Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

H sover over hos tanta si i kveld. Fikk nettopp melding om at han nå sover og "Han er så søt og god. Lå og strøyk meg på kinnet mens jeg sang nattasang. :heart: Kos dere!"

Nå venter jeg på at Marimannen skal kommer hjem fra jobb med sushi som han plukker opp på veien, og så skal vi spise og så skal jeg legge meg i en trygg og god armkrok og savne sønnen min.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

:lol::wub: Heljar :wub:

Jaran ser så mye eldre ut på bilder,ja - stor gutt han. :wub:

Nå skal jeg syte litt. Scroll om dere ikke orker syt.

Er så utrolig trøtt - og i kveld kommer svigersøster hjem for å hilse på Ida igjen, svigermor kom akkurat durende inn her for å se på baby - og jeg er så trøtt at jeg er på gråten. Bonden sier han vil gi henne tillegg i kveld så jeg får sove, men jeg har ikke lyst. :cry: Tar henne med meg under dyna nå og krysser fingre for at folk holder seg unna, prøvde å si til svigermor at vi skal sove,så er fint om de venter med å komme inn til Bonden er inne fra fjøset igjen, men sånt går ikke inn...

Sånn, da går jeg og sover noen timer med verdens fineste lille baby og alt kjennes bedre ut om et par timer.

Som flere andre har sagt: Nå skal dere bare ta hensyn til dere selv og Ida. Si det rett fram, at nå må dere bare få lov til å gjøre ting på deres egen måte og sove når dere trenger det.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff Wed, hvem sa det?

Svigermor :P Var baaare å la dem ligge og skrike... Hadde de visst bare godt av :aww: DE ER 3 UKER GAMLE! Hun greide å overbevise mannen et lite øyeblikk også. Men jeg protesterte, så han googla litt, og fant artikler som var enig med meg. Så nå er vi på lag igjen.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svigermor :P Var baaare å la dem ligge og skrike... Hadde de visst bare godt av :aww: DE ER 3 UKER GAMLE! Hun greide å overbevise mannen et lite øyeblikk også. Men jeg protesterte, så han googla litt, og fant artikler som var enig med meg. Så nå er vi på lag igjen.

Huff enda godt.. Herlighet. Og godt dere er på lag igjen, noe sånt kan virkelig ødelegge en om den ene parten mener oppriktig det er greit...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svigermor :P Var baaare å la dem ligge og skrike... Hadde de visst bare godt av :aww: DE ER 3 UKER GAMLE! Hun greide å overbevise mannen et lite øyeblikk også. Men jeg protesterte, så han googla litt, og fant artikler som var enig med meg. Så nå er vi på lag igjen.

Sånt er så vanskelig for alle parter. Det er ikke bare bare for de å få beskjed om at det de har gjort og trodde var riktig plutselig er veldig veldig galt heller liksom. Velmenende råd kan plutselig ende med såre følelser hos begge parter. Jeg slapp heldigvis stort sett unna sånt tror jeg. Tror eventuelt jeg ikke la så mye merke til det, jeg er god på å lukke ørene.

For meg var det uansett hundre ganger mer slitsomt å høre på gråten enn å bare plukke han opp, jeg hadde ikke orket å gjennomføre det. Jo mer jeg tenker igjennom det jo mer innser jeg at de fleste valgene jeg tok når A var baby var for å gjøre ting enklest mulig. Lat mor ass...

Jeg gidder jo stort sett ikke krangle med han en gang, annet om de tingene jeg MÅ krangle med han om. Ja, har du lyst til å løpe i sølepytten med sko så værsågod, det er ikke jeg som må gå med våte sko.. Har du lyst til å ha leverpostei og makrell i tomat på samme brødskiva så knock your self out.

Har du lyst til å sove oppå 5 bøker og en skattekiste og ligge med hodet i beinenden så er det også greit for meg.

Har du lyst til å slå fingrene dine med den hammeren er det også greit, jeg er tilmed så grei at jeg trøster etterpå :lol:

Lurer på om jeg skal skrive en bok om hvordan IKKE oppdra barn :lol:

Jeg følger bare kardemomme by loven...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Herregud, er guttene dine 3 uke gamle allerede, Wed? Tiden går så utrolig fort..

Vi flytter jo neste år til hus. Da vi var og så på huset kommer kjæresten til pappa (det er de to som kjøper huset, vi tar over det senere) bort til meg, klapper meg på magen og sier: "Nå blir det baby :D ". På jobben også, spesielt en skiftleder jeg jobber med innimellom sier også det når vi snakker om flytting. "Da blir det baby :D ". Må det bli det altså? :lol: Skulle helst hatt utdanningen min på plass i første omgang.

Hvordan hadde det fungert egentlig? To heltidsstuderende foreldre + deltidsjobb + unge + bikkjer?

Skal innrømme at jeg har myknet opp litt i forhold til alt dette. Bare litt da. Men ikke si det til noen :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh litt søvn var godt! Ingen besøk heller,. :D sov vel totat to timer i natt, så ikke så rart jeg ble litt frynsete et øyeblikk.

Jeg kan fint leve med at vi må amme to tre fire fem ganger om natta og ofte om dagen, så lenge hun faktisk blir mett og fornøyd mellom, at hun ikke er som nå: spiser til hun ikke orker å suge mer, sovner, våkner av den minste lyd/bevegelse og leter desperat etter pupp igjen. Greit noen dager for å få opp produksjonen og sånt, men når jeg vet hvor mett og fornøyd hun blir av litt tillegg etter ammingen så vet jeg ikke helt hvor lenge det er greit å kjempe for fullamming.

Men skal prøve, helt klart!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud, er guttene dine 3 uke gamle allerede, Wed? Tiden går så utrolig fort..

Vi flytter jo neste år til hus. Da vi var og så på huset kommer kjæresten til pappa (det er de to som kjøper huset, vi tar over det senere) bort til meg, klapper meg på magen og sier: "Nå blir det baby :D ". På jobben også, spesielt en skiftleder jeg jobber med innimellom sier også det når vi snakker om flytting. "Da blir det baby :D ". Må det bli det altså? :lol: Skulle helst hatt utdanningen min på plass i første omgang.

Hvordan hadde det fungert egentlig? To heltidsstuderende foreldre + deltidsjobb + unge + bikkjer?

Skal innrømme at jeg har myknet opp litt i forhold til alt dette. Bare litt da. Men ikke si det til noen :aww:

Ikke prøvd selv, men kjenner et par, dog uten hund da, men fulltidsstudener og deltidsjobb, en gutt i hyper alder og lillebror som er sterkt handikappet. Det funker, men de synes det er slitsomt, når får de (endelig) litt avlasting til minsten, det hjelper jo litt. Men som sagt det funker, deer glade, koser seg og har det sånn de sier selv de har det som alle andre vanlige foreldre egentlig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svigermor :P Var baaare å la dem ligge og skrike... Hadde de visst bare godt av :aww: DE ER 3 UKER GAMLE! Hun greide å overbevise mannen et lite øyeblikk også. Men jeg protesterte, så han googla litt, og fant artikler som var enig med meg. Så nå er vi på lag igjen.

Hun lærer vel etterhvert at du ikke akkurat er den man skal være bedrevitende mot :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh litt søvn var godt! Ingen besøk heller,. :D sov vel totat to timer i natt, så ikke så rart jeg ble litt frynsete et øyeblikk.

Jeg kan fint leve med at vi må amme to tre fire fem ganger om natta og ofte om dagen, så lenge hun faktisk blir mett og fornøyd mellom, at hun ikke er som nå: spiser til hun ikke orker å suge mer, sovner, våkner av den minste lyd/bevegelse og leter desperat etter pupp igjen. Greit noen dager for å få opp produksjonen og sånt, men når jeg vet hvor mett og fornøyd hun blir av litt tillegg etter ammingen så vet jeg ikke helt hvor lenge det er greit å kjempe for fullamming.

Men skal prøve, helt klart!

Kan du ikke prøve å få resept på nesespray for utdrivningsrefleksen? Kan være at du er tungmelket og at det er derfor hun strever med å få nok i seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun lærer vel etterhvert at du ikke akkurat er den man skal være bedrevitende mot :P

Ja, jeg ble sur :aww:

Men jo, jeg ser jo det Loke skrev også, at det nok ikke er så greit å få beskjed om at det en selv har gjort i alle år plutselig er helt galt. Men jeg gidder ikke høre på slike råd :aww:

Michellus: Nytt hus = ny baby, ifølge en jeg kjenner :P Og det stemte for oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg ble sur :aww:

Men jo, jeg ser jo det Loke skrev også, at det nok ikke er så greit å få beskjed om at det en selv har gjort i alle år plutselig er helt galt. Men jeg gidder ikke høre på slike råd :aww:

Michellus: Nytt hus = ny baby, ifølge en jeg kjenner :P Og det stemte for oss.

Det er bra du ikke hører på slike råd!

Her stemte ny leilighet = baby også ganske bra :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du ikke prøve å få resept på nesespray for utdrivningsrefleksen? Kan være at du er tungmelket og at det er derfor hun strever med å få nok i seg.

Kanskje forhøre meg om det over helga ja, om ting ikke går seg til. :)

Sett grenser, Raksha. Folk glemmer hvor slitsomt det er å ha baby, og tror at deres selskap er hyggelig i timesvis når de kommer på besøk. Serisøt, en time besøk er mer enn nok med nyfødt når man er sliten. Besøk er dritkrevende når man har nyfødt!

Sett grenser, det kan du øve deg på først som sist. Det blir bare mer og mer grenser å sette for de voksne rundt Ida etterhvert som man blir mer og mer forelder. :)

Hold ut, det blir mye mye bedre! 2-3 timer mellom måltider er normen for babyer og det kan vare en god stund framover. Sov når du kan, kast ut folk som krever mer enn de gir, omgi deg med menneker som gir deg energi, drit i hus og hjem det er uansett bare detaljer.

Og husk at alt det du føler er helt ok og normalt, det er overveldende å få nyfødt. Verden forandrer seg totalt over natta og det er en ny sjef i heimen som bestemmer alt. Ikke for å glemme alle de intense følelsene, det er helt vilt! Søvnmangel på toppen og man er litt shell shocked for å si det mildt, det er helt ok og å forvente.. Men ting lander altså, de gjør det. Dere blir bedre kjent, finner rutiner og forutsigbarhet. Det blir mer og mer kos, tenk bare på det når det allerede nå er så kos når det er kos?? :)

De første månedene er veldig intense, og vi faller mange i samme fella som Loke nevner, at vi forsøker desperat å finne normalitet i kaoset i stedet for bare la ting skje og ta hver ting som den kommer. Slutte å tenke, bare kapitulere til babyen og glemme alt annet rundt. Jeg var også sånn, men jeg tror det er vanskelig å la vær. Så forsøk å gjør akkurat det som er best for dere akkurat nå. Besøk kan dere få senere, Ida skal jo ingen plass, hun er der om noen uker også. Sov, hvil, amm, kos, kos kos. Mye hud mot hud om dere får til, og bare stå i det når hun gråter.

Stor klem til deg! :hug:

Søvnbiten husker jeg veldig godt. Jeg dro til fastlegen på 6 ukers kontroll og fortalte at det var ikke et eneste døgn siden han ble født at jeg hadde sovet mer enn 3 timer totalt. "Sånn er det å bli småbarnsmor" fikk jeg slengt i trynet. Idiot. Sånn er det pokker meg ikke. Søvnmangel er til å bli sprø av, bokstavelig talt. Jeg begynte å se syner og kjente galskapen drev innimellom og tok meg på skulderen. Grøss.

Takk :hug:

Som flere andre har sagt: Nå skal dere bare ta hensyn til dere selv og Ida. Si det rett fram, at nå må dere bare få lov til å gjøre ting på deres egen måte og sove når dere trenger det.

Takk :hug:

Svigermor :P Var baaare å la dem ligge og skrike... Hadde de visst bare godt av :aww: DE ER 3 UKER GAMLE! Hun greide å overbevise mannen et lite øyeblikk også. Men jeg protesterte, så han googla litt, og fant artikler som var enig med meg. Så nå er vi på lag igjen.

Oh joy.... grøss...

Lill: glemte å quote deg. Men jeg regner med du har det ganske hektisk - så send tingene når du har tid du :hug:

Mageknip er ikke artig altså - får man minifom i noe annet enn kapsler? Så er dem på apotek i går, men stod "svelges hele" og eh... Også banner jeg litt over at jeg ikke kjøpte ammete - stod jo omtrent og så på den! :gaah:

Og vi har for lite små bodyer. :lol: Alle kjøper jo ting i store størrelser - for alle tenker at alle kjøper smått. :lol: Så vi er akutt tom for rene/tørre bodyer. Henger til tørk altså, så hun får på seg ny før vi legger oss for natta, nå har hun bare jakke og bukse på seg. :lol: Trengte bare et par par tisseuhell og noen gulper på kort tid, så var det tomt gitt.

Men nuh ligger knøtt i armene til Bonden med et godt sugetak på lillefingern hans. :wub: Den der skal få smokk altså, bare ha ammingen på plass først. Hun har ligget omtrent kontinuerlig til pupp siden kl 9 i dag, nå er hun endelig rolig nok til å ligge litt hos Bonden. Så tror vi prøver natta uten tillegg og ser hvordan det går. Får heller stå opp og lage om det blir fullstendig krise.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaran er også sånn ekstremt blid unge. En som lurte på om han har noe syndrom :lol: Han sutrer jo kunn når jeg er sen med maten, ellers så har han jo aldri grini i livet sitt. Det var så utrolig koselig på dåpen, og de gjestene langveis ifra var jo så glad at de fikk holde litt på han og kose med han :) Også lo han når presten tok han og holdt han opp for forsamlingen :lol: Det hadde ikke presten vært med på før :P Han er veldig glad i mennesker, og er en ellers fornøyd liten gutt. Fikk sprøyte igår og var på 5 mnd kontroll, 9785 og 73 1/2 lang. Han sutret litt med engang sprøyte nr to ble dratt ut, men gråt ikke da eller.. HS hadde jo så spennende leke :P Virker som om han og Sophia er veldig like på noen områder, hun har aldri reagerte på noe sprøyte med feber/sjuk osv og ei eller merket at hun har fått tenner eller hatt søvn/innsovningsvansker og han er helt lik der. Ellers er de veldig forskjellig, og jeg merker godt personlighetstrekkene deres er forskjellige :) Igår var vi borte hjemmefra med han i vogna fra klokken 8.30 til klokken 16, og han elsker å være med rundt. Sitte på cafe, titte rundt og synes mennesker er så fine :lol: Utstillinger synes han også er morsomt! Masse mennesker, masse hunder å se på, og masse kos å få :heart: (mamman synes det er gøy, hva Jaran egentlig synes vet jeg ikke, men han ser ut til å trives :lol: )

Han begynner å få veldig liten plass i dypvognen nå, så lurer på hvordan jeg skal løse det etterhvert, vil ikke bytte over til sportsdelen på lenge enda.

Ikke rart jeg var skjelven i armene etter en stund :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rak, husker ikke fra tidligere, men har dere prøvd maltekstrakt? Vi ble anbefalt det fra helsestasjonen her, og det funket bra for oss. Blir mye tips til dere, men man kommer jo med det man har :) Ellers kan jeg anbefale det jeg gjorde i starten, da T satt fast i puppen på meg mesteparten av tiden: bygde opp godt rundt oss begge, la ham godt til på ammepute så jeg hadde henda fri, og så...xbox, baby! Og siden jeg ikke fikk sove så himla mye, så fikk jeg spilt masse :P

Jeg orker ikke mer hyl, jeg MÅ sove snart :cry: Sukkervann hjelper ikke, Hipp hjelper ikke. Massasje hjelper heller ikke.

Uff, jeg føler så veldig veldig med deg, Wednesday. Søvnmangel er ren tortur, og det river så innmari i en når de små gråter :( jeg har ikke noen gode råd å komme med, men du har altså min aller dypeste sympati, og jeg håper virkelig det går seg til for dere snart. Stooooor :console: i mellomtiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg orker ikke mer hyl, jeg MÅ sove snart :cry: Sukkervann hjelper ikke, Hipp hjelper ikke. Massasje hjelper heller ikke.

Uff! Jeg skulle gjerne ha hjulpet dere altså. Jeg får helt vondt i magen :(

Du har sikkert prøvd alt allerede, men jeg prøver å ramse opp det som hjalp A når han hadde vondt.

Malt.

Mageleie med bena trukket oppunder buken ( sånn klassisk baby stilling) , frem til han sovnet. Da snudde jeg han over på siden. Gjerne med små rytmiske dask på bleia.

Et bad.

Å henge over underarmen med hodet i hånden og armer og ben rett ned ( også kalt kolikk-grepet)

Å ligge oppå magen min og lytte til musikk med rumpa tilværs.

Å ligge med hodet på skulderen min i mens jeg "danset" og høre på musikk.

Dette var det som hjalp de gangene han gråt. Jeg har dessverre ikke annet å bidra med :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke prøvd selv, men kjenner et par, dog uten hund da, men fulltidsstudener og deltidsjobb, en gutt i hyper alder og lillebror som er sterkt handikappet. Det funker, men de synes det er slitsomt, når får de (endelig) litt avlasting til minsten, det hjelper jo litt. Men som sagt det funker, deer glade, koser seg og har det sånn de sier selv de har det som alle andre vanlige foreldre egentlig :)

Dobbeltposter for å svare på denne.

Datteren til sambo er sterkt multihandikappet . Det er ekstremt krevende uansett hvor man er i livet. Både emosjonelt og praktisk.

Jeg tror ikke det finnes et tidspunkt i livet hvor det passer å få barn egentlig. Så lenge man er moden nok til å ta ansvaret så løser man stort sett det praktiske. Men økonomien blir annerledes hvis mor ikke er i jobb.

Da mister far rett på permisjon ( noe som er helt latterlig, det hjelper ikke akkurat mor i jobb eller tilbake til studier) og man får ikke de samme stønadene.

Jeg ble jo alenemor tidlig, sånn sett var det gull at jeg ikke bare hadde en jobb , men også en arbeidsplass som viser hensyn langt utover det man normalt kan forvente.

Jeg skulle egentlig ha begynt å jobbe fult allerede , men når jeg sa i fra at A slet med innkjøring var det bare å ta seg ekstra fri. Som nyansatt uten opparbeidet goodwill hadde ting blitt vanskeligere, men jeg hadde løst det også på et vis.

Livet tar hele tiden uante vendinger, så man kan liksom ikke vite når det passer uansett.

I dag skal jeg begynne på barnerommet.

A vil ha grønt rom, med trær og himmel, men jeg har lyst til å kjøre undervannstema. Om jeg maler selv eller om en av tatovørkompisene til sambo gjør det er litt uavklart. Jeg må strippe ned alt av vegger og gulv og grunne i dag.

Herregud, eget rom!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dobbeltposter for å svare på denne.

Datteren til sambo er sterkt multihandikappet . Det er ekstremt krevende uansett hvor man er i livet. Både emosjonelt og praktisk.

Jeg tror ikke det finnes et tidspunkt i livet hvor det passer å få barn egentlig. Så lenge man er moden nok til å ta ansvaret så løser man stort sett det praktiske. Men økonomien blir annerledes hvis mor ikke er i jobb.

Da mister far rett på permisjon ( noe som er helt latterlig, det hjelper ikke akkurat mor i jobb eller tilbake til studier) og man får ikke de samme stønadene.

Jeg ble jo alenemor tidlig, sånn sett var det gull at jeg ikke bare hadde en jobb , men også en arbeidsplass som viser hensyn langt utover det man normalt kan forvente.

Jeg skulle egentlig ha begynt å jobbe fult allerede , men når jeg sa i fra at A slet med innkjøring var det bare å ta seg ekstra fri. Som nyansatt uten opparbeidet goodwill hadde ting blitt vanskeligere, men jeg hadde løst det også på et vis.

Livet tar hele tiden uante vendinger, så man kan liksom ikke vite når det passer uansett.

I dag skal jeg begynne på barnerommet.

A vil ha grønt rom, med trær og himmel, men jeg har lyst til å kjøre undervannstema. Om jeg maler selv eller om en av tatovørkompisene til sambo gjør det er litt uavklart. Jeg må strippe ned alt av vegger og gulv og grunne i dag.

Herregud, eget rom!

Det var egentlig ment som :man klarer om man vil innlegg til Michellus siden hun lurte på om det gikk ann i deb situasjonen de er :)

også er jeg enig med deg at man må være moden nok, og som du sier livet tar nye veier stadig.

Jeg ville nok latt A få velge tema på rommet sitt, særlig siden han har sagt at han ønsker seg det. Men det blir nok fint uansett, og glad blir han npk også uansett. Husk før og etter bilder da! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var egentlig ment som :man klarer om man vil innlegg til Michellus siden hun lurte på om det gikk ann i deb situasjonen de er :)

også er jeg enig med deg at man må være moden nok, og som du sier livet tar nye veier stadig.

Jeg ville nok latt A få velge tema på rommet sitt, særlig siden han har sagt at han ønsker seg det. Men det blir nok fint uansett, og glad blir han npk også uansett. Husk før og etter bilder da! :D

Man klarer det man må ja :)

A skal få velge alt, vi må sette oss ned og planlegge når han kommer tilbake fra pappaen. Jeg hadde egentlig tenkt å bare male alt lyst, men han ble veldig engasjert helt ned på detaljnivå når han hørte "eget rom".

" senga skal være grønn, sånn som trær og grass, himmel i taket og trær mamma, må ha trær! "

Men får jeg han over på undervannstema blir jobben mye enklere . Det er lettere å male skipsvrak og fisker enn å få trær til å se ok ut uten å krympe rommet enda mer. Det er pittelite og trenger noe som gir litt romfølelse.

Vi får sette oss ved tegnebordet ( stuebordet) når han kommer hjem. Han vil ha halvhøy seng med skrivepult under og sklie ned da. Det skal vi uansett få til.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling uten godbit i venstre hånd vedvarer. Verbalt signal har han sluttet lytte til fordi jeg har tydeligvis begått for mange tillitsbrudd på det. På håndsignal kommer han oftere inn for å utføre, men setter seg demonstrativt ned i en hvilken som helst annen posisjon enn utgangsstilling når han oppdager at hånden er tom. Når det er godbit i hånden fullfører han fint og sitter superivrig helt klint inntil beinet mitt, som belønning for å shape meg til å ha godisen i hånden: — BRA! Fliiiink mams! Situasjonen virker håpløs, men de to siste dagene har han plutselig gjenfunnet gleden i å komme direkte inn og levere fra seg apportbukken igjen. Den hadde jeg gitt opp og degradert til leketøy - så gir ikke opp håpet om verbal cue utgangsstilling uten godbit i hånden helt ennå. ... Sånn i tilfelle jeg plutselig dør, btw, her er en liste over verbale kommandoer han "kan" og utfører om han vil. Han vet hva ordene betyr når han vet det er godbiter within reach: Ost = stå Pølse = sitt Bacon = dekk Ostepølse m/bacon, altså. Work in progress. Pleier komme flere skritt mot meg når han reiser seg til ost fra avstand. Gjør ofte bacon istedenfor ost. Kan pølse og bacon i de fleste situasjoner, også med ryggen til. Ikke god på pølse og ost under marsj. Må gå sakte og bruke hele kroppen som hjelper for å få borrelåsen til å løsne. Ost, både det å innta posisjonen og å holde den er lengst fra mål og krever mest hjelpere av de tre. Hele lista er work in progress. Han har en viss forståelse av hva ordene betyr, jobben videre er med tid og avstand: Bli (på taust håndsignal full forståelse. Ikke testet ordet uten samtidig håndsignal ennå. Bryter dersom avstanden blir for stor, jeg forsvinner helt ut av syne, eller mobiltelefon løftes for å ta bilde.) Ta med = hent  Takk = levere i hånden  På = frem til target på bakken, frempoter på, tar kontakt uten å snu seg fullstendig inntil videre  Slalom = weave Spin/twirl = medsols/motsols  Bamse (sitte bamse) High five  Gi labb Touch = snute i håndflaten, fingrene nedover skiller fra high five. Ikke jobbet med å holde posisjonen 2 og 3 (heelwork posisjoner) Hinter = gå bak Mellom = sving bakparten og rygg inn mellom beina dersom står, gå mellom beina dersom i bevegelse  Bakk = rygge Leave it = leave it (mat) Haka = hake på henvist target  Kom så = casual "innkalling" Kysselyd med leppene = kontakt  Navn = kontakt Æppæppæpp = stopp det der Rectus (utgangsstilling/marsj på høyre side) Link = Jeg er frekk som fy og prøver ydmyke deg til å gjøre nedverdigende sirkustriks uten å betale. Påbegynt, men tviler på at han forstår ordene: (Jeg har) BIFF! = superinnkalling. Ikke gjort mange nok ganger av manko på jackpot treats og toys når jeg har vært sikker på suksess. Rygg = ligge på siden med magen blottlagt, fordi han ikke klarer ligge stabilt på ryggen, men tipper over. Rull rundt = rulle over og ligge på siden. Vært for lat å fullføre fra dekk til dekk ennå. Vil bare når han er i humør til det. Blir veldig frustrert om jeg prøver lure ham over på ryggen når han er energisk og ikke føler for å kewle og slæcke'n. Teppe = gå til anvist "teppe" og bli der. En mer mobil "Gå til plassen sin". Ikke veldig stabil på den ennå. Godis må presenteres først, legger seg ofte halvveis utenfor, ofte bare nær teppet, utålmodig på frekvensen godbitene hagler i, og reiser seg fort om det går for mange sekunder, men han har en viss forståelse av hva ordet betyr: Godbiter kommer flyvende gjennom luften og lander ca her. Krype fremover er en adferd jeg venter på å få mer av, spontant og frivillig, før jeg setter cue på den. Lokking har jeg som nevnt brent meg på. Manerer i avskjeds-situasjoner er fullstendig fraværende. Plutselig bare snur han rumpa til og går, uten å si adjø - virkelig uhøflig - så "vinke farvel" står også på planen i dag.  
    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...