Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

Skrevet
Puh! Falsk krupp kan føles dramatisk for både barn og foreldre gitt. Stakkar lille fjotten vår. Så ekkelt når han ikke får puste sånn! Han var jo helt fin når han la seg også. Huff! Vi var rolige på utsiden heldigvis, så han fikk ikke panikk eller noe. Men jeg får nok neppe sove i natt, kommer til å høre på pusten hans hele tiden tror jeg.

Google er betryggende for en gangs skyld og legevakta i Trondheim er :heart: . Helt rå på å lese situasjoner.

Det friker meg litt ut at det alltid er luftveiene det skjer ting med H. Alt går rett i lungene på ham.

Lillesøsteren min hadde stadig vekk falsk krupp som liten, hun ble også innlagt et par ganger for å få oksygen. Med EN gang hun ble syk kom bjeffehostingen. Nå er hun 18 år og har ikke hatt noe som helst luftveisproblemer siden hun var liten, verken astma eller annet. Men det høres utrolig skummelt og dramatisk ut, den der kruppen. (Finnes det ekte krupp?)

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet
Lillesøsteren min hadde stadig vekk falsk krupp som liten, hun ble også innlagt et par ganger for å få oksygen. Med EN gang hun ble syk kom bjeffehostingen. Nå er hun 18 år og har ikke hatt noe som helst luftveisproblemer siden hun var liten, verken astma eller annet. Men det høres utrolig skummelt og dramatisk ut, den der kruppen. (Finnes det ekte krupp?)

Det har jeg også lurt på - når det finnes falsk krupp må det vel finnes en ekte og, vel.

Skrevet

Da var vi hjemme igjen etter overtidskontroll og nå er jeg bare sur og lei og må syte litt :P Nå er jeg over en uke over termindato, og fortsatt var det ingen modning eller noe som helst, så jeg ble strippet, og så skal jeg tilbake på torsdag for ny kontroll om ingenting skjer. Men det irriterende er at legedamen ikke var interessert i å høre hva jeg hadde å si i det hele tatt :( håper virkelig ikke jeg får henne igjen neste gang, dumme dumme damen :gaah:

Skrevet
Da var vi hjemme igjen etter overtidskontroll og nå er jeg bare sur og lei og må syte litt :P Nå er jeg over en uke over termindato, og fortsatt var det ingen modning eller noe som helst, så jeg ble strippet, og så skal jeg tilbake på torsdag for ny kontroll om ingenting skjer. Men det irriterende er at legedamen ikke var interessert i å høre hva jeg hadde å si i det hele tatt :( håper virkelig ikke jeg får henne igjen neste gang, dumme dumme damen :gaah:

:console: Utrolig kjedelig :( Får håpe det plutselig skjer noe før torsdag!

Skrevet
Da var vi hjemme igjen etter overtidskontroll og nå er jeg bare sur og lei og må syte litt :P Nå er jeg over en uke over termindato, og fortsatt var det ingen modning eller noe som helst, så jeg ble strippet, og så skal jeg tilbake på torsdag for ny kontroll om ingenting skjer. Men det irriterende er at legedamen ikke var interessert i å høre hva jeg hadde å si i det hele tatt :( håper virkelig ikke jeg får henne igjen neste gang, dumme dumme damen :gaah:

:hug: :hug: Æsj altså Garmen! Krysser fingrene for at du slipper kontrollen og har en liten en isteden på torsdag!

37 + 4

574868_10151431182250256_2107152141_n.jp

Må vaske speilet mitt :P ! Jordmor mente magen hadde sunket en god del siden forrige kontroll, noe som er naturlig siden han ligger mye lenger ned nå enn forrige gang hun kjente også... :)

  • Like 3
Skrevet

Diagnosen på kneet er foreløpig skamslått med store blødninger - ergo ikkeno som trengs mr for å se på ! :D Skal gi det to- tre uker til, så får vi ta en ny vurdering da om det fremdeles er vondt. Blødninene ordner kroppen opp i selv etterhvert, men pga graviditeten så er visst koaguleringsevnen nedsatt, så derfor det er så ekstremt mye blåmerker og det kommer "nye" enda.

UVI da, og skulle visst ikke googlet det - trodde egentlig det bare var en bagatell, men det kan jo faktisk bli ganske dramatisk. :o Jaja, de skulle sende prøven til dyrking for å finne ut om og hvilke piller jeg eventuelt skal ha.

  • Like 1
Skrevet
Diagnosen på kneet er foreløpig skamslått med store blødninger - ergo ikkeno som trengs mr for å se på ! :D Skal gi det to- tre uker til, så får vi ta en ny vurdering da om det fremdeles er vondt. Blødninene ordner kroppen opp i selv etterhvert, men pga graviditeten så er visst koaguleringsevnen nedsatt, så derfor det er så ekstremt mye blåmerker og det kommer "nye" enda.

UVI da, og skulle visst ikke googlet det - trodde egentlig det bare var en bagatell, men det kan jo faktisk bli ganske dramatisk. :o Jaja, de skulle sende prøven til dyrking for å finne ut om og hvilke piller jeg eventuelt skal ha.

Fikk du ikke piller med en gang? Jeg hadde UVI under graviditeten og fikk piller med en gang. Prøven ble sendt til dyrkning likevel da, så kunne de se om jeg hadde fått riktig antibiotika.

Skrevet
Fikk du ikke piller med en gang? Jeg hadde UVI under graviditeten og fikk piller med en gang. Prøven ble sendt til dyrkning likevel da, så kunne de se om jeg hadde fått riktig antibiotika.

Nei han ville se dyrkingen først og vurdere hvilke piller eventuelt. :icon_confused:

Skrevet
Nei han ville se dyrkingen først og vurdere hvilke piller eventuelt. :icon_confused:

Jeg har hatt UVI noen ganger, og det har legene jeg har vært hos aldri gjort... Hadde de det hadde jeg vurdert å dra til en annen lege... Legevakten f eks.. Veldig rart, de får jo ikke svar på noen dager liksom.

Skrevet
Jeg har hatt UVI noen ganger, og det har legene jeg har vært hos aldri gjort... Hadde de det hadde jeg vurdert å dra til en annen lege... Legevakten f eks.. Veldig rart, de får jo ikke svar på noen dager liksom.

Jordmor sa det samme i går da. For hadde utslag da også, men mente det var bedreom jeg dro til legen min i løpet av uken med en urinprøve, og fikk dem til å dyrke. De dyrker selv her og får svar i morgen. Så virker som det er normalt her?

Kan hende jeg ikke har nok utslag til at det er grunn til panikk?

Skrevet
Jordmor sa det samme i går da. For hadde utslag da også, men mente det var bedreom jeg dro til legen min i løpet av uken med en urinprøve, og fikk dem til å dyrke. De dyrker selv her og får svar i morgen. Så virker som det er normalt her?

Kan hende jeg ikke har nok utslag til at det er grunn til panikk?

Panikk er det ingen grunn til å ha :) men jeg hadde også ganske lite utslag, men fikk piller likevel. Dumt å vente, plutselig går infeksjonen lenger opp i systemet, og det er vondt.

Skrevet
Panikk er det ingen grunn til å ha :) men jeg hadde også ganske lite utslag, men fikk piller likevel. Dumt å vente, plutselig går infeksjonen lenger opp i systemet, og det er vondt.

Hm merkelig at begge her tok det så rolig da, jordmor sa at jeg burde få sjekket "i løpet av uka" liksom. Men jeg har ikke vært særlig plaget med uvi før, har ikke vært hos lege med det siden jeg var 4. :lol: så er ikke så kjent med behandling og sånt.

Skrevet

Det pleier å ta noen dager før de får dyrket opp baktereiene i urinen. Jeg trodde gravide alltid fikk antibiotika med en gang og heller måtte bytte hvis det viser seg at bakteriene er resistente mot den antibiotikaen man får. Det er ikke bra for gravide å ha uvi.

  • Like 2
Skrevet
Det pleier å ta noen dager før de får dyrket opp baktereiene i urinen. Jeg trodde gravide alltid fikk antibiotika med en gang og heller måtte bytte hvis det viser seg at bakteriene er resistente mot den antibiotikaen man får. Det er ikke bra for gravide å ha uvi.

Det var det jeg også mente :)

Skrevet (endret)

driver gubben min på å forklare meg hvordan en dropseske ser ut :aww:

Vi ungdommen me våre romantiske samtaler :wub:

edit: og akkurat nå fant jeg ut at jeg har skrevet i feil tråd :lol: jauda.. ikke treig i det hele tatt :icon_redface:

Endret av Krutsi
Skrevet
Hahaha :D Dusje gjør du med ungen bæljene på utsiden av dusjen, all dobesøk utføres med ungen på fanget og når ungen spiser fast føde spiser du restene :) Frem til da mister du bare all preggiskiloer rasende fort! Gikk opp 35 kg og ned 40 jeg *host*

Men det er ikke så ille å være alenemor altså, det verste er at man får for mye barnefri.... Det fine er at man trenger bare bry seg om 1 person når man er sliten. Det er ingen flere som forventer noe av deg.

Det der hørtes bare ekstremt ut før, men nå forstår jeg det!

Hvor gammel var Ask da han begynte å være alene hos pappan?

Og til dere kjære, ferske mødre. Jeg vet ikke om noe av dette gjelder for dere, men jeg skriver det alikevel.

Gråten er så veldig, veldig vond, helt altoppslukende og den vekker så innmari intense følelser. Når timene tikker avgårde med utrøstelig spedbarn, vel da blir man bare så tynnslitt og sår som man aldri har vært før.

De fleste babyer har jo gråteøkter, man er forberedt på sånt mens man er gravid, men man (jeg iallfall) var ikke forberedt på hvordan jeg kom til å oppleve situasjonen. Vi hadde jo veldig mye av det og lenge i tillegg, det slipper de fleste heldigvis. Det beste rådet jeg har er å bare stå i det. Vit at det kommer til å gå over, syng, nynn, byss, bær og gå, gråt om dere kjenner det presser på. Det er helt lov. Jeg skal ikke si at dere må huske å nyte babyen også, for det vet jeg at dere gjør.

Men det med gråten går over altså, jeg lover! Både hvor lenge øktene varer og hvor ofte de kommer. Og etterhvert så kommer dere til å finne en rutine, en smule mer forutsigbarhet, slik at hverdagen blir litt mer normal igjen. Alt blir jo bare kastet helt på hodet når disse små sjefene gjør sin ankomst, det er litt vilt å tenke på den drastiske endringen i livet som man går gjennom.

Men selv om du er satt på pause nå en stund framover, så kommer du til å finne tilbake til livet igjen. Det tar gjerne litt tid og det skjer gradvis, men man kommer dit. Selv om det ikke føles slik når spedbarnsgråten stikker deg i hjertet på tredje timen i strekk, så kan du tro på meg når jeg sier; det blir så ufattelig mye bedre!

Stor klem til dere alle. :)

Tusen takk for et flott innlegg! :heart:

Jeg visste heller ikke at jeg skulle reagere så sterkt på gråten. Blir lei meg og kvalm langt ned i bena.

Da var vi hjemme igjen etter overtidskontroll og nå er jeg bare sur og lei og må syte litt :P Nå er jeg over en uke over termindato, og fortsatt var det ingen modning eller noe som helst, så jeg ble strippet, og så skal jeg tilbake på torsdag for ny kontroll om ingenting skjer. Men det irriterende er at legedamen ikke var interessert i å høre hva jeg hadde å si i det hele tatt :( håper virkelig ikke jeg får henne igjen neste gang, dumme dumme damen :gaah:

Sånn var min overtidskontroll også, en ganske kald lege vil jeg si - som bare klarte å stresse meg mer.

Håper du får en annen neste gang, eller at du føder da såklart! :hug:

Det har gått bedre med Johanne de to siste kveldene så for øyeblikket er vi glade! :) Men tør nesten ikke si det i frykt for å jinxe..

Skrevet
Jordmor sa det samme i går da. For hadde utslag da også, men mente det var bedreom jeg dro til legen min i løpet av uken med en urinprøve, og fikk dem til å dyrke. De dyrker selv her og får svar i morgen. Så virker som det er normalt her?

Kan hende jeg ikke har nok utslag til at det er grunn til panikk?

Panikk er det da virkelig ingen grunn til å få uansett. Jeg fikk fullt utslag på uvi dagen før Tuva ble født, ingen panikk der i gården. Uvi er vel mye vanligere hos gravide. Men jeg synes også det er rart du ikke fikk medusiner med en gang. Jeg fikk med en gang, så ble det sendt prøve til dyrking også.

driver gubben min på å forklare meg hvordan en dropseske ser ut :aww:

Vi ungdommen me våre romantiske samtaler :wub:

Blir det baby av sånt tro? :D ( :lol: )

Nå er jeg dausliten. To døgn med 40 i feber, siste døgnet har det holdt seg på 39. Tuva nekter å være hos andre enn meg og vil bare sove oppå meg - og samsoving når jeg går på antibiotika er visst fyfy. Nå har hun faktisk falt til ro i vogna så mannen tar med henne og Monti på tur - og det er ganske deilig skal jeg innrømme. Hun er verdens fineste, beste og jeg ville aldri vært uten henne. Men herligheten, nå er jeg sliten. Mannen begynner på jobb i morgen, så vi må stasjonere meg med bleier og ting i stua, for jeg klarer ikke stå og skifte bleier før det svartner for meg. Og en mat og drikke-stasjon, kanskje :lol: *Ser for meg en sofa med forskjellige stasjoner*

Garmen, stå på! Den eneste fordelen med at du er så langt på overtid (sikkert ikke noen trøst, men) er jo at for hver dag som går er det en dag mindre til du får møte lille. Og det er ikke mange dagene nå altså!

  • Like 1
Skrevet (endret)
Panikk er det da virkelig ingen grunn til å få uansett. Jeg fikk fullt utslag på uvi dagen før Tuva ble født, ingen panikk der i gården. Uvi er vel mye vanligere hos gravide. Men jeg synes også det er rart du ikke fikk medusiner med en gang. Jeg fikk med en gang, så ble det sendt prøve til dyrking også.

Blir det baby av sånt tro? :D ( :lol: )

Nå er jeg dausliten. To døgn med 40 i feber, siste døgnet har det holdt seg på 39. Tuva nekter å være hos andre enn meg og vil bare sove oppå meg - og samsoving når jeg går på antibiotika er visst fyfy. Nå har hun faktisk falt til ro i vogna så mannen tar med henne og Monti på tur - og det er ganske deilig skal jeg innrømme. Hun er verdens fineste, beste og jeg ville aldri vært uten henne. Men herligheten, nå er jeg sliten. Mannen begynner på jobb i morgen, så vi må stasjonere meg med bleier og ting i stua, for jeg klarer ikke stå og skifte bleier før det svartner for meg. Og en mat og drikke-stasjon, kanskje :lol: *Ser for meg en sofa med forskjellige stasjoner*

Garmen, stå på! Den eneste fordelen med at du er så langt på overtid (sikkert ikke noen trøst, men) er jo at for hver dag som går er det en dag mindre til du får møte lille. Og det er ikke mange dagene nå altså!

:lol: Det kunne ha blitt, men ikke når vi er på hver vår del av landet.. Han er nemlig stasjonert i Stavanger akkurat nå.. Hadde han vært her, så kunne jeg ha fått sett den ***** dropseska som var så "merkelig" at ingen på kurset kunne åpne :aww::P

edit: jeg skrev i feil tråd :lol:

Endret av Krutsi
Skrevet
Nå er jeg dausliten. To døgn med 40 i feber, siste døgnet har det holdt seg på 39. Tuva nekter å være hos andre enn meg og vil bare sove oppå meg - og samsoving når jeg går på antibiotika er visst fyfy. Nå har hun faktisk falt til ro i vogna så mannen tar med henne og Monti på tur - og det er ganske deilig skal jeg innrømme. Hun er verdens fineste, beste og jeg ville aldri vært uten henne. Men herligheten, nå er jeg sliten. Mannen begynner på jobb i morgen, så vi må stasjonere meg med bleier og ting i stua, for jeg klarer ikke stå og skifte bleier før det svartner for meg. Og en mat og drikke-stasjon, kanskje :lol: *Ser for meg en sofa med forskjellige stasjoner*

Masse god bedring :console:

Skrevet
Det pleier å ta noen dager før de får dyrket opp baktereiene i urinen. Jeg trodde gravide alltid fikk antibiotika med en gang og heller måtte bytte hvis det viser seg at bakteriene er resistente mot den antibiotikaen man får. Det er ikke bra for gravide å ha uvi.

Snodig. Jaja, overlever vel. :lol: Får se om han ringer i morra, men skal vel bare ta en dag om de dyrker selv? mener jeg fikk svar dagen etter sist jeg sjekka for det.

Skrevet
:lol: Det kunne ha blitt, men ikke når vi er på hver vår del av landet.. Han er nemlig stasjonert i Stavanger akkurat nå.. Hadde han vært her, så kunne jeg ha fått sett den ***** dropseska som var så "merkelig" at ingen på kurset kunne åpne :aww::P

edit: jeg skrev i feil tråd :lol:

I know :lol:

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...