Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet
For å forvirre mer så hadde jeg kynnere fra uke 12, men de ble vonde rundt uke 30. Jeg har lyst til å si tidligere, men det er ikke sikkert det stemmer. Det var iallfall innmari irriterende husker jeg!

Hun skrev samtidig som meg, daaa! :D

:lol: Skal ikke være lett!

Ja, takk for den. Vi kan vel lett konkludere med at det ikke finnes fasit i alle fall.

Og når jeg tenker etter så var spørsmålet jeg fikk fra alle på sykehuset om kynnerne/riene ga seg når jeg gjorde det motsatte. Altså om de kom når jeg satt så måtte jeg være obs på om de ga seg når jeg gikk og omvendt. I tillegg var de også veldig interessert i om de kom med samme styrke. Om det har noe å si for definisjonen av hva som er rier og kynnere vet jeg ikke, men det er tydeligvis viktig i forhold til om det er alvor eller ikke :P

Tar gjerne en to minutters fødsel jeg asså :D
Får ikke svart deg annet enn i ei rute jeg!! Men 2 min-fødsel høres fint ut - men kanskje ikke helt sunt :lol:
Skrevet
Det stemte absolutt for meg. Ikke alle kynnerne var like vonde altså. De varierte veldig. :)

Enda godt, høres i alle fall slitsomt ut å ha det sånn så lenge!

Skrevet
Tja, jeg har lest og lært at rier/veer er kynnere som kommer regelmessige og er effektive. Nå vet jeg ikke hvor nøye du har lest tråden, men for min del mente jo jordmor at dette er begynnelsen på fødsel, altså de første cm-erne, men at det kan ta lang tid med den første prosessen.

Har hatt kynnere siden uke 30 eller noe sånt og de var aldri vonde, magen bare strammet seg. Helt til det snudde og jeg ble uvel og fikk vondt for en god ukes tid siden. Det hadde vært så fint om det fantes fasit :lol:

Åh, jeg skal slutte å synes synd på meg selv som hadde kynnere i 3-4 dager, skjønner jeg, for jeg hadde klikka i vinkel av å ha kynnere i 10 uker :o

Det som bekymrer meg mest er at jeg spurte mamma om at "ja, men du var vel sikker når fødselen virkelig var i gang?" og hun dro veldig på det. Så da vet jeg ikk ehva jeg skal være obs på, for tydeligvis kan fødselen være i gang uten at man er spesielt plaget :lol:

Vel, om det er noen trøst, så visste jeg at det ikke var kynnere mer når veene begynte, selv om jeg hadde gått i flere dager og trodd at jeg hadde veer. Jeg ble litt sånn "yes! Der er vi i gang på ordentlig ja!". Det er ikke sikkert det er sånn for alle, men jeg visste ihvertfall. Både første og andre gangen (en skulle tro at det var lettere å vite andre gangen, da har man jo gjort det før, men jeg tror vi er laget for å glemme jeg), jeg var liksom ikke i tvil når det førstes var alvor :)

Tar gjerne en to minutters fødsel jeg asså :D

Det tror jeg egentlig ikke du vil. Det er en grunn til at det er en forholdsvis lang åpningsfase, liksom :P Men om du vil teste, så kan du jo prøve å sette deg på en halvannen liters flaske med bunn opp, uten noe "oppvarming" :P

Skrevet
Åh, jeg skal slutte å synes synd på meg selv som hadde kynnere i 3-4 dager, skjønner jeg, for jeg hadde klikka i vinkel av å ha kynnere i 10 uker :o

For de fleste er ikke kynnerne vonde da heldigvis. :)

Vel, om det er noen trøst, så visste jeg at det ikke var kynnere mer når veene begynte, selv om jeg hadde gått i flere dager og trodd at jeg hadde veer. Jeg ble litt sånn "yes! Der er vi i gang på ordentlig ja!". Det er ikke sikkert det er sånn for alle, men jeg visste ihvertfall.

Jeg også. Det var ingen tvil. Jeg ble veldig glad husker jeg. Jeg hadde time til igangsettelse 5 timer etterpå, og jeg ville virkelig ikke bli satt i gang.

For meg gikk vannet (første gang, det gikk flere ganger) og så satte riene i gang. Så gikk jeg inn til Marimannen som lå og sov og sa, "du, nå tror jeg vannet gitt og jeg har rier". Svaret var "HÆH?! Har du?? ...kan jeg sove litt lenger?" :lol:

Det tror jeg egentlig ikke du vil. Det er en grunn til at det er en forholdsvis lang åpningsfase, liksom :P Men om du vil teste, så kan du jo prøve å sette deg på en halvannen liters flaske med bunn opp, uten noe "oppvarming" :P

Ha ha! Jeg tenkte litt det samme. Snakk om å gi dåsa juling, liksom. :lol:

Skrevet (endret)
Fremdeles her jeg også etter en laaang natt. Jeg har så masse murringer at jeg blir gal. Det verker og gjør vondt som besatt i korsryggen og nederst i magen som stråler ned i lårene. I tillegg våkner jeg også i natt med et gisp når de verste kynnerne kommer. Prøvde meg på en paracet men det hjalp nada, så nå går jeg rundt og blir koko av vondtene i stede :lol: Gå, stå, ligge, sitte, det sitter like godt uansett. Det er nå man kan be mannen om en massasje for å få litt umiddelbar lindring i det minste? :whistle:

Jeg syntes det høres helt ut som starten på fødsel jeg. Men du vet tydeligvis på en eller annen måte at du ikke er det?

Jeg er litt glad jeg har sluppet å ha det sånn... :console: Samtidig som det er kjedelig at det skjer så lite!

Heia forresten! :D

Jeg føler sånn med dere nå altså. Jeg husker selv all usikkerheten om hva som var hva, kunne dette være noe, en sånn vondt har jeg ikke hatt før, etc etc. Man vet jo ikke hvordan det "skal" kjennes ut eller noe, og i tillegg er man så dritt lei liksom. Forvirrende og slitsomt.

Hold ut, jenter! Vi er en hel haug som heier på dere!

Ja sånn er det.

Takk!

Det tror jeg egentlig ikke du vil. Det er en grunn til at det er en forholdsvis lang åpningsfase, liksom :P Men om du vil teste, så kan du jo prøve å sette deg på en halvannen liters flaske med bunn opp, uten noe "oppvarming" :P

Ganske greit illustrert her... :aww: : http://nhi.no/forside/animasjoner/svangerskap-og-fodsel/fodsel-31964.html

(Litt vilt å se på, men liker supermannavslutningen! :lol: )

Endret av Gjest
Skrevet
Åh, jeg skal slutte å synes synd på meg selv som hadde kynnere i 3-4 dager, skjønner jeg, for jeg hadde klikka i vinkel av å ha kynnere i 10 uker :o

Vel, om det er noen trøst, så visste jeg at det ikke var kynnere mer når veene begynte, selv om jeg hadde gått i flere dager og trodd at jeg hadde veer. Jeg ble litt sånn "yes! Der er vi i gang på ordentlig ja!". Det er ikke sikkert det er sånn for alle, men jeg visste ihvertfall. Både første og andre gangen (en skulle tro at det var lettere å vite andre gangen, da har man jo gjort det før, men jeg tror vi er laget for å glemme jeg), jeg var liksom ikke i tvil når det førstes var alvor :)

Det tror jeg egentlig ikke du vil. Det er en grunn til at det er en forholdsvis lang åpningsfase, liksom :P Men om du vil teste, så kan du jo prøve å sette deg på en halvannen liters flaske med bunn opp, uten noe "oppvarming" :P

Ja, det er litt trøst. Samtidig som det er absurd å gå rundt her og håpe på akutte, fæle smerter. Tråden for de gale for tiden, det her, den ene håper enda mer enn den andre på fødsel og ubeskrivelige smerter :lol:

Jeg syntes det høres helt ut som starten på fødsel jeg. Men du vet tydeligvis på en eller annen måte at du ikke er det?

Jeg er litt glad jeg har sluppet å ha det sånn... :console: Samtidig som det er kjedelig at det skjer så lite!

Heia forresten! :D

Mnei, det vet jeg ikke? :lol:

Og heia, ja! Heia litt når jeg våknet i dag tidlig og håper jeg ikke fant deg i tråden her :lol: Men joda, her er du!

Skrevet
Mnei, det vet jeg ikke? :lol:

Og heia, ja! Heia litt når jeg våknet i dag tidlig og håper jeg ikke fant deg i tråden her :lol: Men joda, her er du!

Jammen jammen siden du er så rolig? Eller er du ikke det heller? Jeg hadde nok ringt til sykehuset. :lol:

Ja! Men fødsel kan jo starte ut av det blå kan det ikke? Så det er fortsatt håp!

Skrevet

Jammen jammen siden du er så rolig? Eller er du ikke det heller? Jeg hadde nok ringt til sykehuset. :lol:

Ja! Men fødsel kan jo starte ut av det blå kan det ikke? Så det er fortsatt håp!

:lol: Jeg er bare laget sånn. Og er ikke glad i sykehus så jeg gidder ikke opp der før jeg må :P

Det er vel like vanlig at de starter helt ut av det blå? Bare å stålsette seg :P

Skrevet
For de fleste er ikke kynnerne vonde da heldigvis. :)

Hvis man ikke får sove, så tenker jeg at det er vondt nok? Men det kan være fordi jeg sover veldig tungt når jeg først sover at jeg tenker sånn :lol:

Jeg også. Det var ingen tvil. Jeg ble veldig glad husker jeg. Jeg hadde time til igangsettelse 5 timer etterpå, og jeg ville virkelig ikke bli satt i gang.

For meg gikk vannet (første gang, det gikk flere ganger) og så satte riene i gang. Så gikk jeg inn til Marimannen som lå og sov og sa, "du, nå tror jeg vannet gitt og jeg har rier". Svaret var "HÆH?! Har du?? ...kan jeg sove litt lenger?" :lol:

Ja, det forresten.. Vannet mitt gikk aldri det, de måtte ta høl på fostersekken på sykehuset. Det er jo universalåpningen av alle fødsler, ikke sant? Men man kan altså ha begynt å føde uten at vannet har gått.. Og apropos dårlig hukommelse, så husket jeg ikke at de måtte ta vannet da jeg fikk guttebarnet når jeg skulle ha datterbarnet, det kom jeg ikke på før i sju-tiden om morran, da hadde jeg hatt veer med 5 minutters mellomrom hele natta *himle* Men når jordmora hadde tatt hull på fostersekken, da ble det fart i sakene, og en time etterpå var datterbarnet født.. Og da tenkte jeg at neste gang, da skal jeg huske at de må punktere meg først, og jeg skal si det med en gang jeg kommer inn :aww:

Ha ha! Jeg tenkte litt det samme. Snakk om å gi dåsa juling, liksom. :lol:

:lol: Ja, juling er vel det rette ordet å bruke på sånne styrtfødsler :lol:

Ganske greit illustrert her... :aww: : http://nhi.no/forside/animasjoner/svangerskap-og-fodsel/fodsel-31964.html

(Litt vilt å se på, men liker supermannavslutningen! :lol: )

Herremåne, jeg er glad ikke internett var vanlig da jeg skulle føde altså. Hvordan orker dere å se på sånne filmer sånn rett før dere skal føde? *ler* Men ja, supermannavslutningen var fin :lol:

Soelvd, jeg opplevde det aldri som akutte eller sterke smerter heller, det var bare en murring som ble sterkere, liksom. Jeg syns ikke det var vondt før de siste åpningsriene, men da var jeg så drittlei og klar for å få ut den ungen at det var helt greit at det gjorde litt vondt, da var vi i det minste ferdig snart :P Jeg syns ikke det var så vondt med pressveene heller, jeg ble så fokusert på det å presse at alt annet ble underordnet.

Og jeg trøster meg fortsatt med at eksen syns det var verre med fødslene enn jeg syns. It serves him right, han hadde jo ikke rare jobben med hverken svangerskap eller fødsel :aww:

Skrevet
Hvis man ikke får sove, så tenker jeg at det er vondt nok? Men det kan være fordi jeg sover veldig tungt når jeg først sover at jeg tenker sånn :lol:

Soelvd, jeg opplevde det aldri som akutte eller sterke smerter heller, det var bare en murring som ble sterkere, liksom. Jeg syns ikke det var vondt før de siste åpningsriene, men da var jeg så drittlei og klar for å få ut den ungen at det var helt greit at det gjorde litt vondt, da var vi i det minste ferdig snart :P Jeg syns ikke det var så vondt med pressveene heller, jeg ble så fokusert på det å presse at alt annet ble underordnet.

Og jeg trøster meg fortsatt med at eksen syns det var verre med fødslene enn jeg syns. It serves him right, han hadde jo ikke rare jobben med hverken svangerskap eller fødsel :aww:

Jeg for min del våkner ikke av smertene troor jeg. Jeg våkner av at jeg får et enormt behov for å puste dypt inn og ut av kynnerne. Og da våkner jeg liksom midt i et gisp. Og når jeg først er våken kjenner jeg jo at det er vondt også. :getlost:

Høres fint ut, jeg blir glad for alle som har sånne fødsler selv om jeg ikke helt tørr å håpe :lol: Mamma hadde relativt raske fødsler og har sagt om begge at "det var jo ikke spesielt plagsomt før på slutten". Så... På slutten var det "litt plagsomt" liksom :lol:

Skrevet

Så blid liten tass! :wub:

Herremåne, jeg er glad ikke internett var vanlig da jeg skulle føde altså. Hvordan orker dere å se på sånne filmer sånn rett før dere skal føde? *ler* Men ja, supermannavslutningen var fin :lol:


Nei altså, jeg visste ikke helt hva jeg gikk til da jeg trykket play! :lol:

Skrevet

Mari: det virker som dagsoving kanskje fortsatt har en god innvirkning på nattesøvn, det er derfor jeg nøler så veldig.

Han er omtrent aldri noe problem å legge, han elsker kosestunden før han sovner.

Malinck: har lest om det der før. Tilmed prøvd ut deler av det, siden jeg opplever A som i overkant intens til tider. Funker ikke så godt her, ligger jeg på sofaen hopper han oppå meg hehe..

Skrevet

Skjønner den, Loke. Tar du vekk duppen for tidlig så virker det som man gjerne ender opp med et barn som sover kortere enn tidligere på natta og får masse symptomer på å være underernært på søvn. Min lille erfaring med eget og andre barn jeg kjenner, er at barna gjerne styrer dette selv. De kutter ut duppen når de er klar for det, og med mindre man har egne behov som gjør det hensiktsmessig å styre dem i den ene eller andre retningen, så hadde jeg latt det være sånn også.

Jeg og Marimannen har ledd mye over at guttungen har et navn som oversettes til et skikkelig dårlig grøsser spoof navn. Hell-jar Gunman Furyness! Det er veldig lol kjenner jeg. Heldigvis er Helyer et navn i allefall deler av USA, vi får late som vi redder oss på den. :D

Men honestly, om det verste jeg har gjort er å forårsake noen komiske øyeblikk på hans bekostning når det kommer til navnet, så kan jeg absolutt leve med den. Men det spørs om jeg slipper så lett unna gitt. :)

Skrevet
Fetteren min heter Odd Christian Feet. Jeg kødder ikke.

Facebook bannet ham de første gangene han prøvde å opprette en bruker der. :aww:

  • Like 2
Skrevet

Dere begynner å få dårlig tid ja. :D

Uansett, gratulerer så mye med dagen til alle mødrene, både oss som har dem på utsiden og dere som har dem på innsiden! :)

Kom på en ting mens jeg laget middag nå i stad, jeg vet sånutrilig glad

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...