Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

Skrevet

Ah ja, hun er veldig på å vente med smokk ja. Hmm. Vanskelig. Men trenger man å vente så veldig lenge? mener jeg har lest til "ammingen går fint" er vanlig å anbefale?

Huff, så utrolig slitsomt, men regner med de gode nettene er gull verd! Eller ligger du på "vent" og bare venter til hun våkner? Får du slappet av?

Ja. Vi var bare litt usikre på når det var. Egentlig var det fra dag en når jeg ser tilbake. (Bortsett fra overproduksjonen da.)

Jeg slapper av, våkner og forsikrer meg om at hun virkelig sover og puster, før jeg sovner fort igjen. Ah gode minner haha!

Du har nok rett ElZorro. Og bedre å tenke sånn enn å tenke at nå er hun gammel nok til ditt og datt. :flowers:

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet
Så at noen på barsel hadde allerede fått smokk bare timer etter fødselen. Sikkert flergangsfødene for tror ikke det er så mange førstegangsfødene som tør det, vi gjør som vi får beskjed om :P

 

Det er jo ikke alle som tar smokk heller. Isa hadde et enormt sugebehov så måtte jobbe hardt for å få henne til å ta smokken sånn at puppene fikk litt pause. Nå roer hun seg like fint med smukken som med hendene. Hun liker å sutte på knokene sine evt et par fingre.

Unger med sterkt sugebehov får smokk. Vi hadde ikke med, men fikk av riksen for at brystvortene fikk hvile.

Han hadde ingen problemer med Sugingen da, han var som en blodigle.

Det er viktig å se ann ungen tenker jeg, men det er vanskelig som førstegangsfødene, så jeg var glad riksen tok avgjørelsen for meg.

Skrevet

Herregud så fort ting går. Og så mye utvikling som plutslig skjer! Sophia kan tegne (eller skrive er det vel.) ganske mange bokstaver og kan fortelle meg hvilken bokstav heter hva og kan fortelle meg også noen ord som starter på den bokstaven. Hun holder blyanten ordentlig uten av vi har lært henne, og når vi leser bøker spør hun oftest om hva bokstavene heter enn å høre på historien. Hun har veldig god konsentrasjonsevne, ble skikkelig overasket når det startet :) 2 år, flinke lille tøtta mi. (Som nekter å slutte md bleie da, fullstendig krise hver gang jeg spør. Bah.)

  • Like 6
Skrevet

Herregud så fort ting går. Og så mye utvikling som plutslig skjer! Sophia kan tegne (eller skrive er det vel.) ganske mange bokstaver  og kan fortelle meg hvilken bokstav heter hva og kan fortelle meg også noen ord som starter på den bokstaven. Hun holder blyanten ordentlig uten av vi har lært henne, og når vi leser bøker spør hun oftest om hva bokstavene heter enn å høre på historien. Hun har veldig god konsentrasjonsevne, ble skikkelig overasket når det startet :) 2 år, flinke lille tøtta mi. (Som nekter å slutte md bleie da, fullstendig krise hver gang jeg spør. Bah.) 

Praktisk å kunne gå på do der man vil :aww:

  • Like 4
Skrevet

Herregud så fort ting går. Og så mye utvikling som plutslig skjer! Sophia kan tegne (eller skrive er det vel.) ganske mange bokstaver og kan fortelle meg hvilken bokstav heter hva og kan fortelle meg også noen ord som starter på den bokstaven. Hun holder blyanten ordentlig uten av vi har lært henne, og når vi leser bøker spør hun oftest om hva bokstavene heter enn å høre på historien. Hun har veldig god konsentrasjonsevne, ble skikkelig overasket når det startet :) 2 år, flinke lille tøtta mi. (Som nekter å slutte md bleie da, fullstendig krise hver gang jeg spør. Bah.)

Flink Soph! Bleiekutt er bare pes på så små, Ask sluttet jo av egen vilje, men blæra var så liten at det var mye stress. Plutselig en dag er hun klar! Ask har mistet omtrent all interesse for bokstaver igjen, jeg mistenker at "noen" har pushet litt når interessen kom. Jeg var redd for det. ..

  • Like 1
Skrevet

Herregud så fort ting går. Og så mye utvikling som plutslig skjer! Sophia kan tegne (eller skrive er det vel.) ganske mange bokstaver og kan fortelle meg hvilken bokstav heter hva og kan fortelle meg også noen ord som starter på den bokstaven. Hun holder blyanten ordentlig uten av vi har lært henne, og når vi leser bøker spør hun oftest om hva bokstavene heter enn å høre på historien. Hun har veldig god konsentrasjonsevne, ble skikkelig overasket når det startet :) 2 år, flinke lille tøtta mi. (Som nekter å slutte md bleie da, fullstendig krise hver gang jeg spør. Bah.)

Så kult! Flinke Sophia! Misunner deg konsentrasjonsgreia, det må være artig å se utviklingen på. :) Bleiegreia kommer. Jeg stresset ikke med det i det hele tatt, han tok iniativet selv og da var det gjort av seg selv egentlig. Det skjer jo til slutt, akkurat når synes jeg ikke er så farlig.

H har ingen interesse for bokstaver og sånt og tegner ikke lenge av gangen. Håper bokinteressen våkner mer etterhvert også. Men jeg synes han er flink på det motoriske, han klatrer og sykler og står i, tipper vi egentlig kunne tatt av støttehjulene nå. Løpesykkelen er favoritten da, og steike han har styring på den. Gruset til de grader her om dagen, men rett opp igjen og tok samme bakken en gang til. Det er så artig å se på hvor forskjellige barn er, og hvor flinke de blir på forskjellige ting utfra interesse og personlighet. Sånn blir de like spesielle og unike i seg selv som alle andre, jeg synes det er så kult. Og så starter det så utrolig tidlig! H har liksom alltid vært sånn. Han er en våghals og en utegutt, pusleting og slikt er kjedelig. Ikke ser han på tv, ikke vil han sitte med telefon eller nettbrett. :) Det er fint at han er litt annerledes i barnehagen da, sånn at han får trening på de tingene også.

Han er ganske tøff og selvstendig synes jeg, for på Ikea så har han de to siste gangene insistert på å få være på lekerommet der, selv om vi ikke får være med inn. Storkoser seg i en time han, bare sjekker at en av oss står utenfor et par ganger, vinker og løper tilbake.

Han driver og finner opp et nytt språk for tiden. Var ute i går så sykler han bort til meg, ser meg alvorlig inn i øynene og sier "hangiba deng deng pu" før han sykler videre. Trass meg her og trass meg der, vi har jevnlige tantrums av en annen verden og de kan godt vare i over en time, jeg digger denne alderen alikevel. :)

  • Like 3
Skrevet

Så koselig å lese om de eldre barna også. :heart:

Høres ut som skikkelig kvalitetstid enten det er telttur, tegning eller utelek og fantasi. :)

Skrevet

Pappa etter å ha tilbrakt en dag med skravlebøtta og spørremaskinen Ask : har han ikke fått noe etter faren sin? Han er prikk lik deg!

uffda. ..

  • Like 2
Skrevet

Brukte aldri olje på E da hun var så liten, vi. Får

Isa tørr hud hvis dere ikke bruker det? Tror vi badet E ca en gang i uken, mer når hun hadde bæsjet seg helt ut/gulpet masse.

Hun har bare badet tre ganger hun :P Hun har litt tørr hud, noen ganger veldig tørr, synes det går litt opp og ned. Jeg smører henne ikke med noe. Synes det er ganske fascinerende at hun kan være rød i en hudfold og ved neste bleieskift er det nesten borte. babyhud heler seg fort! Også tisser hun på meg når hun er ferdig med å bade.. Kunne hun ikke tisset i vannet, sånn som vanlige barn :aww:

Skrevet

Fin natt og kvalitetstid på morgenen! Hundene fikk komme opp i senga og Balrog slikket Johanne på føttene så hun holdt på å le seg ihjel :heart:

Skrevet

To dager på rad har jeg kjent spark i magen! Jeg kødder ikke, det er skikkelig creepy :blink:

:o !

Jeg har fått stellebord på badet!! :D:frantics: :frantics: Må rydde litt før jeg kan vise bildebevis, men det henger der, jeg lover! :D (De stakkarne som har holdt ut med stressfrustrasjonene mine i chatten vet at det er en ganske big deal :lol: ).

  • Like 2
Skrevet

Det MÅ da være fysisk umulig i såfall å kjenne spark når førstemann er 8 uker?? Vi satser på leamus i magen. Så det såh!

Det hørtes litt umulig ut ja. Luft som beveger seg i tarmene kan kjennes veldig ut som små spark, jeg kjenner det av og til jeg også. :)

Skrevet

Som regel sniker jeg innom denne tråden bare av og til på mobilen, og det er så knotete å svare derfra. Men jeg storkoser meg med alle de fine bildene som dukker opp, keep em coming :D

Og så husker jeg det var snakk om amme-bh. Jeg hadde aldri i verden greid meg uten amme-bh! Jeg hatet dem inderlig lell, det føles ikke som de gir noe støtte som helst. Men, puppene blir jo endel større, og om jeg hadde fortsatt med mine vanlige bher hadde jeg gått rundt med brystbetennelse konstant. Og det kan man bare ikke. Brystbetennelsen jeg hadde var helt helt ******. Og jeg hadde ikke spesielt høy crp heller da jeg fikk penicillin, men jeg var skikkelig møkkdårlig. Jeg hadde en amme-bh med spiler da, det var min favoritt :) Men jeg har ikke hatt en eneste ammetopp. Jeg brukte som regel lange singleter under hva nå enn jeg hadde på, så dro jeg bare opp, eventuelt kneppa opp, det jeg hadde over.

Vi har hatt en fin sommer så langt (sånn bortsett fra at man skulle ikke tro det var sommer....), med masse tid med besteforeldre. Det er sårt å bo så langt unna all familie som vi gjør. H må bli kjent med dem på nytt hver gang, jeg skulle sånn ønske at hun kjente dem bortimot like godt som hun kjenner oss... Men men. Hun har noen reservetanter som er veldig fine da :)

Her i huset venter vi (fortsatt) på at hun skal slippe seg på ordentlig, det er kun motet (eller orken?) det står på nå! :P

Det kommer stadig lengre regler med prat, og masse ord vi kjenner igjen. "Se dæ!", "Dennæ", "Me!", "Nei", "Ja", "Pappa" etc hører vi ofte (altså, se der, denne, mer, om de ikke var selvforklarende :ahappy: ) men mamma gidder hun ikke si så ofte. Innimellom kommer det. Og ting som gir mamsen litt mer hodebry selvfølgelig. Hun har begynt å lugge, slå og bite. Jeg sier nei og tar vekk hånda, blir det for ille reiser jeg meg og går vekk. Da blir hun illsint da. Men det må hun bare bli gitt! Er litt redd for at det der skal eskalere, det er faktisk litt nytt for meg å takle det.

Og, hun har begynt å kommandere bikjene.. :teehe: Stiller seg opp og peker og roper. Mon tror hvor hun har lært det. :icon_redface:

  • Like 3
Skrevet

Og, hun har begynt å kommandere bikjene.. :teehe: Stiller seg opp og peker og roper. Mon tror hvor hun har lært det. :icon_redface:

Skjønne H :wub:

Og hahahaha, ja! Datteren til oppdretter har tatt etter på kommandering, og innkalling :lol: Helt priceless når hun roper med blid stemme på alle hundene, uten om rabagastunghunden som alltid gjør ugagn, da får hun streng rynke i panna og streng stemme :lol: Alltid, samme hvilken rekkefølge hun roper på hundene i :P

  • Like 2
Skrevet

Her i huset venter vi (fortsatt) på at hun skal slippe seg på ordentlig, det er kun motet (eller orken?) det står på nå! :P

Det kommer stadig lengre regler med prat, og masse ord vi kjenner igjen. "Se dæ!", "Dennæ", "Me!", "Nei", "Ja", "Pappa" etc hører vi ofte (altså, se der, denne, mer, om de ikke var selvforklarende :ahappy: ) men mamma gidder hun ikke si så ofte. Innimellom kommer det. Og ting som gir mamsen litt mer hodebry selvfølgelig. Hun har begynt å lugge, slå og bite. Jeg sier nei og tar vekk hånda, blir det for ille reiser jeg meg og går vekk. Da blir hun illsint da. Men det må hun bare bli gitt! Er litt redd for at det der skal eskalere, det er faktisk litt nytt for meg å takle det.

Og, hun har begynt å kommandere bikjene.. :teehe: Stiller seg opp og peker og roper. Mon tror hvor hun har lært det. :icon_redface:

Det her er som å lese om L. Måten jeg takler lugging, slåing og biting på er som deg, tar hånden vekk, eller går vekk. Hvis jeg sier au eller nei eller andre utrop fordi det gjør vondt, så gjør hun det bare mer, så jeg har konkludert med at de er en form for testing av grenser. Og at det er ganske normalt. (og siden å holde seg relativt rolig og fattet tar gleden ut av det hele, tror jeg jeg fortsetter med det :) ). (snakket med pedagogmamman min om det her, og hun sa bare "hun er kommet DIT nå ja;) Bare ikke gi henne noe oppmerksomhet på det, så det ikke eskalerer")

  • Like 2
Skrevet

Herlig, malinck! Hun høres bra fin ut. Det er så artig når det blir folk av de. Og det med hundene kjenner jeg igjen ja! Artig og litt skummelt å se seg selv sånn. :P

Det med volden ( :lol: ), det kommer og går i perioder. Som du helt sikkert vet er det helt normalt, selv om det er lett å være ok med teorien og ikke praksis. De skal holde på sånn, det er slik de lærer seg sosiale regler, yada yada yada.

Så yeah, mulig det eskalerer, men så ebber det vekk igjen. Så har du plutselig en som står og spytter på deg mens hun ser deg i øya, og du lurer på hvor det ble av barnet ditt. Men litt senere så sier de "mamma, vi e bæstevænna!", og du husker på at det er sånn unger er. Veien fra himmel til helheimen er sabla kort altså. :P

  • Like 3
Skrevet

Hihi sånn er Sophia også. Og hun sier det i akkurat samme toneleie som meg! "dyyyktig" Med lys stemme og "NEEEI AJA" (lurer på hvilken hund jeg kjefter mest på iløpet av dagen er :whistle: )

  • Like 2
Skrevet

Det her er som å lese om L. Måten jeg takler lugging, slåing og biting på er som deg, tar hånden vekk, eller går vekk. Hvis jeg sier au eller nei eller andre utrop fordi det gjør vondt, så gjør hun det bare mer, så jeg har konkludert med at de er en form for testing av grenser. Og at det er ganske normalt. (og siden å holde seg relativt rolig og fattet tar gleden ut av det hele, tror jeg jeg fortsetter med det :) ). (snakket med pedagogmamman min om det her, og hun sa bare "hun er kommet DIT nå ja;) Bare ikke gi henne noe oppmerksomhet på det, så det ikke eskalerer")

H kan tilogmed le når jeg sier au :shocked: Lille trollet! :lol:

Herlig, malinck! Hun høres bra fin ut. Det er så artig når det blir folk av de. Og det med hundene kjenner jeg igjen ja! Artig og litt skummelt å se seg selv sånn. :P

Det med volden ( :lol: ), det kommer og går i perioder. Som du helt sikkert vet er det helt normalt, selv om det er lett å være ok med teorien og ikke praksis. De skal holde på sånn, det er slik de lærer seg sosiale regler, yada yada yada.

Så yeah, mulig det eskalerer, men så ebber det vekk igjen. Så har du plutselig en som står og spytter på deg mens hun ser deg i øya, og du lurer på hvor det ble av barnet ditt. Men litt senere så sier de "mamma, vi e bæstevænna!", og du husker på at det er sånn unger er. Veien fra himmel til helheimen er sabla kort altså. :P

Ja, det er utrolig spennende å se personligheten hennes vokse frem. Hun er jo finest, selvfølgelig :heart:

  • Like 1
Skrevet

Åååh gleder meg! :wub: Veldig moro å lese om utviklingen :D

Her har Bonden fått kjeft igjen han, ikke av meg, men av svigermor, fordi vi (jeg) har ordna sprinkelseng for leeeeeeeeenge siden :lol: Nesten så jeg skulle ønske hun kunne si sånt til meg, ikke kun til han, men egentlig så er det nok likegreit at jeg ikke får sjans til å svare. :aww: Ja, jeg er konfliktsky, men pushes jeg har talegaven om jeg blir pushet langt nok på ting. :lol: Og det er ikke riktig måte å takle svigermonster på visst nok. Mistenker vel at hun vet at jeg kan finne på å bli hissig tilbake, og at det er derfor hun ikke tar det til meg.

Men altså - helt ærlig - jeg kan da vel ikke lukte at hun hadde et ønske om at vi skulle bruke tingene nede, som jeg forøvrig ikke visste eksisterte? Bonden visste eller hadde vel en anelse om noen ting. Og da er det "litt" sent å komme seks uker før termin og kjefte? De har visst siden jeg var 5 uker på vei at jeg var gravid liksom, er ikke noe sjokk. :aww:

Edit: Jo, jeg visste jo at hun ble sur fordi vi har ordnet barnevogn for lengesiden, at hun hadde spart vogna som var ny for 43 år siden til hun skulle bli bestemor. :aww: Den visste jeg forøvrig ikke heller at eksisterte før lenge etter at vogn var i boks. Men helt ærlig, det har skjedd endel på vognfronten siden 1970 :lol:

Skrevet

Er det meningen dere skal være tankelesere :lol: ? ! Om dere hadde visst hun hadde noe i arv som kan brukes (som seng, vugge whatever) så er det jo vanlig å si sånt... Tidligere enn rett før termin liksom :lol:

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...