Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

Skrevet

Idag var jeg på første jordmor timen! Og var lenger enn jeg trodde også, uke 15 :) Fikk både se og høre lille knøtte, det var morsomt. Bare to og halv uke til ordinær UL, og jordmoren nektet å fortelle hva hun trodde det ble og jeg fikk time hos henne dagen etter UL så hun kunne høre om hun hadde rett eller ikke ang kjønnet :lol:

  • Like 5
  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet

Lenge vært i tvil om det er små spark jeg har kjent (er 17+5 i dag). Men i dag er det ingen tvil altså, bebisen har blitt helt rabiat inni der (det visste vi jo egentlig, på begge ultralyder plus hos jordmor har h*n vært superaktiv). Kjenner HELT tydelige dult som ikke kan forveksles med luft. Kjente de i nitiden når jeg skulle stå opp og her ligger jeg enda, i håp om å kjenne flere :lol::wub:

Edit: forveksles med luft ja, ikke spark :lol:

  • Like 5
Skrevet

Lenge vært i tvil om det er små spark jeg har kjent (er 17+5 i dag). Men i dag er det ingen tvil altså, bebisen har blitt helt rabiat inni der (det visste vi jo egentlig, på begge ultralyder plus hos jordmor har h*n vært superaktiv). Kjenner HELT tydelige dult som ikke kan forveksles med spark. Kjente de i nitiden når jeg skulle stå opp og her ligger jeg enda, i håp om å kjenne flere :lol::wub:

Det er en herlig følelse, det :D

Skrevet

Det er en herlig følelse, det :D

Ja :D Har liksom ikke vært det samme når jeg har vært usikker. Nå slo det ned som et lyn at "WOW, DET ER NOEN DER!" :lol:

  • Like 1
Skrevet

Lenge vært i tvil om det er små spark jeg har kjent (er 17+5 i dag). Men i dag er det ingen tvil altså, bebisen har blitt helt rabiat inni der (det visste vi jo egentlig, på begge ultralyder plus hos jordmor har h*n vært superaktiv). Kjenner HELT tydelige dult som ikke kan forveksles med luft. Kjente de i nitiden når jeg skulle stå opp og her ligger jeg enda, i håp om å kjenne flere :lol::wub:

Edit: forveksles med luft ja, ikke spark :lol:

Nyt det nå - før ribbein sparkes i hytt og pine, og organene føles ut som de blir ommøblert på inni der :lol: Jeg og veslegutt hadde noen diskusjoner på slutten ang. den sparkinga :P

Skrevet

Nyt det nå - før ribbein sparkes i hytt og pine, og organene føles ut som de blir ommøblert på inni der :lol: Jeg og veslegutt hadde noen diskusjoner på slutten ang. den sparkinga :P

Haha. Fikk samme historien av svigesøster for noen dager siden. Så jeg bare gleder meg over akkurat nå :lol: En kompis sier jeg må slutte å dulte tilbake når h*n sparker. For tidlig med krangling og dytting.. Hmm.. Gjorde du mye av det kanskje? ;)

Skrevet

Lenge vært i tvil om det er små spark jeg har kjent (er 17+5 i dag). Men i dag er det ingen tvil altså, bebisen har blitt helt rabiat inni der (det visste vi jo egentlig, på begge ultralyder plus hos jordmor har h*n vært superaktiv). Kjenner HELT tydelige dult som ikke kan forveksles med luft. Kjente de i nitiden når jeg skulle stå opp og her ligger jeg enda, i håp om å kjenne flere :lol::wub:

Edit: forveksles med luft ja, ikke spark :lol:

Det er så koselig! Etterhvert blir du helt "avhengig";) og dere blir kjent på et helt nytt nivå;) Det eneste jeg savner fra svangerskapet...

  • Like 2
Skrevet

Jeg har forøvrig glemt å fortelle dere at jeg skal bli pappa i november :aww: Da får jeg ei lita jente, og både moren og jeg gleder oss :ahappy:

Skrevet

Jeg har forøvrig glemt å fortelle dere at jeg skal bli pappa i november :aww: Da får jeg ei lita jente, og både moren og jeg gleder oss :ahappy:

Gratulerer:)

Skrevet

Lenge vært i tvil om det er små spark jeg har kjent (er 17+5 i dag). Men i dag er det ingen tvil altså, bebisen har blitt helt rabiat inni der (det visste vi jo egentlig, på begge ultralyder plus hos jordmor har h*n vært superaktiv). Kjenner HELT tydelige dult som ikke kan forveksles med luft. Kjente de i nitiden når jeg skulle stå opp og her ligger jeg enda, i håp om å kjenne flere :lol::wub:

Edit: forveksles med luft ja, ikke spark :lol:

Jeg fikk beskjed om at man ikke kjenner noe før 20 uke. Bullshit! Man merker forskjell! Etterhvert kjenner du humøret til den lille tassen også ;-)

Skrevet

Jeg fikk beskjed om at man ikke kjenner noe før 20 uke. Bullshit! Man merker forskjell! Etterhvert kjenner du humøret til den lille tassen også ;-)

Det MÅ være bullshit. Hvis ikke har tarmene og div andre ting inni der begynt å røre på seg. Jeg kjenner da bøttevis av folk som vet de har kjent liv før det. Men jordmoren min var litt forsiktig med å ville lytte etter hjertelyd før uke 20 fordi man ikke var garantert å finne noe (hun klarte det allikevel på første forsøk i uke 14). Humøret? Hvordan?

Skrevet

Det MÅ være bullshit. Hvis ikke har tarmene og div andre ting inni der begynt å røre på seg. Jeg kjenner da bøttevis av folk som vet de har kjent liv før det. Men jordmoren min var litt forsiktig med å ville lytte etter hjertelyd før uke 20 fordi man ikke var garantert å finne noe (hun klarte det allikevel på første forsøk i uke 14). Humøret? Hvordan?

Selv fosteret har et følelsesliv og gode og dårlige dager. Jeg kunne tydelig kjenne hvis A var irritert , stresset , glad osv. Man kan også kommunisere med de ved å dytte tilbake. Vi ' lekte ' ofte slik. Jeg merket også tydelig at han likte at jeg strøyk på han ( det kjenner de visst fra de er bittesmå ) og noen ganger måtte jeg legge iPoden min under dyna for å roe han om natten ( Beth Gibbons var en hit ). Noen ganger , før han ble for stor , snudde han seg etter hånden min slik at jeg kunne ' styre ' hvordan han lå.

Men så ble han stor og alt var bare vondt :lol:

Skrevet

Selv fosteret har et følelsesliv og gode og dårlige dager. Jeg kunne tydelig kjenne hvis A var irritert , stresset , glad osv. Man kan også kommunisere med de ved å dytte tilbake. Vi ' lekte ' ofte slik. Jeg merket også tydelig at han likte at jeg strøyk på han ( det kjenner de visst fra de er bittesmå ) og noen ganger måtte jeg legge iPoden min under dyna for å roe han om natten ( Beth Gibbons var en hit ). Noen ganger , før han ble for stor , snudde han seg etter hånden min slik at jeg kunne ' styre ' hvordan han lå.

Men så ble han stor og alt var bare vondt :lol:

Nå gleder jeg meg enda mer :D (Det der tullet om vondt bare ser jeg rett forbi, tenk!)

Nå sparker det igjen, helt tydelig. Veldig som det skulle bli liv plutselig! Nok en gang så kraftig at jeg ikke er i tvil om hva det er. Tenkte i stad at kanskje h*n (jeg skriver alltid han først, magefølelsen sier tydelig det :lol:) er misfornøyd med at jeg har spist lite i dag. Men nå tørr jeg jo ikke spise i tilfelle h*n slutter. :lol:

Skrevet

Hvordan er det egentlig å bære på et annet menneske? Jeg vil tro at mange tenker som meg (jeg har jo ikke fått barn), at det er litt "alien", er det ikke LITT sånn sprøtt og ekkelt at det er noe som lever inni der? Eller er det rett og slett fint fordi man vet det er ens eget barn og ikke en mark eller lignende? :lol: .

Skrevet

Hvordan er det egentlig å bære på et annet menneske? Jeg vil tro at mange tenker som meg (jeg har jo ikke fått barn), at det er litt "alien", er det ikke LITT sånn sprøtt og ekkelt at det er noe som lever inni der? Eller er det rett og slett fint fordi man vet det er ens eget barn og ikke en mark eller lignende? :lol: .

Jeg synes det er ufattelig kult. :lol: Vi går og snakker sammen hele dagen (eller, for å være ærlig, jeg tar meg av pratingen). Så synger vi litt, snakker litt om hvilke klær som vil se fine ut og hvilken seng som er best. Det er liksom babyen min, og jeg er mammaen til knøttet i magen. Sånn er det bare, virker helt normalt. Det eneste ekle med baby i magen er at alle plutselig har rett til å klå på meg, tror de. :P

Skrevet

Jeg kjente også spark fra ca uke 17 :) men jeg hadde aldri vondt pga spark osv, mer ubehagelig når hun bølla under ribbeina :lol:

Det rareste med å ha baby i magen, var å se at hun var helt gæern inni der!

Skrevet

Jeg kjente også spark fra ca uke 17 :) men jeg hadde aldri vondt pga spark osv, mer ubehagelig når hun bølla under ribbeina :lol:

Det rareste med å ha baby i magen, var å se at hun var helt gæern inni der!

Ble hun like gæren når hun kom ut? Jeg må innrømme jeg blir litt bekymra når de kommenterer på ultralyder og når de lytter på hjertet og sånn og alle sier at "det her var en aktiv en!" :lol:

  • Like 1
Skrevet

Hvordan er det egentlig å bære på et annet menneske? Jeg vil tro at mange tenker som meg (jeg har jo ikke fått barn), at det er litt "alien", er det ikke LITT sånn sprøtt og ekkelt at det er noe som lever inni der? Eller er det rett og slett fint fordi man vet det er ens eget barn og ikke en mark eller lignende? :lol: .

Akkurat den delen føltes veldig naturlig. Merkelig nok. Det rare er at etter fødselen følte jeg meg veldig tom. Som om en del av meg bare forsvant. Vanskelig å forklare.

Edit : soelvd. A var så aktiv som foster og baby at jeg ble helt skremt. Nå er han en rolig sindig gutt som trives best med kos og en bok..

Skrevet

Hvordan er det egentlig å bære på et annet menneske? Jeg vil tro at mange tenker som meg (jeg har jo ikke fått barn), at det er litt "alien", er det ikke LITT sånn sprøtt og ekkelt at det er noe som lever inni der? Eller er det rett og slett fint fordi man vet det er ens eget barn og ikke en mark eller lignende? :lol: .

Første gangen syntes jeg det var litt sprøtt. Liten alien som har invandert kroppen din og som gir deg masse plager :D Men, man har heldigvis masse hormoner i kroppen som forteller deg at det er helt fantastisk :lol:

Edit; I motsetning til Loke savnet jeg det ikke i det hele tatt. Det var en skikkelig god følelse å dusje etter kroppen og kjenne at kroppen er MIN igjen. Å holde lille ungen som var endelig komme utsiden og kunne gå normalt igjen :D

Ble hun like gæren når hun kom ut? Jeg må innrømme jeg blir litt bekymra når de kommenterer på ultralyder og når de lytter på hjertet og sånn og alle sier at "det her var en aktiv en!" :lol:

Min ble det ihvertfall :lol: fikk aldri fine bilder av henne, pga av at hun var så aktiv.

Skrevet

Hormonene mine er defekte. Jeg synes det var litt creepy at det levde noe inni meg. Kos og kvalmt på samme tid egentlig. Jeg synes det var udelt positivt å få tilbake kroppen min. Jeg synes ikke fødsel er en gudegave. Ikke noe traume eller noe sånt, men det gav meg heller ikke noe. Og jeg ble ikke megaforelsket i babyen det sekundet jeg så ham. Spontant glad i ham, ja, men ingen rus liksom.

Jeg vil bare si at sånt er helt normalt det også, det betyr ikke at man hverken er mindre glad i barnet sitt eller en dårligere forelder på noen slags måte.

Min var veldig aktiv i magen og er over gjennomsnittet aktiv i dag. Aktivt barn er en slitsom men veldig positiv ting altså. Han sov veldig lite som spedbarn da, det var ikke så positivt kanskje.

Siden jeg tydeligvis er kalddusjen i dag så kan jeg vel legge alt på bordet og si at jeg syntes at nyfødtperioden var mest krevende og altfor lite kos. Men vi hadde ekstra utfordringer som sannsynligvis bidro til det.

  • Like 2
Skrevet

Jeg syns det var freaky, ubehagelig og skummelt i starten, å kjenne liv. Kjente det tidlig - i uke 16.. Ikke gøy:-/ Men når han ble større, og bevegelsene mer definerte, når jeg kjenner at det er en liten baby - med armer og ben - DA ble det straks litt hyggeligere :heart: Nå når han hikker, sparker til tider ganske hardt, ommøblerer litt på organer osv, så er det helt annerledes. Jeg gleder meg dog veldig, veldig til han er på utsiden og man ikke er gravid lenger. 6 uker til termin i morgen!

  • Like 2
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
    • Putt den i en vaskepose i vaskemaskina, og så heng den til tørk et litt varmt sted så den tørker raskt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...