Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

Nå har overlegen på avdeling og "min" jordmor snakket sammen om meg. Fordi på papirene mine og hos jordmoren står det den 8 mars som termin, mens i sykehusjournalen, deres pcsystem og siste ul samsvarer med 18 mars. De ble enige om at hvis jeg ikke har født til den 8 mars har jeg UL time den 12 for å sjekke at alt er ok, og hver tredje dag frem til den 18 mars har jeg jordmor time for å måle blodtrykk, sjekke urin og sjekke hvordan lille har det. Terskelen for å sette meg igang blir lav, siden det kan være feil å regne 18 mars som termin (10 dager kan jo være mye så sent..) og hvis de ser den lille viser noe som helst tegn til stress eller forandringer i blodtrykket mitt så blir jeg lagt inn.

Bestevenninnen min ble kjempestresset av å høre dette, men jeg er veldig laid back på dette med termindato. Han kommer når han kommer uansett, "termindato" er bare en dato som alle andre dager, og jeg vet oppfølgingen jeg får blir såpass grundig så jeg er heldigvis ikke bekymret for det. Legen var veldig lei for det, og skjønte ikke hvor ting har skjedd feil :P Det må ha skjedd noe feil under ordinær UL og det nye systemet deres, siden det var ordinær UL jordmoren som skrev 8 mars på papirene mine men systemet skrev 18 mars pga av mål. Nøyaktig hva som har skjedd kunne han ikke si, men de skulle se nøyere på det.

Aldri vært borti det her før da :P Plutselig ble alt 10 dager lengre :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Fikk meg en bonustur til føden i går etter å ha vært på kontroll, fordi blodtrykket mitt har vært litt høyt i over en måned, og de nå fant proteiner i urinen. Så stressnivået gikk i taket, mannen og svigermor ble kalt inn og var på plass på ti minutter ( :lol: ), og Mari fikk en lettere hysterisk førstegangsfødende på tråden :P Visste jo sånn logisk sett at worst case scenario var at jeg enten ble satt i gang, eller at jeg bare fikk beskjed om å fortsette og slappe av til fødselen startet av seg selv, men likevel ble det bare "Maaaaaaariiiiii :ustol::frantics::icon_cry::babybanana: !!!!!!!" .

Da vi kom dit ble det blodprøve, blodtrykk, urinprøve, temp og telling av fosterbevegelser, men alt var bra bortsett fra at jeg fortsatt hadde litt proteiner. Men de mente faktisk at blodtrykket mitt var helt fint :icon_confused: Det som tok lengst tid var å telle fosterbevegelser, for lillegutt var hyper, og de kunne/ville ikke avslutte testen før han hadde roet seg. Så jeg lå der med hoppemave i sikkert en time :D Etterpå ble det UL, men alt så fint ut der også, og de regnet litt på fostervekt og sånt, og han har fin størrelse også. Vi fikk beskjed om å komme igjen på mandag, men det virker som alt egentlig er i orden, så tviler på at de setter meg i gang eller noe sånt. (Litt) desverre :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da ble det ingenting fredag soelvd! :(

Jeg kommer til å gå på en smell om nattevåkingen blir forferdelig, for akkurat nå gleder jeg meg bare :wub:

Vil mye heller våkne av en liten som trenger meg, enn noe så unødvendig som å bare ligge å vri seg, ubehagelige liggestillinger, kriblende bein og 'gjør ikke dette kanskje litt vondt, nå føder jeg helt sikkert snart!' :lol:

Har man kolikkunge som ikke roer seg er det jo en ting, men eller så vet jo fra valpetid eller hunder som er dårlige i magen, at da står man opp, gjør det man må og sovner øyeblikkelig igjen med en gang man får sjansen. Man slipper ihvertfall det der med å bare ligge å vri seg...

Øivind kan hjelpe til med alt unntatt ammingen og jeg har blitt skikkelig god til å sove på sofaen innimellom på dagtid, så jeg tenker at det skal gå greit og at det ikke blir noe problem før permisjonen er over og jeg skal jobbe igjen.

Jeg er så enig med deg. Jeg vet ikke, men jeg blir alltid litt slik småirritert når de derre "bare vent" innleggene kommer, jada, sikkert i beste mening, men jeg troor de fleste forbereder seg bittelitt når de oppdager de er gravide. Og de fleste vet at unger våkner om natta, kanskje ihvertfall her inne hvor de fleste har vært igjennom valpeperioder/syk hund perioder (ikke sammenlignbart forøvrig, men i den betydning at man iallefall har empati nok til å ta vare på et annet individ og sette dets behov forran sine egne). At rosa cupcakemødre har litt problemer med å få tid til å smike seg, eller bake de hersens cupcakesene sine får være så, mulig jeg er naiv, men jeg tror ikke det er den gjengse oppfatning folk har av å være mor.

Nå begynner jeg å glede meg veldig til tiden fremover, og enda mer til lille knøtt skal få hilse på verden. :) Selvsagt mye som kan gå galt enda, men veldig mange bekymringer forsvant da alt var bra på torsdag. Rekker sikkert å stresse meg opp igjen før neste kontroll - men frem til det så skal jeg bare nyte at det er en sprell levende aktiv liten sak inni magen min. :aww: Og håpe at kvalmen snart gir seg.

Jeg ville bare si at jeg ble glad over at du gleder deg, og vær så snill å fortsett med det! Det er greit å være nøktern, men noen ganger må man bare slippe litt tak og glede seg skikkelig over noe så moro som en bitteliten baby! :)

... nå er jeg SÅ lei av de dumme kynnerne/riene/tullballet. Spesielt på natten er de ganske sterke og i natt våknet jeg opptil flere ganger av at jeg gisper etter luft fordi de sitter så godt at jeg virkelig må puste meg gjennom de. På dagtid har de kommet på mellom 8 og 10 min mellomrom i halvannet døgn nå, i alle fall. Men det er all actionen som kommer også. Da hadde jeg klart meg fint uten, altså. Og for hver kynner blir jeg ordentlig uvel, kokvarm, kvalm og får en sånn ekkel følelse (litt den følelsen som slår ned i deg når du feks innser at du har glemt å skru av noe som kan begynne å brenne og er langt hjemmefra eller den følelsen jeg innbiller meg at man får om man har glemt igjen ungen sin et sted :lol: ) Sukk..

Du, det skjønner jeg så utrolig godt! At du er lei altså! Den jenta der må jo bare bli dritgod på å leke gjemsel.... :hug:

Jeg er hjemme igjen!!! :D Det var bittelitt godt å dusje og skifte klær, og sovne på sofaen med hunden :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den beste tiden med babyen er det første året :heart: Det underet å få hjem et nytt familiemedlem, hvert blunk, hvert smil, hver lyd er bare helt fantastisk. Gled dere over alt som skjer og husk den tiden når de går fem meter bak deg i byen, for ingen fjortenåring med respekt for seg selv har en mor :lol:

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du går en uke på overtid med alt det der Soelvd så er det blodig urettferdig mot deg :lol: Nesten så du fortjener å føde snart :lol:

Må innrømme jeg blir litt furt da ja :lol:

Det høres veldig slitsomt ut.. :console: Håper kroppen din slutter å tulle med deg snart og setter i gang på ordentlig :)

Takk :)

Fikk meg en bonustur til føden i går etter å ha vært på kontroll, fordi blodtrykket mitt har vært litt høyt i over en måned, og de nå fant proteiner i urinen. Så stressnivået gikk i taket, mannen og svigermor ble kalt inn og var på plass på ti minutter ( :lol: ), og Mari fikk en lettere hysterisk førstegangsfødende på tråden :P Visste jo sånn logisk sett at worst case scenario var at jeg enten ble satt i gang, eller at jeg bare fikk beskjed om å fortsette og slappe av til fødselen startet av seg selv, men likevel ble det bare "Maaaaaaariiiiii :ustol::frantics::icon_cry::babybanana: !!!!!!!" .

Da vi kom dit ble det blodprøve, blodtrykk, urinprøve, temp og telling av fosterbevegelser, men alt var bra bortsett fra at jeg fortsatt hadde litt proteiner. Men de mente faktisk at blodtrykket mitt var helt fint :icon_confused: Det som tok lengst tid var å telle fosterbevegelser, for lillegutt var hyper, og de kunne/ville ikke avslutte testen før han hadde roet seg. Så jeg lå der med hoppemave i sikkert en time :D Etterpå ble det UL, men alt så fint ut der også, og de regnet litt på fostervekt og sånt, og han har fin størrelse også. Vi fikk beskjed om å komme igjen på mandag, men det virker som alt egentlig er i orden, så tviler på at de setter meg i gang eller noe sånt. (Litt) desverre :D

For en dramaqueen du er, da :lol: Jeg synes det er så opp og ned på hva leger og jordmødre er fornøyd med når det kommer til blodtrykk, jeg. Så blir litt småforvirra. Artig at han er så ivrig :lol: Jeg innser mer og mer at min baby er en rolig baby i magen. Kunne aldri funnet på å sparke i en time sånn, hehe..

Du, det skjønner jeg så utrolig godt! At du er lei altså! Den jenta der må jo bare bli dritgod på å leke gjemsel.... :hug:

Jeg er hjemme igjen!!! :D Det var bittelitt godt å dusje og skifte klær, og sovne på sofaen med hunden :)

Gjemsel er hun jo kjempedårlig på, vet akkurat hvordan hun er :lol: Takk for sympati. Jeg må innrømme at det hjelper :P

Så godt å komme hjem igjen! Hva ble konklusjonen?

Den beste tiden med babyen er det første året :heart: Det underet å få hjem et nytt familiemedlem, hvert blunk, hvert smil, hver lyd er bare helt fantastisk. Gled dere over alt som skjer og husk den tiden når de går fem meter bak deg i byen, for ingen fjortenåring med respekt for seg selv har en mor :lol:

Det der er jo nesten dårlig gjort, vi som venter så fryktelig fra før :lol: Neida. Gleder meg bare enda mer når jeg hører sånt :wub: Svigesøster har sin nr 3 nå på 3 mnd. Og det er helt fantastisk å se på - selv om hun har gjort dette et par ganger før er hun like oppslukt av denne babyen og koser seg halvt i hjel. :wub:

Siste timen nå har jeg hatt fryktelig magevondt. Det kommer ikke noe i "tak" eller som kynnere heller, bare sitter konstant. Men babyen er i full fart. Og korsryggen verker som besatt. Men med min flaks er det sikkert bare begynnende dårlig mage :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjemsel er hun jo kjempedårlig på, vet akkurat hvordan hun er :lol: Takk for sympati. Jeg må innrømme at det hjelper :P

Så godt å komme hjem igjen! Hva ble konklusjonen?

Siste timen nå har jeg hatt fryktelig magevondt. Det kommer ikke noe i "tak" eller som kynnere heller, bare sitter konstant. Men babyen er i full fart. Og korsryggen verker som besatt. Men med min flaks er det sikkert bare begynnende dårlig mage :lol:

Tja, jeg kan jo vasse ut i salaten og kalle henne ei real luremus, men jeg trooor du foretrekker å tenke på henne som god på å gjemme seg? :lol:

Jeg har mild svangerskapsforgiftning, så jeg skulle ta det med ro, be mannen skjemme meg bort, slappe av formiddag og kveld, og gjerne gå rolige turer med bikkja. Og hyppige kontroller av blodtrykk og urin. Passer meg igrunn bra, bare det holder. Jordmora sa de hadde døgnåpent på føden, så jeg skulle ringe så fort jeg fikk symptomer i tillegg. :lol: Fikk også nok et tips om at det bare var å gå hjem å lure mannen til sengs... Jordmødre ass, skanks! :D

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en dramaqueen du er, da :lol: Jeg synes det er så opp og ned på hva leger og jordmødre er fornøyd med når det kommer til blodtrykk, jeg. Så blir litt småforvirra. Artig at han er så ivrig :lol: Jeg innser mer og mer at min baby er en rolig baby i magen. Kunne aldri funnet på å sparke i en time sånn, hehe..

Siste timen nå har jeg hatt fryktelig magevondt. Det kommer ikke noe i "tak" eller som kynnere heller, bare sitter konstant. Men babyen er i full fart. Og korsryggen verker som besatt. Men med min flaks er det sikkert bare begynnende dårlig mage :lol:

Det er av og til litt konflikt mellom de logiske og de følelsesmessige delene av meg, og det er synd at den ene er så mye større enn den andre :lol:

Korsryggen min er også forferdelig vond for tiden, så jeg føler med deg :( Du har ikke sånne rispose som man varmer i mikroen da? Det har hjulpet meg en del, og fysioen bruker det også. Eller så var det det med krakk i dusjen og varmt vann :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har mild svangerskapsforgiftning, så jeg skulle ta det med ro, be mannen skjemme meg bort, slappe av formiddag og kveld, og gjerne gå rolige turer med bikkja. Og hyppige kontroller av blodtrykk og urin. Passer meg igrunn bra, bare det holder. Jordmora sa de hadde døgnåpent på føden, så jeg skulle ringe så fort jeg fikk symptomer i tillegg. :lol: Fikk også nok et tips om at det bare var å gå hjem å lure mannen til sengs... Jordmødre ass, skanks! :D

Kanskje de sier det til alle som kommer innom, for å sørge for at de fortsetter å ha jobb? :lol:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forresten er det da ikke bare negativt å stå opp om natten. Husker tanten min vekket søsteren min og meg, så vi fikk være med å stelle vår helt nye fetter midt på natten. Det var et lite under i seg selv :) Når jeg selv ammet og så sto og skiftet på min lille prinsesse mens resten av verden sov, hadde vi vår egne lille, hellige, perfekte verden :D

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lover virkelig ikke godt dette, ufordragelig allerede :getlost:

:lol:

Takk for den du, kjenner morsfølelsen slår inn så jeg nesten blir litt sint! :lol:

... nå er jeg SÅ lei av de dumme kynnerne/riene/tullballet. Spesielt på natten er de ganske sterke og i natt våknet jeg opptil flere ganger av at jeg gisper etter luft fordi de sitter så godt at jeg virkelig må puste meg gjennom de. På dagtid har de kommet på mellom 8 og 10 min mellomrom i halvannet døgn nå, i alle fall. Men det er all actionen som kommer også. Da hadde jeg klart meg fint uten, altså. Og for hver kynner blir jeg ordentlig uvel, kokvarm, kvalm og får en sånn ekkel følelse (litt den følelsen som slår ned i deg når du feks innser at du har glemt å skru av noe som kan begynne å brenne og er langt hjemmefra eller den følelsen jeg innbiller meg at man får om man har glemt igjen ungen sin et sted :lol: ) Sukk..

Herlighet, jeg hadde seriøst ikke holdt ut. Her er det ingen tegn sånn egentlig, men jeg har likevel klart å rote opp en tre fire tegn bare på rent håp. Hadde jeg hatt det som deg hadde jeg sikkert vært noen døgn på sykehuset allerede omtrent! :P

Nå har overlegen på avdeling og "min" jordmor snakket sammen om meg. Fordi på papirene mine og hos jordmoren står det den 8 mars som termin, mens i sykehusjournalen, deres pcsystem og siste ul samsvarer med 18 mars. De ble enige om at hvis jeg ikke har født til den 8 mars har jeg UL time den 12 for å sjekke at alt er ok, og hver tredje dag frem til den 18 mars har jeg jordmor time for å måle blodtrykk, sjekke urin og sjekke hvordan lille har det. Terskelen for å sette meg igang blir lav, siden det kan være feil å regne 18 mars som termin (10 dager kan jo være mye så sent..) og hvis de ser den lille viser noe som helst tegn til stress eller forandringer i blodtrykket mitt så blir jeg lagt inn.

Bestevenninnen min ble kjempestresset av å høre dette, men jeg er veldig laid back på dette med termindato. Han kommer når han kommer uansett, "termindato" er bare en dato som alle andre dager, og jeg vet oppfølgingen jeg får blir såpass grundig så jeg er heldigvis ikke bekymret for det. Legen var veldig lei for det, og skjønte ikke hvor ting har skjedd feil :P Det må ha skjedd noe feil under ordinær UL og det nye systemet deres, siden det var ordinær UL jordmoren som skrev 8 mars på papirene mine men systemet skrev 18 mars pga av mål. Nøyaktig hva som har skjedd kunne han ikke si, men de skulle se nøyere på det.

Aldri vært borti det her før da :P Plutselig ble alt 10 dager lengre :lol:

Veldig rart! Godt det skjedde med deg som tar det med knusende ro. For igjen.. ikke alle hadde taklet det like bra. :lol:

Fikk meg en bonustur til føden i går etter å ha vært på kontroll, fordi blodtrykket mitt har vært litt høyt i over en måned, og de nå fant proteiner i urinen. Så stressnivået gikk i taket, mannen og svigermor ble kalt inn og var på plass på ti minutter ( :lol: ), og Mari fikk en lettere hysterisk førstegangsfødende på tråden :P Visste jo sånn logisk sett at worst case scenario var at jeg enten ble satt i gang, eller at jeg bare fikk beskjed om å fortsette og slappe av til fødselen startet av seg selv, men likevel ble det bare "Maaaaaaariiiiii :ustol::frantics::icon_cry::babybanana: !!!!!!!" .

Da vi kom dit ble det blodprøve, blodtrykk, urinprøve, temp og telling av fosterbevegelser, men alt var bra bortsett fra at jeg fortsatt hadde litt proteiner. Men de mente faktisk at blodtrykket mitt var helt fint :icon_confused: Det som tok lengst tid var å telle fosterbevegelser, for lillegutt var hyper, og de kunne/ville ikke avslutte testen før han hadde roet seg. Så jeg lå der med hoppemave i sikkert en time :D Etterpå ble det UL, men alt så fint ut der også, og de regnet litt på fostervekt og sånt, og han har fin størrelse også. Vi fikk beskjed om å komme igjen på mandag, men det virker som alt egentlig er i orden, så tviler på at de setter meg i gang eller noe sånt. (Litt) desverre :D

Jøss, det er mye som skjer med dere 18.2 gjengen nå altså! Lurer på om dere føder før meg hele gjengen?

Jeg er så enig med deg. Jeg vet ikke, men jeg blir alltid litt slik småirritert når de derre "bare vent" innleggene kommer, jada, sikkert i beste mening, men jeg troor de fleste forbereder seg bittelitt når de oppdager de er gravide. Og de fleste vet at unger våkner om natta, kanskje ihvertfall her inne hvor de fleste har vært igjennom valpeperioder/syk hund perioder (ikke sammenlignbart forøvrig, men i den betydning at man iallefall har empati nok til å ta vare på et annet individ og sette dets behov forran sine egne). At rosa cupcakemødre har litt problemer med å få tid til å smike seg, eller bake de hersens cupcakesene sine får være så, mulig jeg er naiv, men jeg tror ikke det er den gjengse oppfatning folk har av å være mor.

:yes:

Spesielt enig i det siste!

Siste timen nå har jeg hatt fryktelig magevondt. Det kommer ikke noe i "tak" eller som kynnere heller, bare sitter konstant. Men babyen er i full fart. Og korsryggen verker som besatt. Men med min flaks er det sikkert bare begynnende dårlig mage :lol:

:lol:

... og jeg tror hver gang at NÅ skjer det noe med deg, så jeg ser etter deg i tråden hele tiden etter du har skrevet noe sånt.

Kanskje vi skal satse på MGP finalen som kickstart begge to? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm - ikke dum, jeg har heller ikke rygg til å sitte på gulvet å bade, og det har ikke bonden heller... Så må enten bli slik eller med stativ.

... nå er jeg SÅ lei av de dumme kynnerne/riene/tullballet. Spesielt på natten er de ganske sterke og i natt våknet jeg opptil flere ganger av at jeg gisper etter luft fordi de sitter så godt at jeg virkelig må puste meg gjennom de. På dagtid har de kommet på mellom 8 og 10 min mellomrom i halvannet døgn nå, i alle fall. Men det er all actionen som kommer også. Da hadde jeg klart meg fint uten, altså. Og for hver kynner blir jeg ordentlig uvel, kokvarm, kvalm og får en sånn ekkel følelse (litt den følelsen som slår ned i deg når du feks innser at du har glemt å skru av noe som kan begynne å brenne og er langt hjemmefra eller den følelsen jeg innbiller meg at man får om man har glemt igjen ungen sin et sted :lol: ) Sukk..

Åååh tullekropp!

Takk elzorro! Skal nyte gledemegfølelsen ja :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da ble det ingenting fredag soelvd! :(

Jeg kommer til å gå på en smell om nattevåkingen blir forferdelig, for akkurat nå gleder jeg meg bare :wub:

Vil mye heller våkne av en liten som trenger meg, enn noe så unødvendig som å bare ligge å vri seg, ubehagelige liggestillinger, kriblende bein og 'gjør ikke dette kanskje litt vondt, nå føder jeg helt sikkert snart!' :lol:

Har man kolikkunge som ikke roer seg er det jo en ting, men eller så vet jo fra valpetid eller hunder som er dårlige i magen, at da står man opp, gjør det man må og sovner øyeblikkelig igjen med en gang man får sjansen. Man slipper ihvertfall det der med å bare ligge å vri seg...

Øivind kan hjelpe til med alt unntatt ammingen og jeg har blitt skikkelig god til å sove på sofaen innimellom på dagtid, så jeg tenker at det skal gå greit og at det ikke blir noe problem før permisjonen er over og jeg skal jobbe igjen.

Ja altså, søvnen til en nybakt mor er jo ofte designet for å takle nattevåk :) Jeg sov iallefall ekstremt lett, våkna av hvert minste lille knirk og var lys våken på et blunk. Og sovna etterpå like kjapt. Nå er det litt tyngre, jeg er trøtt når hun vekker meg om natta og sånn, men jeg sovner veldig kjapt igjen etterpå fortsatt.

Den deiligste søvnen jeg noensinne har hatt, var den dagen vi kom hjem fra sykehuset. På sykehuset hadde vi jo H i senga mellom oss, og da ligger en nybakt mor på sida, med rompa utfor kanten og legger knapt merke til det, for hun kikker jo på lille vidunderet sitt. Søvnkvaliteten ble jo deretter. Men da vi kom hjem, fikk inn alle ting og alt føltes som det var på stell, la vi H i vugga si. Hun sov selvsagt, så da gikk jeg og la meg i senga mi. Flat ut på rygg, alene i min egen kropp, helt 100% avslappa. Der sov jeg som en stein i en times tid, og følte meg som et helt nytt menneske etterpå, kunne leve resten av livet på den søvnen jeg fikk da :lol:

Jeg må si jeg er ganske misunnelig på dere som straks skal føde.. Ikke ventetiden med alle vondter og ubehageligheter, nei. Men fra øyeblikket fødselen starter og man vet det, fødselen, og de første øyeblikkene og timene og dagene med den lille... :heart:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si jeg er ganske misunnelig på dere som straks skal føde.. Ikke ventetiden med alle vondter og ubehageligheter, nei. Men fra øyeblikket fødselen starter og man vet det, fødselen, og de første øyeblikkene og timene og dagene med den lille... :heart:

Ikke skriv sånn da.... :icon_cry::wub::heart:

(Joda!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja altså, søvnen til en nybakt mor er jo ofte designet for å takle nattevåk :) Jeg sov iallefall ekstremt lett, våkna av hvert minste lille knirk og var lys våken på et blunk. Og sovna etterpå like kjapt. Nå er det litt tyngre, jeg er trøtt når hun vekker meg om natta og sånn, men jeg sovner veldig kjapt igjen etterpå fortsatt.

Den deiligste søvnen jeg noensinne har hatt, var den dagen vi kom hjem fra sykehuset. På sykehuset hadde vi jo H i senga mellom oss, og da ligger en nybakt mor på sida, med rompa utfor kanten og legger knapt merke til det, for hun kikker jo på lille vidunderet sitt. Søvnkvaliteten ble jo deretter. Men da vi kom hjem, fikk inn alle ting og alt føltes som det var på stell, la vi H i vugga si. Hun sov selvsagt, så da gikk jeg og la meg i senga mi. Flat ut på rygg, alene i min egen kropp, helt 100% avslappa. Der sov jeg som en stein i en times tid, og følte meg som et helt nytt menneske etterpå, kunne leve resten av livet på den søvnen jeg fikk da :lol:

Jeg må si jeg er ganske misunnelig på dere som straks skal føde.. Ikke ventetiden med alle vondter og ubehageligheter, nei. Men fra øyeblikket fødselen starter og man vet det, fødselen, og de første øyeblikkene og timene og dagene med den lille... :heart:

Åh, søteste innlegget :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg innser jo at A er litt ekstrem varianten på søvnbiten...Han trenger ca 10 timer i døgnet på det meste han. Barnelege og helsesøster har forskjellige teorier på hvorfor, men jeg har slått meg til ro med at han bare er sånn. Han er blid, opplagt, oppvakt og har ingen problemer med å legge seg. De sier det samme i barnehagen, men er obs på at jo lengre han sover på dagtid jo bedre. Han sov i 45 min i dag... Det betyr at han har sovi i underkant av 9 timer siden i går og han er like blid...

Jeg sov ekstremt mye som barn og pappaen var også en sovebaby, så slikt er åpenbart ikke arvelig :lol:

Vi lekte også fryktelig godt alene begge to, A ser ikke noe poeng i å gjøre noe som helst alene. Eplet faller laaaaangt fra stammen :lol:

Jeg likte også det første leveåret, men helt ærlig liker jeg morsrollen enda bedre nå som vi prater skikkelig sammen og humoren er litt mer utviklet enn 'borte tittei'. Man blir bedre og bedre kjent føler jeg, og jeg liker virkelig det lille krapylet.

Var så stolt av han i dag hos Oldefar, han var høflig, hjelpsom og lot faktisk være å pelle. Takket pent for kaker og brus, insisterte på å hjelpe til med å dekke på og av , svarte "ellers takk, jeg venter litt" når oldefar skulle proppe i han enda mer kaker og og og..

Herregud, det kan umulig være min unge?? DNA test kanskje? ?

Det blir sonenfødsel mandag! Jeg har en intuisjon som forteller meg det :D

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg likte også det første leveåret, men helt ærlig liker jeg morsrollen enda bedre nå som vi prater skikkelig sammen og humoren er litt mer utviklet enn 'borte tittei'. Man blir bedre og bedre kjent føler jeg, og jeg liker virkelig det lille krapylet.

Der er vi veldig veldig enige :) :) Mer enn bare morsinstinktet som forteller deg at du må være glad i og ta vare på han :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om man hadde en utfordrende spedbarnsperiode med mye gråt, ekstremt lite søvn og noen andre utfordringer ikke alle møter på, får man lov til å poste om det da? Eller er man kjipingen med mindre man syntes alt bare var kjempekos? Jeg vet det ser sarkastisk ut og det er ikke meningen, men jeg var faktisk bittelitt traumatisert etter nyfødtperioden, det var steintøft. Nå føles det ikke helt ut som det er lov til å dele sånt, eller at det betyr at det var noe galt med innstillingen min, at jeg ikke nøt sønnen min, eller jeg vet ikke helt hva. Litt sårt kjenner jeg.

Jeg sov 1-2 timer i døgnet i ukesvis i strekk i perioder. Jeg fikk høre av alle rundt meg at deres babyer sov natta gjennom da de var 9-12 uker, så det går begge veier det også. It sucks.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om man hadde en utfordrende spedbarnsperiode med mye gråt, ekstremt lite søvn og noen andre utfordringer ikke alle møter på, får man lov til å poste det da? Eller er man kjipingen med mindre man syntes alt bare var kjempekos? Jeg vet det ser sarkastisk ut og det er ikke meningen, men jeg var faktisk bittelitt traumatisert etter nyfødtperioden, det var steintøft. Nå føles det ikke helt ut som det er lov til å dele sånt, eller at det betyr at det var noe galt med innstillingen min, at jeg ikke nøt sønnen min, eller jeg vet ikke helt hva. Litt sårt kjenner jeg.

Jeg sov 1-2 timer i døgnet i ukesvis i strekk i perioder. Jeg fikk høre av alle rundt meg at deres babyer sov natta gjennom da de var 9-12 uker, så det går begge veier det også. It sucks.

Det er helt lov å dele sånt også synes jeg. Min sov jo, så jeg har jo ikke engang en grunn til å ikke like spedbarnsperioden, eller være traumatisert av den men jeg liker den ikke for det... Jeg nøt ikke og er som regel ærlig om det om noen spør nå men den gang skammet jeg meg mye over det - Elsket jo henne og slikt men var aldri meg og henne i vår lille verden opplegg. Fikk aldri slike følelser. Nå derimot, nå koser jeg meg :)

Jeg rett og slett elsker denne tråden. Alle de koselige innleggene, alle de herlige barne, de spendte mødrene, videoklippene som legges ut, hjelpsomheten til alle, og i det hele tatt! En herlig tråd av en herlig gjeng :D

:heart:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg innser jo at A er litt ekstrem varianten på søvnbiten...Han trenger ca 10 timer i døgnet på det meste han. Barnelege og helsesøster har forskjellige teorier på hvorfor, men jeg har slått meg til ro med at han bare er sånn. Han er blid, opplagt, oppvakt og har ingen problemer med å legge seg. De sier det samme i barnehagen, men er obs på at jo lengre han sover på dagtid jo bedre. Han sov i 45 min i dag... Det betyr at han har sovi i underkant av 9 timer siden i går og han er like blid...

Jeg sov ekstremt mye som barn og pappaen var også en sovebaby, så slikt er åpenbart ikke arvelig :lol:

Vi lekte også fryktelig godt alene begge to, A ser ikke noe poeng i å gjøre noe som helst alene. Eplet faller laaaaangt fra stammen :lol:

Jeg likte også det første leveåret, men helt ærlig liker jeg morsrollen enda bedre nå som vi prater skikkelig sammen og humoren er litt mer utviklet enn 'borte tittei'. Man blir bedre og bedre kjent føler jeg, og jeg liker virkelig det lille krapylet.

Var så stolt av han i dag hos Oldefar, han var høflig, hjelpsom og lot faktisk være å pelle. Takket pent for kaker og brus, insisterte på å hjelpe til med å dekke på og av , svarte "ellers takk, jeg venter litt" når oldefar skulle proppe i han enda mer kaker og og og..

Herregud, det kan umulig være min unge?? DNA test kanskje? ?

Det blir sonenfødsel mandag! Jeg har en intuisjon som forteller meg det :D

Dagen etter at E ble født, sa samboeren noe a la "jeg VET at jeg er faren hennes, men jeg er usikker på om du er moren" :lol:

Mari: post i vei for min del! Som gravid vet man veldig godt at man ikke vet hvordan det nye livet kommer til å bli. Er man bare innstilt på at babyen kommer til å sove nesten hele døgnet, aldri sutre osv så kommer man til å få et kjempesjokk når det viser seg at alt blir helt motsatt. Der hørtes utrolig slitsomt ut! Håper ting er bedre nå :)

(jeg er ikke gravid, så mulig min mening ikke teller :whistle: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg blir kanskje litt sensitiv på akkurat dette, for både jeg og du var akkurat like glad i babyene våre som de som er helt forelska og alt er gull og grønne skoger. Jeg vil ikke føle at det var på meg det stod, for det er veldig vondt å skulle tenke på.

Det varte et år før ting løsnet for min del, da fikk vi endelig riktig utredning og medisinering. Før det var det mye gråt, og når det ikke var gråt så var det sutring og surving i timesvis i strekk. Jeg hadde ingen avlastining, ingen barnevakt, ingen.

Å bli mamma er det mest intense jeg har opplevd, men det har vært både på godt og vondt. Jeg har aldri vært så glad i noen som jeg er i H, men jeg har heller aldri tidligere følt en slik ekstrem hjelpesløshet eller utmattethet. Det har vært hele spekteret for meg, alle følelsene har vært så altoppslukende om de så var positive eller negative. Det har gjort noe med meg som menneske og jeg ønsker å være fri til å kunne dele det.

Altså, jeg ønsker jo at alle skal sa de rosa opplevelsene og slippe å oppleve det som jeg gikk gjennom! Men det er litt sårt når jeg nesten får inntrykket av at mine opplevelser ikke er legitime, at det var snakk om innstilling eller at de ikke bør deles av hensyn til andre.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om man hadde en utfordrende spedbarnsperiode med mye gråt, ekstremt lite søvn og noen andre utfordringer ikke alle møter på, får man lov til å poste om det da? Eller er man kjipingen med mindre man syntes alt bare var kjempekos? Jeg vet det ser sarkastisk ut og det er ikke meningen, men jeg var faktisk bittelitt traumatisert etter nyfødtperioden, det var steintøft. Nå føles det ikke helt ut som det er lov til å dele sånt, eller at det betyr at det var noe galt med innstillingen min, at jeg ikke nøt sønnen min, eller jeg vet ikke helt hva. Litt sårt kjenner jeg.

Jeg sov 1-2 timer i døgnet i ukesvis i strekk i perioder. Jeg fikk høre av alle rundt meg at deres babyer sov natta gjennom da de var 9-12 uker, så det går begge veier det også. It sucks.

Jeg syns det er er veldig deilig å høre begge sider, jeg, det gjør det veldig mye lettere å takle hva som enn skjer når babyen kommer. Får jeg en unge som sover mye og ikke gråter så er jo det helt greit det, men det er jo vel så viktig å være obs på at det kanskje ikke blir sånn, så man slipper å føle seg rævva og tro at man gjør noe feil osv. Man er jo ikke en dårlig mor bare fordi man ikke liker nyfødtperioden liksom, det har jo ingenting med kjærlighet å gjøre, eller at man ikke tar seg av ungen sin.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mari: post i vei for min del! Som gravid vet man veldig godt at man ikke vet hvordan det nye livet kommer til å bli. Er man bare innstilt på at babyen kommer til å sove nesten hele døgnet, aldri sutre osv så kommer man til å få et kjempesjokk når det viser seg at alt blir helt motsatt. Der hørtes utrolig slitsomt ut! Håper ting er bedre nå :)

Takk for det. Alt er mye bedre nå. Og det har jeg sagt til Garmen også, "Om du noen gang føler deg overveldet og ikke vet hva du skal gjøre, så vit at det blir bedre! Så uendelig, uendelig mye bedre!"

I kveld skal jeg poste bilder av H slik at dere kan se hvilken flott og herlig gutt jeg har fått meg. Som jeg har elsket høyere enn livet fra før han ble født. :)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for det. Alt er mye bedre nå. Og det har jeg sagt til Garmen også, "Om du noen gang føler deg overveldet og ikke vet hva du skal gjøre, så vit at det blir bedre! Så uendelig, uendelig mye bedre!"

I kveld skal jeg poste bilder av H slik at dere kan se hvilken flott og herlig gutt jeg har fått meg. Som jeg har elsket høyere enn livet fra før han ble født. :)

Så bra! Ja, man skal jo igjennom forskjellige perioder. E har jo alltid vært så rolig, sjelden grått osv, men jeg er veldig forberedt på at en sånn periode kan komme her også. Selvfølgelig, det blir noe helt annet, men er man ikke forberedt så kommer nok sjokket. Ja til bilder av H! :heart:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er er veldig deilig å høre begge sider, jeg, det gjør det veldig mye lettere å takle hva som enn skjer når babyen kommer. Får jeg en unge som sover mye og ikke gråter så er jo det helt greit det, men det er jo vel så viktig å være obs på at det kanskje ikke blir sånn, så man slipper å føle seg rævva og tro at man gjør noe feil osv. Man er jo ikke en dårlig mor bare fordi man ikke liker nyfødtperioden liksom, det har jo ingenting med kjærlighet å gjøre, eller at man ikke tar seg av ungen sin.

I'm totally gay for you. Jeg håper du vet at jeg aldri har ment å svartmale eller å være kjip. Jeg har hele tiden forsøkt å være realistisk når vi har snakket om disse tingene. :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...