Den store baby(og barne)tråden <3

[soelvd]

Takk for tips om smokk og flaske!

Her har jeg tre hundevakter jeg stoler 100% på og jeg allierte meg med alle tre når vi passerte uken for at ting kan gå bra om fødselen starter Så de har nøkler og alle står klare om de får telefon. Det er vel det eneste jeg har grua meg til med fødsel og sånn de første 30 ukene - hvordan får gullet på fire bein det når vi er borte minst et par dager Hønemor, nei..

Nå er jeg litt Time på sykehuset om halvannen time og jeg er ikke helt klart kjenner jeg. Men det skal bli godt å få litt klare svar, forhåpentligvis, håper bare jeg slipper krangle... En uke med eksamner har ikke akkurat gitt overskuddet til sånt

[Mud]

Jeg hater når ungen er syk! Har liggi på nåler i heke natt. Sovi i minutter av gangen tror jeg. Ellers liggi og våket over pusten og temperaturen hans.

[soelvd]

Jeg hater når ungen er syk! Har liggi på nåler i heke natt. Sovi i minutter av gangen tror jeg. Ellers liggi og våket over pusten og temperaturen hans.

God bedring til den lille!

[Cloudberry]

Se, var jeg flink nå?

De akkurat nå menneskene kan være ganske ilske så jeg er litt redd for de!

(Dette er altså quotet fra A.N. for de som ikke skjønner noenting.)

Det skjønner jeg veldig godt! Selv har jeg hatt en magefølelse på å føde før tiden og sa det til mannen. Han trodde kanskje det var mer et ønske enn ekte magefølelse Og det er en viss fare for at han har rett.

Men nå har jeg roet meg såpass at termin + noen få dager over også skal gå bra.

Men om jeg har litt vondt i magen e.l så er det veldig fort å tenke; skjer det noe nå?

Veldig flink

Jeg gikk jo hele svangerskapet og var supercool og mente at "en gang iløpet av uka etter termin kommer hun". Jeg fikk jo rett, men idet jeg gikk over termin var det som å skru på en bryter altså. Og det var nok mye fordi de siste 2-3 ukene hadde jeg masse modningstegn og endel smerter, og våkna opptil flere ganger hver natt av at jeg trodde det var igang. Det var det jo aldri, så jeg ble vel litt psykisk utmatta av akkurat det.

Forresten hva er / var planen deres når fødsel starter i forhold til hunder og evt. barn fra før?

Vi hadde avtale med min svigerinne om at hun skulle komme hjem til oss når vi dro til sykehuset, og sende avgårde hundene med de som skulle passe dem (de var hver for seg hos venner av oss). Svigerinna mi overnatta hos oss og hundene ble henta om morgenen. Så kom Uva hjem samme dag som vi mener jeg å huske, og Sita et par dager etter tror jeg. Fordi de som passa Sita ikke var helt klare for å sende henne hjem igjen, bare Samboeren satte seg på gulvet med H i armen, og hundene fikk snuse. De var ikke særlig interesserte, egentlig. De var mye mer nysgjerrige på meg, jeg lukta vel litt rart og annerledes tenker jeg.

Tror dette er våknetidligdagen. Vi våknet også PRESIS kl 5, og jeg som hadde min andre dag på jobb etter permisjon i dag, syns det var bittelitt frustrerend...

Å, hvordan er det å være tilbake på jobb? Har litt over 3 mnd igjen jeg nå, og det går jo så fort at det er jo straks det.

Jeg fikk ligge til halv åtte idag, men det var myyyye romstering i natt, unormalt mye. Lurer veldig på å flytte henne på eget rom nå altså. Jeg tror hun er klar for det, det er verre med mammaen...

[Mud]

Jeg ga reservenøkkel til bestevenninna mi som da boddei nabolaget og digget Loke. Jonas dro til x-svigers ( som nå er ny eier). Fikk de tilbake dagen etter vi kom hjem. Hadde ingen plan på introdusering , men jeg visste at jeg ikke kom til å sette barnet ubeskyttet fra meg slik mange gjør. Ikke at jeg ikke stolte på hundene, men jeg synes det er underlig å signalisere ovenfor "flokken" at mor har frastøtt seg barnet som i et ledd i å skape relasjon med de andre. De fikk komme tii meg og snuse når de var klare for det. Fungerte veldig bra;-)

[Bikipile]

I går kom spørsmålet jeg egentlig har ventet på: "Mamma, når skal du få baby i magen igjen?". Jeg prøvde da så fint å forklare at jeg var så fornøyd med han jeg hadde fått at jeg ikke trengte flere. Svaret kom da ganske så raskt: "Jammen mamma, hvis jeg var så bra, så blir vel neste baby også så bra" Jeg fant ikke på et godt svar etter det

[Garmen]

Man gjør jo alt i siste liten, men NÅ begynner ting virkelig å komme på plass her. Stellebord og seng m/tilbehør ble kjøpt inn i går, og idag sender jeg inn søknad om foreldrepenger til nav, og søknad om permisjon til UiO. I ettermiddag drar vi og ser på en barnevogn (brukt), og ender mest sannsynlig opp med å kjøpe den om den er i god stand. Torsdag blir siste handletur for å kjøpe litt kluter og amme-bh og slikt, og da kan gutten bare komme på fredag for min del

Er ikke noe jeg kan ha glemt nå vel?

[Gjest]

Så fint å lese om hva dere gjorde / har tenkt.

Jeg ga reservenøkkel til bestevenninna mi som da boddei nabolaget og digget Loke. Jonas dro til x-svigers ( som nå er ny eier). Fikk de tilbake dagen etter vi kom hjem. Hadde ingen plan på introdusering , men jeg visste at jeg ikke kom til å sette barnet ubeskyttet fra meg slik mange gjør. Ikke at jeg ikke stolte på hundene, men jeg synes det er underlig å signalisere ovenfor "flokken" at mor har frastøtt seg barnet som i et ledd i å skape relasjon med de andre. De fikk komme tii meg og snuse når de var klare for det. Fungerte veldig bra;-)

Det er jeg enig i, mye lurere at de kommer bort til en som holder bebiss!

God bedring til Ask!

Og tenker på deg Soelvd, håper hun har snudd seg nå!

[Yodel]

Hundene våre ble igjen alene hjemme under fødsel. De klarer jo fint en arbeidsdag (8-9 timer) alene. Når Sindre ble født var jo ting temmelig hektisk, 2 mnd før tiden, skjønte ikke hva som skjedde og dro bare på sykehuset for sjekk.- uten bag eller noe. Det resulterte i et over 2 uker langt sykehusopphold- på 3 forskjellige sykehus.
Derfor dro mine svigerforeldre hjem til oss og luftet, matet og stelte hunder første kvelden. Deretter pendlet mannen hjem og til sykehuset.
Magnus kom jo på 4-5 timer, så når fødsel var ferdig og ting hadde roet seg dro mannen hjem og ordnet hunder før han kom tilbake til meg, og pendlet litt nå også Sindre ble da plassert hos svigers (som bor 5 min. fra A HUS)

Kaptein Sabeltann er ingen slager her i gården. Brannmann Sam derimot..................... Han har vel alle filmene, kan de utenat, de fleste leker, og gjett hva han skal bli når han blir stor?
Tja, jeg vil nå uansett si at en brannmann er et bedre forbilde enn en slem og kritthvit sjørøver
Gjett hva Sindre skal være kledd ut som på karnevalet om noen uker???

[Mud]

Advarte faren om Kaptein Sabeltann. "kult" var svaret... "lurer på om du mener det samme etter å ha hørt Hiv og hoi 500 ganger " svarte jeg.

"Det er vel ikke det verste han kunne fått dilla på? " svarte han...

Han aner ikke hva han går til

Det er en video om ugler på YouTube. Det er bilde av uglene, det står hva de heter, og man får høre ulelyden.

Jeg tror vi står for brorparten av avspillingene på den videoen. Ask ksn navnet på alle uglene i norsk fauna. Får ikke hang-ups nei :-D

[soelvd]

HURRA, HODELEIE! :-D

[Jankaa]

HURRA, HODELEIE! :-D

"Hæ? Hodeleie (lest: "Hoddeleie")? Hvor? Hva? Hæ? Føder hun? Hva skjer nå?"

Åh... Herregud jeg er så stakkarslig tett i pappen.

HODE-LEIE selvsagt! Så bra! Så da kan du bare føde, nå da?

[Raksha]

HURRA, HODELEIE! :-D

Flinkeste lille Tuva som gjør som mamma vil! Hurra!

[Marthe]

HURRA, HODELEIE! :-D

Så bra

[Gjest]

HURRA, HODELEIE! :-D

Åh så bra

Da slipper du den bekymringen! Flink baby!

[Mud]

HURRA, HODELEIE! :-D

Herlig! !!

[Guest 2ne]

Vi bodde i samme hus som mamma og pappa guttebarnet ble født, så de tok seg av bikkjene. Den gangen hadde vi to alaska huskyes som bodde ute i løpegård, så "ta seg av bikkjene" begrensa seg vel til å gi de nytt vann før de dro på jobb. Når datterbarnet ble født, kjørte vi bikkja til Xsvigers og guttebarnet til mine foreldre.

Begge gangene jeg har kommet hjem med baby, har hunden(e - siden vi hadde to når guttebarnet ble født) fått hilse på babyen mens jeg har sittet ved siden av. Eller, første forsøket på å introdusere et nytt familiemedlem ble litt mer voldsomt enn det trengte fordi at et par tobeine familiemedlemmer hadde hørt litt for mange historier om skumle polarhunder som spiser babyer til frokost eller noe, så da ble bikkjene holdt fast akkurat sånn at de ikke kom bort til guttebarnet, noe som resulterte i at de prøvde å dra til seg ungen med forlabbene. Jeg var alene andre gangen, da slapp jeg bare inn hundene før jeg satte meg ned på gulvet med guttebarnet ved siden av meg. Mye mer ro over hilsinga da, de snuste og slikka på han, så var de ferdig med babyen. Samme når datterbarnet kom hjem, jeg satte meg ned på gulvet med henne ved siden av meg, Gubbelille (som var den eneste vi hadde da) var borte og snuste og slikket en tur, så gikk han og la seg igjen. Det var ikke noen big deal at vi hadde fått et nytt familiemedlem, syns han.. Når det kommer babyer på besøk nå, så setter jeg (eller mammaen) ned med babyen så hundene rekker bort til babyen. De får lov til å snuse og susse så lenge de er rolige og ikke hopper opp i fanget på den som holder babyen.

Men Loke, jeg stusser litt på kommentaren din om å overlate det nye familiemedlemmet til hundene. Hvordan konkluderer du med at det er det man gjør? Eller at det er sånn hundene oppfatter det?

[Cloudberry]

HURRA, HODELEIE! :-D

Hurra!

[Wednesday]

HURRA, HODELEIE! :-D

YAY! Fantastisk!

Jeg har hørt hjertelyd i dag. Så nå begynner jeg å tro på at det bor noen der innne. (Litt ) Jordmor ble veldig fascinert av at hun kunne høre det så tidlig. (Uke 9)

Når den (evnt.) kommer, tenkte jeg at hundene skal få hilse èn av gangen. Og da Joshi først, siden hun er mest propell

[Mud]

Vi bodde i samme hus som mamma og pappa guttebarnet ble født, så de tok seg av bikkjene. Den gangen hadde vi to alaska huskyes som bodde ute i løpegård, så "ta seg av bikkjene" begrensa seg vel til å gi de nytt vann før de dro på jobb. Når datterbarnet ble født, kjørte vi bikkja til Xsvigers og guttebarnet til mine foreldre.

Begge gangene jeg har kommet hjem med baby, har hunden(e - siden vi hadde to når guttebarnet ble født) fått hilse på babyen mens jeg har sittet ved siden av. Eller, første forsøket på å introdusere et nytt familiemedlem ble litt mer voldsomt enn det trengte fordi at et par tobeine familiemedlemmer hadde hørt litt for mange historier om skumle polarhunder som spiser babyer til frokost eller noe, så da ble bikkjene holdt fast akkurat sånn at de ikke kom bort til guttebarnet, noe som resulterte i at de prøvde å dra til seg ungen med forlabbene. Jeg var alene andre gangen, da slapp jeg bare inn hundene før jeg satte meg ned på gulvet med guttebarnet ved siden av meg. Mye mer ro over hilsinga da, de snuste og slikka på han, så var de ferdig med babyen. Samme når datterbarnet kom hjem, jeg satte meg ned på gulvet med henne ved siden av meg, Gubbelille (som var den eneste vi hadde da) var borte og snuste og slikket en tur, så gikk han og la seg igjen. Det var ikke noen big deal at vi hadde fått et nytt familiemedlem, syns han.. Når det kommer babyer på besøk nå, så setter jeg (eller mammaen) ned med babyen så hundene rekker bort til babyen. De får lov til å snuse og susse så lenge de er rolige og ikke hopper opp i fanget på den som holder babyen.

Men Loke, jeg stusser litt på kommentaren din om å overlate det nye familiemedlemmet til hundene. Hvordan konkluderer du med at det er det man gjør? Eller at det er sånn hundene oppfatter det?

Jeg aner ikke hvordan hundene oppfatter det. Men mange anbefalte meg å legge A på gulvet og trekke meg unna. Jeg vet såpass at en hundemor ( eller noe annet dyr) , neppe hadde gjort det med mindre avkommet var uønsket. Loke ba om tillatelse til å snuse og holdt et halvt øye med meg når han gjorde det. Samme reaksjon som han hadde når han hilste på veldig små valper. Jonas ga mer f og var mest opptatt av meg.

[Ane]

"Ops, jeg er gravid" på TLC nå! To episoder til og med. Det er dem som er gravide og ikke vet om det før fødselen er i gang.

[tm100021]

HURRA, HODELEIE! :-D

YAY! Fantastisk!

Jeg har hørt hjertelyd i dag. Så nå begynner jeg å tro på at det bor noen der innne. (Litt ) Jordmor ble veldig fascinert av at hun kunne høre det så tidlig. (Uke 9)

Når den (evnt.) kommer, tenkte jeg at hundene skal få hilse èn av gangen. Og da Joshi først, siden hun er mest propell

Sikkert fordi det er to der inne

[Wednesday]

Sikkert fordi det er to der inne

Hørt sånn tull!!! ( )

Samboeren sa i går at han VISSTE at det bare er èn der! Og at det er en gutt

[Ane]

HURRA, HODELEIE! :-D

Tuller du? Så fantastisk! Kan tenke meg du er utrolig glad nå :D

[Guest 2ne]

Jeg aner ikke hvordan hundene oppfatter det. Men mange anbefalte meg å legge A på gulvet og trekke meg unna. Jeg vet såpass at en hundemor ( eller noe annet dyr) , neppe hadde gjort det med mindre avkommet var uønsket. Loke ba om tillatelse til å snuse og holdt et halvt øye med meg når han gjorde det. Samme reaksjon som han hadde når han hilste på veldig små valper. Jonas ga mer f og var mest opptatt av meg.

*ler* Jeg har aldri tenkt på det sånn Jeg har sittet hos babyene fordi babyer er for små til å bli tråkka på eller vippa rundt av klønete bikkjer.

Men tisper introduserer gjerne ikke valpene sine for resten av flokken før valpene er såpass store at de har begynt å bevege seg rundt, så det blir ikke sammenlignbart med menneskebabyer, syns jeg. Skal vi vente til ungen begynner å krabbe eller gå, så har jo bikkja og ungen gjerne delt hus i et halvår alt.