Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Store. Tror faktisk A kanskje kan bruke den i år også selv om det er strls 90. Ser nå at Didrikson har hatt en voldsom prisøkning ! Da får jeg dra til Sverige igjen da...

Genialt. Kjøper på gefühl tror jeg. Er jo bare å bytte om størrelsen ikke funker. Tror ikke jeg har nubbsjangs til å få den på ham i noen butikk. Er de romslige i bredden?

Sorry alle spørsmålene forresten!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Genialt. Kjøper på gefühl tror jeg. Er jo bare å bytte om størrelsen ikke funker. Tror ikke jeg har nubbsjangs til å få den på ham i noen butikk. Er de romslige i bredden?

Sorry alle spørsmålene forresten!

Nja. Ikke sånn veldig romslig tror jeg? A har brukt ribbesydd ull under uten problemer da. A har en ganske så tykk kulemage ( seriøst, fortsatt) og det har ikke vært noe problem selv i våres og med bomull og tykk ull under. Men de er ikke sånn posete som mange andre parkdresser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja. Ikke sånn veldig romslig tror jeg? A har brukt ribbesydd ull under uten problemer da. A har en ganske så tykk kulemage ( seriøst, fortsatt) og det har ikke vært noe problem selv i våres og med bomull og tykk ull under. Men de er ikke sånn posete som mange andre parkdresser.

Hmf. Drawback. H har også god mage, men jeg trenger romslig dress om den også skal fungere på vinteren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som har hatt barn som har vært litt trege med å gå?

Maya krabbet tidlig og reiste seg tidlig, men å gå er visst ikke så viktig ser det ut som...

Si at jeg ikke trenger å bekymre meg?

Hun er snart 15 mnd..

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som har hatt barn som har vært litt trege med å gå?

Maya krabbet tidlig og reiste seg tidlig, men å gå er visst ikke så viktig ser det ut som...

Si at jeg ikke trenger å bekymre meg?

Hun er snart 15 mnd..

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk 2

Jeg vet i alle fall om flere barn som har vært enda senere ute, og som har utviklet seg helt normalt etterpå. Det er vel noe med at hvis hun synes hun kommer seg omkring greit nok med å krabbe så stresser hun ikke med å slippe seg?

Vi ser gjerne et bilde av henne altså, det er jaggu lenge siden! :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg anbefaler Polarn O Pyret sine parkdresser, de er romslige og utrolig god kvalitet :)

Datteren min på 16 kg har plass til flere lag med klær under sin, den er str 98. Hun er rundt 93-94 cm.

http://www.polarnopyret.no/barneklaer-unisex-2-12/yttertoy/parkdresser/parkdress-skall-barn-str-98-128.html

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som har hatt barn som har vært litt trege med å gå?

Maya krabbet tidlig og reiste seg tidlig, men å gå er visst ikke så viktig ser det ut som...

Si at jeg ikke trenger å bekymre meg?

Hun er snart 15 mnd..

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk 2

15 mnd er faktisk den beste alderen å begynne å gå på pga skjelettet iflg hun som tok UL av hoftene til A når han var baby. Han var forøvrig fryktelig tidlig ute med alt annet enn å gå. Han var 14 mnd. Ingenting i veien med han. Han bare stoppet seg selv opp grovmotorisk for han var for opptatt av andre ting. 5 mnd senere sluttet han med bleier forøvrig :P

Jeg var 18 mnd. Overhodet ingenting i veien med fysikken min heller. Jeg kunne gått jorden rundt tror jeg. Ikke bare det , men jeg har en veldig rask gange og blir omtrent aldri sliten av å gå.

Slapp heeeeelt av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmf. Drawback. H har også god mage, men jeg trenger romslig dress om den også skal fungere på vinteren.

Så ikke denne før nå. A hadde bomull og tykk ull under i våres som sagt. Uten problemer. Fordi han ikke kan ha ull mot huden må han ha flere lag med tøy.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så ikke denne før nå. A hadde bomull og tykk ull under i våres som sagt. Uten problemer. Fordi han ikke kan ha ull mot huden må han ha flere lag med tøy.

Ok, håper de har den i butikken hos XXL, virker som den er vanskelig å finne. På nettbutikken har de bare en farge og i feil størrelse, ellers finner jeg den bare på HHs egen sider og der er den mye dyrere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som har hatt barn som har vært litt trege med å gå?

Maya krabbet tidlig og reiste seg tidlig, men å gå er visst ikke så viktig ser det ut som...

Si at jeg ikke trenger å bekymre meg?

Hun er snart 15 mnd..

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk 2

E begynte å gå rett før hun var 15 mnd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som har hatt barn som har vært litt trege med å gå?

Maya krabbet tidlig og reiste seg tidlig, men å gå er visst ikke så viktig ser det ut som...

Si at jeg ikke trenger å bekymre meg?

Hun er snart 15 mnd..

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk 2

Mine har ikke gått før 15-16 mndr. Og det er helt normalt. Den ene krabbet da han var 5 mndr, men han gikk ikke før over 15. Kom mye fortere frem med kranning, så å gå var ikke vits i. Jeg var veldig komfortabel med det, de er mer modne for å passe seg enn de som går 9-10 mnd. gamle.

Har riktignok en som ikke gikk før nesten 2 års-alder, men han var sen i det meste og har en utviklingsforstyrrelse.

Min konklusjon er at du ikke behøver å bekymre deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Disse skrikekurene er fra mitt ståsted- som pedagog- så totalt feil.

Alle barn gråter, og særlig med kolikkbarn o.a. er det umulig å unngå (Magnus var selv et kolikkbarn, jeg har grått mine frustrasjonstårer sammen med han). Men man hjelper dem. Man kan kanskje ikke ta bort magevondten, men man kan være der sammen med dem. Det betyr alt. (ref. Bjørn Eidsvåg)
Jeg kan ikke presisere hvor mye de to første årene i et barns liv betyr i et barns utvikling. Det er her grunnlaget legges for at barna skal forstå sine følelser (bekret deres følelser, navngi dem, uansett hva det er. "Jeg ser du er lei deg, jeg ser du er sinna, er du glad o.s.v.) "
Det er her det lærer seg å kommunisere, og hvordan vi responderer på det de prøver å formidle.
My lord, hvordan ville du ha reagent dersom du var så dårlig/ hadde det så vondt at du ikke klarte den minste ting, og de som stod deg nærmest ikke gjorde noe, fordi "du har godt av å gråte litt".

De forstår seg selv igjennom deg, og lærer kommuniskasjon, å tolke ansiksuttrykk, stemmeleier og følelser.
Til dette trengs kjærlighet, oppmerksomhet og en-til-en øyekontakt, alt slikt som kommer ganske naturlig egentlig.

På barn (her snakker jeg skolealder) med stor problemadferd kan man- ifølge en meget dyktig og erfaren psykolog som jobber med nettop denne gruppen barn- uten unntak spore problemadferden tilbake til mangelfull oppmerksomhet /neglisjon eller overkjøring i småbarnperioden.
Den følelsesmessige utviklgen er viktigst fra 0-2 år, om denne blir etablert korrekt fortsetter denne naturlig inn i den sosiale utviklingen som varer fram til skolealder (5-6 år).
Først når både den følelsesmessige og sosiale utviklingen er godt etablert har barnet sjams til å ta tak i den kognitive utviklingen.

Ok, jeg pleier ikke å snakke så mye fag her inne, men noen puttet 2 cent på meg, og dette med å la barna ligge og skrike "fordi de har godt av det" er laget av mødre som ikke orker mer. Ikke av eller for barna.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som har hatt barn som har vært litt trege med å gå?

Maya krabbet tidlig og reiste seg tidlig, men å gå er visst ikke så viktig ser det ut som...

Si at jeg ikke trenger å bekymre meg?

Hun er snart 15 mnd..

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk 2

Jeg var relativt treg med å begynne å gå (husker ikke akkurat hvor gammel da), men utviklet meg normalt lell :) Jeg hadde knallbra balanse da, jeg kunne feks sitte på huk og leke, men ville liksom ikke gå før jeg kunne gå perfekt :P

Broren min løp før han gikk, hadde null balanse, og løp til han kræsjet i noe :P

Så det trenger ikke være noe problem :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Disse skrikekurene er fra mitt ståsted- som pedagog- så totalt feil.

Alle barn gråter, og særlig med kolikkbarn o.a. er det umulig å unngå (Magnus var selv et kolikkbarn, jeg har grått mine frustrasjonstårer sammen med han). Men man hjelper dem. Man kan kanskje ikke ta bort magevondten, men man kan være der sammen med dem. Det betyr alt. (ref. Bjørn Eidsvåg)

Jeg kan ikke presisere hvor mye de to første årene i et barns liv betyr i et barns utvikling. Det er her grunnlaget legges for at barna skal forstå sine følelser (bekret deres følelser, navngi dem, uansett hva det er. "Jeg ser du er lei deg, jeg ser du er sinna, er du glad o.s.v.) "

Det er her det lærer seg å kommunisere, og hvordan vi responderer på det de prøver å formidle.

My lord, hvordan ville du ha reagent dersom du var så dårlig/ hadde det så vondt at du ikke klarte den minste ting, og de som stod deg nærmest ikke gjorde noe, fordi "du har godt av å gråte litt".

De forstår seg selv igjennom deg, og lærer kommuniskasjon, å tolke ansiksuttrykk, stemmeleier og følelser.

Til dette trengs kjærlighet, oppmerksomhet og en-til-en øyekontakt, alt slikt som kommer ganske naturlig egentlig.

På barn med stor problemadferd kan man- ifølge en meget dyktig og erfaren psykolog som jobber med nettop denne gruppen barn- uten unntak spore problemadferden tilbake til mangelfull oppmerksomhet /neglisjon eller overkjøring i småbarnperioden.

Den følelsesmessige utviklgen er viktigst fra 0-2 år, om denne blir etablert korrekt fortsetter denne naturlig inn i den sosiale utviklingen som varer fram til skolealder (5-6 år).

Først når både den følelsesmessige og sosiale utviklingen er godt etablert har barnet sjams til å ta tak i den kognitive utviklingen.

Ok, jeg pleier ikke å snakke så mye fag her inne, men noen puttet 2 cent på meg, og dette med å la barna ligge og skrike "fordi de har godt av det" er laget av mødre som ikke orker mer. Ikke av eller for barna.

Takk!

For meg som helsepersonell får jeg magevondt og blir kvalm av slike råd.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Disse skrikekurene er fra mitt ståsted- som pedagog- så totalt feil.

Alle barn gråter, og særlig med kolikkbarn o.a. er det umulig å unngå (Magnus var selv et kolikkbarn, jeg har grått mine frustrasjonstårer sammen med han). Men man hjelper dem. Man kan kanskje ikke ta bort magevondten, men man kan være der sammen med dem. Det betyr alt. (ref. Bjørn Eidsvåg)

Jeg kan ikke presisere hvor mye de to første årene i et barns liv betyr i et barns utvikling. Det er her grunnlaget legges for at barna skal forstå sine følelser (bekret deres følelser, navngi dem, uansett hva det er. "Jeg ser du er lei deg, jeg ser du er sinna, er du glad o.s.v.) "

Det er her det lærer seg å kommunisere, og hvordan vi responderer på det de prøver å formidle.

My lord, hvordan ville du ha reagent dersom du var så dårlig/ hadde det så vondt at du ikke klarte den minste ting, og de som stod deg nærmest ikke gjorde noe, fordi "du har godt av å gråte litt".

De forstår seg selv igjennom deg, og lærer kommuniskasjon, å tolke ansiksuttrykk, stemmeleier og følelser.

Til dette trengs kjærlighet, oppmerksomhet og en-til-en øyekontakt, alt slikt som kommer ganske naturlig egentlig.

På barn (her snakker jeg skolealder) med stor problemadferd kan man- ifølge en meget dyktig og erfaren psykolog som jobber med nettop denne gruppen barn- uten unntak spore problemadferden tilbake til mangelfull oppmerksomhet /neglisjon eller overkjøring i småbarnperioden.

Den følelsesmessige utviklgen er viktigst fra 0-2 år, om denne blir etablert korrekt fortsetter denne naturlig inn i den sosiale utviklingen som varer fram til skolealder (5-6 år).

Først når både den følelsesmessige og sosiale utviklingen er godt etablert har barnet sjams til å ta tak i den kognitive utviklingen.

Ok, jeg pleier ikke å snakke så mye fag her inne, men noen puttet 2 cent på meg, og dette med å la barna ligge og skrike "fordi de har godt av det" er laget av mødre som ikke orker mer. Ikke av eller for barna.

Jeg er helt på nett, frem til den biten om at alle barn med store problemer har mammaer og pappaer som har gjort noe feil. Sorry, men det blir for lettvint for meg.

Det minner meg om den tiden når mødre alltid hadde skylden når barna hadde problemer, bare at da sa man at de var blitt bortskjemte og dullet med.

Jeg er langt i fra fagfolk, men det blir for lettvint altså. Jeg er overbevist om at fantastiske foreldre også får barn med problemer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt på nett, frem til den biten om at alle barn med store problemer har mammaer og pappaer som har gjort noe feil. Sorry, men det blir for lettvint for meg.

Det minner meg om den tiden når mødre alltid hadde skylden når barna hadde problemer, bare at da sa man at de var blitt bortskjemte og dullet med.

Jeg er langt i fra fagfolk, men det blir for lettvint altså. Jeg er overbevist om at fantastiske foreldre også får barn med problemer.

Jeg er nok enig med deg der, og man ser jo eksempler på barneflokker der en faller utenfor men har mer eller mindre identisk oppvekst som søsken som klarer seg sterkt i samfunnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt på nett, frem til den biten om at alle barn med store problemer har mammaer og pappaer som har gjort noe feil. Sorry, men det blir for lettvint for meg.

Det minner meg om den tiden når mødre alltid hadde skylden når barna hadde problemer, bare at da sa man at de var blitt bortskjemte og dullet med.

Jeg er langt i fra fagfolk, men det blir for lettvint altså. Jeg er overbevist om at fantastiske foreldre også får barn med problemer.

Selvsagt får også fantastiske foreldre barn med problemer, men ifølge denne psykologen får de ikke barn med såpass store adferdsproblemer at forskjellige institusjoner er nødvendig.

Her snakket han om barn med STOR adferdsproblematikk, men også når det gjelder adferdsproblematikk i mindre skala kunne det nesten alltid spoles tilbake til brister og mangler i den følelsesmessige / og eller sosiale utviklingen (men da er gjerne også disse manglene i mindre skala).

INGEN foreldre er helt "feilfrie", og noen fasit i barneoppdragelse finnes ikke, for alle er vi unike, både foreldre og barn, heldigvis.

Selvsagt kan også andre ting inntreffe, for eksempel kan store traumer (post-traumatisk stress o.a)også utløse adferdsvansker som ikke eksisterte tidligere, men dersom du har en solid grunnmur å falle tilbake på vil en også kunne takle traumer på en helt annen måte. Er grunnen derimot litt skjør fra før skal det ikke mye til før det brister helt.

Jeg sier ikke at å la barnet ligge å skrike en gang eller fem vil utløse adferdsvansker dersom du ellers er raus med kjærlighet, øyekontakt, oppmerksomhet og omsorg. Bare ikke prøv å si setningen "barnet har godt av å gråte", det strider i mine ører mot all fornuft.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt får også fantastiske foreldre barn med problemer, men ifølge denne psykologen får de ikke barn med såpass store adferdsproblemer at forskjellige institusjoner er nødvendig.

Her snakker jeg om barn med STOR adferdsproblematikk, men også når det gjelder adferdsproblematikk i mindre skala kunne det nesten alltid spoles tilbake til brister og mangler i den følelsesmessige / og eller sosiale utviklingen.

INGEN foreldre er helt "feilfrie", og noen fasit i barneoppdragelse finnes ikke, for alle er vi unike, både foreldre og barn, heldigvis.

Selvsagt kan også andre ting inntreffe, for eksempel kan store traumer (post-traumatisk stress o.a)også utløse adferdsvansker, men dersom du har en solid grunnmur å falle tilbake på vil en også kunne takle traumer på en helt annen måte. Er grunnen derimot litt skjør fra før skal det ikke mye til før det brister helt.

Så mennesker er da altså fritatt fra genetikken og alt er miljø? Hva da med feks bioplare lidelser, Add, AdHd etc?

Jeg tror like lite på at det alltid er foreldrenes feil at barna sliter som at det alltid er hundeeiers feil at bikkja er skrall. Sorry.

Nei, ingen foreldre er perfekte. Nettopp! Så hvis man leter godt nok etter feil som har blitt gjort kan man selvfølgelig finne det. Men det betyr ikke automatisk at den feilen er årsaken til noe som helst. Det er rett og slett for enkelt. Og utrolig provoserende for de foreldrene som sikkert allerede lurer på hva de har gjort feil.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så mennesker er da altså fritatt fra genetikken og alt er miljø? Hva da med feks bioplare lidelser, Add, AdHd etc?

Jeg tror like lite på at det alltid er foreldrenes feil at barna sliter som at det alltid er hundeeiers feil at bikkja er skrall. Sorry.

Nei, ingen foreldre er perfekte. Nettopp! Så hvis man leter godt nok etter feil som har blitt gjort kan man selvfølgelig finne det. Men det betyr ikke automatisk at den feilen er årsaken til noe som helst. Det er rett og slett for enkelt. Og utrolig provoserende for de foreldrene som sikkert allerede lurer på hva de har gjort feil.

Jeg skjønner absolutt skepsisen din, og det er vel grunnen til at jeg spurte denne psykologen / adferssterapeuten det samme som du spør om nå. Jeg refererte i mitt forrige innlegg til svaret jeg da fikk.

Selvsagt kommer det også et biologisk perspektiv til det hele, og til barn med forskjellige diagnoser er vel de to første årenes følelsesmessige læring og omsorg om mulig enda viktigere.

Sammenlign det med en valp som mister all kjærlighet, sosialisering og omsorg de første 2 mnd.

Uansett hvilke biologiske / genetiske forutsetninger den måtte ha er ikke framtidsutsiktene de beste?

Adferdsprobemer kan selvsagt oppstå uansett om valpeoppdragelsen "gikk på skinner", men ikke på samme ekstreme måte.

Igjen må jeg presisere at jeg her snakket om barn som i kortere eller lengere perioder faller utenom den offentlige skolen. Det skyldes sjelden fullt og helt genetiske faktorer, selvom det selvsagt også skal tillegges stor vekt.

Tfølge denne psykologen kunne såpass store vansker omtrent alltid, uansett hvilke diagnoser eller bioligiske utfordrigner som var tilstede også føres tilbake til brister i utviklingen de første leveårene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant diskusjon dere har ang oppvekst og adferdsproblemer.

Tanken jeg sitter igjen men da er om det da er min feil at min datter sliter i og med at jeg ble syk etter fødselen og ikke kom meg på beina før for noen år siden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt får også fantastiske foreldre barn med problemer, men ifølge denne psykologen får de ikke barn med såpass store adferdsproblemer at forskjellige institusjoner er nødvendig.

Her snakket han om barn med STOR adferdsproblematikk, men også når det gjelder adferdsproblematikk i mindre skala kunne det nesten alltid spoles tilbake til brister og mangler i den følelsesmessige / og eller sosiale utviklingen (men da er gjerne også disse manglene i mindre skala).

INGEN foreldre er helt "feilfrie", og noen fasit i barneoppdragelse finnes ikke, for alle er vi unike, både foreldre og barn, heldigvis.

Selvsagt kan også andre ting inntreffe, for eksempel kan store traumer (post-traumatisk stress o.a)også utløse adferdsvansker som ikke eksisterte tidligere, men dersom du har en solid grunnmur å falle tilbake på vil en også kunne takle traumer på en helt annen måte. Er grunnen derimot litt skjør fra før skal det ikke mye til før det brister helt.

Jeg sier ikke at å la barnet ligge å skrike en gang eller fem vil utløse adferdsvansker dersom du ellers er raus med kjærlighet, øyekontakt, oppmerksomhet og omsorg. Bare ikke prøv å si setningen "barnet har godt av å gråte", det strider i mine ører mot all fornuft.

Jeg har ingen formening om denne saken, men jeg undres: hvordan har man egentlig utført denne studien? Altså, hvordan har man kommet til denne konklusjonen (atferdsproblematikk = mangler i barndommen), rent tallmessig? Hvordan vet man at et barn på 1-2 år har hatt manglende følelsesmessig utvikling? Har man film av det liksom? :P Altså, jeg håper du forstår hvor jeg vil. Det er jo veldig logisk, på ett vis. Et enkelt svar på problemer. Men selve bevistyngden virker litt tynn, for jeg skjønner ikke helt hvordan man kontrollerer sine påstander når det kan ligge 40 år tilbake i tid, foreldre være avdøde og barnet ikke ha noen hukommelse fra den tiden. Personlig har jeg få minner jeg kan tenke meg tilbake til her og nå, pre 5-6årsalderen.

Et annet aspekt er jo å ha en kontrollgruppe. Altså barn som får "en bra nok" oppvekst - hvor mange av disse får "uansett" atferdsproblemer? Hva med de som har hatt foreldre som ikke har gjort en god nok jobb men som aldri får atferdsproblemer? Hvordan skal disse få plass i dataene? :P

Mulig jeg tenker for "forskningsmessig" på dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...