Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

Spørsmål til dere erfarne småbarnsforeldre;

L er 8 mnd og har sovet hele netter ivertfall de siste 3 mnd. Ingen problemer med legging, bare noen få ganger hvor hun våkner litt utpå kvelden og er tørst - får en flaske med melk (MME) eller vil ha smokken. Plutselig for ca tre uker siden begynte hun å våkne ca en time etter legging, å være helt utrøstelig. Melk funker ikke, å prate til henne funker ikke (hun bare gråter og gråter, sånn veldig sårt, ikke sånn "kom å ta meg opp a'"), nattasanger funker ikke, smokken funker ikke (før har vi bare kunnet putte inn smokken, og hun sovner). Det eneste som funker er å gå rundt med henne. Noen ganger virker det som hun fortsatt sover, og at hun har mareritt eller noe sånt. Noen få ganger har det da hjulpet å forsiktig vekke henne, så roer hun seg og kan legges. Men det er sjeldent. De siste nettene har hun våknet flere ganger utover kvelden og natten og grått mye. Hun har ikke feber eller er syk på noen måte virker det som. Og hun er vanlig fornøyd og glad om dagen. HUn sover relativt lenge om morgenen (får frokost 7, men vil sove litt til ofte etter det, da våkner hun oftest rundt 9). Så sover hun to ganger i løpet av dagen ca. 12 og ca 15, før hun legger seg ca 19. Da legger hun seg som regel helt greit, men våkner som sagt igjen kort tid senere.

Jeg har prøvd;

- å stå opp tidligere med henne om morgenen, dvs til frokost kl 7- da er hun kjempetrøtt etter en time og sovner uansett hvor hun er

- å sove bare en gang om dagen- funket ikke de dagene jeg prøvde, hun var kjempetrøtt kl 11, og det var helt umulig å holde henne våken litt til

- å få i henne mer mat ila dagen, slik at hun ikke skal våkne og være sulten på kvelden- også vanskelig, da hun spiser lite i utgangspunktet, og bare det å få henne til å spise nok er en utfordring

- når hun våkner har vi prøvd å bare stå der med henne/sitte ved senga, så hun skal se oss, det funker et fåtall av gangene.

- vi har prøvd å ta henne opp, det stopper jo gråten, som oftest, men ikke alltid.

- hun får en flaske med melk hvis hun virker sulten. Før sovnet hun med en gang etter det. Nå sovner hun bare et fåtall av gangene...

Jeg har lest at de rundt 7-8 mnd alderen kan begynne å sove litt urolig pga drømmer osv, har dere erfaring med det? Kan feks hennes 4 uker på sykehus som prematur baby, med nåler og skumle situasjoner, komme tilbake nå, som mareritt og dårlige minner? Er dette sånn de bare himler med øynene av fordi det er så normalt hvis man spør om det på helsestasjonen?

(red; og ja, hun får nok ikke tenner. Ingen antydning til det ivertfall, selv om det er et nærliggende svar...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Håper noen kan svare både om Ask og L... Spennende å høre om forskjellige perioder barna har.

Idag tidlig da jeg lå litt våken i senga så både sparket hun og holdt foten litt sånn strak ut en stund, så jeg kunne kjenne på foten. Tror det var det jeg kjente hvertfall. Det var rart!

Det er virkelig et lite menneske der inne...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper noen kan svare både om Ask og L... Spennende å høre om forskjellige perioder barna har.

Idag tidlig da jeg lå litt våken i senga så både sparket hun og holdt foten litt sånn strak ut en stund, så jeg kunne kjenne på foten. Tror det var det jeg kjente hvertfall. Det var rart!

Det er virkelig et lite menneske der inne...

Det er så sprøtt å kjenne noen ganger! I går gjorde knerten min omtrent det samme, så det var bare en bitteliten knallhard kul på magen :) Og av og til kan jeg se en sånn liten bul bare skli over magen, er virkelig en helt merkelig opplevelse!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Marianne: Min erfaring er iallefall at det ikke nytter/hjelper å kutte ned på dagsøvnen. Nå er det endel år siden mine var små, men jeg husker at det iallefall ikke var stas med overtrette barn. Hvis de sluttet å sove på dagtid og jeg følte at de likevel trengte den pausen, så la jeg dem til samme tid hver dag likevel, og etter to-tre dager så kom de inn i søvnrytmen igjen.

Jeg vil tro at det beste dere kan gjøre er det som får gråtingen til å holde opp. Må dere bære/holde på fanget en periode, så gjør det. Få henne trygg. Høres ut som drøm/mareritt. Og når de ikke kan fortelle hva som er galt, så føles det nok ekstra frustrerende for dem.

Trøsten er at slike slitsomme perioder går over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag sprakk bobla mi, opp 2 kg siden sist, halvannen uke. :P Jaja, en gang måtte jeg vel begynne å gå opp i vekt jeg også.

Kjenner igjen det med ben som ligger i helspenn og sånn i magen. Noen ganger tror jeg hun prøver å bryte seg ut :lol: Heldigvis er det aldri i nærheten av vondt, annet enn en skikkelig fulltreffer rett i blæra en morgen jeg måtte veeeldig på do :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Marianne : A har hatt perioder hvor han har sovet ekstremt dårlig og våknet gråtende. Da har han store vokseperioder. Han vokser veldig i rykk og napp tydeligvis.

Ellers ville jeg sjekket ørene. Urolig søvn er ofte et tegn på ørebetennelse. Vi har fått beskjed om å ta kontakt med lege hvis han våkner gråtende flere netter på rad , siden mange barn har det som eneste symptom og han er så veldig arvelig belastet.

Jeg ville ikke gjort noe med rutinene, spesielt ikke nektet henne søvn. Søvn avler søvn hos de fleste barn og de trenger mest mulig av den for å utvikle seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Marianne: Min erfaring er iallefall at det ikke nytter/hjelper å kutte ned på dagsøvnen. Nå er det endel år siden mine var små, men jeg husker at det iallefall ikke var stas med overtrette barn. Hvis de sluttet å sove på dagtid og jeg følte at de likevel trengte den pausen, så la jeg dem til samme tid hver dag likevel, og etter to-tre dager så kom de inn i søvnrytmen igjen.

Jeg vil tro at det beste dere kan gjøre er det som får gråtingen til å holde opp. Må dere bære/holde på fanget en periode, så gjør det. Få henne trygg. Høres ut som drøm/mareritt. Og når de ikke kan fortelle hva som er galt, så føles det nok ekstra frustrerende for dem.

Trøsten er at slike slitsomme perioder går over.

Nei jeg skjønte fort at det ikke gikk an å kutte ned på dagsøvnen, så det er ikke aktuelt... Det blir mye bæring, og trøsting, men det er frustrerende å ikke vite hva som er galt/vanskelig... Og vi blir jo utrolig slitne vi og...

Marianne : A har hatt perioder hvor han har sovet ekstremt dårlig og våknet gråtende. Da har han store vokseperioder. Han vokser veldig i rykk og napp tydeligvis.

Ellers ville jeg sjekket ørene. Urolig søvn er ofte et tegn på ørebetennelse. Vi har fått beskjed om å ta kontakt med lege hvis han våkner gråtende flere netter på rad , siden mange barn har det som eneste symptom og han er så veldig arvelig belastet.

Jeg ville ikke gjort noe med rutinene, spesielt ikke nektet henne søvn. Søvn avler søvn hos de fleste barn og de trenger mest mulig av den for å utvikle seg.

Det kan stemme med store vokseperioder, hun strekker seg voldsomt for tiden, og jeg husker jo fra jeg var barn at man kunne bli urolig og få vondt. Jeg har også tenkt på ørene, siden jeg har en bror som hadde veldig øreverk og pappan hennes hadde en del. Jeg vurderer faktisk å ringe legen og bytte ut en time jeg har på tirsdag, slik at hun får den isteden. Eller, jeg trenger vel egentlig ikke ringe heller...

I natt hadde vi en sånn superhåpløs natt, hvor hun i utgangspunktet sovnet greit kl 19 men våknet ca 20 og var da våken og delvis gråtende til ca. 22 . Så sovnet vi alle, og våknet flere ganger utover natten av gråting. Det er jo slitsomt for både hun og oss, og jeg hører også at hun begynner å bli litt forkjølet, og gråting gjør henne mer tett, dvs at hun ikke fått pustet og brukt smokk samtidig, så blir hun frustrert av det... Nå er hun ivertfall superfornøyd nå, da:) Så det er bra det ikke er hele døgnet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jul har virkelig aldri vært så koselig som nå som vi lager egne tradisjoner :heart:/>

424886_10151256864985256_98082378_n.jpg

Å, jeg gleder meg så til neste år! Da er L så stor at vi også skal gjøre sånt (nå er det bare mamman som gjør det mens baby ser på:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg gleder meg til neste år fordi jeg har en baby, eller soon to be ettåring da. :D

Da tipper jeg julen blir enda bedre!

Sophia er skjønn som alltid. :wub:

Jeg også! Kanskje noe av det jeg gleder meg mest til. Som mamma sa: "Nå må du bli bevisst på hvilke minner dere skaper sammen!". Og det er helt sant, altså. Spesielt julen neste år med ei jente på 10 mnd blir så kos! Har ikke gledet meg så masse til jul på lenge jeg :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk alle sammen :) Det gikk fint Ikke noe fødsel heldigvis, lillebror har det veldig bra, men jeg har kort livmorhals. Skal til jordmor imorgen men ellers ta det helt helt med ro. Faren for prematurfødsel er der med forkortet livmorhals "allerede" så det er å ta det veldig med ro fremover, ofte og jevnlige kontroller :) Soph ble jo født noen dager ut i uke 35, så de regnet med at noe slikt kom til å skje denne gang også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk alle sammen :) Det gikk fint Ikke noe fødsel heldigvis, lillebror har det veldig bra, men jeg har kort livmorhals. Skal til jordmor imorgen men ellers ta det helt helt med ro. Faren for prematurfødsel er der med forkortet livmorhals "allerede" så det er å ta det veldig med ro fremover, ofte og jevnlige kontroller :) Soph ble jo født noen dager ut i uke 35, så de regnet med at noe slikt kom til å skje denne gang også.

Så bra! Da får du ta det veldig med ro fremover, snuppa! Hvor langt er du på vei nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, jeg satt og leste om en som mistet babyen 7 uker før termin igår, så jeg ble jo redd her... :hug:

Veldig godt at du får oppfølging!

Er det egentlig noe man kan gjøre for å forebygge at noe skal gå galt? Sånn bortsett fra å ikke røyke osv.

Det er vel egentlig ikke det, så lenge man går på kontrollene og alt ser fint ut. Så man må vel bare prøve å ikke bekymre seg? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er egentlig ikke det.. Jeg fikk ihvertfall beskjed om ikveld at det var ikke noe "grunn" til at livmorhalsen min er kort allerede nå, og det er ingen ting å forebygge (utenom nå å ta det med ro nå da!) Den var heldigvis ikke moden eller "åpen" , og det er veldig godt tegn :) Det var ikke påvisst, men jeg fikk beskjed om å spise mye hvit fisk av jordmoren og overlegen som sjekket meg ikveld da det var ment at det var en sammenheng mellom det å spise hvit fisk og ikke fortidlige fødsler- Man så all over i verden at områder der maten består av hovedsaklig hvit fisk fødte skjeldent for tidlig barn så nå tror jeg vi kommer til å ha hvit fisk hver dag fremover :P

Men jeg får ukentlig oppfølging nå for å være sikker på at ting holder seg som de skal, og blir å ta det med ro frem til jeg har blitt fortalt annet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...