Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

Skrevet

Heller sugekopp/tang enn sykt barn!! Neste gang skal jeg ikke la de ombestemme seg to ganger altså. Jeg ble klippet, men merket ikke noe til det.

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet

Haha! Sikkert noe sånt som skjer her og :lol: Men jeg husker vi hadde det da vi var små, og syntes det var koselig :) Kan jo kanskje bare lime masse bilder utover dåpssidene da...

Her er ei fin ei, utgitt på forlaget til en kompis av meg. Om du er misfornøyd kan du klage rett til opphavet :P

http://www.67n.no/?ac_id=173&ac_parent=171

2009-10-10_10-30-09_NR_BC_SamplePg13.jpg

Skrevet

Det fine med å ha et barn som spør "litt" er jo at vu allerede har hatt de der samtalene om døden, hvordan barn fødes og hvordan barn blir lagd og sånn.

På et VELDIG enkelt nivå, men brutalt ærlig.

A har akseptert det meste, men han overfører det liksom ikke automatisk til seg selv.

Så når han i dag spurte om hvorfor han måtte til pappa fortalte jeg at han er gutten til oss begge og at vi må dele.

Han ville bare være min gutt, så jeg fortalte at pappaen også var fryktelig glad i han ( jeg er forsiktig med å bruke savne, lei seg etc når det kommer til oss voksne rundt samvær situasjonen, jeg regner med han har nok med å takle sine egne følelser) og at vi må dele siden pappa og mamma lagde han sammen.

Da holdt han på å le seg i hjel! At vi hadde lagd han og han ikke alltid har fantes var det teiteste han hadde hørt på lenge tydeligvis :lol: :lol:

Det må være fryktelig forvirrende å lure på så mye og få SÅ usannsynlige svar. Det kan da umulig ha fantes en verden uten han liksom *flir*

  • Like 2
Skrevet

Det fine med å ha et barn som spør "litt" er jo at vu allerede har hatt de der samtalene om døden, hvordan barn fødes og hvordan barn blir lagd og sånn.

På et VELDIG enkelt nivå, men brutalt ærlig.

A har akseptert det meste, men han overfører det liksom ikke automatisk til seg selv.

Så når han i dag spurte om hvorfor han måtte til pappa fortalte jeg at han er gutten til oss begge og at vi må dele.

Han ville bare være min gutt, så jeg fortalte at pappaen også var fryktelig glad i han ( jeg er forsiktig med å bruke savne, lei seg etc når det kommer til oss voksne rundt samvær situasjonen, jeg regner med han har nok med å takle sine egne følelser) og at vi må dele siden pappa og mamma lagde han sammen.

Da holdt han på å le seg i hjel! At vi hadde lagd han og han ikke alltid har fantes var det teiteste han hadde hørt på lenge tydeligvis :lol: :lol:

Det må være fryktelig forvirrende å lure på så mye og få SÅ usannsynlige svar. Det kan da umulig ha fantes en verden uten han liksom *flir*

Så utrolig morsomt :lol:

  • Like 1
Skrevet

Lol. Sophia veier 11,2 kg og er 2 år og 4 mnd gammel. Jaran er 3 mnd og veier 8,3 kg og noen mm fra 68 cm. Er jo ikke rart jeg føler armene detter av når jeg bærer rundt på bilstolen med han!

Ellers så skal vi tilbake neste uke og filmes :) Vi hadde visstnok et nydelig samspill, og helsesøster er med på et filmprosjekt om samspill og barn og lurte på om vi kunne tenke oss å bli filmet :) Filmen skal kun brukes i utdanningsammenheng så synes det er greit, morsomt å bli spurt :P Ellers er han litt lat og gad ikke å gjøre noen ting, når hun la han på mage la han bare hodet ned på siden og smilte til henne, og lå bare og slang når hun prøvde å dra han etter armene :P

  • Like 3
Skrevet

Jepp, vi får oss daglige gode lattere. Forøvrig har han proklamert at han liker jenter med sånn hvitt hår og sånn brun hud og helst med store pupper for store pupper er kult.

Har nå konkludert med at han sannsynligvis er hetero, Freud tok feil og at jeg kommer til å ha vanskelig for å bli bestevenn med ev svigerdatter :lol:

Men fra skjemt til alvor.

Som alle andre foreldre vil jeg gjerne at barnet mitt skal bli likt av andre barn, men samtidig er jeg bevisst på at det å bli likt ikke skal være for viktig.

Hitill har jeg ikke vært bekymret, andre barn liker han bedre enn han liker dem ser det ut til. Det er også tilbakemelding fra Barnehagen, de andre hermer etter alt han gjør og han er den som setter stemningen i avdelingen stort sett.

Men så er det ei lita knallsøt jente på samarbeidende avdeling som er i en litt artig fase for tiden. Hun biter, slår, sparker etc når hun ikke får viljen sin og det virker som det er hun og A som har de fleste konfliktene ( som nevnt, han GIR seg jo ikke) . Jeg har vært sikker på at A har vært den som har starter det stort sett, fordi jeg ser at han har begynt sånn med søskenbarna sine. Tilbakemeldinger fra barnehagen er at det stort sett ikke er han som tyr til vold først heldigvis, selv om han er hisdig han også. De er bare to veldig sterke personligheter som sikkert gjerne vil bestemme alt begge to.

Men uansett, til poenget.

I dag fortalte han meg at han ikke liker henne lengre fordi hun dytter og biter. Jeg ser jo at han gjør det samme her hjemme, og plumper ut: "men da forstår du kanskje at ikke andre liker deg hvis du biter og slår?".

Det føltes veldig veldig feil i det jeg sa det og jeg prøvde å redde meg inn ved å forklare at hvis man ikke liker noe andre gjør så bør man passe på å ikke gjøre det samme..

Ehm.. Vet ikke helt hvor jeg vil med dette, jeg er bare så usikker på hvordan man forklarer ting riktig uten å legge for mye føringer på hva ungen skal oppfatte som viktig.

Det ER jo viktig å være hensynsfull og empatisk, og oppveksten blir sikkert himla mye lettere hvis man blir lett likt også, men jeg vil ikke at han skal vokse opp med en forestilling om at det definerer hans verdi. På en måte.

Hvordan balanserer man sånt?

Skrevet

Alle gikk jo rundt og mente jeg måtte ha minst tvillinger, siden jeg var så diger :P nå fikk jeg jo en real plugg, riktignok, men sååååååå enorm var han jo ikke da ;)

Nå fikk jo jeg ks, siden vi ikke kom noen vei med riene, og det er en ting alle lirer av seg, men jeg kjenner selv at da jeg hadde hatt rier over lengre tid, så gav jeg fulstendig banan i hvordan ungen kom til verden, om det så ble med sugekopp, tang, vakum eller støvsuger :)

*sytevarsel*

Nå er jeg så lei av å være dårlig! Den siste måneden har det vært av og på med oppkast, rygg og magesmerter, hodepine og fandens oldemor.Og melka bare tørka bort og forsvant.Det kommer liksom så ut av det blå; jeg blir kjempedårlig og kaster opp og har så vondt nederst i magen og nederst i ryggen at jeg gråter og svimler liksom. Og så varer det en time eller to og så er det i orden igjen. Vondt i hodet og svimmelhet kan jeg ha hele dagen, uten at smertestillende hjelper noe særlig.

Første legen sa at kroppen driver og tilbakestiller seg etter svangerskapet, fair enough, det var to måneder etter keisersnittet, og jeg hadde selv regnet med at ting kom til å ta tid. Andre legen tok masse blodprøver og sa at alt var i orden, men at ryggvondten jeg fikk kunne komme av at bekkenløsningen ikke har gått over. Tredje lege fant ut at jeg hadde urinveisinfeksjon jeg hadde gått med lenge, og satte meg på antibiotikakur som nå er ferdig. Men fortsatt kommer det sånne "anfall" med noen dagers mellomrom, og jeg går rundt med hodepine og svimmelhet. Jeg har prøvd å spise mer, jeg får sovet og slappet av nok, jeg er i godt humør, og jeg får gått meg en god tur hver dag. Nå skal jeg få ringt legen igjen for hastetime, og så får vi se. Håper virkelig at ting ordner seg snart, for ting har jo falt så innmari fint på plass på alle andre fronter. Jeg vil ha en kropp som funker, så jeg virkelig kan nyte hvor trivelig jeg har det med T!

Bli henvist til gynekolog som tar ultralyd. Og ikke utsett det!

Skrevet

Søte Lokegutten :)

Gleder meg noe innmari til at poden skal begynne med mat også, selv om jeg ikke helt vet hvorfor. Kanskje fordi ansiktsuttrykkene når de prøver noe for første gang er hi-la-ri-ous? :D

Takk for alle fine tanker :) var hos legen på hastetime i dag, og endelig følte jeg at jeg ble tatt skikkelig på alvor ihvertfall. Han tok en GU, og det viste seg at jeg er veldig vond øverst på livmora, pluss at jeg fikk en østrogenkrem som jeg skal ta for å "gjenopprette balansen nedi der" :P fikk også henvisning til gynekolog, pluss henvisning til ct av magen og mr av hodet. Så her skal det sjekkes i huet og nesten rævva ;) Han sa det kunne være lang ventetid på mr da, så det kunne være en ide å vurdere privat, så jeg slapp å gå og vente på time hele sommeren. Men det er ihvertfall deilig med litt fremgang!

Lillegutt har forresten begynt å sutte på tommelen. Når jeg sjekker han på natta ligger han gjerne med en tott i munnen, og kanin-kosekluten i armkroken :wub:

  • Like 3
Skrevet

Søte Lokegutten :)

Gleder meg noe innmari til at poden skal begynne med mat også, selv om jeg ikke helt vet hvorfor. Kanskje fordi ansiktsuttrykkene når de prøver noe for første gang er hi-la-ri-ous? :D

Takk for alle fine tanker :) var hos legen på hastetime i dag, og endelig følte jeg at jeg ble tatt skikkelig på alvor ihvertfall. Han tok en GU, og det viste seg at jeg er veldig vond øverst på livmora, pluss at jeg fikk en østrogenkrem som jeg skal ta for å "gjenopprette balansen nedi der" :P fikk også henvisning til gynekolog, pluss henvisning til ct av magen og mr av hodet. Så her skal det sjekkes i huet og nesten rævva ;) Han sa det kunne være lang ventetid på mr da, så det kunne være en ide å vurdere privat, så jeg slapp å gå og vente på time hele sommeren. Men det er ihvertfall deilig med litt fremgang!

Lillegutt har forresten begynt å sutte på tommelen. Når jeg sjekker han på natta ligger han gjerne med en tott i munnen, og kanin-kosekluten i armkroken :wub:

Hvis du er ansatt et sted - sjekk om de har helseforsikring på sine ansatte og hva den ev inneholder. Mange helseforsikringer dekker CT/MR privat, og du slipper da ventetid.

Skrevet

Søte Lokegutten :)

Gleder meg noe innmari til at poden skal begynne med mat også, selv om jeg ikke helt vet hvorfor. Kanskje fordi ansiktsuttrykkene når de prøver noe for første gang er hi-la-ri-ous? :D

Takk for alle fine tanker :) var hos legen på hastetime i dag, og endelig følte jeg at jeg ble tatt skikkelig på alvor ihvertfall. Han tok en GU, og det viste seg at jeg er veldig vond øverst på livmora, pluss at jeg fikk en østrogenkrem som jeg skal ta for å "gjenopprette balansen nedi der" :P fikk også henvisning til gynekolog, pluss henvisning til ct av magen og mr av hodet. Så her skal det sjekkes i huet og nesten rævva ;) Han sa det kunne være lang ventetid på mr da, så det kunne være en ide å vurdere privat, så jeg slapp å gå og vente på time hele sommeren. Men det er ihvertfall deilig med litt fremgang!

Lillegutt har forresten begynt å sutte på tommelen. Når jeg sjekker han på natta ligger han gjerne med en tott i munnen, og kanin-kosekluten i armkroken :wub:

Så bra at ting blir tatt tak i! Masse god bedring, håper du blir fort frisk igjen :)

Skrevet

God bedring til Garmen! Jeg brukte 4 mnd på å restituere meg etter fødselen, men jeg hadde ikke keisersnitt . Tipper det er litt mer risiko i etterkant også da.

Skrevet

I dag fortalte han meg at han ikke liker henne lengre fordi hun dytter og biter. Jeg ser jo at han gjør det samme her hjemme, og plumper ut: "men da forstår du kanskje at ikke andre liker deg hvis du biter og slår?".

Det føltes veldig veldig feil i det jeg sa det og jeg prøvde å redde meg inn ved å forklare at hvis man ikke liker noe andre gjør så bør man passe på å ikke gjøre det samme..

Ehm.. Vet ikke helt hvor jeg vil med dette, jeg er bare så usikker på hvordan man forklarer ting riktig uten å legge for mye føringer på hva ungen skal oppfatte som viktig.

Det ER jo viktig å være hensynsfull og empatisk, og oppveksten blir sikkert himla mye lettere hvis man blir lett likt også, men jeg vil ikke at han skal vokse opp med en forestilling om at det definerer hans verdi. På en måte.

Hvordan balanserer man sånt?

Jeg tror ikke jeg helt skjønner hva du mener om at det ikke skal definere hans verdi? Jeg syntes ihvertfall det du sa var helt greit og egentlig lurt å benytte seg av en sånn mulighet til å forklare. :)

Fruktmos var fryktelig godt! 1000290_10151621728617225_705598361_n.jp

Å så gøy! Hva fikk hun og hvordan laget dere det?

Klipp

Fortsatt god bedring, godt du fikk god hjelp og blir fulgt opp videre!!

Skrevet

Godt å lese det blir tatt tak i endelig, garmen!

Bare klaging på meg i dag, men ting tok seg opp da bonden kom hjem med moreller :D Ikke farlig klaging, bare at ting er vondt og tungt om dagen og jeg har en million ting jeg MÅ gjøre, men ikke orker. :aww:

Skrevet

Jeg tror ikke jeg helt skjønner hva du mener om at det ikke skal definere hans verdi? Jeg syntes ihvertfall det du sa var helt greit og egentlig lurt å benytte seg av en sånn mulighet til å forklare. :)

Å så gøy! Hva fikk hun og hvordan laget dere det?

Fortsatt god bedring, godt du fikk god hjelp og blir fulgt opp videre!

Hmm.. forklare. .

Jeg vil ikke at han skal tro at det viktigste i livet er å væregodt likt eeller å ha mange venner. Sånt ligger latent i de fleste fra før, siden vi er flokkdyr. Unge som vokser opp med en forestilling om at det er viktig å være populær og godt likt lar gjerne slike forestillinger definere de i større grad en egenverdien. Jeg vil at han skal være trygg på sine egne verdier OG egenverdi uten å bli påvirket av antall likes på fb eller hva alle andre mener.

Samtidig vil jeg jo at han skal være en sosialt tilpasset gutt som lett får venner, fordi livet hans generelt vil bli lettere da.

Jeg tror man legger et grunnlag for barnets selvfølelse og sosiale kompetanse ganske tidlig, selv om det er en årelang work in progress.

Tror neppe jeg har ødelagt noe liksom, men det fikk meg til å gruble litt..

Skrevet

Jeg tror at ved å forklare han det på den måten du gjorde, Loke, så bygger du ikke opp under tanken om at "det er viktig å være populær for å være vellykket" - satt på spissen -, men at det er viktig å være snill og grei med andre, ellers vil de ikke være sammen med deg. Det siste synes jeg er helt greit at barn lærer, det er sånn det er å være menneske faktisk. Man MÅ være snill og oppføre seg ordentlig for å få gode relasjoner til andre mennesker, og gode relasjoner er jo alfa og omega. Å bygge opp under det mer overfladiske popularitetsbegrepet tror jeg ikke du gjør i det hele tatt, det er mer hvis du gir inntrykk av at man må være på en bestemt måte, se ut på en bestemt måte, like bestemte ting og at det egentlig ikke er så viktig hva man selv ønsker og tenker, bare det "passer inn" med det andre forventer. Min lillesøster mistet veldig mange av vennene sine på barneskolen, ikke fordi hun ikke var snill, men fordi hun ikke passet inn av andre grunner. Det ville ikke falt oss inn å be henne forandre seg. Om hun hadde mistet de fordi hun løy, stjal, baksnakket eller var ekkel hadde det vært helt greit å ta tak i det. Det er forskjellen, mener jeg. Synes du utnyttet situasjonen på en god måte.

  • Like 1
Skrevet

Da jeg jobbet med barn/i barnehage så var jeg veldig nøye på å konkretisere at det var handlingen jeg ikke likte. "Jeg liker ikke AT du slår" osv - aldri "jeg liker ikke deg når du slår". Håper jeg klarer å videreføre det til eget barn, at det er handlingen jeg reagerer på - ikke barnet i seg selv.

  • Like 1
Skrevet

Da forstod jeg deg mye bedre Loke, og er enig i tankegangen. Samtidig syntes jeg Aya hadde et veldig godt svar på det.:)

Skrevet

Jeg tror ikke jeg helt skjønner hva du mener om at det ikke skal definere hans verdi? Jeg syntes ihvertfall det du sa var helt greit og egentlig lurt å benytte seg av en sånn mulighet til å forklare. :)

Å så gøy! Hva fikk hun og hvordan laget dere det?

Fortsatt god bedring, godt du fikk god hjelp og blir fulgt opp videre!

Vi kjøpte en sånn ferdigboks i ren desperasjon i går. Har prøvd å få tak i helsesøster i 3 dager nå men det er jammen ikke lett, så opptatt som hun er midt i ferieavviklingen. Men Tuva har spist gradvis mer og mer i det siste. På 3-mnd spiste hun gjerne en gang annenhver time på dagtid, men sov gjennom natten. Så har det utviklet seg, spesielt de siste dagene, til å bli ofte en gang i timen og hun våkner 3-4 ganger om natten.. Så i går prøvde vi litt fruktmost for å se om det mettet magen litt bedre eller i alle fall holdt henne i gang litt til før hun MÅTTE ha melk. :) Det var i alle fall stor suksess og hun spiste med glede litt i dag og. :)

Men helsesøster mente hun spiste altfor mye og at det hele var litt merkelig, så vi skal en tur til legen i morgen for å sjekke henne. Ellers mente hun at hun kanskje kan være tørst, så vi skal gi vann på natten. Hva tror dere?

r mente

Skrevet

Litt for sliten til å utdype, jeg er enig i tankegangen din Loke, men blir det ikke litt annerledes når det er snakk om vold? At det er viktig og lære at andre faktisk føler akkurat det samme som deg når du blir slått (og da helst ved at en voksen forklarer nettopp slik du gjorde, i stedet for å bli slått tilbake).

Jeg er nok litt farget av å jobbet med dyrevern, og sett litt for masse tegn på "morsomheter" barn og voksne har funnet på bare fordi de ikke skjønner at andre også har følelser.

Mulig det her er litt på kanten av hva du mente, som sagt, litt sliten.. :)

Skrevet

Vi kjøpte en sånn ferdigboks i ren desperasjon i går. Har prøvd å få tak i helsesøster i 3 dager nå men det er jammen ikke lett, så opptatt som hun er midt i ferieavviklingen. Men Tuva har spist gradvis mer og mer i det siste. På 3-mnd spiste hun gjerne en gang annenhver time på dagtid, men sov gjennom natten. Så har det utviklet seg, spesielt de siste dagene, til å bli ofte en gang i timen og hun våkner 3-4 ganger om natten.. Så i går prøvde vi litt fruktmost for å se om det mettet magen litt bedre eller i alle fall holdt henne i gang litt til før hun MÅTTE ha melk. :) Det var i alle fall stor suksess og hun spiste med glede litt i dag og. :)

Men helsesøster mente hun spiste altfor mye og at det hele var litt merkelig, så vi skal en tur til legen i morgen for å sjekke henne. Ellers mente hun at hun kanskje kan være tørst, så vi skal gi vann på natten. Hva tror dere?

r mente

Åhh! Jeg tenkte dere hadde begynt å gi smak siden hun er 4 måneder snart, bare for morro jeg. Det hadde jo vært bedre. :hug:

Lykke til hos legen da! Vann høres da ikke så dumt ut? *Kan dessverre ikke nok om sånt!*

Skrevet

Takk for svar! Jeg er jo ikke veldig bekymret, men jeg er jo klar over at det han blir godt likt for nå er ting som kanskje ikke slår så heldig ut når han blir eldre. Han er den veldig veslevoksne og bestemte typen ( heldigvis har han bøtter av humor) og det gjør han visst umåtelig populær hos mange barn ( ikke minst eldre jenter ser jeg når jeg henter. ..) og voksne . Det, og hårfargen gjør at han ofte blir lagt positivt merke til.

Rødt hår , hissig temperament og snusfornuft er ikke like tiltagende på en 14 åring liksom *flir*

Jeg har egentlig ikke reflektert så mye over det før plutselig her om dagen *ler*

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...