Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

Spørsmål til dere erfarne småbarnsforeldre;

L er 8 mnd og har sovet hele netter ivertfall de siste 3 mnd. Ingen problemer med legging, bare noen få ganger hvor hun våkner litt utpå kvelden og er tørst - får en flaske med melk (MME) eller vil ha smokken. Plutselig for ca tre uker siden begynte hun å våkne ca en time etter legging, å være helt utrøstelig. Melk funker ikke, å prate til henne funker ikke (hun bare gråter og gråter, sånn veldig sårt, ikke sånn "kom å ta meg opp a'"), nattasanger funker ikke, smokken funker ikke (før har vi bare kunnet putte inn smokken, og hun sovner). Det eneste som funker er å gå rundt med henne. Noen ganger virker det som hun fortsatt sover, og at hun har mareritt eller noe sånt. Noen få ganger har det da hjulpet å forsiktig vekke henne, så roer hun seg og kan legges. Men det er sjeldent. De siste nettene har hun våknet flere ganger utover kvelden og natten og grått mye. Hun har ikke feber eller er syk på noen måte virker det som. Og hun er vanlig fornøyd og glad om dagen. HUn sover relativt lenge om morgenen (får frokost 7, men vil sove litt til ofte etter det, da våkner hun oftest rundt 9). Så sover hun to ganger i løpet av dagen ca. 12 og ca 15, før hun legger seg ca 19. Da legger hun seg som regel helt greit, men våkner som sagt igjen kort tid senere.

Jeg har prøvd;

- å stå opp tidligere med henne om morgenen, dvs til frokost kl 7- da er hun kjempetrøtt etter en time og sovner uansett hvor hun er

- å sove bare en gang om dagen- funket ikke de dagene jeg prøvde, hun var kjempetrøtt kl 11, og det var helt umulig å holde henne våken litt til

- å få i henne mer mat ila dagen, slik at hun ikke skal våkne og være sulten på kvelden- også vanskelig, da hun spiser lite i utgangspunktet, og bare det å få henne til å spise nok er en utfordring

- når hun våkner har vi prøvd å bare stå der med henne/sitte ved senga, så hun skal se oss, det funker et fåtall av gangene.

- vi har prøvd å ta henne opp, det stopper jo gråten, som oftest, men ikke alltid.

- hun får en flaske med melk hvis hun virker sulten. Før sovnet hun med en gang etter det. Nå sovner hun bare et fåtall av gangene...

Jeg har lest at de rundt 7-8 mnd alderen kan begynne å sove litt urolig pga drømmer osv, har dere erfaring med det? Kan feks hennes 4 uker på sykehus som prematur baby, med nåler og skumle situasjoner, komme tilbake nå, som mareritt og dårlige minner? Er dette sånn de bare himler med øynene av fordi det er så normalt hvis man spør om det på helsestasjonen?

(red; og ja, hun får nok ikke tenner. Ingen antydning til det ivertfall, selv om det er et nærliggende svar...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Håper noen kan svare både om Ask og L... Spennende å høre om forskjellige perioder barna har.

Idag tidlig da jeg lå litt våken i senga så både sparket hun og holdt foten litt sånn strak ut en stund, så jeg kunne kjenne på foten. Tror det var det jeg kjente hvertfall. Det var rart!

Det er virkelig et lite menneske der inne...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper noen kan svare både om Ask og L... Spennende å høre om forskjellige perioder barna har.

Idag tidlig da jeg lå litt våken i senga så både sparket hun og holdt foten litt sånn strak ut en stund, så jeg kunne kjenne på foten. Tror det var det jeg kjente hvertfall. Det var rart!

Det er virkelig et lite menneske der inne...

Det er så sprøtt å kjenne noen ganger! I går gjorde knerten min omtrent det samme, så det var bare en bitteliten knallhard kul på magen :) Og av og til kan jeg se en sånn liten bul bare skli over magen, er virkelig en helt merkelig opplevelse!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Marianne: Min erfaring er iallefall at det ikke nytter/hjelper å kutte ned på dagsøvnen. Nå er det endel år siden mine var små, men jeg husker at det iallefall ikke var stas med overtrette barn. Hvis de sluttet å sove på dagtid og jeg følte at de likevel trengte den pausen, så la jeg dem til samme tid hver dag likevel, og etter to-tre dager så kom de inn i søvnrytmen igjen.

Jeg vil tro at det beste dere kan gjøre er det som får gråtingen til å holde opp. Må dere bære/holde på fanget en periode, så gjør det. Få henne trygg. Høres ut som drøm/mareritt. Og når de ikke kan fortelle hva som er galt, så føles det nok ekstra frustrerende for dem.

Trøsten er at slike slitsomme perioder går over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag sprakk bobla mi, opp 2 kg siden sist, halvannen uke. :P Jaja, en gang måtte jeg vel begynne å gå opp i vekt jeg også.

Kjenner igjen det med ben som ligger i helspenn og sånn i magen. Noen ganger tror jeg hun prøver å bryte seg ut :lol: Heldigvis er det aldri i nærheten av vondt, annet enn en skikkelig fulltreffer rett i blæra en morgen jeg måtte veeeldig på do :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Marianne : A har hatt perioder hvor han har sovet ekstremt dårlig og våknet gråtende. Da har han store vokseperioder. Han vokser veldig i rykk og napp tydeligvis.

Ellers ville jeg sjekket ørene. Urolig søvn er ofte et tegn på ørebetennelse. Vi har fått beskjed om å ta kontakt med lege hvis han våkner gråtende flere netter på rad , siden mange barn har det som eneste symptom og han er så veldig arvelig belastet.

Jeg ville ikke gjort noe med rutinene, spesielt ikke nektet henne søvn. Søvn avler søvn hos de fleste barn og de trenger mest mulig av den for å utvikle seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Marianne: Min erfaring er iallefall at det ikke nytter/hjelper å kutte ned på dagsøvnen. Nå er det endel år siden mine var små, men jeg husker at det iallefall ikke var stas med overtrette barn. Hvis de sluttet å sove på dagtid og jeg følte at de likevel trengte den pausen, så la jeg dem til samme tid hver dag likevel, og etter to-tre dager så kom de inn i søvnrytmen igjen.

Jeg vil tro at det beste dere kan gjøre er det som får gråtingen til å holde opp. Må dere bære/holde på fanget en periode, så gjør det. Få henne trygg. Høres ut som drøm/mareritt. Og når de ikke kan fortelle hva som er galt, så føles det nok ekstra frustrerende for dem.

Trøsten er at slike slitsomme perioder går over.

Nei jeg skjønte fort at det ikke gikk an å kutte ned på dagsøvnen, så det er ikke aktuelt... Det blir mye bæring, og trøsting, men det er frustrerende å ikke vite hva som er galt/vanskelig... Og vi blir jo utrolig slitne vi og...

Marianne : A har hatt perioder hvor han har sovet ekstremt dårlig og våknet gråtende. Da har han store vokseperioder. Han vokser veldig i rykk og napp tydeligvis.

Ellers ville jeg sjekket ørene. Urolig søvn er ofte et tegn på ørebetennelse. Vi har fått beskjed om å ta kontakt med lege hvis han våkner gråtende flere netter på rad , siden mange barn har det som eneste symptom og han er så veldig arvelig belastet.

Jeg ville ikke gjort noe med rutinene, spesielt ikke nektet henne søvn. Søvn avler søvn hos de fleste barn og de trenger mest mulig av den for å utvikle seg.

Det kan stemme med store vokseperioder, hun strekker seg voldsomt for tiden, og jeg husker jo fra jeg var barn at man kunne bli urolig og få vondt. Jeg har også tenkt på ørene, siden jeg har en bror som hadde veldig øreverk og pappan hennes hadde en del. Jeg vurderer faktisk å ringe legen og bytte ut en time jeg har på tirsdag, slik at hun får den isteden. Eller, jeg trenger vel egentlig ikke ringe heller...

I natt hadde vi en sånn superhåpløs natt, hvor hun i utgangspunktet sovnet greit kl 19 men våknet ca 20 og var da våken og delvis gråtende til ca. 22 . Så sovnet vi alle, og våknet flere ganger utover natten av gråting. Det er jo slitsomt for både hun og oss, og jeg hører også at hun begynner å bli litt forkjølet, og gråting gjør henne mer tett, dvs at hun ikke fått pustet og brukt smokk samtidig, så blir hun frustrert av det... Nå er hun ivertfall superfornøyd nå, da:) Så det er bra det ikke er hele døgnet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jul har virkelig aldri vært så koselig som nå som vi lager egne tradisjoner :heart:/>

424886_10151256864985256_98082378_n.jpg

Å, jeg gleder meg så til neste år! Da er L så stor at vi også skal gjøre sånt (nå er det bare mamman som gjør det mens baby ser på:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg gleder meg til neste år fordi jeg har en baby, eller soon to be ettåring da. :D

Da tipper jeg julen blir enda bedre!

Sophia er skjønn som alltid. :wub:

Jeg også! Kanskje noe av det jeg gleder meg mest til. Som mamma sa: "Nå må du bli bevisst på hvilke minner dere skaper sammen!". Og det er helt sant, altså. Spesielt julen neste år med ei jente på 10 mnd blir så kos! Har ikke gledet meg så masse til jul på lenge jeg :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk alle sammen :) Det gikk fint Ikke noe fødsel heldigvis, lillebror har det veldig bra, men jeg har kort livmorhals. Skal til jordmor imorgen men ellers ta det helt helt med ro. Faren for prematurfødsel er der med forkortet livmorhals "allerede" så det er å ta det veldig med ro fremover, ofte og jevnlige kontroller :) Soph ble jo født noen dager ut i uke 35, så de regnet med at noe slikt kom til å skje denne gang også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk alle sammen :) Det gikk fint Ikke noe fødsel heldigvis, lillebror har det veldig bra, men jeg har kort livmorhals. Skal til jordmor imorgen men ellers ta det helt helt med ro. Faren for prematurfødsel er der med forkortet livmorhals "allerede" så det er å ta det veldig med ro fremover, ofte og jevnlige kontroller :) Soph ble jo født noen dager ut i uke 35, så de regnet med at noe slikt kom til å skje denne gang også.

Så bra! Da får du ta det veldig med ro fremover, snuppa! Hvor langt er du på vei nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, jeg satt og leste om en som mistet babyen 7 uker før termin igår, så jeg ble jo redd her... :hug:

Veldig godt at du får oppfølging!

Er det egentlig noe man kan gjøre for å forebygge at noe skal gå galt? Sånn bortsett fra å ikke røyke osv.

Det er vel egentlig ikke det, så lenge man går på kontrollene og alt ser fint ut. Så man må vel bare prøve å ikke bekymre seg? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er egentlig ikke det.. Jeg fikk ihvertfall beskjed om ikveld at det var ikke noe "grunn" til at livmorhalsen min er kort allerede nå, og det er ingen ting å forebygge (utenom nå å ta det med ro nå da!) Den var heldigvis ikke moden eller "åpen" , og det er veldig godt tegn :) Det var ikke påvisst, men jeg fikk beskjed om å spise mye hvit fisk av jordmoren og overlegen som sjekket meg ikveld da det var ment at det var en sammenheng mellom det å spise hvit fisk og ikke fortidlige fødsler- Man så all over i verden at områder der maten består av hovedsaklig hvit fisk fødte skjeldent for tidlig barn så nå tror jeg vi kommer til å ha hvit fisk hver dag fremover :P

Men jeg får ukentlig oppfølging nå for å være sikker på at ting holder seg som de skal, og blir å ta det med ro frem til jeg har blitt fortalt annet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...