Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

Skrevet

Åh, gled deg til spøkelsesalderen :angel:

De to her på 19 mnd. satte ny rekord her om dagen, en hel time i hver sin stol ved kaffebordet- stirrende på besøket med øksemorderblikk, ikke en lyd kom ut mellom de stramme leppene, ikke et øyelokk blunket. Hver minste antydning til å ville smile til dem, se på dem eller snakke til dem fra besøkets side endte i svært truende underlepper med god fart ned mot knærne. Og det var etter en halvtimes "klynge seg desperat fast på/i mamma/pappa"- seanse... :|

HÆRLIG! ;) Da har vi det veldig behagelig nå ; hun kan foreløbig overleveres til nesten hvem som helst (uten at "hvem som helst" får holde MIN baby altså!) og kvitterer med et stort glis til alle uansett.

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet

HÆRLIG! ;) Da har vi det veldig behagelig nå ; hun kan foreløbig overleveres til nesten hvem som helst (uten at "hvem som helst" får holde MIN baby altså!) og kvitterer med et stort glis til alle uansett.

Det der er vel like individuelt som bikkjer ;) Jeg har to som ikke virker samtidig, og det har vart en stund :) Og de har akkurat samme sosialiseringen som storebror (her, holder du han/henne/henne så jeg kan....). Blir litt sånn med tre bleieunger og to armer .. Det merkelige er at de er så sent ute med fremmedfrykten- jeg skylder på at de er premature :innocent:

  • Like 1
Skrevet

Bare å kose, hun smiler til alle som smiler til henne foreløbig, så hun er veldig fin å hilse på for tiden (men jeg har hørt rykter om at babyer også har en slags spøkelsesalder; da deles nok ikke smilene ut like gavmildt;)

De har det, niesen min har nettopp vært i den. Alt og alle var dritskumle selv de hun så omtrent hver dag :P

Selv mamma ble plutselig et troll!

Skrevet

Å det må vi også begynne med!

Og det er nettopp den sparkingen der som ikke er så hyggelig. Heldigvis pleier det å være mest av sparking utover.

Utrolig stas å kjenne for begge to ja!

Huff, nå har jeg akkurat hørt at to av de tre mistenkelige dødsfallene på Ahus i år, var nyfødte. Og også hørt om baby som døde i magen rett før fødsel. Liker ikke!

(Bekymringer av alle slag er litt større for tiden, og vanskeligere å takle enn før jeg ble gravid syntes jeg.)

Det dukker opp mange bekymringer under svangerskapet ja, og flere skal det bli! Hadde om barnesykdommer på skolen i dag, og om barn på sykehus i dag. Da tenkte jeg på oppholdet vårt på intensiven. Det verste var vel sykepleieren som ba oss om å kutte ut å stryke på datteren vår. I tillegg til at flere senskader etter asfyksi kan dukke opp/vise seg etter to-tre år.

Heldigvis går det som regel fint :)

Bare å kose, hun smiler til alle som smiler til henne foreløbig, så hun er veldig fin å hilse på for tiden (men jeg har hørt rykter om at babyer også har en slags spøkelsesalder; da deles nok ikke smilene ut like gavmildt;)

Emilie har alltid smilt til alt og alle, hun. Hun er litt mer skeptisk nå, men det er ikke ille. Går over med en gang hun ikke ser meg lengre :)

Skrevet

Vi får besøk halve desember og har eksamner i hele januar. Så jeg håper virkelig vi er ferdig innredet småbarnshus innen jul!

Æsj, det må være så grusomt det der.. Jeg leste nettopp om ei som mistet babyen sin i uke 32 - hadde ikke sparket på noen timer og hun drøyde med å reise på føden. Kunne vært reddet om hun hadde reist med en gang. Og rett etter det leste jeg om ei som mistet babyen sin i krybbedød 6 dager gammel. Burde virkelig ikke lese sånt, det går jo som regel bra...

Jeg har aldri vært den bekymra typen, men ting er blitt vanskeligere å takle her også. Plutselig er jeg engstelig når mannen kjører hjem fra jobb, livredd for at noe skal skje og at jeg ikke skal ha noen mann og pappa til babyen, feks. Jeg ville jo alltid at han skulle komme hjem trygt, men nå tar det faktisk opp tid at jeg tenker og bekymrer meg for det. Og plutselig er verdensproblemer mye viktigere - hva slags verden skal barna mine vokse opp i? ++++ Slitsomt. Men er vel morsinnstinktet ;)

Uff så trist.

Og kjenner meg veldig igjen ja!

Ang sosialisering, er det vanlig at man bare 'sender ungen rundt' allerede fra starten? Det er jo så mange, særlig familie som vil holde. Hva syntes egentlig små babyer om det før de har blitt kjent med storfamilien sin?

Edit: Martine: Ja svarte deg akkurat på det i AN. Hva er asfyksi?

Skrevet

Uff så trist.

Og kjenner meg veldig igjen ja!

Ang sosialisering, er det vanlig at man bare 'sender ungen rundt' allerede fra starten? Det er jo så mange, særlig familie som vil holde. Hva syntes egentlig små babyer om det før de har blitt kjent med storfamilien sin?

Edit: Martine: Ja svarte deg akkurat på det i AN. Hva er asfyksi?

Asfyksi er fødselsstress, rett og slett. Eller, det står at hun hadde det i journalen, men det var jo morkakesvikt. Så hun fikk for lite næring og oksygen.

Vi har "sendt henne rundt" siden hun var bitteliten, men selvfølgelig sett an formen og humøret hennes. Det er det viktigste, foreldre kjenner barna sine best. Det var noen som ville ta henne opp mens hun sov, men det var helt uaktuelt. Søvn avler søvn, tenker jeg :)

  • Like 1
Skrevet

Ang sosialisering, er det vanlig at man bare 'sender ungen rundt' allerede fra starten? Det er jo så mange, særlig familie som vil holde. Hva syntes egentlig små babyer om det før de har blitt kjent med storfamilien sin?

Spedbarn bør ikke "sendes rundt", det gjør de ofte utilpass i en fase der de trenger så mye nærhet og varme fra den de kjenner aller best- og mor liker det som regel ikke selv. Så bare si nei, eller ta tilbake babyen så fort den viser ubehag :) De blir raskt nok store ;)

Men klart, når knøttet snorker og sover er det ikke farlig å forsiktig legge det over i en svulmende bestemors armer ;) Følg instinktet, og si nei når du ikke synes det er greit :)

Skrevet

Ang sosialisering, er det vanlig at man bare 'sender ungen rundt' allerede fra starten? Det er jo så mange, særlig familie som vil holde. Hva syntes egentlig små babyer om det før de har blitt kjent med storfamilien sin?

Tror det er veldig forskjellig fra barn til barn og ikke minst mor til mor hvordan de takler det. Her har det vært veldig begrenset helt i starten fordi premature skal skjermes litt ekstra i begynnelsen, så vi unngikk de store familiesammenkomstene. Dessuten var hun så liten at mange syns det var litt skummelt å holde henne;) men gradvis har vi sluppet opp litt og litt på "restriksjonene". Jeg har aldri vært noe redd for å la andre holde henne, men lar henne ikke bli sendt rundt som et annet kakefat... Syns det skal være positivt for henne og, og spesielt nå som hun faktisk oppfatter mer rundt seg. Før ble hun bare stresset, nå kan det faktisk være litt underholdning for henne med nye ansikter...

Skrevet

Jeg er litt uenig, Jauda :) Når hun har vært våken og i godt humør (ikke sutrete), så har andre fått holde henne, men når hun har sovet så har hun fått ligge i ro hos personen hun sovnet hos/i vogn/seng.

Vi var også litt forsiktige helt i starten, nettopp pga at hun var syk.

Skrevet

Takk for svar!

Men nå fikk jeg enda mer å bekymre meg over. :lol:

Tror det er noen som kan bli sure over å ikke få holde, men forhåpentligvis er det bare et problem oppi hodet mitt.

Jeg har liksom hatt inntrykk av at den kakefat sendingen er vanlig, men kan ikke helt skjønne at babyen skal like det før den blir litt eldre nei.

Edit: Dette skrev jeg før jeg så Martines siste, men det høres jo bra ut. :)

Skrevet

Jeg er litt uenig, Jauda :) Når hun har vært våken og i godt humør (ikke sutrete), så har andre fått holde henne, men når hun har sovet så har hun fått ligge i ro hos personen hun sovnet hos/i vogn/seng.

Vi var også litt forsiktige helt i starten, nettopp pga at hun var syk.

Ja mine har blitt holdt masse og mye de og- men jeg var restriktiv helt i starten :) Jeg tenkte bokstavelig talt sende rundt- for det kan fort renne inn med folk, babyen skriker, bestemor/tante/veninne sier - neida, det gåååår så bra så, bare se her nå- og selv står man der og har mest lyst til å røske til seg ungen, hive de på hue og ræva ut og banne stygt. Man er jo hele tiden redd for å såre andre og være "hu hønemora". Men som nybakt, skal man tenke like mye- om ikke mer på sitt eget velbefinnende enn babyens. Kjennes det ikke greit ut- ikke gjør det!

Red: Endret et helt feil ord :P Red 2 : Endret en helt feil setning :twitch: På tide å finne køya...

Skrevet

Ja det er jeg redd for Jauda, så takk for innleggene dine. Da er jeg forberedt på å gjøre det som føles riktig, selv om andre kan bli fornærmet! Også satser jeg på at det ikke blir noe problem, jeg er litt flink til å lage problemer før de oppstår også noenganger.

Skrevet

Ja det er jeg redd for Jauda, så takk for innleggene dine. Da er jeg forberedt på å gjøre det som føles riktig, selv om andre kan bli fornærmet! Også satser jeg på at det ikke blir noe problem, jeg er litt flink til å lage problemer før de oppstår også noenganger.

Hihi, velkommen inn i gravid/foreldreverdenen ;) Det går bra :hug: Man får et litt annet "lynne" når man verger om sitt barns velbefinnende, og man blir ekstremt opptatt med å tenke ihel absolutt hver minste lille detalj i hele verden :D Hele svangerskaps/foreldrerollen kan kokes ned til en ting for min del- alltid følg magefølelsen. Samfunnet forøvrig er aldeles sekundært, om ikke tiendært ;)

Skrevet

Åh, gled deg til spøkelsesalderen :angel:

De to her på 19 mnd. satte ny rekord her om dagen, en hel time i hver sin stol ved kaffebordet- stirrende på besøket med øksemorderblikk, ikke en lyd kom ut mellom de stramme leppene, ikke et øyelokk blunket. Hver minste antydning til å ville smile til dem, se på dem eller snakke til dem fra besøkets side endte i svært truende underlepper med god fart ned mot knærne. Og det var etter en halvtimes "klynge seg desperat fast på/i mamma/pappa"- seanse... :|

A begynner endelig å bli ferdig med det der :lol: I nesten et år har alle vi ikke kjenner godt trodd jeg har hatt en ekstremt passiv og stum unge liksom. Han var fryktelig utadvendt frem til 1 års alder , da bråsnudde det. Nå snur der heldigvis igjen ser det ut til :-P

Ang sove med barnet : A er den eneste jeg kan sovne inntil og den eneste jeg ikke får spader bare jeg hører pusten til om natta. Jeg er ikke særlig hyggelig på natterstid, jeg hater faktisk alt og alle når jeg er i sovemodus. Dette bekymret meg oppriktig før jeg fikk Ask , men det er åpenbart noe annet med avkommet sitt.

Skal ikke påstå at jeg alltid er like pedagogisk den 20 gangen han insisterer på å ' tå opp ' før 04 om morgningen, men stort sett er jeg moderligheten selv og ikke et frådenede monster som ville vært en mer naturlig reaksjon fra min side :-P

Skrevet

Dette begynner å bli veldig veldig skummelt. Jeg er anti-barn, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med barn, hva jeg skal si til barn, helt ærlig liker jeg ikke barn, men dette var en sabla koselig tråd altså! :fear: *titte rundt seg for å se om noen ser hva jeg skriver*

  • Like 5
Skrevet

Dette begynner å bli veldig veldig skummelt. Jeg er anti-barn, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med barn, hva jeg skal si til barn, helt ærlig liker jeg ikke barn, men dette var en sabla koselig tråd altså! :fear: *titte rundt seg for å se om noen ser hva jeg skriver*

Hehe høres ut som meg. Likte de jeg jobbet med , og de i familien - der stoppet det. Jeg er sånn type som fremmede unger alltid skal snakke til og jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har prøvd å late som jeg ikke får med meg en unge som sitter i vogna og sier ' hei ! hei ! hei ! ' på toget osv. Og når kollegaer eller bekjente har fått barn har jeg virkelig mått ta meg sammen for å vise den minimum pålagte høflige interesse.

Og foreldre ! Stakkars! Hvordan orker de å forholde seg til en masete unge 24/7 ? Og så tar de med seg ungen på ferie oppå det hele ? Hva slags FERIE er det ?

Jeg pratet faktisk med en god kompis når jeg var gravid om at jeg var littegranne redd jeg fikk en unge jeg ikke likte :lol:

I'ts all so clear to me now..

Det er noe annet med det som er eget altså. Jeg har blitt en skikkelig mamma som savner ungen bare han er ute av syne - uansett hvor sliten jeg er - , står opp med et smil på natten for å følge han på do , lager skikkelig middag hver dag og går en halvtime hver vei med kraftig omgangssyke for å få han undersøkt av lege fordi jeg er bekymret for noe i urinen hans.

Det er rent skremmende...

Skrevet

Jeg klarer ikke se noe jeg Lill, så du trenger forhåpentligvis ikke bekymre deg for det i bryllupet.

Du vet sikkert stor forskjell selv da! :)

Skrevet

Nei ikke egentlig :lol: Det som er der har vært der fra før som hud osv etter forrige svangerskap og vektnedgang :) Men, så lenge det er på magen og ikke rundt om som jeg legger meg ut så går det med tanke på brudekjolen! :) Baby kan leke gjemsel i tre uker til, så kan det synes :lol: Hadde jeg ikke visst jeg var gravid så hadde jeg ikke trodd det :P

  • Like 1
Skrevet

Mari :flowers:

Jeg vurderer mye hvilken bilstolpose vi skal ha! Akkurat nå står det veldig mellom disse

10-1.jpg

eller denne

2-1.jpg

Begge to blir i beige isåfall, også tenkte jeg å få noen til å hekle blomster som kan syes fast alt ettersom det er jente eller guttebaby som kommer :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg synes den siste. :) Ser ut som dobbel perlestrikk og det synes jeg er så pent. Tror den passer best med blomster på også. :)

Skrevet

De var fine, Lill! Hvordan blomster vil du ha på? Jeg kan hekle noen hvis du vil, men er ikke superflink altså :lol:

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...