Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Hehe, det var dømt til å skjære seg på et tidspunkt ja, det er utrolig at det ikke har skjedd før. H er iallfall alt annet enn forsiktig. Han har stor radius, er selvstendig og elsker fart og spenning - dess mer dess bedre.

Han er veldig flink grovmotorisk, fordi han har masse trening og interesse i ting som krever grovmotorikk. Ikke like flink finmotorisk, for hvem gidder vel å sitte i ro og pusle puslespill når man heller kan velge å leve livet til det fulle? :heart:

Helt rart hvor forskjellige barn kan være. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stakkars Heljar, håper det vonde gir seg snart :( Så maktesløs man føler seg når de har vondt.

ElZorro; Jeg forstår den der med pendling veldig godt! Håper de 3 mnd går veldig veldig fort! Og snakk om å få "alt" på engang da med hund med magesjau, setter pris på å bo på landet når sånt skjer :lol:

Marie; :hug:

Soelvd; Så deilig at det med vognbaggen går seg til, hørtes ut som en herlig tur :D !

Jeg har vært litt bekymret idag. Egentlig. sf målet har flatet seg ut veldig... Ikke forandret seg siden uke 34+4. Hun ikke bekymret forrige uke, men siden det gikk nesten litt ned denne gang så var det greit med en sjekk. Og imorgen er det uke 39. Imorgen blir det en tur på føden for å sjekke hvordan han har det :) er samme person som har målt hver gang, men målene er skikkelig rykk og napp, ikke noe "følge kurve" greier.

Da blir det bra med en tur til føden :) Greit å få sjekket sånn ordentlig. Nå er du jo såpass nærme termin at hvis de er bekymret så blir du vel satt i gang, og det blir vel greit? :D:hug:

Apropos tryning. E har jo begynt å gå nå, så hun faller rett som det er. I dag hadde hun falt ute i barnehagen, og slått nesa si skikkelig. Blødd en del og greier. Virker som det går fint nå, hun er litt rød og får vondt hvis jeg prøver å vaske vekk blodet, men ellers går det fint. Litt knall og fall må til!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er greit med en ekstra sjekk :) Jeg prøver å ikke tenke så mye på det, fordi jeg synes jo jeg har blitt større liksom, de siste ukene. Og han er jo aktiv og har fin hjerterytme og ikke vært noe unormalt på ultralydene... Men er som du sier Mari, avvik skaper uro...

Min jordmor huska meg ikke fra gang til gang hun. Kanskje sånn etterhvert mens vi prata og hun leste notatene sine, men jeg tok opp den samme bekymringa på hver kontroll gjennom hele svangerskapet, og hver gang svarte hun som om vi aldri hadde prata om det før.

Ja, er sånn her også. Hun kommer gjerne "på ting" mens hun leser journalen min, men husker meg ikke umiddelbart fra gang til gang.

Også ville jeg bare dele! Verdens fineste Soph. :heart:

64812_10151454625525256_460058176_n.jpg

Fb gjør bilde så rart? Jaja, her er hun så stolt av å ha kledd på seg selv på morgen idag - Klar for barnehagen! Bare synd hun bare hadde pysjen under og måtte ha på seg litt til, fikk litt vondt av måtte ta av henne dressen når hun var så utrolig fornøyd med seg selv å ha klart å få på hele selv.

Jeg er superspent hvordan det blir for henne å bli storesøster. Barnehage dagene går veldig veldig bra, hun er en tøffing... På godt og vondt. Resten av avdelingen er 3 år, så hun er den yngste der. Itillegg er det en avdeling på 9 stykker der iløpet av uken (ikke alle går der hver dag ) og av dem er to jenter. Hun blir bare å gå på denne barnehagen frem til i høst, da blir det barnehage nærmere oss.

Hun har jo ikke samme språket som de et år eldre, men det er visst ikke noe problem sier de- Men mammahjerte mitt er jo selvsagt litt bekymret for det da! Men, jeg er nok enig i at avdelingen under hadde ikke fungert så bra for henne... Jeg ser jo hvor bra hun har fungert der når jeg har vært med og hentet/levert, men ja... Mammahjerte altså :lol: Jeg er nok litt lettrørt om dagen, for idag når vi hentet ble hun så glad når hun så oss at hun bare holdt rundt beina mine og sa "mamman miiiin" mens hun hikset av latter. Da var det ikke lett å holde tåreranden tørr altså, det er bittelitt hardt å sende henne avgårde hver dag!

Hun savner nok flokken endel. I 1,5 mil hjem så var det "Aya, Lyla, Ivy, Olle, Sim, Piiiii" om og om og om og om og om igjen... Og herregud den gleden når hun kom hjem! Rett bort til hundegårde og fiklet med låsen, de skulle være med henne inn nemlig! For meg er det noe eget, når jeg ser hvor glad hun er for å se dem- Og når vi slapp dem ut av hundegården og hun bare holder rundt Simi, graver hodet sitt dyyyypt i pelsen hennes og sukker tilfreds og får englesmilet sitt. Da har hun det godt :heart:

Okay, nok for idag! :lol:

  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er nydelig, Lill. :)

Og nå smeltet hun nok hjertet til hele hundesonen med den siste paragrafen din. Det er en av egenskapene til H jeg setter mest pris på, at han er så glad i hunder.

I natt våknet han og hadde vondt, og pappaen var inne hos han. H sover fortsatt med teppet til Fyda, men plutselig fikk han det for seg at det kunne han ikke ha, for det var jo Fyda sitt og bare Fyda skulle ha det! Pappaen ble litt rørt da og savnet Fyda både for egen del og på vegne av guttungen.

H begynte plutselig å snakke om henne her en dag. Snakket om at Heljar og mamma og pappa og Fyda sparket fotball (det er en ballbinge rett ved oss som vi pleide å leke i), og at Fyda spiste opp ballen hans.

Det er så rart og fint. Men samtidig veldig trist. Vi savner henne sånn hele denne lille familien. Vi er ikke helt komplett uten en Fyda her sammen med oss.

Så bra at det går fint i barnehagen! Barnehage er en stor greie altså. Det er mange tanker og bekymringer man gjør seg som forelder. Jeg er tilbake der nå som H skal starte på storbarn. Ja, det er en greie rett og slett.

Du trener nok ikke være bekymret for språket hennes. Det kommer. Når de når skolealder så er de aller fleste barna like flinke til å prate enten de startet tidlig eller sent. Sånt spiller ingen rolle, sånn bortsett at det er praktisk å kunne for barnet (og foreldrene, hehe!). Det er et kjempestortstort spekter av normalt og det høres ut som hun fint havner under normalen. Hun er en flott og trygg jente, det er det som er aller viktigst. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Soph er nydelig! Så flink hun er som kler på seg! Noe så matnyttig er ikke A særlig opptatt av. Med mindre vi har dårlig tid. I dag var buksa bak frem, men det er ikke så nøye. Verre når han tok trusa over pysjen før barnehage. Han kan fortsatt ta begge beina i samme hull og stille seg helt uforstående til at det er vanskelig å gå :lol:

Mari: etter å ha jobbet med barn har jeg inntrykk av at det går i rykk og napp hva som er spennende. A er i en fysisk periode nå, men ikke mer enn at han presterte å oppdage at det lå bøker under bordene på Lekeland og forlange å bli lest for. Det var etter at han hadde rast en stund da, for noen måneder siden hadde han sniffet de frem for lengst. De så veldig ubrukte ut og jeg betaler ikke 185 kr for at han skal lese enda flere bøker, så han ble husjet avgårde rimelig kjapt.

Apropos bøker: Bukkene Bruse på badeland er pgså et hett boktips. Slo veldig an her. Bortsett fra at A syntes så synd på trollet at vi måtte prate masse om det før soving.

Han insisterte på at trollet var redd på tegningene når historien sa at den var sint. Når jeg sa at den kanskje var sint fordi den var redd var svaret : den er bare redd mamma! Stakkars Trollet, mellomste bukken er dum!"

Tror han har en soft spot for Bad Guys...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er dere bra søte! Tusen takk, jenter. :)

Malinka, det hørtes ut som en sinnsyk runde dere hadde! Dere fikk virkelig alt på samme tid, om det bare hadde betydd at man slapp tilsvarende skader ellers, men så heldig er man ikke.

Loke, han tryner så ofte punktum. :lol: Han er bare en liten djevel på å tryne riktig. Det er noe vi har hørt hele veien med ham, "han er så flink til å falle". Øvelse gjør mester kanskje? Noen ganger iallfall. :)

Marie, skjønner godt nervene. Jeg husker det selv. Det var hele døgnet hos oss, men den der "når braker det løs"-følelsen, den gjøre at man ikke helt klarer å slappe av selv når det er rolig. :console:

Lill, jordmora di er bare teit. Når skal de lære at sånt bare påfører belastning?? Utrolig irriterende. Jeg håper det braker løs for deg snart, det fortjener du virkelig. :heart:

Den følelsen når jeg hørte dunket og det ble stille.... da tror jeg hjertet hoppet over ett slag og jeg løp! Har aldri vært så glad for å høre han begynne å skrike. Jeg kan tenke meg at det å få en telefon om at H hadde falt og skadet seg og du ikke var der, gir litt samme reaksjonen. Hjertet bare stopper litt opp. Vi får håpe det ikke blir for mange av de episodene, med noen av sonenbarna!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var det noen andre enn Loke (edit: og Marie) som fikk med seg at gutten min skadet seg ganske stygt på søndag? Jeg tror hun var den eneste som skrev noe om det i det hele tatt på tross av bilde, detaljer og alt mulig.

Klokka ti i dag ringte barnehagen og var ganske opprørte. Heljar hadde falt i garderoben og slått seg på akkurat samme plassen og var temmelig utrøstelig. Jammen ikke rart ettersom verandaleppa fra søndag ikke hadde gått ned en millimeter engang enda. Den var enorm og strekte seg langt opp bak nesa. :(

Ny hastetime til legen, rett videre til tannlege, røntgen og full pakke. Den ene fortanna er løs (begge har flyttet seg inni der, og muligens også en av tennene ved sioden av, så hard var trøkken han fikk), han får bare spise myk skånemat, rens hver morgen og kveld og vi må tilbake på fredag for ny sjekk.

Han har så vondt, stakkar! Nettene har vært lange siden han slo seg sist. Han våkner med vondt og gråter. I kveld skal han få Paracet før køya. :(

8536261433_7b5b2d9a8e_z.jpg

God bedring! :) Is is is og mere is! Jeg har hatt verandaleppe noen ganger og unner ingen det!

Vi har noen ulykkesfugler i bhg hvor jeg jobber, og det er helt jæævelig når de skader seg!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååh, skjønner deg godt! Jeg hadde delvis litt panikk for å være igjen alene. Mest fordi jeg var redd for at hun skulle skrike hele tiden. Og formen var jo akkurat på vei tilbake men jeg klarte ikke stå lenge eller noe. Heldigvis gikk det greit. Og alt i alt gikk det greit for dere og håper jeg, til tross for bittelitt krise. :) Nå har jeg ikke så mange flere dager enn deg, men man blir virkelig en mester på å sjonglere ting og multitaske altså :lol: Og læringskurven er bratt!

Eneste jeg har vært litt redd for er om bikkja får magesjau faktisk, for jeg kan ikke bare slippe han ut i hagen siden vi bor midt i sentrum, vi må på med bånd og gå tur.. Så igrunn like greit at det skjedde i går mens jeg fortsatt hadde mannen i bakhånd. Men vi klarte oss selv vi altså! :cool:

Uff, det skjønner jeg! Håper de tre mnd går fort og greit! :console:

... nervene mine er helt frynsete på kveldene. Kommer hun til å få sove inatt? Magevondten er tilbake, litt til og fra.

Dagene derimot er kjempefine! :)

Det nærmer seg vår og lyse kvelder, dette her kommer gå så fint atte :) (Instilling er alt, sant? :innocent: ).

Stakkars Heljar, håper det vonde gir seg snart :( Så maktesløs man føler seg når de har vondt.

ElZorro; Jeg forstår den der med pendling veldig godt! Håper de 3 mnd går veldig veldig fort! Og snakk om å få "alt" på engang da med hund med magesjau, setter pris på å bo på landet når sånt skjer :lol:

Marie; :hug:

Soelvd; Så deilig at det med vognbaggen går seg til, hørtes ut som en herlig tur :D !

Jeg har vært litt bekymret idag. Egentlig. sf målet har flatet seg ut veldig... Ikke forandret seg siden uke 34+4. Hun ikke bekymret forrige uke, men siden det gikk nesten litt ned denne gang så var det greit med en sjekk. Og imorgen er det uke 39. Imorgen blir det en tur på føden for å sjekke hvordan han har det :) er samme person som har målt hver gang, men målene er skikkelig rykk og napp, ikke noe "følge kurve" greier.

Takk :) Som jeg skrev over her, like greit det skjedde i går med mannen i bakhånd. Og, vi klarte oss jo helt selv jo! :D

Lykke til på føden i dag! :)

Ja, det er greit med en ekstra sjekk :) Jeg prøver å ikke tenke så mye på det, fordi jeg synes jo jeg har blitt større liksom, de siste ukene. Og han er jo aktiv og har fin hjerterytme og ikke vært noe unormalt på ultralydene... Men er som du sier Mari, avvik skaper uro...

Ja, er sånn her også. Hun kommer gjerne "på ting" mens hun leser journalen min, men husker meg ikke umiddelbart fra gang til gang.

Også ville jeg bare dele! Verdens fineste Soph. :heart:

64812_10151454625525256_460058176_n.jpg

Fb gjør bilde så rart? Jaja, her er hun så stolt av å ha kledd på seg selv på morgen idag - Klar for barnehagen! Bare synd hun bare hadde pysjen under og måtte ha på seg litt til, fikk litt vondt av måtte ta av henne dressen når hun var så utrolig fornøyd med seg selv å ha klart å få på hele selv.

Jeg er superspent hvordan det blir for henne å bli storesøster. Barnehage dagene går veldig veldig bra, hun er en tøffing... På godt og vondt. Resten av avdelingen er 3 år, så hun er den yngste der. Itillegg er det en avdeling på 9 stykker der iløpet av uken (ikke alle går der hver dag ) og av dem er to jenter. Hun blir bare å gå på denne barnehagen frem til i høst, da blir det barnehage nærmere oss.

Hun har jo ikke samme språket som de et år eldre, men det er visst ikke noe problem sier de- Men mammahjerte mitt er jo selvsagt litt bekymret for det da! Men, jeg er nok enig i at avdelingen under hadde ikke fungert så bra for henne... Jeg ser jo hvor bra hun har fungert der når jeg har vært med og hentet/levert, men ja... Mammahjerte altså :lol: Jeg er nok litt lettrørt om dagen, for idag når vi hentet ble hun så glad når hun så oss at hun bare holdt rundt beina mine og sa "mamman miiiin" mens hun hikset av latter. Da var det ikke lett å holde tåreranden tørr altså, det er bittelitt hardt å sende henne avgårde hver dag!

Hun savner nok flokken endel. I 1,5 mil hjem så var det "Aya, Lyla, Ivy, Olle, Sim, Piiiii" om og om og om og om og om igjen... Og herregud den gleden når hun kom hjem! Rett bort til hundegårde og fiklet med låsen, de skulle være med henne inn nemlig! For meg er det noe eget, når jeg ser hvor glad hun er for å se dem- Og når vi slapp dem ut av hundegården og hun bare holder rundt Simi, graver hodet sitt dyyyypt i pelsen hennes og sukker tilfreds og får englesmilet sitt. Da har hun det godt :heart:

Okay, nok for idag! :lol:

Tåler bilde av Sophia og sjarmerende hundehistorie en gang til :) Jeg håper virkelig Tuva får samme forhold til slampen her!

Jeg vokste selv opp med mange hunder, min første venn var en drever (du vet du bor øde når...) og det var ikke uvanlig at jeg svarte i telefonen "nei, pappa er ikke inne, han er ute å parrer".... :innocent: Fra spøk til alvor, unger har veldig godt av å omgås dyr og lære å respektere dyr, og når man leser historier her inne om Ask og Mozza, Heljar og Fyda og nå Sophia med flokken, da blir man varm om hjertet da :)

Seriøst, jeg tok fram mac'en og fikk quotet litt mer enn en og en for en gangs skyld, det tok meg 1,5 time.... :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Marie, skjønner godt nervene. Jeg husker det selv. Det var hele døgnet hos oss, men den der "når braker det løs"-følelsen, den gjøre at man ikke helt klarer å slappe av selv når det er rolig. :console:

Det kan ikke ha vært lett. Her er ihvertfall dagene stabilt gode, så når vi våkner om morgenen vet vi at vi har mange gode timer foran oss. :) Men ja, det er akkurat den følelsen!

Lill; Mari har rett - du smelter våre hundesonenhjerter med slike historier! :heart:

Lykke til på sjekken idag / imorgen!! (Ammetåka - selv om jeg akkurat leste det så husker jeg ikke når du skrev det! :P )

I natt sov vi godt, og hun våknet på et perfekt tidspunkt etter formiddagsduppen, så vi trillet tur til mormor der hun bare pludret og var fornøyd, før vi trillet hjem igjen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder det å ha hund med magesjau og baby, det går vel an å gå en bitteliten tur ut mens baby ligger et trygt sted inne? Jeg husker at jeg var ute og lekte med fireåringen mens Sara lå inne og sov jeg. Gjør man ikke sånt lenger?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er gøy, det!! Hilsen E! :lol:

Det var fryktelig gøy! Men hun fikk bade i baljen sin nå i kveld, så da fikk hun plasket fra seg. Men tror ikke vannskålen kan stå tilgjengelig lenger...(ivertfall ikke for henne;p

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder det å ha hund med magesjau og baby, det går vel an å gå en bitteliten tur ut mens baby ligger et trygt sted inne? Jeg husker at jeg var ute og lekte med fireåringen mens Sara lå inne og sov jeg. Gjør man ikke sånt lenger?

Det der har jeg lurt veldig på. For her får jeg definitivt et logistikkproblem om jeg skal ha med ungen HELE tiden. Feks når jeg putter vogna i bilen så sitter Tuva igjen i bilstolen, enten inne om jeg ikke har tatt henne ut eller i bilen om jeg har tatt henne ut. Og når jeg går på do så går jeg på do mens hun kan ligge i vuggen. Sørger for at katten ikke er inne og hunden tar jeg med meg på do da, men ja, hun er jo alene. Men jeg har inntrykket av at det er veldig fyfy å slippe de av syne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder det å ha hund med magesjau og baby, det går vel an å gå en bitteliten tur ut mens baby ligger et trygt sted inne? Jeg husker at jeg var ute og lekte med fireåringen mens Sara lå inne og sov jeg. Gjør man ikke sånt lenger?

Joda, var jo det jeg gjorde også, når T endelig sov.

Jeg kommer jo til å måtte lufte hunden hver eneste dag, men siden han er voksen klarer han holde seg litt som regel til T sover.

Problemet kommer når, slik som i går, T nekter sove og skriker så fort jeg forsøker legge henne ifra meg og hunden tror han skal eksplodere hvert sekund, men samtidig bruker litt tid på å finne et passende sted å eksplodere på når vi kommer oss ut. :)

Og før folk nevner vogn og bæretøy. Vogna klarte jeg rett og slett ikke få opp understellet på, der det lå sammenlagt og med avmontert fremhjul. Bæresjalet krever litt skills for å få på seg i en fei. Og, det var -15 ute med en to uker gammel baby som knapt har vært ute enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er litt rådvill her. Nevøen til T døpes på søndag. Han ble syk på mandag, i går ble de lagt inn på sykehus noen timer, han har ørebetennelse og RS. RS leser jeg at smitter via hender og at man er smittsom i opptil 2 uker etter at sykdommen viser seg. I dåpen kommer det masse folk som ikke har sett henne enda og som sikkert vil plukke på begge barna. Jeg kjenner jeg blir litt overbeskyttende når hun bare er 3 uker :P Så, what to do? Bli hjemme vil jeg helst ikke, er fadder og har jo lyst til å se alle. Stå som en mur rundt henne og gi alle som vil hilse antibak? :lol: "Bare se men ikke røre"-regla?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er litt rådvill her. Nevøen til T døpes på søndag. Han ble syk på mandag, i går ble de lagt inn på sykehus noen timer, han har ørebetennelse og RS. RS leser jeg at smitter via hender og at man er smittsom i opptil 2 uker etter at sykdommen viser seg. I dåpen kommer det masse folk som ikke har sett henne enda og som sikkert vil plukke på begge barna. Jeg kjenner jeg blir litt overbeskyttende når hun bare er 3 uker :P Så, what to do? Bli hjemme vil jeg helst ikke, er fadder og har jo lyst til å se alle. Stå som en mur rundt henne og gi alle som vil hilse antibak? :lol: "Bare se men ikke røre"-regla?

Kanskje noen kan si noe om det på starten? De fleste vet jo at det ikke er bra for så små barn å bli ordentlig syke. Du trenger ikke sende henne rundt til alle, vi begrenset det i bursdagen til søstra til samboeren da E var nyfødt i og med at hun hadde vært igjennom så mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er litt rådvill her. Nevøen til T døpes på søndag. Han ble syk på mandag, i går ble de lagt inn på sykehus noen timer, han har ørebetennelse og RS. RS leser jeg at smitter via hender og at man er smittsom i opptil 2 uker etter at sykdommen viser seg. I dåpen kommer det masse folk som ikke har sett henne enda og som sikkert vil plukke på begge barna. Jeg kjenner jeg blir litt overbeskyttende når hun bare er 3 uker :P Så, what to do? Bli hjemme vil jeg helst ikke, er fadder og har jo lyst til å se alle. Stå som en mur rundt henne og gi alle som vil hilse antibak? :lol: "Bare se men ikke røre"-regla?

Dere burde ikke gå, hvis han fremdeles er smittsom. RSpasientene ligger på isolat på barneavdelingen og man skulle tro at sykehuset har klarert både dåp og utskrivelse og da er han vel smittefri. Er han fremdeles syk, bør de jo avlyse dåpen for den syke babyen sin skyld.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje noen kan si noe om det på starten? De fleste vet jo at det ikke er bra for så små barn å bli ordentlig syke. Du trenger ikke sende henne rundt til alle, vi begrenset det i bursdagen til søstra til samboeren da E var nyfødt i og med at hun hadde vært igjennom så mye.

Nevø eller fetter forresten? :P

Fetter :lol: Min nevø! Ja, det går jo faktisk an, ingen dum tanke å si ifra sånn, hmm..

Dere burde ikke gå, hvis han fremdeles er smittsom. RSpasientene ligger på isolat på barneavdelingen og man skulle tro at sykehuset har klarert både dåp og utskrivelse og da er han vel smittefri. Er han fremdeles syk, bør de jo avlyse dåpen for den syke babyen sin skyld.

Er du sikker? Leser på nett at barn i de fleste tilfeller blir lagt inn om de er under 6 mnd bare? Men jeg stusset selv på at de ble sendt hjem igjen. Det med smittsom baserer jeg meg bare på det jeg har lest, at det smitter i 2 uker etter at sykdommen viser seg. Kanskje vi må høre litt mer hva svigesøster har fått beskjed om på sykehuset, hm.. Men enten så tester man vel positivt på RS ellers så er det noe annet? For i dåpssamtale i dag sa pappaen at "han har ørebetennelse og delvis (?) virus" til presten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fetter :lol: Min nevø! Ja, det går jo faktisk an, ingen dum tanke å si ifra sånn, hmm..

Er du sikker? Leser på nett at barn i de fleste tilfeller blir lagt inn om de er under 6 mnd bare? Men jeg stusset selv på at de ble sendt hjem igjen. Det med smittsom baserer jeg meg bare på det jeg har lest, at det smitter i 2 uker etter at sykdommen viser seg. Kanskje vi må høre litt mer hva svigesøster har fått beskjed om på sykehuset, hm.. Men enten så tester man vel positivt på RS ellers så er det noe annet? For i dåpssamtale i dag sa pappaen at "han har ørebetennelse og delvis (?) virus" til presten.

Man har vel ikke "delvis" virus? Jeg tror jeg hadde blitt hjemme egentlig. Veldig kjedelig med smitte, spesielt RS-virus.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fetter :lol: Min nevø! Ja, det går jo faktisk an, ingen dum tanke å si ifra sånn, hmm..

Er du sikker? Leser på nett at barn i de fleste tilfeller blir lagt inn om de er under 6 mnd bare? Men jeg stusset selv på at de ble sendt hjem igjen. Det med smittsom baserer jeg meg bare på det jeg har lest, at det smitter i 2 uker etter at sykdommen viser seg. Kanskje vi må høre litt mer hva svigesøster har fått beskjed om på sykehuset, hm.. Men enten så tester man vel positivt på RS ellers så er det noe annet? For i dåpssamtale i dag sa pappaen at "han har ørebetennelse og delvis (?) virus" til presten.

Ia har ligget på sykehus 15 ganger gjennom sitt unge liv. 13 av dem var før hun begynte på skolen. RSbarna lå på isolat og de pårørende menget seg ikke med oss andre. Jeg sier ikke at alle RSpasienter havner på isolat, men de som blir lagt inn gjør det. Dette er jo også fordi de andre små pasientene ikke skal bli smittet. De er jo syke fra før og tåler dermed lite. Men aldri i livet om jeg ville holdt barndåp om ungen min hadde RS og aldri i livet om jeg ville risikert at babyen min ble smittet av noen med RS. Fetter eller ikke, dåp eller ikke :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...