Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

Skrevet

Lykke til på kontroll rak! Synes du fortjener å få en fin slutt på svangerskapet uten alle disse plagene! :)

I dag er det termin! Hurra! Var hos legen i går som målte og styrte og konkluderte med at det fortsatt var mye fostervann og fortsatt en unge på over 4 kg :P Så da synes jeg hun kunne kommet forrige uke og ikke ligge der inne å bli enda større :P Mormunnen min var moden og har åpning på 3cm. Men har jo ingen rier og veldig lite murringer, han strippet meg for hinner, men ikke skjedd noe mer etter det.

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet

Lykke til på kontroll rak! Synes du fortjener å få en fin slutt på svangerskapet uten alle disse plagene! :)

I dag er det termin! Hurra! Var hos legen i går som målte og styrte og konkluderte med at det fortsatt var mye fostervann og fortsatt en unge på over 4 kg :P Så da synes jeg hun kunne kommet forrige uke og ikke ligge der inne å bli enda større :P Mormunnen min var moden og har åpning på 3cm. Men har jo ingen rier og veldig lite murringer, han strippet meg for hinner, men ikke skjedd noe mer etter det.

17 mai sier jeg jo :aww: Men hurra, noe er igang!

Skrevet

Er det flere som blir slått, sparket, bitt og ikke minst skallet omtrent daglig? Hadde han vært en hund hadde han vært avlivet for lengst... :hmm: Han vet godt at han skal være snill.

Ikke slått, sparket og bitt, men skallet.... tror eldstemann skallet i nesen min daglig til han var blitt 3-4 år, av og til kjennes nesen min fortsatt øm ut.... og guttungen blir 20 nå i sommer.

Ingen gode råd å gi, annet enn en :hug: Ikke lett å nå skikkelig inn til disse små alltid.

Skrevet

Loke, jeg har time på ammepoliklinikken nå :)

Godt å høre at alt var vel Rak!

Gratulerer med termindagen Charleen! :D

Tipper det skjer noe veldig snart!

Edit:

Her gulpes det også splatt i gulvet. Men tror det har mest med den dumme melken min å gjøre.

Men vi har jo også slitt med sovingen. Og igår kveld var det full brystnekt og skikkelig krise. Jeg vet jo ikke om alt skyldes ammeproblemene eller om hun også kan ha vondt noe sted. Er det dumt å ringe manuell terapeut e.l bare for sikkerhetsskyld? Og evt hva velger man av det og osteopat eller kiropraktor?

Skrevet

Ikke slått, sparket og bitt, men skallet.... tror eldstemann skallet i nesen min daglig til han var blitt 3-4 år, av og til kjennes nesen min fortsatt øm ut.... og guttungen blir 20 nå i sommer.

Ingen gode råd å gi, annet enn en :hug: Ikke lett å nå skikkelig inn til disse små alltid.

Om han hadde truffet litt annerledes i går tror jeg nesa mi hadde knekt. Det værste er jo likevel at han slår hundene....

Skrevet

Loke, jeg har time på ammepoliklinikken nå :)

Godt å høre at alt var vel Rak!

Gratulerer med termindagen Charleen! :D

Tipper det skjer noe veldig snart!

Edit:

Her gulpes det også splatt i gulvet. Men tror det har mest med den dumme melken min å gjøre.

Men vi har jo også slitt med sovingen. Og igår kveld var det full brystnekt og skikkelig krise. Jeg vet jo ikke om alt skyldes ammeproblemene eller om hun også kan ha vondt noe sted. Er det dumt å ringe manuell terapeut e.l bare for sikkerhetsskyld? Og evt hva velger man av det og osteopat eller kiropraktor?

Popper bare überraskt innom, men ring, jeg hadde valgt enten manuell eller osteopat. Det er uansett verdt et forsøk :)

Hilsen nyfrelst blodfan! :D

  • Like 1
Skrevet

Lykke til på kontroll rak! Synes du fortjener å få en fin slutt på svangerskapet uten alle disse plagene! :)

I dag er det termin! Hurra! Var hos legen i går som målte og styrte og konkluderte med at det fortsatt var mye fostervann og fortsatt en unge på over 4 kg :P Så da synes jeg hun kunne kommet forrige uke og ikke ligge der inne å bli enda større :P Mormunnen min var moden og har åpning på 3cm. Men har jo ingen rier og veldig lite murringer, han strippet meg for hinner, men ikke skjedd noe mer etter det.

Takk!

Grattis med termindato! tenk at innen 14 dager har du nurket ditt i armene dine. :wub: Gleder meg masse til å se bilder. :D

  • Like 2
Skrevet

Jeg tror faktisk at jeg hadde kommet på å oppsøke legen min helt av meg selv hvis det plutselig hadde blitt grønt og blodig gitt :lol:

Ha ha! Ja, sant? :D

Legen var sånn "Ja, hvordan var det? Hvitt og gult er ok, brunt og grønt er ikke, og blod. Blankt er også greit." :lol: Hun er søt hun legedamen min.

Men jeg hadde ikke peiling på at man skulle fortsette slik i all evig tid. Jeg ser for meg ida da, fram til ovegangsalderen liksom, med melkespruten som superpower. LactatoWoman! Da-da-da-da-daaaa! :superhero::punk:

  • Like 5
Skrevet

Hvor gammel er pjokken din kiyomi? Eldste nevøen min var veldig "lett antennelig" fra han var halvannet år til 2 år ca. Der anbefalte visst helsesøster en type timeout. Hunden ble fjernet og foreldre overså han til han sluttet med rampestrekene. (Dette er 8 år siden nå, hvor "rett og galt" det er aner jeg ikke)

Skrevet

Om han hadde truffet litt annerledes i går tror jeg nesa mi hadde knekt. Det værste er jo likevel at han slår hundene...

Jepp, been there.

A har heldigvis roet seg på slikt stort sett, men sist på mandag hadde han et ras hvor han slo oss begge pg begrunnet det med at han hadde savnet oss. De er ikke enkle alltid , de små viljesterke guttene, men det blir bedre.

A er MYE bedre enn han var. Mye har løst seg ved at jeg har forklart han at han egentlig ønsket å kose ( se det visste han ikke, følelser er komplisert) , ellers har det bare roet deg med alder.

Det med sinnaslåing/biting/sparking etc har også roet seg ved at vi har pratet mye om at det er lov å være sint, men ikke slå.

Men han kan fortsatt være skikkelig ille. Spesielt mot søskenbarna og spesielt de første dagene etter pappahelg.

Jeg har egentlig ingen løsning på det annet enn konsekvenser, og å forklare både hans følelser og motpartens. Håper det virker på sikt :lol:

  • Like 1
Skrevet

Lille sov igår fra klokken 17.30 til klokken 4 sammenhengende, var redd jeg da hadde ødelagt nattrytmen hans :lol: Heldigvis ikke, han trengte ny bleie og spiste 50 ml og sov videre. Skal vekke han nå snart for å få kledd på han, få i han litt mat så vi får levert storesøster i barnehagen :)

Jeg har jo et forholdsvist enkel baby. Sover 80% av døgnet, jeg ammer ikke og de resterende % er han bare veldig blid og "snill". Men fortsatt føler jeg ikke at jeg rekker noen verdens ting! Har en følelse av denne følelsen kommer til å vare i noen mange år til...

  • Like 2
Skrevet

Selv rolige babyer krever sitt! Det er mye jobb med de også, Lill. Når du samtidig er alene og har ei jente til å ta vare på i tillegg, da sier det seg selv at dagene fort blir fulle. :)

Kiyomi, jepp. Been there, done that. Det går i perioder. Hva man skal gjøre er jammen ikke enkelt å vite, det er jo et uttrykk for noe. Klarer man å finne ut hva, så er man mye nærmere riktig konsekvens. Helt normalt iallfall, de er ikke rustet til å sortere følelser mens de er små. Godt eksempel Loke kommer med, at A slår når han egentlig vil kose. Det er ikke lett å være liten heller alltid. :)

  • Like 1
Skrevet

Lille sov igår fra klokken 17.30 til klokken 4 sammenhengende, var redd jeg da hadde ødelagt nattrytmen hans :lol: Heldigvis ikke, han trengte ny bleie og spiste 50 ml og sov videre. Skal vekke han nå snart for å få kledd på han, få i han litt mat så vi får levert storesøster i barnehagen :)

Jeg har jo et forholdsvist enkel baby. Sover 80% av døgnet, jeg ammer ikke og de resterende % er han bare veldig blid og "snill". Men fortsatt føler jeg ikke at jeg rekker noen verdens ting! Har en følelse av denne følelsen kommer til å vare i noen mange år til...

Ammetåke :yes: All fokus er rettet mot babyen. Du skal ikke gjøre så mye mer heller. Kos deg og glem de store prosjektene.

Skrevet

I dag har vi vært på 3-mnd-kontroll! Hun fikk vaksine og det gikk veldig fint. Så veier storelille Tuvagull 5640g og var 60 cm lang! Nå følger hun kurven sin mye bedre, sikkert fordi hun får mer mme. Helsesøster syntes jeg skulle tenke meg nøye om ang hvor mye styr jeg er villig til å gå gjennom for å kunne amme - hun syntes det hørtes ut som fryktelig mye styr og lite kos. Så vi får se hva vi gjør etterhvert.. :)

  • Like 4
Skrevet

I dag har vi vært på 3-mnd-kontroll! Hun fikk vaksine og det gikk veldig fint. Så veier storelille Tuvagull 5640g og var 60 cm lang! Nå følger hun kurven sin mye bedre, sikkert fordi hun får mer mme. Helsesøster syntes jeg skulle tenke meg nøye om ang hvor mye styr jeg er villig til å gå gjennom for å kunne amme - hun syntes det hørtes ut som fryktelig mye styr og lite kos. Så vi får se hva vi gjør etterhvert.. :)

Så godt å høre, jeg gruer meg litt til de skal stikke. Hva sa hun til det?

Og har hun fått noe feber e.l etterpå?

Skrevet

Ammetåke :yes: All fokus er rettet mot babyen. Du skal ikke gjøre så mye mer heller. Kos deg og glem de store prosjektene.

Jeg er alene om dagen, om jeg ikke gjør så mye faller kortstokkhuset mitt sammen :lol:

Så bra hun har lagt på seg og følger kurven sin fint Soelvd, nå ble jeg glad på deres vegne :)

Marie, Sophia har aldri reagert på noen av sprøytene med å få feber/bli syk :) (ikke gråt hun eller..)

Her biter ikke Sophia meg, og hun har helt sluttet å slå meg. MEN derimot blir hun så sint at hun setter hånden sin i munn og biter hardt på seg selv, nesten så det går hull :(

Skrevet

Her biter ikke Sophia meg, og hun har helt sluttet å slå meg. MEN derimot blir hun så sint at hun setter hånden sin i munn og biter hardt på seg selv, nesten så det går hull :(

Ikke morsomt!

Der jeg jobber har vi (riktignok psykisk utviklingshemmede) barn som driver med selvskading når de blir frustrerte. Det som funker der er enten et "STOPP!!!" eller fullstendig ignorering, avhengig av barnet. Du har helt sikkert en løsning på det selv, men jeg klarte ikke la være å skrive tilfelle du vil ha tips. Igjen, det er virkelig ikke morsomt å oppleve det fordi man føler seg litt maktesløs :hmm:

  • Like 2
Skrevet

Verdens søteste pappa har jeg.

Jeg ble spurt om jeg ikke kunne jobbe nå til lørdag og siden det var krise spurte jeg pappa om han kunne ha Ask noen timer. Ikke noe problem, selvfølgelig, jeg har jo aldri spurt om barnevakt før.

Men så trenger jeg ikke jobbe likevel, men siden A har gledet seg så forferdelig ringte jeg og spurte jeg om han ikke muligens ville ha han et par timer uansett, så kunne jeg sjekke huset i krøderen.

Pappa hadde gledet seg så til å ha Ask at han ble helt stum når jeg sa jeg ikke trengte jobbe og overlykkelig over at han kunne ha han noen timer. Han hadde jo begynt å forbedre seg og planlegge allerede, jeg kunne jo ikke komme her og avlyse :lol:

Tror de to kommer til å kose seg jeg :) Får prøve å holde meg borte noen timer.

  • Like 9
Skrevet

Så godt å høre, jeg gruer meg litt til de skal stikke. Hva sa hun til det?

Og har hun fått noe feber e.l etterpå?

Hun skrek. Men hun skrek fra før av, så merka ingen forskjell :lol: Hun har vært smågrinete i dag, det er sjeldent for tiden. Men dessverre gikk det ikke så smertefritt utover dagen. Reiste på hundetrening klokka seks. Klokka sju ringte mannen lettere desperat og sa hun hadde grini som besatt siden jeg dro og at det virket som hun hadde vondt. Føyk hjem, konstanterte feber, ga en paracet. Det var tydelig at hun hadde vondt i begge stikkene, så da ble det kos under teppe i bare bleia resten av kvelden, da gikk det bedre. :) Så sloknet hun klokka ni og har sovet siden heldigvis!

Skrevet

Hvordan er det med Tuva Marie idag da? :)

Nå har vi vært på ammepolikinikken.
Vi fikk vist problemet iallefall og damen hadde ikke vært borti lignende på alle årene hun hadde jobbet der!
Så det var dessverre ikke noen mirakelhjelp å få, annet enn det jeg allerede har prøvd.
Så hun syntes det var trist at hun ikke kunne hjelpe oss mer, bare ta tiden til hjelp. Og passe på å ta brystet bort når den voldsomme utdrivningen kommer, så ikke Johanne får den panikkfølelsen.

Men hun hjalp oss mer enn hun trodde kanskje, fordi vi veide henne før og etter hun spiste.

Og da jeg la henne til brystet der, så skjedde det som pleier å skje, at hun drikker litt og så vil hun ikke mer og bare hyler. Da har hun kanskje drukket et halvt minutt. Men likevel, på vekten så hadde hun gått opp hundre gram!
Så hun får jo i seg mat når jeg tror hun ikke har fått i seg noe. Det går rett og slett så fort med all den melken.

Så kanskje hvis jeg prøver å legge henne sjeldnere til, og gir meg fortere så får vi noen 'minskedager' i produksjonen fremover?
Skal prøve det hvertfall. Regner med det blir melkespreng og enda verre en periode fremover, men kanskje det blir bedre hvis vi holder ut..?

Skrevet

Hvordan er det med Tuva Marie idag da? :)

Nå har vi vært på ammepolikinikken.

Vi fikk vist problemet iallefall og damen hadde ikke vært borti lignende på alle årene hun hadde jobbet der!

Så det var dessverre ikke noen mirakelhjelp å få, annet enn det jeg allerede har prøvd.

Så hun syntes det var trist at hun ikke kunne hjelpe oss mer, bare ta tiden til hjelp. Og passe på å ta brystet bort når den voldsomme utdrivningen kommer, så ikke Johanne får den panikkfølelsen.

Men hun hjalp oss mer enn hun trodde kanskje, fordi vi veide henne før og etter hun spiste.

Og da jeg la henne til brystet der, så skjedde det som pleier å skje, at hun drikker litt og så vil hun ikke mer og bare hyler. Da har hun kanskje drukket et halvt minutt. Men likevel, på vekten så hadde hun gått opp hundre gram!

Så hun får jo i seg mat når jeg tror hun ikke har fått i seg noe. Det går rett og slett så fort med all den melken.

Så kanskje hvis jeg prøver å legge henne sjeldnere til, og gir meg fortere så får vi noen 'minskedager' i produksjonen fremover?

Skal prøve det hvertfall. Regner med det blir melkespreng og enda verre en periode fremover, men kanskje det blir bedre hvis vi holder ut..?

:console: Håper det blir bedre. Hun får jo tydeligvis i seg mat likevel :)

Skrevet

Hvordan er det med Tuva Marie idag da? :)

Nå har vi vært på ammepolikinikken.

Vi fikk vist problemet iallefall og damen hadde ikke vært borti lignende på alle årene hun hadde jobbet der!

Så det var dessverre ikke noen mirakelhjelp å få, annet enn det jeg allerede har prøvd.

Så hun syntes det var trist at hun ikke kunne hjelpe oss mer, bare ta tiden til hjelp. Og passe på å ta brystet bort når den voldsomme utdrivningen kommer, så ikke Johanne får den panikkfølelsen.

Men hun hjalp oss mer enn hun trodde kanskje, fordi vi veide henne før og etter hun spiste.

Og da jeg la henne til brystet der, så skjedde det som pleier å skje, at hun drikker litt og så vil hun ikke mer og bare hyler. Da har hun kanskje drukket et halvt minutt. Men likevel, på vekten så hadde hun gått opp hundre gram!

Så hun får jo i seg mat når jeg tror hun ikke har fått i seg noe. Det går rett og slett så fort med all den melken.

Så kanskje hvis jeg prøver å legge henne sjeldnere til, og gir meg fortere så får vi noen 'minskedager' i produksjonen fremover?

Skal prøve det hvertfall. Regner med det blir melkespreng og enda verre en periode fremover, men kanskje det blir bedre hvis vi holder ut..?

Det ante meg at ditt problem var større enn mitt, her gikk det seg jo til etter en tømming. Får håpe det ordner seg nå!

Skrevet

Så godt de husker! Jeg tok vogna til byen i går fordi sentrum var stengt og jeg innså at det tok lengre tid å finne parkeringsplass enn å gå ( bor i utkanten nå), og når vi gikk der vi pleide gå tur med Mozza begynte A plutselig å bable om at vi hadde mistet Mozza , men at vi fant henne igjen. Jeg koblet ikke med en gang, men skjønte etterhvert at hsn husket at vi løp akkurat der og lette etter Mozza. Dette skjedde vel i februar 2012 sånn ca? Han husket ALT! Tilmed fargen på hunden som skremte Mozza. Han var 1 1/2 år! De husker pokker meg mye bedre enn vi tror altså.

Han ville finne Mozza igjen da. han har dessverre enda ikke akseptert at hun ikke kommer tilbake igjen. Jeg trodde det ville ta toppen noen måneder, men han maser jo fortsatt jevnlig nå et år etter hun flyttet. Man skal ikke undervurdere de minste.

  • Like 1
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...