Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

Skrevet

Takk for tips om smokk og flaske!

Her har jeg tre hundevakter jeg stoler 100% på og jeg allierte meg med alle tre når vi passerte uken for at ting kan gå bra om fødselen starter :lol: Så de har nøkler og alle står klare om de får telefon. Det er vel det eneste jeg har grua meg til med fødsel og sånn de første 30 ukene - hvordan får gullet på fire bein det når vi er borte minst et par dager :lol: Hønemor, nei.. :innocent:

Nå er jeg litt :frantics: Time på sykehuset om halvannen time og jeg er ikke helt klart kjenner jeg. Men det skal bli godt å få litt klare svar, forhåpentligvis, håper bare jeg slipper krangle... En uke med eksamner har ikke akkurat gitt overskuddet til sånt :lol:

  • Like 1
  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet

Jeg hater når ungen er syk! Har liggi på nåler i heke natt. Sovi i minutter av gangen tror jeg. Ellers liggi og våket over pusten og temperaturen hans.

Skrevet
Jeg hater når ungen er syk! Har liggi på nåler i heke natt. Sovi i minutter av gangen tror jeg. Ellers liggi og våket over pusten og temperaturen hans.

God bedring til den lille!

Skrevet
Se, var jeg flink nå?

De akkurat nå menneskene kan være ganske ilske så jeg er litt redd for de! :lol:

(Dette er altså quotet fra A.N. for de som ikke skjønner noenting.)

Det skjønner jeg veldig godt! Selv har jeg hatt en magefølelse på å føde før tiden og sa det til mannen. Han trodde kanskje det var mer et ønske enn ekte magefølelse :lol: Og det er en viss fare for at han har rett. :aww:

Men nå har jeg roet meg såpass at termin + noen få dager over også skal gå bra.

Men om jeg har litt vondt i magen e.l så er det veldig fort å tenke; skjer det noe nå? :lol:

Veldig flink :ahappy:

Jeg gikk jo hele svangerskapet og var supercool og mente at "en gang iløpet av uka etter termin kommer hun". Jeg fikk jo rett, men idet jeg gikk over termin var det som å skru på en bryter altså. Og det var nok mye fordi de siste 2-3 ukene hadde jeg masse modningstegn og endel smerter, og våkna opptil flere ganger hver natt av at jeg trodde det var igang. Det var det jo aldri, så jeg ble vel litt psykisk utmatta av akkurat det.

Forresten hva er / var planen deres når fødsel starter i forhold til hunder og evt. barn fra før?

Vi hadde avtale med min svigerinne om at hun skulle komme hjem til oss når vi dro til sykehuset, og sende avgårde hundene med de som skulle passe dem (de var hver for seg hos venner av oss). Svigerinna mi overnatta hos oss og hundene ble henta om morgenen. Så kom Uva hjem samme dag som vi mener jeg å huske, og Sita et par dager etter tror jeg. Fordi de som passa Sita ikke var helt klare for å sende henne hjem igjen, bare :lol: Samboeren satte seg på gulvet med H i armen, og hundene fikk snuse. De var ikke særlig interesserte, egentlig. De var mye mer nysgjerrige på meg, jeg lukta vel litt rart og annerledes tenker jeg.

Tror dette er våknetidligdagen. Vi våknet også PRESIS kl 5, og jeg som hadde min andre dag på jobb etter permisjon i dag, syns det var bittelitt frustrerend...

Å, hvordan er det å være tilbake på jobb? Har litt over 3 mnd igjen jeg nå, og det går jo så fort at det er jo straks det.

Jeg fikk ligge til halv åtte idag, men det var myyyye romstering i natt, unormalt mye. Lurer veldig på å flytte henne på eget rom nå altså. Jeg tror hun er klar for det, det er verre med mammaen... :aww:

Skrevet

Jeg ga reservenøkkel til bestevenninna mi som da boddei nabolaget og digget Loke. Jonas dro til x-svigers ( som nå er ny eier). Fikk de tilbake dagen etter vi kom hjem. Hadde ingen plan på introdusering , men jeg visste at jeg ikke kom til å sette barnet ubeskyttet fra meg slik mange gjør. Ikke at jeg ikke stolte på hundene, men jeg synes det er underlig å signalisere ovenfor "flokken" at mor har frastøtt seg barnet som i et ledd i å skape relasjon med de andre. De fikk komme tii meg og snuse når de var klare for det. Fungerte veldig bra;-)

Skrevet

I går kom spørsmålet jeg egentlig har ventet på: "Mamma, når skal du få baby i magen igjen?". Jeg prøvde da så fint å forklare at jeg var så fornøyd med han jeg hadde fått at jeg ikke trengte flere. Svaret kom da ganske så raskt: "Jammen mamma, hvis jeg var så bra, så blir vel neste baby også så bra" :lol: Jeg fant ikke på et godt svar etter det :P

  • Like 10
Skrevet

Man gjør jo alt i siste liten, men NÅ begynner ting virkelig å komme på plass her. Stellebord og seng m/tilbehør ble kjøpt inn i går, og idag sender jeg inn søknad om foreldrepenger til nav, og søknad om permisjon til UiO. I ettermiddag drar vi og ser på en barnevogn (brukt), og ender mest sannsynlig opp med å kjøpe den om den er i god stand. Torsdag blir siste handletur for å kjøpe litt kluter og amme-bh og slikt, og da kan gutten bare komme på fredag for min del :lol:

Er ikke noe jeg kan ha glemt nå vel? :huh:

  • Like 2
Skrevet

Så fint å lese om hva dere gjorde / har tenkt. :)

Jeg ga reservenøkkel til bestevenninna mi som da boddei nabolaget og digget Loke. Jonas dro til x-svigers ( som nå er ny eier). Fikk de tilbake dagen etter vi kom hjem. Hadde ingen plan på introdusering , men jeg visste at jeg ikke kom til å sette barnet ubeskyttet fra meg slik mange gjør. Ikke at jeg ikke stolte på hundene, men jeg synes det er underlig å signalisere ovenfor "flokken" at mor har frastøtt seg barnet som i et ledd i å skape relasjon med de andre. De fikk komme tii meg og snuse når de var klare for det. Fungerte veldig bra;-)

Det er jeg enig i, mye lurere at de kommer bort til en som holder bebiss!

God bedring til Ask!

Og tenker på deg Soelvd, håper hun har snudd seg nå!

Skrevet

Hundene våre ble igjen alene hjemme under fødsel. De klarer jo fint en arbeidsdag (8-9 timer) alene. Når Sindre ble født var jo ting temmelig hektisk, 2 mnd før tiden, skjønte ikke hva som skjedde og dro bare på sykehuset for sjekk.- uten bag eller noe. Det resulterte i et over 2 uker langt sykehusopphold- på 3 forskjellige sykehus.
Derfor dro mine svigerforeldre hjem til oss og luftet, matet og stelte hunder første kvelden. Deretter pendlet mannen hjem og til sykehuset.
Magnus kom jo på 4-5 timer, så når fødsel var ferdig og ting hadde roet seg dro mannen hjem og ordnet hunder før han kom tilbake til meg, og pendlet litt nå også :) Sindre ble da plassert hos svigers (som bor 5 min. fra A HUS)

Kaptein Sabeltann er ingen slager her i gården. Brannmann Sam derimot..................... Han har vel alle filmene, kan de utenat, de fleste leker, og gjett hva han skal bli når han blir stor?
Tja, jeg vil nå uansett si at en brannmann er et bedre forbilde enn en slem og kritthvit sjørøver :lol:
Gjett hva Sindre skal være kledd ut som på karnevalet om noen uker???

  • Like 1
Skrevet

Advarte faren om Kaptein Sabeltann. "kult" var svaret... "lurer på om du mener det samme etter å ha hørt Hiv og hoi 500 ganger " svarte jeg.

"Det er vel ikke det verste han kunne fått dilla på? " svarte han...

Han aner ikke hva han går til :lol:

Det er en video om ugler på YouTube. Det er bilde av uglene, det står hva de heter, og man får høre ulelyden.

Jeg tror vi står for brorparten av avspillingene på den videoen. Ask ksn navnet på alle uglene i norsk fauna. Får ikke hang-ups nei :-D

Skrevet
HURRA, HODELEIE! :-D

"Hæ? Hodeleie (lest: "Hoddeleie")? Hvor? Hva? Hæ? Føder hun? Hva skjer nå?"

Åh... Herregud jeg er så stakkarslig tett i pappen.

HODE-LEIE selvsagt! Så bra! Så da kan du bare føde, nå da? :D

  • Like 1
Skrevet

Vi bodde i samme hus som mamma og pappa guttebarnet ble født, så de tok seg av bikkjene. Den gangen hadde vi to alaska huskyes som bodde ute i løpegård, så "ta seg av bikkjene" begrensa seg vel til å gi de nytt vann før de dro på jobb. Når datterbarnet ble født, kjørte vi bikkja til Xsvigers og guttebarnet til mine foreldre.

Begge gangene jeg har kommet hjem med baby, har hunden(e - siden vi hadde to når guttebarnet ble født) fått hilse på babyen mens jeg har sittet ved siden av. Eller, første forsøket på å introdusere et nytt familiemedlem ble litt mer voldsomt enn det trengte fordi at et par tobeine familiemedlemmer hadde hørt litt for mange historier om skumle polarhunder som spiser babyer til frokost eller noe, så da ble bikkjene holdt fast akkurat sånn at de ikke kom bort til guttebarnet, noe som resulterte i at de prøvde å dra til seg ungen med forlabbene. Jeg var alene andre gangen, da slapp jeg bare inn hundene før jeg satte meg ned på gulvet med guttebarnet ved siden av meg. Mye mer ro over hilsinga da, de snuste og slikka på han, så var de ferdig med babyen. Samme når datterbarnet kom hjem, jeg satte meg ned på gulvet med henne ved siden av meg, Gubbelille (som var den eneste vi hadde da) var borte og snuste og slikket en tur, så gikk han og la seg igjen. Det var ikke noen big deal at vi hadde fått et nytt familiemedlem, syns han.. Når det kommer babyer på besøk nå, så setter jeg (eller mammaen) ned med babyen så hundene rekker bort til babyen. De får lov til å snuse og susse så lenge de er rolige og ikke hopper opp i fanget på den som holder babyen.

Men Loke, jeg stusser litt på kommentaren din om å overlate det nye familiemedlemmet til hundene. Hvordan konkluderer du med at det er det man gjør? Eller at det er sånn hundene oppfatter det?

Skrevet
HURRA, HODELEIE! :-D

YAY! Fantastisk!

Jeg har hørt hjertelyd i dag. Så nå begynner jeg å tro på at det bor noen der innne. (Litt :P ) Jordmor ble veldig fascinert av at hun kunne høre det så tidlig. (Uke 9)

Når den (evnt.) kommer, tenkte jeg at hundene skal få hilse èn av gangen. Og da Joshi først, siden hun er mest propell :P

  • Like 5
Skrevet
Vi bodde i samme hus som mamma og pappa guttebarnet ble født, så de tok seg av bikkjene. Den gangen hadde vi to alaska huskyes som bodde ute i løpegård, så "ta seg av bikkjene" begrensa seg vel til å gi de nytt vann før de dro på jobb. Når datterbarnet ble født, kjørte vi bikkja til Xsvigers og guttebarnet til mine foreldre.

Begge gangene jeg har kommet hjem med baby, har hunden(e - siden vi hadde to når guttebarnet ble født) fått hilse på babyen mens jeg har sittet ved siden av. Eller, første forsøket på å introdusere et nytt familiemedlem ble litt mer voldsomt enn det trengte fordi at et par tobeine familiemedlemmer hadde hørt litt for mange historier om skumle polarhunder som spiser babyer til frokost eller noe, så da ble bikkjene holdt fast akkurat sånn at de ikke kom bort til guttebarnet, noe som resulterte i at de prøvde å dra til seg ungen med forlabbene. Jeg var alene andre gangen, da slapp jeg bare inn hundene før jeg satte meg ned på gulvet med guttebarnet ved siden av meg. Mye mer ro over hilsinga da, de snuste og slikka på han, så var de ferdig med babyen. Samme når datterbarnet kom hjem, jeg satte meg ned på gulvet med henne ved siden av meg, Gubbelille (som var den eneste vi hadde da) var borte og snuste og slikket en tur, så gikk han og la seg igjen. Det var ikke noen big deal at vi hadde fått et nytt familiemedlem, syns han.. Når det kommer babyer på besøk nå, så setter jeg (eller mammaen) ned med babyen så hundene rekker bort til babyen. De får lov til å snuse og susse så lenge de er rolige og ikke hopper opp i fanget på den som holder babyen.

Men Loke, jeg stusser litt på kommentaren din om å overlate det nye familiemedlemmet til hundene. Hvordan konkluderer du med at det er det man gjør? Eller at det er sånn hundene oppfatter det?

Jeg aner ikke hvordan hundene oppfatter det. Men mange anbefalte meg å legge A på gulvet og trekke meg unna. Jeg vet såpass at en hundemor ( eller noe annet dyr) , neppe hadde gjort det med mindre avkommet var uønsket. Loke ba om tillatelse til å snuse og holdt et halvt øye med meg når han gjorde det. Samme reaksjon som han hadde når han hilste på veldig små valper. Jonas ga mer f og var mest opptatt av meg.

Skrevet

"Ops, jeg er gravid" på TLC nå! To episoder til og med. Det er dem som er gravide og ikke vet om det før fødselen er i gang.

Skrevet
HURRA, HODELEIE! :-D

YAY! Fantastisk!

Jeg har hørt hjertelyd i dag. Så nå begynner jeg å tro på at det bor noen der innne. (Litt :P ) Jordmor ble veldig fascinert av at hun kunne høre det så tidlig. (Uke 9)

Når den (evnt.) kommer, tenkte jeg at hundene skal få hilse èn av gangen. Og da Joshi først, siden hun er mest propell :P

Sikkert fordi det er to der inne :aww:

Skrevet
Sikkert fordi det er to der inne :aww:

Hørt sånn tull!!! ( :frantics::no: )

Samboeren sa i går at han VISSTE at det bare er èn der! Og at det er en gutt :aww:

  • Like 2
Skrevet
Jeg aner ikke hvordan hundene oppfatter det. Men mange anbefalte meg å legge A på gulvet og trekke meg unna. Jeg vet såpass at en hundemor ( eller noe annet dyr) , neppe hadde gjort det med mindre avkommet var uønsket. Loke ba om tillatelse til å snuse og holdt et halvt øye med meg når han gjorde det. Samme reaksjon som han hadde når han hilste på veldig små valper. Jonas ga mer f og var mest opptatt av meg.

*ler* Jeg har aldri tenkt på det sånn :P Jeg har sittet hos babyene fordi babyer er for små til å bli tråkka på eller vippa rundt av klønete bikkjer.

Men tisper introduserer gjerne ikke valpene sine for resten av flokken før valpene er såpass store at de har begynt å bevege seg rundt, så det blir ikke sammenlignbart med menneskebabyer, syns jeg. Skal vi vente til ungen begynner å krabbe eller gå, så har jo bikkja og ungen gjerne delt hus i et halvår alt.

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...