Den store baby(og barne)tråden <3

[Mari]

Den er langt fra ferdig da Deadline 15 desember, men ****, det er jo snart

Jeg skriver om kjønnsforskjeller i tilknytningsstil. I vårt studie fant vi nemlig at 4-årige jentebarn i vårt utvalg var signifikant oftere trygt tilknyttet enn guttene, og guttene var signifikant mer disorganisert tilknyttet enn jentene. Det er et tema som ikke skrives så mye om teoretisk sett, men vi har oppdaga flere empiriske studier som har finni noe lignende/det samme, og det undres mye om hvorfor. Artikkelen min har ingen konklusjoner om hvorfor, men jeg tester ut og diskuterer noen hypoteser om hvorfor det kan være sånn. Er det noe med testen? Oppdragelsesstil? Modenhet/språkferdigheter? Genetiske forskjeller (at gutter har mindre behov for trygg tilknytning etter spedbarnsalder). Etc etc. Utrolig spennende, men jeg trenger noen som kan piske meg for å få den ferdig

Åååh, dette er rett opp min gate. Jeg synes kjønn og identitet er veldig spennende, og jeg tror helt ærlig at mange gutter blir gjort en urett nettopp pga hvordan de blir møtt i forhold til tilknytning og sortering av følelser. (Det har ingenting med likestillingå gjøre forresten, siden folk ofte tror det.) Biologi og miljø går hånd i hånd, miljøet er med på å styre biologien og hva man opplever som liten kan være helt avgjørende i forhold til hvordan man blir formet også rent biologisk.

Jeg har neppe den teroretiske kunnskapen som man bør ha for å få fullt utbytte av en akademisk oppgave sånn sett, jeg kan lite men mener mye (god kombo det! ), men vil gjerne lese altså. Er det en master? Innen hva?

[Aslan]

Åååh, dette er rett opp min gate. Jeg synes kjønn og identitet er veldig spennende, og jeg tror helt ærlig at mange gutter blir gjort en urett nettopp pga hvordan de blir møtt i forhold til tilknytning og sortering av følelser. (Det har ingenting med likestillingå gjøre forresten, siden folk ofte tror det.) Biologi og miljø går hånd i hånd, miljøet er med på å styre biologien og hva man opplever som liten kan være helt avgjørende i forhold til hvordan man blir formet også rent biologisk.

Jeg har neppe den teroretiske kunnskapen som man bør ha for å få fullt utbytte av en akademisk oppgave sånn sett, jeg kan lite men mener mye (god kombo det! ), men vil gjerne lese altså. Er det en master? Innen hva?

Ja, for meg og! Dette med kjønn er så artig! En del av rasjonalet vi skal bruke for å bygge oppunder at det muligens er en reell kjønnsforskjell, ikke bare egenskaper ved testen som får det frem, er jo nettopp at endel ting vi VET innebærer kjønnsforskjeller (eksempelvis psykisk sykdom), også har en sterk sammenheng med tilknytningsstil, så hvorfor skal det da ikke være en kjønnsforskjell i tilknytning også? Men kan jo ikke utelukke at testen vi bruker har noe å si, da den er språklig basert, og jenter har ofte et bedre og mer velutviklet ordforråd enn gutter (vårt utvalg er sånn), ergo er det mulig at de rett og slett får til testen bedre, uten at det er pga tilknytningen. Datamaterialet mitt baserer seg på et studie som foregår i Trondheim, hvor vi følger 1000 barn gjennom oppveksten, fra de var fire år

Det er en hovedoppgave/avsluttende oppgave (tilsvarer master da, bare heter noe annet) på profesjonsstudiet i psykologi

[Mud]

Tilknytning og savn er et evig tema her så klart. Pappaen og jeg løser det litt forskjellig. Jeg løser det ved å prate med han om ting han har gjort med pappaen når han tar det opp.

Jeg er ærlig om at jeg savner han når han er borte , men glad for at han koser seg hos pappaen.

Jeg håper jeg gjør det riktige.

Når han er lei seg fordi jeg går fra han minner jeg han på at jeg kommer tilbake og sier at jeg forstår at han er lei seg. Men jeg viser ikke at jeg er lei meg.

Vanskelig det der...

[Aslan]

Nei, det er iblant ganske vanskelig. Iblant vanskeligere om man er klar over mekanismene også.. Men sånn generelt kjennetegner en trygg tilknytning at barnet riktignok er trist når tilknytningspersonen drar, men lar seg trøste av en annen omsorg/tilknytningsperson, og viktigst av alt lar seg berolige innen rimelig tid når den aktuelle tilknytningspersonen kommer tilbake (barn kan ha mange tilknytningspersoner altså, dette er bare veldig enkelt fortalt). Altså at barnet har en funksjonell strategi som løser det ubehagelige ved at omsorgspersoner er borte en stund - for det er de jo iblant. Jeg tror også det er fint å være åpen om det, når barna har blitt såpass store at de kan snakke om det

[Mud]

A er veldig god på å utrykke følelsene sine , både i forhold til alder og kjønn. Det er en kjempehjelp med tanke på at han krever litt mer omsorg i feks barnehagen enn de andre. Han må snakke om at han er lei seg , men at mamma kommer tilbake , så det går bra. Noen ganger gråter han når han ser meg ( selv om han har vært blid frem til da ) og når han får noen timer på seg så forteller han at han var lei seg , men at mamma kom jo tilbake. For en typisk guttegutt tror jeg faktisk det hadde vært tøffere enn for han som formidler sine tanker og følelser på en tydelig og verbal måte.

Det er ingen tvil om at livssituasjonen hans har gjort han mer sårbar.

[soelvd]

Noen tips til steder der de selger gode (og fine) mammaklær? Gjerne til en ok pris, jeg har ikke 500 å bruke på en tynn genser bare fordi den er litt større på magen. Hva bør man være obs på med mammabukser (tenker på i livet feks)?

Bebisen har sparka som besatt med jevne mellomrom i dag også. Artig

[*Marianne*]

Noen tips til steder der de selger gode (og fine) mammaklær? Gjerne til en ok pris, jeg har ikke 500 å bruke på en tynn genser bare fordi den er litt større på magen. Hva bør man være obs på med mammabukser (tenker på i livet feks)?

Bebisen har sparka som besatt med jevne mellomrom i dag også. Artig

Jeg prøvde å få tak i klær som jeg potensiellt kunne bruke etter fødsel også. Kjøpte en del omslagskjoler (kan være praktisk å bruke også når du ammer) og tunikaer. Bare pass på at de er lange nok så ikke de løfter seg alt for høyt når magen blir stor;) Men jeg liker å gå i tights og kjoler da (kjøpte gravid- tightser på hm)... Jeg brukte bare joggebukser/vanlige bukser med strikk i livet, men jeg kom jo aldri så langt at jeg var skikkelig stor... Og hvis du senere skal kjøpe amme- bh og sånt anbefaler jeg virkelig å ikke kjøpe de billigste. Amming og det rundt kan være såpass mye styr og søl og mas i begynnelsen at å ha en bh som gnager i tillegg er rene torturen;)

Noen "fjerne bekjente" har startet mammaklesnettbutikk som jeg tror har ganske greie priser. Tror den heter Almost mama. Du kan jo prøve å Google det:)

Red; fant det; http://www.almostmama.no/

[soelvd]

Jeg prøvde å få tak i klær som jeg potensiellt kunne bruke etter fødsel også. Kjøpte en del omslagskjoler (kan være praktisk å bruke også når du ammer) og tunikaer. Bare pass på at de er lange nok så ikke de løfter seg alt for høyt når magen blir stor;) Men jeg liker å gå i tights og kjoler da (kjøpte gravid- tightser på hm)... Jeg brukte bare joggebukser/vanlige bukser med strikk i livet, men jeg kom jo aldri så langt at jeg var skikkelig stor... Og hvis du senere skal kjøpe amme- bh og sånt anbefaler jeg virkelig å ikke kjøpe de billigste. Amming og det rundt kan være såpass mye styr og søl og mas i begynnelsen at å ha en bh som gnager i tillegg er rene torturen;)

Noen "fjerne bekjente" har startet mammaklesnettbutikk som jeg tror har ganske greie priser. Tror den heter Almost mama. Du kan jo prøve å Google det:)

Red; fant det; http://www.almostmama.no/

Tuuusen takk for gode tips. Jeg har kikka endel på billige klær på ellos feks. Lange tunikaer i stoff med stretch, men er litt usikker på om det er "nok" til gravidmage.. Jeg er 18 uker på vei og har allerede fått endel mage, så lover vel dårlig for den lille gravidmagen jeg hadde tenkt å få

Ang bukser så har jeg termin i februar. Så blir vel gjerne kaldt og upraktisk med tights og tunika/kjole.

Skal sjekke ut nettsiden deres.

Edit: der var det jammen masse fint til en grei penge.

[Mud]

For å syte litt..

Jeg vet at mange synes det er flott at Ask har sluttet med bleie , men jeg hater det. Han er faktisk ikke fysisk moden nok , han tisser ofte en gang i timen og må på do flere ganger om natta. Å måtte opp om natta er utrolig slitsomt for oss begge , og jeg skal ærlig innrømme at jeg er så lite pedagogisk at jeg spør han om han ikke vil ha på bleie hver kveld.

Noen ganger har jeg tilmed lirket på han bleie etter han har sovnet (*skamme seg *) , men siden han uansett våkner når han må tisse var det poengløst.

Tvihold på bleiene til ungen er godt over 2 år folkens , de er veldig praktiske ! :-P

[soelvd]

Er veldig glad i H&M nå. Gravidjoggebukse er det deiligste jeg har kjent på lenge. Den er skal jeg slaske masse rundt i!

[Garmen]

Må nesten kaste meg inn i tråden jeg også! Er straks 18 uker på vei, og er i fin form. Skjønt jeg har fått ganske diger mage alt Har kjent barnet sparke noen ganger, og det er noe av det mest utrolige jeg har opplevd. Jeg blir liksom helt hver eneste gang! Gleder meg noe innmari til ultralyd om et par uker, blir spennende å se om det er gutt eller jente der inne

Forresten, har noen av dere merket at hundene deres oppfører seg litt annerledes etter/da dere ble gravide? Jeg syns det virker som om Garm prøver å være litt mer innpå meg når vi er hjemme, og når vi er ute ser det ut som han liksom strammer seg opp og går inntil meg når det går andre hunder forbi. Ikke sinna eller noe, bare mer tilstede liksom. Er jo ganske sannsynlig at han skal merke at jeg lukter og går annerledes og sånt, men han har ikke vært sånn før, når jeg har vært syk eller hatt mensen liksom

[Guest 2ne]

Forresten, har noen av dere merket at hundene deres oppfører seg litt annerledes etter/da dere ble gravide?

Krøllebølla her lå på magen til Bostonfrøkna nesten hele tiden sist hun var her. Hun ligger vanligvis ikke på fanget til folk og sover, men 7 mnd store gravidmager kan man tydeligvis sove på *flir* Det samme gjorde den grisen (fransk bulldog) til Belgerpia, hun og krøllebølla var veldig opptatt av gravidmagen. Tervene så vi ikke noe spesielt på (så mye for følsom rase, liksom.. hehe)

[Mari]

Grattis her også, Garmen! Gleder meg til å bli tulletante! Jeg er skråsikker på at du får jenta di forresten.

[Ia]

Blir så syyykt verpesjuk av dere! Går rundt og ser på barnbøker og babyklær - jeg er ALT for ung for disse tankene!

Hvis noen ønsker seg barnevakt - dere vet hvor dere finner meg

[Garmen]

Grattis her også, Garmen! Gleder meg til å bli tulletante! Jeg er skråsikker på at du får jenta di forresten.

Du blir awesome tulletante

[Mari]

Og jeg må bare si at jeg var der da Garmen tissa på den magiske pinnen. Det hadde vært så utrolig komisk å sett oss da altså. Dette er et meget ønsket barn. Mari: "Den der er så J*VLIG positiv den! Dude, du er så gravid du!" Sett inn to skjelvne jenter og fire tallerkenøyne. Fortsatt Mari: "Ja ja ja! Det blir ikke mer positiv enn det der!" Måp. Stillhet. Mer måp. Mari igjen: "Altså, det er ingen tvil. Den der er positiv. Ja ja ja. Positiv." Garmen: "Ne..." Mari avbryter: "Jo, seriøst, den der er postiv ass. 100% positiv! Ingen tvil!" Måp. Stillhet. Til slutt Mari: "Herregud, gratulerer for f**n!"

Masse klemmer og hubaluba.

[Ia]

Håper mitt barn får en tulletante som deg, Mari!

[Garmen]

Og jeg må bare si at jeg var der da Garmen tissa på den magiske pinnen. Det hadde vært så utrolig komisk å sett oss da altså. Dette er et meget ønsket barn. Mari: "Den der er så J*VLIG positiv den! Dude, du er så gravid du!" Sett inn to skjelvne jenter og fire tallerkenøyne. Fortsatt Mari: "Ja ja ja! Det blir ikke mer positiv enn det der!" Måp. Stillhet. Mer måp. Mari igjen: "Altså, det er ingen tvil. Den der er positiv. Ja ja ja. Positiv." Garmen: "Ne..." Mari avbryter: "Jo, seriøst, den der er postiv ass. 100% positiv! Ingen tvil!" Måp. Stillhet. Til slutt Mari: "Herregud, gratulerer for f**n!"

Masse klemmer og hubaluba.

Åh, jeg ler hver gang jeg tenker på det! Vi har jo hatt lyst på barn lenge, men akkurat i det øyeblikket var det 50% ekstase og 50% panikk ass

Edit: Og plutselig så overraska over at det å prøve å lage barn faktisk fører til at man blir gravid

[Mari]

Håper mitt barn får en tulletante som deg, Mari!

Jeg skal med glede være tulletante til barnet ditt også jeg, Ia.

[Mari]

Åh, jeg ler hver gang jeg tenker på det! Vi har jo hatt lyst på barn lenge, men akkurat i det øyeblikket var det 50% ekstase og 50% panikk ass

Edit: Og plutselig så overraska over at det å prøve å lage barn faktisk fører til at man blir gravid

Ja, det var utrolig komisk. Jeg bare tok over og maste liksom. Baby in the belleh!

[Bostonfrøken]

Krøllebølla her lå på magen til Bostonfrøkna nesten hele tiden sist hun var her. Hun ligger vanligvis ikke på fanget til folk og sover, men 7 mnd store gravidmager kan man tydeligvis sove på *flir* Det samme gjorde den grisen (fransk bulldog) til Belgerpia, hun og krøllebølla var veldig opptatt av gravidmagen. Tervene så vi ikke noe spesielt på (så mye for følsom rase, liksom.. hehe)

Ja det var voldsomt og populær jeg var... søteste bikkjene:) Koselig da:)

[Ia]

Jeg skal med glede være tulletante til barnet ditt også jeg, Ia.

Å, det var godt å høre! Nå kan det jo bare komme!

Flaks for meg at jentene ser ut til å like hverandre, også

Okei, nå pleier jeg vanligvis å kutte ut bilder når jeg siterer. Men det der var så rørende at jeg synes folk kan få se det en gang til! Fineste søsteren min

[tm100021]

Jeg blir så glad av å lese her! Gratulerer Garmen

Også kan dere krysse fingrene litt for meg ? Jeg ser overhode ikke gravid ut (heldigvis), kan dere krysse fingre for at det varer i 5 uker til og at jeg heller bare ser litt småfeit ut så ingen mistenker noe på bryllupsdagen min ? Jeg prøvde brudekjole idag og ingen antydning til mage, håper det fortsetter sånn litt til !! (Eventuelt til jul. Eller til ungen kommer ut.. Er det nødvendig å dele da )

[Garmen]

Jeg blir så glad av å lese her! Gratulerer Garmen

Også kan dere krysse fingrene litt for meg ? Jeg ser overhode ikke gravid ut (heldigvis), kan dere krysse fingre for at det varer i 5 uker til og at jeg heller bare ser litt småfeit ut så ingen mistenker noe på bryllupsdagen min ? Jeg prøvde brudekjole idag og ingen antydning til mage, håper det fortsetter sånn litt til ! (Eventuelt til jul. Eller til ungen kommer ut.. Er det nødvendig å dele da )

Fingre krysset for at babymagen holder seg unna litt til!

[soelvd]

Og jeg må bare si at jeg var der da Garmen tissa på den magiske pinnen. Det hadde vært så utrolig komisk å sett oss da altså. Dette er et meget ønsket barn. Mari: "Den der er så J*VLIG positiv den! Dude, du er så gravid du!" Sett inn to skjelvne jenter og fire tallerkenøyne. Fortsatt Mari: "Ja ja ja! Det blir ikke mer positiv enn det der!" Måp. Stillhet. Mer måp. Mari igjen: "Altså, det er ingen tvil. Den der er positiv. Ja ja ja. Positiv." Garmen: "Ne..." Mari avbryter: "Jo, seriøst, den der er postiv ass. 100% positiv! Ingen tvil!" Måp. Stillhet. Til slutt Mari: "Herregud, gratulerer for f**n!"

Masse klemmer og hubaluba.

Haha. Litt annerledes enn her. Tok den kl sju på morran, før mannen skulle på jobb. Kikka på den samtidig.

Mannen: "Åh, det var skuffende. Jaja, stikker jeg da."

Jeg: "Duh, den der er ganske positiv altså".

*Stillhet leeeeeeeeeeenge*

Mannen: Åja, gratulerer, da!

Jeg: Jo, du og.

Mannen: Sååeh, reiser på jobb jeg da?

Jeg: Ja, jeg kunne tenke meg å sove litt til.

Jeg tror vi bare var så sjokka at det hele ble merkelig..

Må nesten kaste meg inn i tråden jeg også! Er straks 18 uker på vei, og er i fin form. Skjønt jeg har fått ganske diger mage alt Har kjent barnet sparke noen ganger, og det er noe av det mest utrolige jeg har opplevd. Jeg blir liksom helt hver eneste gang! Gleder meg noe innmari til ultralyd om et par uker, blir spennende å se om det er gutt eller jente der inne

Forresten, har noen av dere merket at hundene deres oppfører seg litt annerledes etter/da dere ble gravide? Jeg syns det virker som om Garm prøver å være litt mer innpå meg når vi er hjemme, og når vi er ute ser det ut som han liksom strammer seg opp og går inntil meg når det går andre hunder forbi. Ikke sinna eller noe, bare mer tilstede liksom. Er jo ganske sannsynlig at han skal merke at jeg lukter og går annerledes og sånt, men han har ikke vært sånn før, når jeg har vært syk eller hatt mensen liksom

Monti har vokta helt sinnsykt mye mer. Jeg har ikke tenkt over det, bare irritert meg, helt til en venninne påpekte at det begynte jo når jeg ble gravid. Så, vel, kanskje. Jeg er naturlig skeptisk mot sånt

Edit: Og gratulerer, naturligvis!