Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

Skrevet

noen føder i dag!! Jeg føler det!!

Ellers enig med Mari, men har aldri tenkt over at det er hunderiet som gjorde det. Trodde det var jobbingen i barnehagen jeg. Merkelig nok har jeg et barn som ikke griser noe særlig når han søler, men det tror jeg er fordi den sløve moren aldri gadd mate han :lol:

Helsestasjon :" har dere begynt å la han prøve å spise selv? " jeg: " eh... Han har aldri blitt matet han, han klarte jo å putte leker i munnen så da tenkte jeg..." Helsestasjon: " ja... sånn kan man jo også gjøre det. " *flir*

Hanna: den samtalen har jeg allerede hatt med en amerikaner. Det endte med at damen elsket bavnet og spurte om hun kunne bruke det hvis hun fikk gutt en gang hehe...

Ask Nikolai er også en søkemotor på nett snedig nok.

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet

Loke, H spiste selv fra dag en han også, men han roter og søler med maten sin alikevel. :)

Jeg anbefaler for øvrig det til alle. H hadde det iallfall kjempemoro med å utforske, leke, smake, holde, tygge, gnage. Det var fin aktivisering og han ble fort veldig flink.

Så innimellom ut som en tulling, men det gjorde bare at det var fin aktivisering og underholdning for de voksne også. :D

8463406673_41217db8a8_z.jpg

Fant forresten disse og ble varm på innsiden. Han var så glad i Fyda fra så tidlig av!

:heart:

8464504782_ed188f092b_z.jpg

I could just eat you right up!

8464504846_200a1e9d3b_z.jpg

  • Like 7
Skrevet

Heljar og Fyda!!! :wub:

Kanskje det er A sin medfødte pertentlighet som er årsaken. Her er det vi som må fortelle at det ikke er krise om man får sølt litt. Jeg lurer noenganger på hva de tror om meg i barnehagen. Jeg har allerede fått spørsmål om vi har det veldig ryddig hjemme. .

Jeg tror det er lurt for matooplevelsen å få utforske litt jeg. Hos A er det i hvertfall ingenting som heter barnemat. Han tar chilimarinert fisk fremfor pølser anyday. Det eneste vi sliter litt med er brocolli etter at han hadde et ensidig kosthold i sommer. Ellers går alt ned, brødskive med blåmuggost, pasta med jalapenos og feta, for ikke snakke om oliven. Jeg har aldri møtt noen som er så glad i oliven. Vi må begrense inntaket pga salt og gjemme glasset unna.

Skrevet
Heljar og Fyda!!! :wub:

Kanskje det er A sin medfødte pertentlighet som er årsaken. Her er det vi som må fortelle at det ikke er krise om man får sølt litt. Jeg lurer noenganger på hva de tror om meg i barnehagen. Jeg har allerede fått spørsmål om vi har det veldig ryddig hjemme. .

Jeg tror det er lurt for matooplevelsen å få utforske litt jeg. Hos A er det i hvertfall ingenting som heter barnemat. Han tar chilimarinert fisk fremfor pølser anyday. Det eneste vi sliter litt med er brocolli etter at han hadde et ensidig kosthold i sommer. Ellers går alt ned, brødskive med blåmuggost, pasta med jalapenos og feta, for ikke snakke om oliven. Jeg har aldri møtt noen som er så glad i oliven. Vi må begrense inntaket pga salt og gjemme glasset unna.

Min bror på 5 år har alltid elsket oliven han også. Helt snålt. Han kunne spise demsom godterier fra han i det hele tatt klarte å spise selv :D

Apropos broren min.. Han hører jo til i barnetråden. Jeg husker så godt en gang jeg hadde ham med på matbutikken. Jeg mistet en vare i gulvet og spurte om han ikke kunne hjelpe meg å plukke den opp. Da svarer treåringen at "det kan du gjøre, siden du er kvinne". Herregud, jeg har aldri vært SÅ flau noen gang. Ikke aner jeg hvor han fikk det fra heller, men han plukket nå opp, da. Så jeg tror ikke han forstod hva han egentlig sa :P

Et annet gullkorn var da farmor fortalte ham at "dette.. dette er andedammen til Maria og Karoline (søstern). Her pleide de å mate endene da de var små". Og broren min utbryter med en streng tone "Farmor! Nå får du GI deg! Dette er ikke Maria og Karoline sine ender...!".. haha. Så bestemt da.

Og en til! Jeg kjeftet litt på ham da han var litt rampete en gang. Også tar han tak i begge kinnene mine, ser meg dypt inn i øynene og sier "jammen, Maria. Ikke vær så sint på meg.. Jeg elsker deg, jo!". :wub:

  • Like 3
Skrevet
Jeg tror Marie føder på onsdag jeg, uvisst av hvilken grunn. Men jeg pleier ikke å ha rett om sånt da.. Men 13.02.13 er en fin dag å ha bursdag på, er det ikke? ;)

Jo, og jeg er oppvokst med at 13 er et lykketall! :yes:

Nå MÅ noen ha født altså! Hvis ikke må man bli gravid igjen selv og ta saken i egne hender!! (ikkeno press altså;p)

Sett igang, for her blir det ikke noe før st. Hans. (Du kan jo ta et kort svangerskap så du rekker det før det!)

I could just eat you right up!

8464504846_200a1e9d3b_z.jpg

:wub:

Snakket med mamma igår da, og hun fødte nøyaktig dagen en uke over termin med 3 av 4 barn. 4. mann kom to dager før pga han hadde det ikke noe bra der inne lenger med navlesnoren rundt halsen og greier.

Glemte å quote, men for noen herlige kommentarer fra lillebroren din Maria! :lol::wub:

Skrevet
Snakket med mamma igår da, og hun fødte nøyaktig dagen en uke over termin med 3 av 4 barn. 4. mann kom to dager før pga han hadde det ikke noe bra der inne lenger med navlesnoren rundt halsen og greier.

Åå, føler sånn med deg :hug: Men jeg har ikke så mye trøst å komme med, annet enn at det fortsatt er slik at for hver dag som går, er du en dag nærmere. :hug:

Skrevet
Åå, føler sånn med deg :hug: Men jeg har ikke så mye trøst å komme med, annet enn at det fortsatt er slik at for hver dag som går, er du en dag nærmere. :hug:

Takk! :hug:

Nå har jeg gått lenger over enn deg tilogmed! :(

Men Mara er trøsten min, fremdeles to dager igjen av hennes overtid! :P

Skrevet

Takk! :hug:

Nå har jeg gått lenger over enn deg tilogmed! :(

Men Mara er trøsten min, fremdeles to dager igjen av hennes overtid! :P

Jeg gikk 14 dager over :P Men jeg var forberedt på det (hadde en veldig sterk magefølelse på at slik skulle det bli), så det var ikke noe problem. Men :hug: til deg!

Skrevet
Jeg gikk 14 dager over :P Men jeg var forberedt på det (hadde en veldig sterk magefølelse på at slik skulle det bli), så det var ikke noe problem. Men :hug: til deg!

Det går helt greit sånn sett, jeg er ganske tålmodig egentlig. Men...

*skjule sutring i spoiler*

Det som ødelegger er at jeg har plass på abc fødeavdelingen som er for naturlige fødsler og da har jeg gått til samme jordmor hele tiden og det er så veldig koselig der og jeg føler meg så trygg. Og det er sånn de gjør det der jeg har sett for meg fødselen hele veien.

Jeg har vært innom den vanlige fødeavdelingen og der likte jeg meg ikke i det hele tatt i forhold, så mye er stress og forskjellige folk som løp rundt, og mange i startfasen av fødsel i smerter på samme rom med bare sånn gardinskjerming i mellom.

Hvis ikke jeg føder av meg selv innen denne uken så kan jeg ikke føde på abc lenger, ettersom det er et tilbud til de mellom uke 37 og 41.

I tillegg må jeg kanskje bli igangsatt. Blir man det så ser er fødselen med en gang litt mer risikofødsel. Og riene kan bli vondere og mer inneffektive enn om man får starte naturlig. De trenger ikke, men det hjelper ikke å høre om de som syntes det var en fin opplevelse når jeg samtidig hører om de som fikk kjempesmerter uten noe fremgang og at alt endte i keisersnitt.

Så etter 9 måneder uten å være noe bekymret for fødselen i det hele tatt, så nærmer jeg meg fullstendig fødselsangst med tanke på det alternativet. Det er sikkert helt tullete og unødvendig, men det hjelper ikke på følelsene. Også er jeg i tillegg redd for at det at jeg stresser med dette skal gjøre at fødeslen ikke kommer igang bare av den grunn. Så det blir en ond sirkel.

Men altså jeg har fremdeles 5 dager til overtidstimen og 7 dager igjen av uken, så det kan fremdeles gå veldig bra. :)

Skrevet

Fremdeles her :lol: Har sovet som en STEIN i natt, det var deilig det. Bekkenet var ikke helt enig - jeg har jo sovet på en side hele natten, men pyttpytt :P

I dag er det så strålende vær at vi SKAL ut og ta bilder, koste hva det koste vil. I kveld er det LP-trening med hormontrollet - det får sikkert fart på blodtrykket :lol:

Klem til Marie! Ikke ta sorgene på forskudd, du skal bare se hun kommer ut snart :hug:

Skrevet
Fremdeles her :lol: Har sovet som en STEIN i natt, det var deilig det. Bekkenet var ikke helt enig - jeg har jo sovet på en side hele natten, men pyttpytt :P

I dag er det så strålende vær at vi SKAL ut og ta bilder, koste hva det koste vil. I kveld er det LP-trening med hormontrollet - det får sikkert fart på blodtrykket :lol:

Klem til Marie! Ikke ta sorgene på forskudd, du skal bare se hun kommer ut snart :hug:

Takk :hug:

Så deilig og det høres ut som en kjempefin dag, akkurat slik man burde fylle ventetiden med! :)

Skrevet

Klem til Marie :console:

Skjønner godt at du vil at alt skal gå som planlagt og at du får født på ABC :)

Stor klem til 18. gjengen også.. Det kan ikke være lett å være så nærme, men faktisk en uke unna termin likevel. I teorien nesten 3 uker til overtid (hvis man er uheldig å måtte vente leeenge). Hadde blitt sprø om det var meg for alle går jo rundt og tror dere skal føde når som helst :P

Skrevet
Klem til Marie :console:

Skjønner godt at du vil at alt skal gå som planlagt og at du får født på ABC :)

Stor klem til 18. gjengen også.. Det kan ikke være lett å være så nærme, men faktisk en uke unna termin likevel. I teorien nesten 3 uker til overtid (hvis man er uheldig å måtte vente leeenge). Hadde blitt sprø om det var meg for alle går jo rundt og tror dere skal føde når som helst :P

Vi skal jo det :lol: Men jeg må innrømme at når femte personen i dag stilte AKKURAT det samme spørsmålet så var jeg litt lei - jeg vet da ikke? "Skal ikke Tuva komme snart?"

Skrevet
Det går helt greit sånn sett, jeg er ganske tålmodig egentlig. Men...

*skjule sutring i spoiler*

Det som ødelegger er at jeg har plass på abc fødeavdelingen som er for naturlige fødsler og da har jeg gått til samme jordmor hele tiden og det er så veldig koselig der og jeg føler meg så trygg. Og det er sånn de gjør det der jeg har sett for meg fødselen hele veien.

Jeg har vært innom den vanlige fødeavdelingen og der likte jeg meg ikke i det hele tatt i forhold, så mye er stress og forskjellige folk som løp rundt, og mange i startfasen av fødsel i smerter på samme rom med bare sånn gardinskjerming i mellom.

Hvis ikke jeg føder av meg selv innen denne uken så kan jeg ikke føde på abc lenger, ettersom det er et tilbud til de mellom uke 37 og 41.

I tillegg må jeg kanskje bli igangsatt. Blir man det så ser er fødselen med en gang litt mer risikofødsel. Og riene kan bli vondere og mer inneffektive enn om man får starte naturlig. De trenger ikke, men det hjelper ikke å høre om de som syntes det var en fin opplevelse når jeg samtidig hører om de som fikk kjempesmerter uten noe fremgang og at alt endte i keisersnitt.

Så etter 9 måneder uten å være noe bekymret for fødselen i det hele tatt, så nærmer jeg meg fullstendig fødselsangst med tanke på det alternativet. Det er sikkert helt tullete og unødvendig, men det hjelper ikke på følelsene. Også er jeg i tillegg redd for at det at jeg stresser med dette skal gjøre at fødeslen ikke kommer igang bare av den grunn. Så det blir en ond sirkel.

Men altså jeg har fremdeles 5 dager til overtidstimen og 7 dager igjen av uken, så det kan fremdeles gå veldig bra. :)

:hug: Syns du har lov til å sutre - nei, man får ikke gjort noe med det, er ikke annet å gjøre enn å vente, men jeg forstår innmari godt at du syns det er vanskelig :hug:

Skrevet

Stor klem til deg Marie- Denne uken må hun komme! Sånn er det bare. Fin uke å bli født på må vi fortelle henne :aww:

Fytti, kroppen min er rett og slett støøøl etter all løpingen igår. Ikke vond, ikke smerter, men stiv og støl :lol: Det tok på å løpe selv med valpen hele veien til BIS 2 :lol:

Ikveld skal jeg (også!) på hundetrening, håper kroppen er like enig :lol: Heldigvis er caravelle'n tilbake fra rep sånn at jeg slipper å føle meg som sardin i boks i stasjonsvognen. Nå er jeg på det lengste jeg noen gang har vært gravid, og det er litt rar følelse egentlig! Tok en snakk med han igår kveld, og vi har bare en utstilling igjen- Og den må han klare å holde seg inne til, fra da av går det fint og han kan komme når han vil :D Tenkte jeg skulle pakke den berømte fødebagen (i mitt tilfelle, trillekoffert) snart just in case. Vanskelig å velge ut hva som skal bli med! :D

  • Like 1
Skrevet

Vet ikke helt om jeg tør skrive det - men jeg trooooooooor kanskje kvalmen er i ferd med å slippe litt. :o Nå jinxer jeg vel alt. :lol:

  • Like 10
Skrevet

Jeg var også sånn type stressa, Marie. Redd for å miste den ABC-plassen som passet meg perfekt! Men stress gjør jo ikke ting bedre heller :hmm: Brukte de siste dagene på å hvile, husker jeg, samt trøkke i meg alt av kjerringråd (rømmegrøt med masse kanel, ananas osv). Hjalp sikkert ikke, men man fikk tiden til å gå. Og når riene først kom, så ble jeg jammen overrasket - selvom det er nettopp det man venter på! Krysser alt jeg har for at du slipper denne ventinga stort lenger!

Edit: Mari - hva slags stol sitter babyen på der? Den så smart ut:-)

Skrevet

Det er en Bumbo og er helt genial. Ser vanvittig teit også, det er pluss i margen. Garmen har arvet den. :)

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...