Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet
For å forvirre mer så hadde jeg kynnere fra uke 12, men de ble vonde rundt uke 30. Jeg har lyst til å si tidligere, men det er ikke sikkert det stemmer. Det var iallfall innmari irriterende husker jeg!

Hun skrev samtidig som meg, daaa! :D

:lol: Skal ikke være lett!

Ja, takk for den. Vi kan vel lett konkludere med at det ikke finnes fasit i alle fall.

Og når jeg tenker etter så var spørsmålet jeg fikk fra alle på sykehuset om kynnerne/riene ga seg når jeg gjorde det motsatte. Altså om de kom når jeg satt så måtte jeg være obs på om de ga seg når jeg gikk og omvendt. I tillegg var de også veldig interessert i om de kom med samme styrke. Om det har noe å si for definisjonen av hva som er rier og kynnere vet jeg ikke, men det er tydeligvis viktig i forhold til om det er alvor eller ikke :P

Tar gjerne en to minutters fødsel jeg asså :D
Får ikke svart deg annet enn i ei rute jeg!! Men 2 min-fødsel høres fint ut - men kanskje ikke helt sunt :lol:
Skrevet
Det stemte absolutt for meg. Ikke alle kynnerne var like vonde altså. De varierte veldig. :)

Enda godt, høres i alle fall slitsomt ut å ha det sånn så lenge!

Skrevet
Tja, jeg har lest og lært at rier/veer er kynnere som kommer regelmessige og er effektive. Nå vet jeg ikke hvor nøye du har lest tråden, men for min del mente jo jordmor at dette er begynnelsen på fødsel, altså de første cm-erne, men at det kan ta lang tid med den første prosessen.

Har hatt kynnere siden uke 30 eller noe sånt og de var aldri vonde, magen bare strammet seg. Helt til det snudde og jeg ble uvel og fikk vondt for en god ukes tid siden. Det hadde vært så fint om det fantes fasit :lol:

Åh, jeg skal slutte å synes synd på meg selv som hadde kynnere i 3-4 dager, skjønner jeg, for jeg hadde klikka i vinkel av å ha kynnere i 10 uker :o

Det som bekymrer meg mest er at jeg spurte mamma om at "ja, men du var vel sikker når fødselen virkelig var i gang?" og hun dro veldig på det. Så da vet jeg ikk ehva jeg skal være obs på, for tydeligvis kan fødselen være i gang uten at man er spesielt plaget :lol:

Vel, om det er noen trøst, så visste jeg at det ikke var kynnere mer når veene begynte, selv om jeg hadde gått i flere dager og trodd at jeg hadde veer. Jeg ble litt sånn "yes! Der er vi i gang på ordentlig ja!". Det er ikke sikkert det er sånn for alle, men jeg visste ihvertfall. Både første og andre gangen (en skulle tro at det var lettere å vite andre gangen, da har man jo gjort det før, men jeg tror vi er laget for å glemme jeg), jeg var liksom ikke i tvil når det førstes var alvor :)

Tar gjerne en to minutters fødsel jeg asså :D

Det tror jeg egentlig ikke du vil. Det er en grunn til at det er en forholdsvis lang åpningsfase, liksom :P Men om du vil teste, så kan du jo prøve å sette deg på en halvannen liters flaske med bunn opp, uten noe "oppvarming" :P

Skrevet
Åh, jeg skal slutte å synes synd på meg selv som hadde kynnere i 3-4 dager, skjønner jeg, for jeg hadde klikka i vinkel av å ha kynnere i 10 uker :o

For de fleste er ikke kynnerne vonde da heldigvis. :)

Vel, om det er noen trøst, så visste jeg at det ikke var kynnere mer når veene begynte, selv om jeg hadde gått i flere dager og trodd at jeg hadde veer. Jeg ble litt sånn "yes! Der er vi i gang på ordentlig ja!". Det er ikke sikkert det er sånn for alle, men jeg visste ihvertfall.

Jeg også. Det var ingen tvil. Jeg ble veldig glad husker jeg. Jeg hadde time til igangsettelse 5 timer etterpå, og jeg ville virkelig ikke bli satt i gang.

For meg gikk vannet (første gang, det gikk flere ganger) og så satte riene i gang. Så gikk jeg inn til Marimannen som lå og sov og sa, "du, nå tror jeg vannet gitt og jeg har rier". Svaret var "HÆH?! Har du?? ...kan jeg sove litt lenger?" :lol:

Det tror jeg egentlig ikke du vil. Det er en grunn til at det er en forholdsvis lang åpningsfase, liksom :P Men om du vil teste, så kan du jo prøve å sette deg på en halvannen liters flaske med bunn opp, uten noe "oppvarming" :P

Ha ha! Jeg tenkte litt det samme. Snakk om å gi dåsa juling, liksom. :lol:

Skrevet (endret)
Fremdeles her jeg også etter en laaang natt. Jeg har så masse murringer at jeg blir gal. Det verker og gjør vondt som besatt i korsryggen og nederst i magen som stråler ned i lårene. I tillegg våkner jeg også i natt med et gisp når de verste kynnerne kommer. Prøvde meg på en paracet men det hjalp nada, så nå går jeg rundt og blir koko av vondtene i stede :lol: Gå, stå, ligge, sitte, det sitter like godt uansett. Det er nå man kan be mannen om en massasje for å få litt umiddelbar lindring i det minste? :whistle:

Jeg syntes det høres helt ut som starten på fødsel jeg. Men du vet tydeligvis på en eller annen måte at du ikke er det?

Jeg er litt glad jeg har sluppet å ha det sånn... :console: Samtidig som det er kjedelig at det skjer så lite!

Heia forresten! :D

Jeg føler sånn med dere nå altså. Jeg husker selv all usikkerheten om hva som var hva, kunne dette være noe, en sånn vondt har jeg ikke hatt før, etc etc. Man vet jo ikke hvordan det "skal" kjennes ut eller noe, og i tillegg er man så dritt lei liksom. Forvirrende og slitsomt.

Hold ut, jenter! Vi er en hel haug som heier på dere!

Ja sånn er det.

Takk!

Det tror jeg egentlig ikke du vil. Det er en grunn til at det er en forholdsvis lang åpningsfase, liksom :P Men om du vil teste, så kan du jo prøve å sette deg på en halvannen liters flaske med bunn opp, uten noe "oppvarming" :P

Ganske greit illustrert her... :aww: : http://nhi.no/forside/animasjoner/svangerskap-og-fodsel/fodsel-31964.html

(Litt vilt å se på, men liker supermannavslutningen! :lol: )

Endret av Gjest
Skrevet
Åh, jeg skal slutte å synes synd på meg selv som hadde kynnere i 3-4 dager, skjønner jeg, for jeg hadde klikka i vinkel av å ha kynnere i 10 uker :o

Vel, om det er noen trøst, så visste jeg at det ikke var kynnere mer når veene begynte, selv om jeg hadde gått i flere dager og trodd at jeg hadde veer. Jeg ble litt sånn "yes! Der er vi i gang på ordentlig ja!". Det er ikke sikkert det er sånn for alle, men jeg visste ihvertfall. Både første og andre gangen (en skulle tro at det var lettere å vite andre gangen, da har man jo gjort det før, men jeg tror vi er laget for å glemme jeg), jeg var liksom ikke i tvil når det førstes var alvor :)

Det tror jeg egentlig ikke du vil. Det er en grunn til at det er en forholdsvis lang åpningsfase, liksom :P Men om du vil teste, så kan du jo prøve å sette deg på en halvannen liters flaske med bunn opp, uten noe "oppvarming" :P

Ja, det er litt trøst. Samtidig som det er absurd å gå rundt her og håpe på akutte, fæle smerter. Tråden for de gale for tiden, det her, den ene håper enda mer enn den andre på fødsel og ubeskrivelige smerter :lol:

Jeg syntes det høres helt ut som starten på fødsel jeg. Men du vet tydeligvis på en eller annen måte at du ikke er det?

Jeg er litt glad jeg har sluppet å ha det sånn... :console: Samtidig som det er kjedelig at det skjer så lite!

Heia forresten! :D

Mnei, det vet jeg ikke? :lol:

Og heia, ja! Heia litt når jeg våknet i dag tidlig og håper jeg ikke fant deg i tråden her :lol: Men joda, her er du!

Skrevet
Mnei, det vet jeg ikke? :lol:

Og heia, ja! Heia litt når jeg våknet i dag tidlig og håper jeg ikke fant deg i tråden her :lol: Men joda, her er du!

Jammen jammen siden du er så rolig? Eller er du ikke det heller? Jeg hadde nok ringt til sykehuset. :lol:

Ja! Men fødsel kan jo starte ut av det blå kan det ikke? Så det er fortsatt håp!

Skrevet

Jammen jammen siden du er så rolig? Eller er du ikke det heller? Jeg hadde nok ringt til sykehuset. :lol:

Ja! Men fødsel kan jo starte ut av det blå kan det ikke? Så det er fortsatt håp!

:lol: Jeg er bare laget sånn. Og er ikke glad i sykehus så jeg gidder ikke opp der før jeg må :P

Det er vel like vanlig at de starter helt ut av det blå? Bare å stålsette seg :P

Skrevet
For de fleste er ikke kynnerne vonde da heldigvis. :)

Hvis man ikke får sove, så tenker jeg at det er vondt nok? Men det kan være fordi jeg sover veldig tungt når jeg først sover at jeg tenker sånn :lol:

Jeg også. Det var ingen tvil. Jeg ble veldig glad husker jeg. Jeg hadde time til igangsettelse 5 timer etterpå, og jeg ville virkelig ikke bli satt i gang.

For meg gikk vannet (første gang, det gikk flere ganger) og så satte riene i gang. Så gikk jeg inn til Marimannen som lå og sov og sa, "du, nå tror jeg vannet gitt og jeg har rier". Svaret var "HÆH?! Har du?? ...kan jeg sove litt lenger?" :lol:

Ja, det forresten.. Vannet mitt gikk aldri det, de måtte ta høl på fostersekken på sykehuset. Det er jo universalåpningen av alle fødsler, ikke sant? Men man kan altså ha begynt å føde uten at vannet har gått.. Og apropos dårlig hukommelse, så husket jeg ikke at de måtte ta vannet da jeg fikk guttebarnet når jeg skulle ha datterbarnet, det kom jeg ikke på før i sju-tiden om morran, da hadde jeg hatt veer med 5 minutters mellomrom hele natta *himle* Men når jordmora hadde tatt hull på fostersekken, da ble det fart i sakene, og en time etterpå var datterbarnet født.. Og da tenkte jeg at neste gang, da skal jeg huske at de må punktere meg først, og jeg skal si det med en gang jeg kommer inn :aww:

Ha ha! Jeg tenkte litt det samme. Snakk om å gi dåsa juling, liksom. :lol:

:lol: Ja, juling er vel det rette ordet å bruke på sånne styrtfødsler :lol:

Ganske greit illustrert her... :aww: : http://nhi.no/forside/animasjoner/svangerskap-og-fodsel/fodsel-31964.html

(Litt vilt å se på, men liker supermannavslutningen! :lol: )

Herremåne, jeg er glad ikke internett var vanlig da jeg skulle føde altså. Hvordan orker dere å se på sånne filmer sånn rett før dere skal føde? *ler* Men ja, supermannavslutningen var fin :lol:

Soelvd, jeg opplevde det aldri som akutte eller sterke smerter heller, det var bare en murring som ble sterkere, liksom. Jeg syns ikke det var vondt før de siste åpningsriene, men da var jeg så drittlei og klar for å få ut den ungen at det var helt greit at det gjorde litt vondt, da var vi i det minste ferdig snart :P Jeg syns ikke det var så vondt med pressveene heller, jeg ble så fokusert på det å presse at alt annet ble underordnet.

Og jeg trøster meg fortsatt med at eksen syns det var verre med fødslene enn jeg syns. It serves him right, han hadde jo ikke rare jobben med hverken svangerskap eller fødsel :aww:

Skrevet
Hvis man ikke får sove, så tenker jeg at det er vondt nok? Men det kan være fordi jeg sover veldig tungt når jeg først sover at jeg tenker sånn :lol:

Soelvd, jeg opplevde det aldri som akutte eller sterke smerter heller, det var bare en murring som ble sterkere, liksom. Jeg syns ikke det var vondt før de siste åpningsriene, men da var jeg så drittlei og klar for å få ut den ungen at det var helt greit at det gjorde litt vondt, da var vi i det minste ferdig snart :P Jeg syns ikke det var så vondt med pressveene heller, jeg ble så fokusert på det å presse at alt annet ble underordnet.

Og jeg trøster meg fortsatt med at eksen syns det var verre med fødslene enn jeg syns. It serves him right, han hadde jo ikke rare jobben med hverken svangerskap eller fødsel :aww:

Jeg for min del våkner ikke av smertene troor jeg. Jeg våkner av at jeg får et enormt behov for å puste dypt inn og ut av kynnerne. Og da våkner jeg liksom midt i et gisp. Og når jeg først er våken kjenner jeg jo at det er vondt også. :getlost:

Høres fint ut, jeg blir glad for alle som har sånne fødsler selv om jeg ikke helt tørr å håpe :lol: Mamma hadde relativt raske fødsler og har sagt om begge at "det var jo ikke spesielt plagsomt før på slutten". Så... På slutten var det "litt plagsomt" liksom :lol:

Skrevet

Så blid liten tass! :wub:

Herremåne, jeg er glad ikke internett var vanlig da jeg skulle føde altså. Hvordan orker dere å se på sånne filmer sånn rett før dere skal føde? *ler* Men ja, supermannavslutningen var fin :lol:


Nei altså, jeg visste ikke helt hva jeg gikk til da jeg trykket play! :lol:

Skrevet

Mari: det virker som dagsoving kanskje fortsatt har en god innvirkning på nattesøvn, det er derfor jeg nøler så veldig.

Han er omtrent aldri noe problem å legge, han elsker kosestunden før han sovner.

Malinck: har lest om det der før. Tilmed prøvd ut deler av det, siden jeg opplever A som i overkant intens til tider. Funker ikke så godt her, ligger jeg på sofaen hopper han oppå meg hehe..

Skrevet

Skjønner den, Loke. Tar du vekk duppen for tidlig så virker det som man gjerne ender opp med et barn som sover kortere enn tidligere på natta og får masse symptomer på å være underernært på søvn. Min lille erfaring med eget og andre barn jeg kjenner, er at barna gjerne styrer dette selv. De kutter ut duppen når de er klar for det, og med mindre man har egne behov som gjør det hensiktsmessig å styre dem i den ene eller andre retningen, så hadde jeg latt det være sånn også.

Jeg og Marimannen har ledd mye over at guttungen har et navn som oversettes til et skikkelig dårlig grøsser spoof navn. Hell-jar Gunman Furyness! Det er veldig lol kjenner jeg. Heldigvis er Helyer et navn i allefall deler av USA, vi får late som vi redder oss på den. :D

Men honestly, om det verste jeg har gjort er å forårsake noen komiske øyeblikk på hans bekostning når det kommer til navnet, så kan jeg absolutt leve med den. Men det spørs om jeg slipper så lett unna gitt. :)

Skrevet
Fetteren min heter Odd Christian Feet. Jeg kødder ikke.

Facebook bannet ham de første gangene han prøvde å opprette en bruker der. :aww:

  • Like 2
Skrevet

Dere begynner å få dårlig tid ja. :D

Uansett, gratulerer så mye med dagen til alle mødrene, både oss som har dem på utsiden og dere som har dem på innsiden! :)

Kom på en ting mens jeg laget middag nå i stad, jeg vet sånutrilig glad

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...