50 ml og sov videre. Skal vekke han nå snart for å få kledd på han, få i han litt mat så vi får levert storesøster i barnehagen :)

Jeg har jo et forholdsvist enkel baby. Sover 80% av døgnet, jeg ammer ikke og de resterende % er han bare veldig blid og "snill". Men fortsatt føler jeg ikke at jeg rekker noen verdens ting! Har en følelse av denne følelsen kommer til å vare i noen mange år til...

  • Like 2
Skrevet

Selv rolige babyer krever sitt! Det er mye jobb med de også, Lill. Når du samtidig er alene og har ei jente til å ta vare på i tillegg, da sier det seg selv at dagene fort blir fulle. :)

Kiyomi, jepp. Been there, done that. Det går i perioder. Hva man skal gjøre er jammen ikke enkelt å vite, det er jo et uttrykk for noe. Klarer man å finne ut hva, så er man mye nærmere riktig konsekvens. Helt normalt iallfall, de er ikke rustet til å sortere følelser mens de er små. Godt eksempel Loke kommer med, at A slår når han egentlig vil kose. Det er ikke lett å være liten heller alltid. :)

  • Like 1
Skrevet

Lille sov igår fra klokken 17.30 til klokken 4 sammenhengende, var redd jeg da hadde ødelagt nattrytmen hans :lol: Heldigvis ikke, han trengte ny bleie og spiste 50 ml og sov videre. Skal vekke han nå snart for å få kledd på han, få i han litt mat så vi får levert storesøster i barnehagen :)

Jeg har jo et forholdsvist enkel baby. Sover 80% av døgnet, jeg ammer ikke og de resterende % er han bare veldig blid og "snill". Men fortsatt føler jeg ikke at jeg rekker noen verdens ting! Har en følelse av denne følelsen kommer til å vare i noen mange år til...

Ammetåke :yes: All fokus er rettet mot babyen. Du skal ikke gjøre så mye mer heller. Kos deg og glem de store prosjektene.

Skrevet

I dag har vi vært på 3-mnd-kontroll! Hun fikk vaksine og det gikk veldig fint. Så veier storelille Tuvagull 5640g og var 60 cm lang! Nå følger hun kurven sin mye bedre, sikkert fordi hun får mer mme. Helsesøster syntes jeg skulle tenke meg nøye om ang hvor mye styr jeg er villig til å gå gjennom for å kunne amme - hun syntes det hørtes ut som fryktelig mye styr og lite kos. Så vi får se hva vi gjør etterhvert.. :)

  • Like 4
Skrevet

I dag har vi vært på 3-mnd-kontroll! Hun fikk vaksine og det gikk veldig fint. Så veier storelille Tuvagull 5640g og var 60 cm lang! Nå følger hun kurven sin mye bedre, sikkert fordi hun får mer mme. Helsesøster syntes jeg skulle tenke meg nøye om ang hvor mye styr jeg er villig til å gå gjennom for å kunne amme - hun syntes det hørtes ut som fryktelig mye styr og lite kos. Så vi får se hva vi gjør etterhvert.. :)

Så godt å høre, jeg gruer meg litt til de skal stikke. Hva sa hun til det?

Og har hun fått noe feber e.l etterpå?

Skrevet

Ammetåke :yes: All fokus er rettet mot babyen. Du skal ikke gjøre så mye mer heller. Kos deg og glem de store prosjektene.

Jeg er alene om dagen, om jeg ikke gjør så mye faller kortstokkhuset mitt sammen :lol:

Så bra hun har lagt på seg og følger kurven sin fint Soelvd, nå ble jeg glad på deres vegne :)

Marie, Sophia har aldri reagert på noen av sprøytene med å få feber/bli syk :) (ikke gråt hun eller..)

Her biter ikke Sophia meg, og hun har helt sluttet å slå meg. MEN derimot blir hun så sint at hun setter hånden sin i munn og biter hardt på seg selv, nesten så det går hull :(

Skrevet

Her biter ikke Sophia meg, og hun har helt sluttet å slå meg. MEN derimot blir hun så sint at hun setter hånden sin i munn og biter hardt på seg selv, nesten så det går hull :(

Ikke morsomt!

Der jeg jobber har vi (riktignok psykisk utviklingshemmede) barn som driver med selvskading når de blir frustrerte. Det som funker der er enten et "STOPP!!!" eller fullstendig ignorering, avhengig av barnet. Du har helt sikkert en løsning på det selv, men jeg klarte ikke la være å skrive tilfelle du vil ha tips. Igjen, det er virkelig ikke morsomt å oppleve det fordi man føler seg litt maktesløs :hmm:

  • Like 2
Skrevet

Verdens søteste pappa har jeg.

Jeg ble spurt om jeg ikke kunne jobbe nå til lørdag og siden det var krise spurte jeg pappa om han kunne ha Ask noen timer. Ikke noe problem, selvfølgelig, jeg har jo aldri spurt om barnevakt før.

Men så trenger jeg ikke jobbe likevel, men siden A har gledet seg så forferdelig ringte jeg og spurte jeg om han ikke muligens ville ha han et par timer uansett, så kunne jeg sjekke huset i krøderen.

Pappa hadde gledet seg så til å ha Ask at han ble helt stum når jeg sa jeg ikke trengte jobbe og overlykkelig over at han kunne ha han noen timer. Han hadde jo begynt å forbedre seg og planlegge allerede, jeg kunne jo ikke komme her og avlyse :lol:

Tror de to kommer til å kose seg jeg :) Får prøve å holde meg borte noen timer.

  • Like 9
Skrevet

Så godt å høre, jeg gruer meg litt til de skal stikke. Hva sa hun til det?

Og har hun fått noe feber e.l etterpå?

Hun skrek. Men hun skrek fra før av, så merka ingen forskjell :lol: Hun har vært smågrinete i dag, det er sjeldent for tiden. Men dessverre gikk det ikke så smertefritt utover dagen. Reiste på hundetrening klokka seks. Klokka sju ringte mannen lettere desperat og sa hun hadde grini som besatt siden jeg dro og at det virket som hun hadde vondt. Føyk hjem, konstanterte feber, ga en paracet. Det var tydelig at hun hadde vondt i begge stikkene, så da ble det kos under teppe i bare bleia resten av kvelden, da gikk det bedre. :) Så sloknet hun klokka ni og har sovet siden heldigvis!

Skrevet

Hvordan er det med Tuva Marie idag da? :)

Nå har vi vært på ammepolikinikken.
Vi fikk vist problemet iallefall og damen hadde ikke vært borti lignende på alle årene hun hadde jobbet der!
Så det var dessverre ikke noen mirakelhjelp å få, annet enn det jeg allerede har prøvd.
Så hun syntes det var trist at hun ikke kunne hjelpe oss mer, bare ta tiden til hjelp. Og passe på å ta brystet bort når den voldsomme utdrivningen kommer, så ikke Johanne får den panikkfølelsen.

Men hun hjalp oss mer enn hun trodde kanskje, fordi vi veide henne før og etter hun spiste.

Og da jeg la henne til brystet der, så skjedde det som pleier å skje, at hun drikker litt og så vil hun ikke mer og bare hyler. Da har hun kanskje drukket et halvt minutt. Men likevel, på vekten så hadde hun gått opp hundre gram!
Så hun får jo i seg mat når jeg tror hun ikke har fått i seg noe. Det går rett og slett så fort med all den melken.

Så kanskje hvis jeg prøver å legge henne sjeldnere til, og gir meg fortere så får vi noen 'minskedager' i produksjonen fremover?
Skal prøve det hvertfall. Regner med det blir melkespreng og enda verre en periode fremover, men kanskje det blir bedre hvis vi holder ut..?

Skrevet

Hvordan er det med Tuva Marie idag da? :)

Nå har vi vært på ammepolikinikken.

Vi fikk vist problemet iallefall og damen hadde ikke vært borti lignende på alle årene hun hadde jobbet der!

Så det var dessverre ikke noen mirakelhjelp å få, annet enn det jeg allerede har prøvd.

Så hun syntes det var trist at hun ikke kunne hjelpe oss mer, bare ta tiden til hjelp. Og passe på å ta brystet bort når den voldsomme utdrivningen kommer, så ikke Johanne får den panikkfølelsen.

Men hun hjalp oss mer enn hun trodde kanskje, fordi vi veide henne før og etter hun spiste.

Og da jeg la henne til brystet der, så skjedde det som pleier å skje, at hun drikker litt og så vil hun ikke mer og bare hyler. Da har hun kanskje drukket et halvt minutt. Men likevel, på vekten så hadde hun gått opp hundre gram!

Så hun får jo i seg mat når jeg tror hun ikke har fått i seg noe. Det går rett og slett så fort med all den melken.

Så kanskje hvis jeg prøver å legge henne sjeldnere til, og gir meg fortere så får vi noen 'minskedager' i produksjonen fremover?

Skal prøve det hvertfall. Regner med det blir melkespreng og enda verre en periode fremover, men kanskje det blir bedre hvis vi holder ut..?

:console: Håper det blir bedre. Hun får jo tydeligvis i seg mat likevel :)

Skrevet

Hvordan er det med Tuva Marie idag da? :)

Nå har vi vært på ammepolikinikken.

Vi fikk vist problemet iallefall og damen hadde ikke vært borti lignende på alle årene hun hadde jobbet der!

Så det var dessverre ikke noen mirakelhjelp å få, annet enn det jeg allerede har prøvd.

Så hun syntes det var trist at hun ikke kunne hjelpe oss mer, bare ta tiden til hjelp. Og passe på å ta brystet bort når den voldsomme utdrivningen kommer, så ikke Johanne får den panikkfølelsen.

Men hun hjalp oss mer enn hun trodde kanskje, fordi vi veide henne før og etter hun spiste.

Og da jeg la henne til brystet der, så skjedde det som pleier å skje, at hun drikker litt og så vil hun ikke mer og bare hyler. Da har hun kanskje drukket et halvt minutt. Men likevel, på vekten så hadde hun gått opp hundre gram!

Så hun får jo i seg mat når jeg tror hun ikke har fått i seg noe. Det går rett og slett så fort med all den melken.

Så kanskje hvis jeg prøver å legge henne sjeldnere til, og gir meg fortere så får vi noen 'minskedager' i produksjonen fremover?

Skal prøve det hvertfall. Regner med det blir melkespreng og enda verre en periode fremover, men kanskje det blir bedre hvis vi holder ut..?

Det ante meg at ditt problem var større enn mitt, her gikk det seg jo til etter en tømming. Får håpe det ordner seg nå!

Skrevet

Så godt de husker! Jeg tok vogna til byen i går fordi sentrum var stengt og jeg innså at det tok lengre tid å finne parkeringsplass enn å gå ( bor i utkanten nå), og når vi gikk der vi pleide gå tur med Mozza begynte A plutselig å bable om at vi hadde mistet Mozza , men at vi fant henne igjen. Jeg koblet ikke med en gang, men skjønte etterhvert at hsn husket at vi løp akkurat der og lette etter Mozza. Dette skjedde vel i februar 2012 sånn ca? Han husket ALT! Tilmed fargen på hunden som skremte Mozza. Han var 1 1/2 år! De husker pokker meg mye bedre enn vi tror altså.

Han ville finne Mozza igjen da. han har dessverre enda ikke akseptert at hun ikke kommer tilbake igjen. Jeg trodde det ville ta toppen noen måneder, men han maser jo fortsatt jevnlig nå et år etter hun flyttet. Man skal ikke undervurdere de minste.

  • Like 1
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dette er jo en superaktiv rase, men har dere prøvd mindre aktivitet? Starter adferden med én gang dere kommer hjem, eller etter den lengste turen? Er han lik med alle i familien? Har dere jobbet noe spesifikt med ro, og lære å slappe av? Søk skal i teorien både slite ut hunden mentalt og roe, men min hund ble bare mer stresset av det. Jeg ville prøvd å endre litt på aktivitetene. Prøv å kutte kraftig ned på søk en stund, bruk heller maten til shaping og trikseøvelser.  Jobb bevisst og aktivt med ro-øvelser. Hvordan er han i aktivitet og lek med andre hunder? Får han noen lengre turer innimellom? 
    • Skriver litt i frustrasjon og oppgitthet. Vi har verdens fineste valp og morsom å trene, men… han er en liten nøtt. Dette er en jakt cocker og bare for å informere så får vi veiledning fra oppdretter og atferdsspesialist. Men vi føler vi stanger hode i veggen. Valpen vår finner ikke roen når vi andre er hjemme, står kun å bjeffer og blir til slutt desperat og løper i ring mens han bjeffer. Han har ikke seperasjonsangst da han fint klarer å være alene hjemme 4-5 timer på dagtid og ligger da stille i buret sitt som han kan gå fritt inn og ut av(vi følger med på kamera). I tillegg så kan han angripe oss med biting når han kjeder seg eller blir frustrert på tur. Sitter da fast i armer og ben og det er ikke napping, men biting på høyt nivå og kraft. i samråd med veterinær og adferdsspesialist har han fått sitt eget rom slik at han kan være i fred fra ro og mas og slippe å mase på oss om at det skal skje noe hele tiden. Dette er prøvd i 2 uker uten hell. Vi har også prøvd både mer og mindre hjernetrim, uten at det gir effekt.   hverdagen hans ser ellers slik ut: på morgen får han en tissetur før han få leke og tygge litt. Så får han en lengre tur 20-35min hvor han får halve frokosten sin i søk og trening. Så når vi kommer inn går han resten av frokosten sin før han er alenehjemme fra ca 07:45- 12/12:30. han får da en snusetur på 15-20min og en kong fylt med mat før han er alene hjemme igjen til 15/15:30. og det er nå problemene starter. Når vi kommer hjem får han den lengste turen 40min ca. Den består i lek, søk og trening, før han får litt middag. Og etter dette er det bjeffing og biting både inne, i bilen og på kurs(går nosework og unghundkurs) han blir frustrert hvis han ikke får oppgaver og lar det da gå utover oss med å angripe. Han er høyt i stress og klarer ikke å roe ned, selv om dette er trent mye på. Han blir svart i øynene og umulig å avlede med godbiter, leke eller kommandoer.    etter at han får kveldsmaten sin ca kl 20, så slokner han og er da veldig medgjørlig på alt. Men da kommer problemet om natten, han sover kun til kl 04-05 og så er dagen igang igjen med bjeffing som varer i evigheter til vi står opp.    Noen som har noen tips? Vi holder på å bli gale og har prøvd mye hittil, men er åpne for forslag og er villig til å prøve det meste!
    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...