Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

Akkurat nå har jeg en baby på brystet som ønsker bli rugget litt kraftig fra side til side for å sovne. T er ikke helt fornøyd stakkar, tipper hun bare er litt trøtt så da får vi finne søvnen. Om en time kommer helsesøster (hun med leggerutinene)på hjemmebesøk, kjenner at det hadde vært greit om T sov seg igjennom det besøket og at jeg får opp blodsukkeret mitt litt først....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Akkurat nå har jeg en baby på brystet som ønsker bli rugget litt kraftig fra side til side for å sovne. T er ikke helt fornøyd stakkar, tipper hun bare er litt trøtt så da får vi finne søvnen. Om en time kommer helsesøster (hun med leggerutinene)på hjemmebesøk, kjenner at det hadde vært greit om T sov seg igjennom det besøket og at jeg får opp blodsukkeret mitt litt først...

Har du prøvd å klappe henne på rumpa? Av en eller annen grunn får det alltid A til å sovne. Kuttet det ut nåt det ble bleiestopp da :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du prøvd å klappe henne på rumpa? Av en eller annen grunn får det alltid A til å sovne. Kuttet det ut nåt det ble bleiestopp da :P

Selvfølgelig blir det klappet på rompa! :o Det er igrunn litt fascinerende å se de gå fra full bæljing til normal hudfarge og avslapning på 0,5 sek bare man finner løsningen på problemet:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Der forsvant quotene, men jeg ser mor og barnetsfar som "naturlig" å ha tilstedet om man ønsker det. Men skjønner ikke helt greien med resten av famillien :lol: (med mindre det er noen andre som betyr like mye da. "Mor" trenger ikke være via blod liksom :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg føles det veldig unaturlig å ha andre enn samboeren min tilstede under fødsel. Jeg har hørt mange som har sagt de helst vil være helt alene med kun helsepersonell under fødselen, men da har de ikke tenkt over at det ofte er travelt på en fødeavdeling, og at man da mest sannsynlig vil

være helt alene mesteparten av tiden. Hadde jeg blitt "forlatt" der alene da hadde jeg klikka, tror jeg :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tante Garmen er verdens søteste! I dag fikk H pakkelapp i posten fordi tante Oslokul tenkte han trengte en liten oppmuntring etter å ha smelt trynet sitt sånn. En diger Hot Wheels bane! Jeg gleder meg som en liten hoinn til å se ham åpne den i morgen. I might even YouTube that shit. :P

Håper den faller i smak! Og let's face it, bilbaner ruler, så om ikke gutten liker det så kan kanskje mor og far kose seg litt med den :D

Når det gjelder fødsel vs ks og slikt, så kan jeg jo komme med min lille erfaring, uten å gå i for mye detalj. Jeg hadde veldig lite lyst på ks, og var veldig innstilt på å få til fødsel på vanlig vis. Dette var litt fordi jeg fikk litt hetta av tanken på operasjon, men mest fordi det er best for både mor og barn å føde naturlig. Nå ble det jo engang slik at gutten ble stressa av den lange fødselen, så da ble det ks likevel, og jeg må jo si det at det ikke var så ille som jeg fryktet. Det gikk bare en time fra besluttelsen om ks var tatt til Torgrim var ute, så jeg rakk aldri å bli veldig redd en gang. (freaky fact for øvrig: inne på or kom det inn en pleier som hadde helt lik stemme som mamma, så jeg trodde hun hadde trengt seg inn i operasjonssalen :D og legen introduserte seg som Torbjørn, som er navnet til pappa. OoooOOOoooo, drug-fueled mind blown!). Det jeg ikke var forberedt på var at de ikke bruker narkose under ks, men lokalbedøvelse. Det gjorde ikke vondt i det hele tatt, men var en veldig sær opplevelse :blink: Men operasjonen var virkelig ikke noe ille, ikke i det hele tatt. Det verste med selve operasjonen for meg var at jeg ikke fikk sett gutten før mange timer etter, siden jeg skulle sys, og så skulle inn på et rom og sove av meg rusen. Jeg husker ikke klart, men tror det gikk 5-8 timer før jeg fikk se ham i det hele tatt, og det sugde som søren.

Anyway, nå fikk jeg bare halve fødselsopplevelsen, og har bare erfaring med forløsning med ks, men jeg håper fortsatt på å ha en normal fødsel neste gang (vent, neste gang? for ti dager siden var det ikke snakk om flere unger :lol: ). Det er en del mer dill etter et inngrep, og kroppen skal jo faktisk hele et sår også. Samtidig skjønner jeg veldig godt de som ønsker seg ks. Det er jo langt mer forutsigbart, og det er raskt over (om man ser bort fra rekonvalensen etterpå, som jeg tror er lengre enn hos fødende?), i tillegg til at det er smertefritt.

Bare sånn kjapt angående epidural, siden det ble diskutert over. På ullevål syns jeg de gjorde en veldig bra jobb der med meg. Jeg fikk nok til at det ikke gjorde særlig vondt, men jeg kunne kjenne toppene på riene, og jeg hadde kontroll på ben og muskler, så jeg er veldig fornøyd der :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå har jeg en baby på brystet som ønsker bli rugget litt kraftig fra side til side for å sovne. T er ikke helt fornøyd stakkar, tipper hun bare er litt trøtt så da får vi finne søvnen. Om en time kommer helsesøster (hun med leggerutinene)på hjemmebesøk, kjenner at det hadde vært greit om T sov seg igjennom det besøket og at jeg får opp blodsukkeret mitt litt først...

Nå må jeg bare rope ut Marie! så Marie også får med seg mine kloke ord. Har dere prøvd bæresjal? Litt når de ikke roer seg og litt med tanke på at J er urolig på natta? Tuva har hatt perioder der det ikke har vært snakk om at hun har klart å roe seg på egenhånd etter våkenperiodene. Men når jeg har puttet henne i bæresjal så sovner hun med EN gang. Det er nok en kombo av bevegelsene (de blir kanskje veldig like på det de hadde i magen? For hun merker det med en gang jeg setter meg, for gynging er ikke godt nok), det at det blir varme og kroppskontakt og det at hun blir liggende veldig kompakt. Det er i alle fall helt utrolig å se hvordan det fungerer når ingenting annet fungerer! Lykke til med helsesøsterbesøk (jeg har ikke fått med meg leggerutineinnlegget tror jeg?).

Har du prøvd å klappe henne på rumpa? Av en eller annen grunn får det alltid A til å sovne. Kuttet det ut nåt det ble bleiestopp da :P

Det der er også helt magisk hos oss. Klapp på rygg, stryking, vugging, ofte er det ikke bra nok. Men et klapp på stumpen så er alt ok. Pappaen hennes bruker det for alt det er verdt og mener at dette liker hun fordi mammaen liker det - også blir atferden hans deretter :getlost:

1 måned?!?! Jammen, de kom jo alle sammen bare for noen dager siden joh! Meh...

Altså, jamen. Det er da bare noen dager siden? Tuva takker stort for gratulasjoner på den store dagen :lol: Og det er ganske utrolig at det har gått en hel måned altså. Og i dag måtte vi atpåtil innse at hennes første pysj i str 50 er for liten!

To grådig fine dager nå. Hun har vært sutrete en stund når hun har vært våken, vi har liksom ikke opplevd en eneste våkenperiode omtrent der hun har vært blid. Nå har hun vært kjempeblid i to dager! Og hun elsker babygymmen sin. Deilig, jeg får plutselig gjort mye mer når hun er glad og kan ligge litt for seg selv. Dessuten er hun utrooolig mye mer våken enn før, gjerne 2-3 timer i slengen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne hatt mamma, stemoren min eller en nær venninne sammen med meg - hvis ikke jeg hadde noen mann som kunne blitt med. Jeg vet at jeg vil ha kjæresten min der den dagen jeg skal føde, både for min del og for hans del. Så lenge det ikke oppleves traumatisk og/eller helt feil for mor er det jo på en måte en fars provilegium å få se barna sine bli født og, synes jeg. Men mest for min del .... Hadde jeg hatt en kjæreste som ikke orket tanken på å være med måtte han bare lært seg å takle den tanken ganske kjapt :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

. (freaky fact for øvrig: inne på or kom det inn en pleier som hadde helt lik stemme som mamma, så jeg trodde hun hadde trengt seg inn i operasjonssalen :D og legen introduserte seg som Torbjørn, som er navnet til pappa. OoooOOOoooo, drug-fueled mind blown!).

:lol: Hyggelige tilfeldigheter kontra mine. Når vi kjørte til sykehuset fikk jeg mail fra en eller annen barneside. Overksriften var noe ala "Kari Nordmann revnet fra A til Å under fødsel" før "final countdown" kom på radioen. Godt vi hadde litt humor akkurat da :lol:

En ting har jeg lurt veldig på. Hvor lenge fikk dere babyen på brystet etter fødsel? Jeg fikk Tuvis RETT opp på brystet, de tørket henne på meg og hun forlot meg ikke et øyeblikk før klokka var tolv eller noe sånt. Altså tre og en halv time etter fødsel. Hadde dere de små så lenge? Jeg trodde det var sånn at man fikk de opp en liten stund, så skulle de dille og dalle med henne og sånn. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får en helt rar følelse når jeg ser/leser om å få babyen på brystet, jeg. Vanskelig å vite om jeg blir rørt eller om jeg blir litt trist, men det er vanskelig å holde igjen tårene! Delte følelser, kan man trygt si (ikke misforstå, jeg synes det er veldig koselig å høre om!). Det at E var så syk at vi ikke fikk holde henne før hun var 4 døgn sitter nok fortsatt litt igjen, på en måte. Håper det går bedre neste gang, og at bebisen er frisk som en fisk! Hvis ikke så vet jeg at de tar seg bra av de på Ullevål.

Garmen: sank hjerterytmen hans under fødselen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke hvorfor mor skal være med. Det falt meg ikke inn engang å ønske henne der. At faren er med, anser jeg som naturlig, han er faren liksom, men mamma? Eller en venninne? Nei takk, det er jo enda verre *ler* Det er visse settinger jeg ikke ønsker at venninnene mine ser meg i, halvnaken med beina i bøyle og med ting som tyter ut av meg, er en sånn setting :P

Når det kommer til etternavn og ønske om å hete det samme som ungene, så skjønner jeg ikke helt den kjenner jeg. Mine barn har aldri hatt samme etternavn som meg, uten at det har gjort noe som helst med familiefølelsen. Jeg har båret på de 9 mnd, jeg har født de, jeg har hatt primæromsorgen for de fra de var små og hjelpeløse av. Hvis ikke det er familie, hva er da, liksom?

Jeg skjønner at man beholder eksens etternavn hvis det er det navnet du har hatt hele ditt voksne liv, så sant ikke det voksne livet har vært et kvarter langt :P Men hva den dagen når går inn i et alvorlig forhold igjen da? Jeg var 26 år gammel når eksen og jeg flytta fra hverandre, da er du fortsatt ung nok til å møte nok en drømmeprins, ikke sant? Hva hvis du vil ha hans etternavn?

Det er ingen tvil om at forhold som involverer andres unger og ekser er vanskelige. Jeg var dritsær på det sjøl, mine og eksens barn var mine og eksens barn, og hverken hans nye dame eller min nye fyr hadde noe med å blande seg opp i hva eksen og jeg bestemte med våre barn. Det er ikke lett å være den nye fyren når du strengt tatt ikke har stemmerett om noe, og allikevel har klart å dra på deg to unger du ikke har hatt moroa med å lage, liksom (jada, jeg har såpass selvinnsikt til at jeg skjønner at jeg var overdrevent sær der). Hvis dere går litt inn i dere sjøl, så tipper jeg dere kjenner at det kommer en ny voksenperson inn i livet til ungene deres, ville vært noe dere var litt skeptiske til?

Og forumet her er fullt av utblåsninger, uten at vi nødvendigvis blir dårligere mennesker av den grunn, bare for å avslutte et rørete innlegg. Jeg har litt jeg skulle sagt om NAV med jevne mellomrom, jeg klarer å være høflig mot saksbehandleren min allikevel. Kanskje nettopp fordi jeg ventilerer shitsnakket et annet sted..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke hvorfor mor skal være med. Det falt meg ikke inn engang å ønske henne der. At faren er med, anser jeg som naturlig, han er faren liksom, men mamma? Eller en venninne? Nei takk, det er jo enda verre *ler* Det er visse settinger jeg ikke ønsker at venninnene mine ser meg i, halvnaken med beina i bøyle og med ting som tyter ut av meg, er en sånn setting :P

Om ikke mannen hadde vært med hadde jeg definitivt tatt med mamma. Hvorfor skulle hun være med? Fordi hun kanskje er det viktigste mennesket i livet mitt (før Tuvis ble født :P ) ved siden av mannen. Fordi jeg stoler på henne og trengte psykisk støtte under fødsel. For min del, siden jeg har et ganske nært forhold til mamma, hadde det vært helt ok og definitivt bedre enn å være alene. Men siden pappaen var med hadde det ikke vært aktuelt å ha med noen flere, altså.

Vi har forresten hunde-baby-idyll :D

544298_10151466033597225_1576753350_n.jp

295654_10151467128632225_180096566_n.jpg

487852_10151467128862225_426896973_n.jpg

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var aldri et tema at faren ikke skulle være med for min del, så da ble det aldri et tema at mamma skulle være med heller. Det var ikke min mest sosiale stund, for å si det sånn, så det holdt med at han var med :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt å høre at det er andre som ikke vil ha med mamma. For jeg vet om et ti-tyvetals personer - inkludert en villt fremmed på gata - jeg heller ville hatt med enn min mor. Jeg er ufattelig glad i min mor, men jeg vil IKKE ha henne tilstede i en slik setting. Ikke om alternativet var å være alene engang.

Garmen: godt å lese om din erfaring med epidural, selv om det endte i KS. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: Hyggelige tilfeldigheter kontra mine. Når vi kjørte til sykehuset fikk jeg mail fra en eller annen barneside. Overksriften var noe ala "Kari Nordmann revnet fra A til Å under fødsel" før "final countdown" kom på radioen. Godt vi hadde litt humor akkurat da :lol:

En ting har jeg lurt veldig på. Hvor lenge fikk dere babyen på brystet etter fødsel? Jeg fikk Tuvis RETT opp på brystet, de tørket henne på meg og hun forlot meg ikke et øyeblikk før klokka var tolv eller noe sånt. Altså tre og en halv time etter fødsel. Hadde dere de små så lenge? Jeg trodde det var sånn at man fikk de opp en liten stund, så skulle de dille og dalle med henne og sånn. :P

Her fikk jeg henne opp til meg i noen min først, så når de skulle sjekke meg så fikk Lars henne inn til sin brystkasse. Jeg er sånn at jeg trenger å trekke pusten i fem min etter noe så intenst, tenke litt og la inntrykk synke litt inn :) Tror de gjør det til hva man vil. Som jordmoren på kurset vi på sa, babyen har så og si samme vekt og ihvertfall samme lengde om de gjør det 10 min etter fødselen eller 4 timer :P

Jeg får en helt rar følelse når jeg ser/leser om å få babyen på brystet, jeg. Vanskelig å vite om jeg blir rørt eller om jeg blir litt trist, men det er vanskelig å holde igjen tårene! Delte følelser, kan man trygt si (ikke misforstå, jeg synes det er veldig koselig å høre om!). Det at E var så syk at vi ikke fikk holde henne før hun var 4 døgn sitter nok fortsatt litt igjen, på en måte. Håper det går bedre neste gang, og at bebisen er frisk som en fisk! Hvis ikke så vet jeg at de tar seg bra av de på Ullevål.

:hug: :hug: Det forstår jeg godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt å høre at det er andre som ikke vil ha med mamma. For jeg vet om et ti-tyvetals personer - inkludert en villt fremmed på gata - jeg heller ville hatt med enn min mor. Jeg er ufattelig glad i min mor, men jeg vil IKKE ha henne tilstede i en slik setting. Ikke om alternativet var å være alene engang.

Garmen: godt å lese om din erfaring med epidural, selv om det endte i KS. :)

helt enig med deg, det ville aldri aldri aldri aldri falt meg inn å la min mor bli med. selvom hun er jordmor :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt å høre at det er andre som ikke vil ha med mamma. For jeg vet om et ti-tyvetals personer - inkludert en villt fremmed på gata - jeg heller ville hatt med enn min mor. Jeg er ufattelig glad i min mor, men jeg vil IKKE ha henne tilstede i en slik setting. Ikke om alternativet var å være alene engang.

Garmen: godt å lese om din erfaring med epidural, selv om det endte i KS. :)

:lol: :lol: :lol: :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her fikk jeg henne opp til meg i noen min først, så når de skulle sjekke meg så fikk Lars henne inn til sin brystkasse. Jeg er sånn at jeg trenger å trekke pusten i fem min etter noe så intenst, tenke litt og la inntrykk synke litt inn :) Tror de gjør det til hva man vil. Som jordmoren på kurset vi på sa, babyen har så og si samme vekt og ihvertfall samme lengde om de gjør det 10 min etter fødselen eller 4 timer :P

:hug: :hug: Det forstår jeg godt.

Takk for klem :hug: Det er en helt merkelig følelse, vanskelig å beskrive :lol:

Rak: ser for meg at du er på vei til sykehuset for å føde, og stopper ved en fremmed og spør "hei, jeg skal føde, vil du være med?? :D " :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Konsentrert! :ahappy:

483733_10151535915851399_162029602_n.jpg

Vi koser oss. :)

Hahahahah :lol: For et artig uttrykk!

Fikk UL bilde av det kommende tantebarnet for noen dager siden :ahappy: Kan man se en tydelig baby i den alderen? For jeg innbilte meg at jeg så hodeskallen, nesen og kroppen. Tenkte meg om litt senere at det kanskje var litt tidlig v 13 ukers alder, men om jeg søker på det på nett får jeg mange bilder av bittesmå babyer. Det er sprøtt at de blir til så fort :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde heller aldri trodd jeg skulle føle det komfortabelt å ha med mamma, men når sånt skal sies var det veldig greit at xn fikk selskap. Han var helt fantastisk selvfølgelig, men jeg liker å være i fred jeg. Ikke måtte snakke eller forholde meg så mye til andre. Mamma og xn satt og skravlet seg igjennom største delen av fødselen ( det jeg husker) og det føltes veldig greit :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har vi endelig blitt besteforeldre til lille Joel.

Han bestemte for å komme på morran i dag, 1 1/2 uke på overtid.

Vi har gledet oss veldig til dette, og nå skal vi snart besøke dem på sykehotellet.

Tenk at lillepia våres har blitt mamma...

Nå kan jeg endelig ta fram bleiekaka jeg har lage.

DSC00687_zps089571ac.jpg

Og når de kommer hjem får de en lekekasse full med ting vi har kjøpt litt nå og da:

DSC00689_zpsab7aa4c1.jpg

Det vil nok ta litt tid før dette synker inn... :drool:

  • Like 15
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...