Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

Skrevet

Idag var jeg på første jordmor timen! Og var lenger enn jeg trodde også, uke 15 :) Fikk både se og høre lille knøtte, det var morsomt. Bare to og halv uke til ordinær UL, og jordmoren nektet å fortelle hva hun trodde det ble og jeg fikk time hos henne dagen etter UL så hun kunne høre om hun hadde rett eller ikke ang kjønnet :lol:

  • Like 5
  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet

Lenge vært i tvil om det er små spark jeg har kjent (er 17+5 i dag). Men i dag er det ingen tvil altså, bebisen har blitt helt rabiat inni der (det visste vi jo egentlig, på begge ultralyder plus hos jordmor har h*n vært superaktiv). Kjenner HELT tydelige dult som ikke kan forveksles med luft. Kjente de i nitiden når jeg skulle stå opp og her ligger jeg enda, i håp om å kjenne flere :lol::wub:

Edit: forveksles med luft ja, ikke spark :lol:

  • Like 5
Skrevet

Lenge vært i tvil om det er små spark jeg har kjent (er 17+5 i dag). Men i dag er det ingen tvil altså, bebisen har blitt helt rabiat inni der (det visste vi jo egentlig, på begge ultralyder plus hos jordmor har h*n vært superaktiv). Kjenner HELT tydelige dult som ikke kan forveksles med spark. Kjente de i nitiden når jeg skulle stå opp og her ligger jeg enda, i håp om å kjenne flere :lol::wub:

Det er en herlig følelse, det :D

Skrevet

Det er en herlig følelse, det :D

Ja :D Har liksom ikke vært det samme når jeg har vært usikker. Nå slo det ned som et lyn at "WOW, DET ER NOEN DER!" :lol:

  • Like 1
Skrevet

Lenge vært i tvil om det er små spark jeg har kjent (er 17+5 i dag). Men i dag er det ingen tvil altså, bebisen har blitt helt rabiat inni der (det visste vi jo egentlig, på begge ultralyder plus hos jordmor har h*n vært superaktiv). Kjenner HELT tydelige dult som ikke kan forveksles med luft. Kjente de i nitiden når jeg skulle stå opp og her ligger jeg enda, i håp om å kjenne flere :lol::wub:

Edit: forveksles med luft ja, ikke spark :lol:

Nyt det nå - før ribbein sparkes i hytt og pine, og organene føles ut som de blir ommøblert på inni der :lol: Jeg og veslegutt hadde noen diskusjoner på slutten ang. den sparkinga :P

Skrevet

Nyt det nå - før ribbein sparkes i hytt og pine, og organene føles ut som de blir ommøblert på inni der :lol: Jeg og veslegutt hadde noen diskusjoner på slutten ang. den sparkinga :P

Haha. Fikk samme historien av svigesøster for noen dager siden. Så jeg bare gleder meg over akkurat nå :lol: En kompis sier jeg må slutte å dulte tilbake når h*n sparker. For tidlig med krangling og dytting.. Hmm.. Gjorde du mye av det kanskje? ;)

Skrevet

Lenge vært i tvil om det er små spark jeg har kjent (er 17+5 i dag). Men i dag er det ingen tvil altså, bebisen har blitt helt rabiat inni der (det visste vi jo egentlig, på begge ultralyder plus hos jordmor har h*n vært superaktiv). Kjenner HELT tydelige dult som ikke kan forveksles med luft. Kjente de i nitiden når jeg skulle stå opp og her ligger jeg enda, i håp om å kjenne flere :lol::wub:

Edit: forveksles med luft ja, ikke spark :lol:

Det er så koselig! Etterhvert blir du helt "avhengig";) og dere blir kjent på et helt nytt nivå;) Det eneste jeg savner fra svangerskapet...

  • Like 2
Skrevet

Jeg har forøvrig glemt å fortelle dere at jeg skal bli pappa i november :aww: Da får jeg ei lita jente, og både moren og jeg gleder oss :ahappy:

Skrevet

Jeg har forøvrig glemt å fortelle dere at jeg skal bli pappa i november :aww: Da får jeg ei lita jente, og både moren og jeg gleder oss :ahappy:

Gratulerer:)

Skrevet

Lenge vært i tvil om det er små spark jeg har kjent (er 17+5 i dag). Men i dag er det ingen tvil altså, bebisen har blitt helt rabiat inni der (det visste vi jo egentlig, på begge ultralyder plus hos jordmor har h*n vært superaktiv). Kjenner HELT tydelige dult som ikke kan forveksles med luft. Kjente de i nitiden når jeg skulle stå opp og her ligger jeg enda, i håp om å kjenne flere :lol::wub:

Edit: forveksles med luft ja, ikke spark :lol:

Jeg fikk beskjed om at man ikke kjenner noe før 20 uke. Bullshit! Man merker forskjell! Etterhvert kjenner du humøret til den lille tassen også ;-)

Skrevet

Jeg fikk beskjed om at man ikke kjenner noe før 20 uke. Bullshit! Man merker forskjell! Etterhvert kjenner du humøret til den lille tassen også ;-)

Det MÅ være bullshit. Hvis ikke har tarmene og div andre ting inni der begynt å røre på seg. Jeg kjenner da bøttevis av folk som vet de har kjent liv før det. Men jordmoren min var litt forsiktig med å ville lytte etter hjertelyd før uke 20 fordi man ikke var garantert å finne noe (hun klarte det allikevel på første forsøk i uke 14). Humøret? Hvordan?

Skrevet

Det MÅ være bullshit. Hvis ikke har tarmene og div andre ting inni der begynt å røre på seg. Jeg kjenner da bøttevis av folk som vet de har kjent liv før det. Men jordmoren min var litt forsiktig med å ville lytte etter hjertelyd før uke 20 fordi man ikke var garantert å finne noe (hun klarte det allikevel på første forsøk i uke 14). Humøret? Hvordan?

Selv fosteret har et følelsesliv og gode og dårlige dager. Jeg kunne tydelig kjenne hvis A var irritert , stresset , glad osv. Man kan også kommunisere med de ved å dytte tilbake. Vi ' lekte ' ofte slik. Jeg merket også tydelig at han likte at jeg strøyk på han ( det kjenner de visst fra de er bittesmå ) og noen ganger måtte jeg legge iPoden min under dyna for å roe han om natten ( Beth Gibbons var en hit ). Noen ganger , før han ble for stor , snudde han seg etter hånden min slik at jeg kunne ' styre ' hvordan han lå.

Men så ble han stor og alt var bare vondt :lol:

Skrevet

Selv fosteret har et følelsesliv og gode og dårlige dager. Jeg kunne tydelig kjenne hvis A var irritert , stresset , glad osv. Man kan også kommunisere med de ved å dytte tilbake. Vi ' lekte ' ofte slik. Jeg merket også tydelig at han likte at jeg strøyk på han ( det kjenner de visst fra de er bittesmå ) og noen ganger måtte jeg legge iPoden min under dyna for å roe han om natten ( Beth Gibbons var en hit ). Noen ganger , før han ble for stor , snudde han seg etter hånden min slik at jeg kunne ' styre ' hvordan han lå.

Men så ble han stor og alt var bare vondt :lol:

Nå gleder jeg meg enda mer :D (Det der tullet om vondt bare ser jeg rett forbi, tenk!)

Nå sparker det igjen, helt tydelig. Veldig som det skulle bli liv plutselig! Nok en gang så kraftig at jeg ikke er i tvil om hva det er. Tenkte i stad at kanskje h*n (jeg skriver alltid han først, magefølelsen sier tydelig det :lol:) er misfornøyd med at jeg har spist lite i dag. Men nå tørr jeg jo ikke spise i tilfelle h*n slutter. :lol:

Skrevet

Hvordan er det egentlig å bære på et annet menneske? Jeg vil tro at mange tenker som meg (jeg har jo ikke fått barn), at det er litt "alien", er det ikke LITT sånn sprøtt og ekkelt at det er noe som lever inni der? Eller er det rett og slett fint fordi man vet det er ens eget barn og ikke en mark eller lignende? :lol: .

Skrevet

Hvordan er det egentlig å bære på et annet menneske? Jeg vil tro at mange tenker som meg (jeg har jo ikke fått barn), at det er litt "alien", er det ikke LITT sånn sprøtt og ekkelt at det er noe som lever inni der? Eller er det rett og slett fint fordi man vet det er ens eget barn og ikke en mark eller lignende? :lol: .

Jeg synes det er ufattelig kult. :lol: Vi går og snakker sammen hele dagen (eller, for å være ærlig, jeg tar meg av pratingen). Så synger vi litt, snakker litt om hvilke klær som vil se fine ut og hvilken seng som er best. Det er liksom babyen min, og jeg er mammaen til knøttet i magen. Sånn er det bare, virker helt normalt. Det eneste ekle med baby i magen er at alle plutselig har rett til å klå på meg, tror de. :P

Skrevet

Jeg kjente også spark fra ca uke 17 :) men jeg hadde aldri vondt pga spark osv, mer ubehagelig når hun bølla under ribbeina :lol:

Det rareste med å ha baby i magen, var å se at hun var helt gæern inni der!

Skrevet

Jeg kjente også spark fra ca uke 17 :) men jeg hadde aldri vondt pga spark osv, mer ubehagelig når hun bølla under ribbeina :lol:

Det rareste med å ha baby i magen, var å se at hun var helt gæern inni der!

Ble hun like gæren når hun kom ut? Jeg må innrømme jeg blir litt bekymra når de kommenterer på ultralyder og når de lytter på hjertet og sånn og alle sier at "det her var en aktiv en!" :lol:

  • Like 1
Skrevet

Hvordan er det egentlig å bære på et annet menneske? Jeg vil tro at mange tenker som meg (jeg har jo ikke fått barn), at det er litt "alien", er det ikke LITT sånn sprøtt og ekkelt at det er noe som lever inni der? Eller er det rett og slett fint fordi man vet det er ens eget barn og ikke en mark eller lignende? :lol: .

Akkurat den delen føltes veldig naturlig. Merkelig nok. Det rare er at etter fødselen følte jeg meg veldig tom. Som om en del av meg bare forsvant. Vanskelig å forklare.

Edit : soelvd. A var så aktiv som foster og baby at jeg ble helt skremt. Nå er han en rolig sindig gutt som trives best med kos og en bok..

Skrevet

Hvordan er det egentlig å bære på et annet menneske? Jeg vil tro at mange tenker som meg (jeg har jo ikke fått barn), at det er litt "alien", er det ikke LITT sånn sprøtt og ekkelt at det er noe som lever inni der? Eller er det rett og slett fint fordi man vet det er ens eget barn og ikke en mark eller lignende? :lol: .

Første gangen syntes jeg det var litt sprøtt. Liten alien som har invandert kroppen din og som gir deg masse plager :D Men, man har heldigvis masse hormoner i kroppen som forteller deg at det er helt fantastisk :lol:

Edit; I motsetning til Loke savnet jeg det ikke i det hele tatt. Det var en skikkelig god følelse å dusje etter kroppen og kjenne at kroppen er MIN igjen. Å holde lille ungen som var endelig komme utsiden og kunne gå normalt igjen :D

Ble hun like gæren når hun kom ut? Jeg må innrømme jeg blir litt bekymra når de kommenterer på ultralyder og når de lytter på hjertet og sånn og alle sier at "det her var en aktiv en!" :lol:

Min ble det ihvertfall :lol: fikk aldri fine bilder av henne, pga av at hun var så aktiv.

Skrevet

Hormonene mine er defekte. Jeg synes det var litt creepy at det levde noe inni meg. Kos og kvalmt på samme tid egentlig. Jeg synes det var udelt positivt å få tilbake kroppen min. Jeg synes ikke fødsel er en gudegave. Ikke noe traume eller noe sånt, men det gav meg heller ikke noe. Og jeg ble ikke megaforelsket i babyen det sekundet jeg så ham. Spontant glad i ham, ja, men ingen rus liksom.

Jeg vil bare si at sånt er helt normalt det også, det betyr ikke at man hverken er mindre glad i barnet sitt eller en dårligere forelder på noen slags måte.

Min var veldig aktiv i magen og er over gjennomsnittet aktiv i dag. Aktivt barn er en slitsom men veldig positiv ting altså. Han sov veldig lite som spedbarn da, det var ikke så positivt kanskje.

Siden jeg tydeligvis er kalddusjen i dag så kan jeg vel legge alt på bordet og si at jeg syntes at nyfødtperioden var mest krevende og altfor lite kos. Men vi hadde ekstra utfordringer som sannsynligvis bidro til det.

  • Like 2
Skrevet

Jeg syns det var freaky, ubehagelig og skummelt i starten, å kjenne liv. Kjente det tidlig - i uke 16.. Ikke gøy:-/ Men når han ble større, og bevegelsene mer definerte, når jeg kjenner at det er en liten baby - med armer og ben - DA ble det straks litt hyggeligere :heart: Nå når han hikker, sparker til tider ganske hardt, ommøblerer litt på organer osv, så er det helt annerledes. Jeg gleder meg dog veldig, veldig til han er på utsiden og man ikke er gravid lenger. 6 uker til termin i morgen!

  • Like 2
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har nylig vært gjennom det samme med min tispe på snart 9 år. Hun var for det meste i sengen sin den første uken, så vi gå henne våtfor og vann ved sengen (hun nektet å spise tørrfor, så hun fikk vårfor i ca 10 dager). hun beveget seg litt mer etter 7 dager, men ble ikke seg selv før stingene ble tatt av
    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...