Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

Åh, gled deg til spøkelsesalderen :angel:

De to her på 19 mnd. satte ny rekord her om dagen, en hel time i hver sin stol ved kaffebordet- stirrende på besøket med øksemorderblikk, ikke en lyd kom ut mellom de stramme leppene, ikke et øyelokk blunket. Hver minste antydning til å ville smile til dem, se på dem eller snakke til dem fra besøkets side endte i svært truende underlepper med god fart ned mot knærne. Og det var etter en halvtimes "klynge seg desperat fast på/i mamma/pappa"- seanse... :|

HÆRLIG! ;) Da har vi det veldig behagelig nå ; hun kan foreløbig overleveres til nesten hvem som helst (uten at "hvem som helst" får holde MIN baby altså!) og kvitterer med et stort glis til alle uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

HÆRLIG! ;) Da har vi det veldig behagelig nå ; hun kan foreløbig overleveres til nesten hvem som helst (uten at "hvem som helst" får holde MIN baby altså!) og kvitterer med et stort glis til alle uansett.

Det der er vel like individuelt som bikkjer ;) Jeg har to som ikke virker samtidig, og det har vart en stund :) Og de har akkurat samme sosialiseringen som storebror (her, holder du han/henne/henne så jeg kan....). Blir litt sånn med tre bleieunger og to armer .. Det merkelige er at de er så sent ute med fremmedfrykten- jeg skylder på at de er premature :innocent:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare å kose, hun smiler til alle som smiler til henne foreløbig, så hun er veldig fin å hilse på for tiden (men jeg har hørt rykter om at babyer også har en slags spøkelsesalder; da deles nok ikke smilene ut like gavmildt;)

De har det, niesen min har nettopp vært i den. Alt og alle var dritskumle selv de hun så omtrent hver dag :P

Selv mamma ble plutselig et troll!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å det må vi også begynne med!

Og det er nettopp den sparkingen der som ikke er så hyggelig. Heldigvis pleier det å være mest av sparking utover.

Utrolig stas å kjenne for begge to ja!

Huff, nå har jeg akkurat hørt at to av de tre mistenkelige dødsfallene på Ahus i år, var nyfødte. Og også hørt om baby som døde i magen rett før fødsel. Liker ikke!

(Bekymringer av alle slag er litt større for tiden, og vanskeligere å takle enn før jeg ble gravid syntes jeg.)

Det dukker opp mange bekymringer under svangerskapet ja, og flere skal det bli! Hadde om barnesykdommer på skolen i dag, og om barn på sykehus i dag. Da tenkte jeg på oppholdet vårt på intensiven. Det verste var vel sykepleieren som ba oss om å kutte ut å stryke på datteren vår. I tillegg til at flere senskader etter asfyksi kan dukke opp/vise seg etter to-tre år.

Heldigvis går det som regel fint :)

Bare å kose, hun smiler til alle som smiler til henne foreløbig, så hun er veldig fin å hilse på for tiden (men jeg har hørt rykter om at babyer også har en slags spøkelsesalder; da deles nok ikke smilene ut like gavmildt;)

Emilie har alltid smilt til alt og alle, hun. Hun er litt mer skeptisk nå, men det er ikke ille. Går over med en gang hun ikke ser meg lengre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi får besøk halve desember og har eksamner i hele januar. Så jeg håper virkelig vi er ferdig innredet småbarnshus innen jul!

Æsj, det må være så grusomt det der.. Jeg leste nettopp om ei som mistet babyen sin i uke 32 - hadde ikke sparket på noen timer og hun drøyde med å reise på føden. Kunne vært reddet om hun hadde reist med en gang. Og rett etter det leste jeg om ei som mistet babyen sin i krybbedød 6 dager gammel. Burde virkelig ikke lese sånt, det går jo som regel bra...

Jeg har aldri vært den bekymra typen, men ting er blitt vanskeligere å takle her også. Plutselig er jeg engstelig når mannen kjører hjem fra jobb, livredd for at noe skal skje og at jeg ikke skal ha noen mann og pappa til babyen, feks. Jeg ville jo alltid at han skulle komme hjem trygt, men nå tar det faktisk opp tid at jeg tenker og bekymrer meg for det. Og plutselig er verdensproblemer mye viktigere - hva slags verden skal barna mine vokse opp i? ++++ Slitsomt. Men er vel morsinnstinktet ;)

Uff så trist.

Og kjenner meg veldig igjen ja!

Ang sosialisering, er det vanlig at man bare 'sender ungen rundt' allerede fra starten? Det er jo så mange, særlig familie som vil holde. Hva syntes egentlig små babyer om det før de har blitt kjent med storfamilien sin?

Edit: Martine: Ja svarte deg akkurat på det i AN. Hva er asfyksi?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff så trist.

Og kjenner meg veldig igjen ja!

Ang sosialisering, er det vanlig at man bare 'sender ungen rundt' allerede fra starten? Det er jo så mange, særlig familie som vil holde. Hva syntes egentlig små babyer om det før de har blitt kjent med storfamilien sin?

Edit: Martine: Ja svarte deg akkurat på det i AN. Hva er asfyksi?

Asfyksi er fødselsstress, rett og slett. Eller, det står at hun hadde det i journalen, men det var jo morkakesvikt. Så hun fikk for lite næring og oksygen.

Vi har "sendt henne rundt" siden hun var bitteliten, men selvfølgelig sett an formen og humøret hennes. Det er det viktigste, foreldre kjenner barna sine best. Det var noen som ville ta henne opp mens hun sov, men det var helt uaktuelt. Søvn avler søvn, tenker jeg :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang sosialisering, er det vanlig at man bare 'sender ungen rundt' allerede fra starten? Det er jo så mange, særlig familie som vil holde. Hva syntes egentlig små babyer om det før de har blitt kjent med storfamilien sin?

Spedbarn bør ikke "sendes rundt", det gjør de ofte utilpass i en fase der de trenger så mye nærhet og varme fra den de kjenner aller best- og mor liker det som regel ikke selv. Så bare si nei, eller ta tilbake babyen så fort den viser ubehag :) De blir raskt nok store ;)

Men klart, når knøttet snorker og sover er det ikke farlig å forsiktig legge det over i en svulmende bestemors armer ;) Følg instinktet, og si nei når du ikke synes det er greit :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang sosialisering, er det vanlig at man bare 'sender ungen rundt' allerede fra starten? Det er jo så mange, særlig familie som vil holde. Hva syntes egentlig små babyer om det før de har blitt kjent med storfamilien sin?

Tror det er veldig forskjellig fra barn til barn og ikke minst mor til mor hvordan de takler det. Her har det vært veldig begrenset helt i starten fordi premature skal skjermes litt ekstra i begynnelsen, så vi unngikk de store familiesammenkomstene. Dessuten var hun så liten at mange syns det var litt skummelt å holde henne;) men gradvis har vi sluppet opp litt og litt på "restriksjonene". Jeg har aldri vært noe redd for å la andre holde henne, men lar henne ikke bli sendt rundt som et annet kakefat... Syns det skal være positivt for henne og, og spesielt nå som hun faktisk oppfatter mer rundt seg. Før ble hun bare stresset, nå kan det faktisk være litt underholdning for henne med nye ansikter...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt uenig, Jauda :) Når hun har vært våken og i godt humør (ikke sutrete), så har andre fått holde henne, men når hun har sovet så har hun fått ligge i ro hos personen hun sovnet hos/i vogn/seng.

Vi var også litt forsiktige helt i starten, nettopp pga at hun var syk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar!

Men nå fikk jeg enda mer å bekymre meg over. :lol:

Tror det er noen som kan bli sure over å ikke få holde, men forhåpentligvis er det bare et problem oppi hodet mitt.

Jeg har liksom hatt inntrykk av at den kakefat sendingen er vanlig, men kan ikke helt skjønne at babyen skal like det før den blir litt eldre nei.

Edit: Dette skrev jeg før jeg så Martines siste, men det høres jo bra ut. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt uenig, Jauda :) Når hun har vært våken og i godt humør (ikke sutrete), så har andre fått holde henne, men når hun har sovet så har hun fått ligge i ro hos personen hun sovnet hos/i vogn/seng.

Vi var også litt forsiktige helt i starten, nettopp pga at hun var syk.

Ja mine har blitt holdt masse og mye de og- men jeg var restriktiv helt i starten :) Jeg tenkte bokstavelig talt sende rundt- for det kan fort renne inn med folk, babyen skriker, bestemor/tante/veninne sier - neida, det gåååår så bra så, bare se her nå- og selv står man der og har mest lyst til å røske til seg ungen, hive de på hue og ræva ut og banne stygt. Man er jo hele tiden redd for å såre andre og være "hu hønemora". Men som nybakt, skal man tenke like mye- om ikke mer på sitt eget velbefinnende enn babyens. Kjennes det ikke greit ut- ikke gjør det!

Red: Endret et helt feil ord :P Red 2 : Endret en helt feil setning :twitch: På tide å finne køya...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er jeg redd for Jauda, så takk for innleggene dine. Da er jeg forberedt på å gjøre det som føles riktig, selv om andre kan bli fornærmet! Også satser jeg på at det ikke blir noe problem, jeg er litt flink til å lage problemer før de oppstår også noenganger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er jeg redd for Jauda, så takk for innleggene dine. Da er jeg forberedt på å gjøre det som føles riktig, selv om andre kan bli fornærmet! Også satser jeg på at det ikke blir noe problem, jeg er litt flink til å lage problemer før de oppstår også noenganger.

Hihi, velkommen inn i gravid/foreldreverdenen ;) Det går bra :hug: Man får et litt annet "lynne" når man verger om sitt barns velbefinnende, og man blir ekstremt opptatt med å tenke ihel absolutt hver minste lille detalj i hele verden :D Hele svangerskaps/foreldrerollen kan kokes ned til en ting for min del- alltid følg magefølelsen. Samfunnet forøvrig er aldeles sekundært, om ikke tiendært ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, gled deg til spøkelsesalderen :angel:

De to her på 19 mnd. satte ny rekord her om dagen, en hel time i hver sin stol ved kaffebordet- stirrende på besøket med øksemorderblikk, ikke en lyd kom ut mellom de stramme leppene, ikke et øyelokk blunket. Hver minste antydning til å ville smile til dem, se på dem eller snakke til dem fra besøkets side endte i svært truende underlepper med god fart ned mot knærne. Og det var etter en halvtimes "klynge seg desperat fast på/i mamma/pappa"- seanse... :|

A begynner endelig å bli ferdig med det der :lol: I nesten et år har alle vi ikke kjenner godt trodd jeg har hatt en ekstremt passiv og stum unge liksom. Han var fryktelig utadvendt frem til 1 års alder , da bråsnudde det. Nå snur der heldigvis igjen ser det ut til :-P

Ang sove med barnet : A er den eneste jeg kan sovne inntil og den eneste jeg ikke får spader bare jeg hører pusten til om natta. Jeg er ikke særlig hyggelig på natterstid, jeg hater faktisk alt og alle når jeg er i sovemodus. Dette bekymret meg oppriktig før jeg fikk Ask , men det er åpenbart noe annet med avkommet sitt.

Skal ikke påstå at jeg alltid er like pedagogisk den 20 gangen han insisterer på å ' tå opp ' før 04 om morgningen, men stort sett er jeg moderligheten selv og ikke et frådenede monster som ville vært en mer naturlig reaksjon fra min side :-P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette begynner å bli veldig veldig skummelt. Jeg er anti-barn, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med barn, hva jeg skal si til barn, helt ærlig liker jeg ikke barn, men dette var en sabla koselig tråd altså! :fear: *titte rundt seg for å se om noen ser hva jeg skriver*

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette begynner å bli veldig veldig skummelt. Jeg er anti-barn, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med barn, hva jeg skal si til barn, helt ærlig liker jeg ikke barn, men dette var en sabla koselig tråd altså! :fear: *titte rundt seg for å se om noen ser hva jeg skriver*

Hehe høres ut som meg. Likte de jeg jobbet med , og de i familien - der stoppet det. Jeg er sånn type som fremmede unger alltid skal snakke til og jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har prøvd å late som jeg ikke får med meg en unge som sitter i vogna og sier ' hei ! hei ! hei ! ' på toget osv. Og når kollegaer eller bekjente har fått barn har jeg virkelig mått ta meg sammen for å vise den minimum pålagte høflige interesse.

Og foreldre ! Stakkars! Hvordan orker de å forholde seg til en masete unge 24/7 ? Og så tar de med seg ungen på ferie oppå det hele ? Hva slags FERIE er det ?

Jeg pratet faktisk med en god kompis når jeg var gravid om at jeg var littegranne redd jeg fikk en unge jeg ikke likte :lol:

I'ts all so clear to me now..

Det er noe annet med det som er eget altså. Jeg har blitt en skikkelig mamma som savner ungen bare han er ute av syne - uansett hvor sliten jeg er - , står opp med et smil på natten for å følge han på do , lager skikkelig middag hver dag og går en halvtime hver vei med kraftig omgangssyke for å få han undersøkt av lege fordi jeg er bekymret for noe i urinen hans.

Det er rent skremmende...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei ikke egentlig :lol: Det som er der har vært der fra før som hud osv etter forrige svangerskap og vektnedgang :) Men, så lenge det er på magen og ikke rundt om som jeg legger meg ut så går det med tanke på brudekjolen! :) Baby kan leke gjemsel i tre uker til, så kan det synes :lol: Hadde jeg ikke visst jeg var gravid så hadde jeg ikke trodd det :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...