Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

Skrevet

Jeg syntes også nyfødt perioden var tøffest, og jeg kjente jeg hatet litt disse kaffelatte-mødrene som travet opplagte rundt og fant prosjekter etc.

Nå brukte jeg lang tid på å komme meg fysisk etter fødselen ( tok over 3 mnd før det å tisse eller gå ikke var en lidelse ) og når jeg i tillegg i praksis var alene med en unge som fikk anfall bare jeg tenkte tanken på å fjerne meg mer enn 20cm fra han og som ikke sov mer enn 1 1/2 t i strekk de 6 første månedene føltes det litt too much til tider. Ask var en engel bare han hadde fysisk kontakt da , bare blid. Men krevende.

Bæresjal og minimal bruk av energi på ' omverdenen ' fikk meg igjennom det. Andre maste om at jeg måtte få meg ut , men det var ikke fysisk mulig for meg å gjøre annet enn å ta meg av ungen og mine basale behov. Det var ikke mer igjen.

' Nyt spedbarnstiden ' meg i rævva :lol:

Fra han ble ca 9-10 mnd har alt bare blitt koseligere og koseligere :wub:

Unger er forskjellige heldigvis, han krever fortsatt fryktelig mye tilstedeværelse fra meg , men jeg har langt mer overskudd og jeg kan nå stort sett gå på do uten å ha en unge på fanget.

Men jeg kan fortsatt ikke gjøre andre ting som å dusje når han er våken, alt det andre som må gjøres hjelper han meg med . Det er aldri mamma som lager mat osv her , det er oss.

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet

Lenge vært i tvil om det er små spark jeg har kjent (er 17+5 i dag). Men i dag er det ingen tvil altså, bebisen har blitt helt rabiat inni der (det visste vi jo egentlig, på begge ultralyder plus hos jordmor har h*n vært superaktiv). Kjenner HELT tydelige dult som ikke kan forveksles med luft. Kjente de i nitiden når jeg skulle stå opp og her ligger jeg enda, i håp om å kjenne flere :lol::wub:

Edit: forveksles med luft ja, ikke spark :lol:

Herlig :)

Liam han lå og strøyk armen mot ribbeina mine han, og noen ganger fote :) ingen spark mot mors ribbein her i gården nei :)

savner sparkene veldig, gleder meg til vi skal ha en til om noen år :D

Hvordan er det egentlig å bære på et annet menneske? Jeg vil tro at mange tenker som meg (jeg har jo ikke fått barn), at det er litt "alien", er det ikke LITT sånn sprøtt og ekkelt at det er noe som lever inni der? Eller er det rett og slett fint fordi man vet det er ens eget barn og ikke en mark eller lignende? :lol: .

var skeptisk i begynnelsen, men når han først begynte å sparke, så var det en så herlig følelse som jeg ikke helt klarer å beskrive :)

Liam er 9 mnd i dag :D Store/lille gutten min det.

Bare 3 mnd til han er 1 år :o

Skrevet

Babytråd jo :D Skal ha ei jente til i november:)

Og der er jo moren til barnet mitt også :ahappy:

Skrevet

Jeg skal ha baby i november og 2ne er faren .. :sorcerer: .. du ser tryllestaven på ikonet el hehe

Hm, signaturen din... "Coarse" = ru eller grov. "Of course" = selvfølgelig. Vi får håpe 2nes styrker veier opp for dine svakheter. :P

Er du oppdretter og skal deleie en hund med 2ne eller noe? :)

  • Like 1
Skrevet (endret)

*ler* Nei, det er ikke en valp, det er en menneskebaby. Bostonfrøkna er oppdretteren til Nora, men henne har vi deleid lenge :P Hun er også en av mine beste venninner, så nå som hun skal ha baby, så vil jeg være pappaen :aww: Jeg har jo ingen livmor, så da kan jeg jo ikke være mammaen, liksom :P

EDIT:

Altså, må vel kanskje presisere at dette er en fleip. Ikke at Bostonfrøkna skal ha baby, det er sant, men jeg er jo åpenbart ikke pappaen, jeg bare liker å blande meg i ting jeg ikke har noe med :ahappy:

Endret av 2ne
Skrevet

Vel menneske valp er den eneste valpen det blir her på en stund.. og jeg syns det er greit med to fedre, da har jeg noen å plage hele tiden *ler* jeg har egentlig bare kopiert den der for lenge siden på nett og stussa på det teksten selv.. men ikke giddi å skrivd det om... bagateller !

Skrevet

Observert i barnehagen i dag:

En liten jente gråter fordi mammaen skal dra. Mammaen: "M, når du gråter sånn så er det ikke noe koselig for mamma å dra!". M's gråt eskalerer. Mamma: "Tenk deg så lei seg ettåringene blir når de hører deg, de kommer til å begynne å gråte de også!".

:blink:

Skrevet

Ikke noe er som å la ungene vokse opp med en drøy porsjon dårlig samvittighet, Mari. De blir lettere å håndtere da, om de bare lærer seg at alle andres følelser teller mer enn deres egne :aww:

Skrevet

Ikke noe er som å la ungene vokse opp med en drøy porsjon dårlig samvittighet, Mari. De blir lettere å håndtere da, om de bare lærer seg at alle andres følelser teller mer enn deres egne :aww:

Ja, fy fillern. Folk tenker jammeni kke langt. Fin liten oppgave å legge over på en toåring, du har ansvaret for foreldrene dine sine følelser og de andre barnas følelser. Heldigvis reagerte personalet også, og man dømmer ansikt riktig, så jeg håper de rydder opp ovenfor jenta iallfall. Det der stikker meg virkelig kjenner jeg.

Skrevet

Det er fælt! Huff. For min del så må andre barn gråte i vei, Emilie syns nemlig det er kjempemorsomt! Alle de andre i bhg kan gråte, mens E ler... Jeg syns ikke det er noe gøy å høre andre barn gråte, for det er som oftest en grunn til det. Men det at de andre kan begynne å gråte er ingen grunn til at barnet ikke skal det, tenker jeg.

Skrevet

Observert i barnehagen i dag:

En liten jente gråter fordi mammaen skal dra. Mammaen: "M, når du gråter sånn så er det ikke noe koselig for mamma å dra!". M's gråt eskalerer. Mamma: "Tenk deg så lei seg ettåringene blir når de hører deg, de kommer til å begynne å gråte de også!".

:blink:

Huff :( Jeg jobbet med et (eldre) barn for noen år siden som også fikk høre endel i den retningen. Der var det mye annet i tillegg, men fyttirakkern som kommunikasjonen dem imellom stakk meg i hjertet.

Skrevet

Gråt i seg selv er ikke noe problem, det er bare er utrykk for følelser. Jeg tror vi altfor mye prøver å dempe gråt, mens det heller skal være rom for å gråte om barnet har behov for det. Heller anerkjenne av og til ("nå ser jeg at du ble trist, jeg forstår at det ble vanskelig") i stedet for å alltid forsøke å avlede ("Se bussen! Skal vi leke med bussen kanskje?"). Gråt under avskjed i barnehagen er helt normalt, det betyr ikke at barnet har det fælt eller vondt. Så lenge det går fort over og det gjør det i de aller fleste tilfeller. I tilfellet jeg skrev om så sluttet jenta å gråte omtrent momentant da moren var ut av døra.

Det er altså bare sunt at barn gråter. Det betyr at de har følelser som de er trygge nok til å uttrykke. Den type gråt er absolutt verst for oss foreldre, ikke barna. Om H gråter er det selvsagt fryktelig sårt for meg.

Det jeg reagerer på i det jeg fortalte om er altså ikke gråten, men måten moren gjør jenta ansvarlig for morens følelser, i tillegg til at M også får ansvar for alle ettåringen også. Det er veldig mye å bære. En to år gammel jente har ikke dette ansvaret rett og slett, det er det vi voksne som har.

  • Like 2
Skrevet

Huff :( Jeg jobbet med et (eldre) barn for noen år siden som også fikk høre endel i den retningen. Der var det mye annet i tillegg, men fyttirakkern som kommunikasjonen dem imellom stakk meg i hjertet.

M er en av Hs beste venner i barnehagen, de har en skikkelig bra greie gående og er alltid så glad for å se hverandre. Urettferdig at det stikker ekstra dypt når det er barn man liker godt, men det er vel sånn livet er. :( M ble heldigvis fanget opp av personalet. De er veldig flinke der, og har en god pedagogikk.

Skrevet

M er en av Hs beste venner i barnehagen, de har en skikkelig bra greie gående og er alltid så glad for å se hverandre. Urettferdig at det stikker ekstra dypt når det er barn man liker godt, men det er vel sånn livet er. :( M ble heldigvis fanget opp av personalet. De er veldig flinke der, og har en god pedagogikk.

Så bra! Mange av barnehagene i byen har blitt kjempeflinke til å hjelpe og bistå, og det er jeg så glad for, det er så himla viktig! En tidligere foreleser av meg har jobbet hardt med å lære opp barnehageansatte i Trondheim om tilknytning og slikt, det har visst vært kjempenyttig :)

Skrevet

Så bra! Mange av barnehagene i byen har blitt kjempeflinke til å hjelpe og bistå, og det er jeg så glad for, det er så himla viktig! En tidligere foreleser av meg har jobbet hardt med å lære opp barnehageansatte i Trondheim om tilknytning og slikt, det har visst vært kjempenyttig :)

De har en veldig spesifikk pedagogikk i Hs barnehage. Veldig mye fint i den, men også endel jeg har lyst til å høre deres tanker om. Det er veldig interessant og jeg kjenner det vekker glød i meg. Altså sånn barnenerde-ting. Kunne godt tenkt meg å jobbe med slikt. Men kun i teori, i praksis er barn kjempekjedelig. Ja, bortsett fra min egen og de jeg er glad i selvsagt, men også der er jeg en ganske stor forkjemper for latskapsoppdragelse. :P

Finnes det jobber hvor det eneste man gjør er å være kritisk til barneforskning og påpeke svakhetene? Det hadde jeg vært rågod til. :lol:

  • Like 1
Skrevet

Du kan få holde på med prosjektet jeg tidligere jobbet for, og som jeg nå skriver for, og være kritisk :P Håhåh, om du liker barnenerdeting og korrekturlesing kan du få lese artikkelen min ;D Handler om tilknytning hos 4-årige barn, et utvalg fra Trondheim :)

  • Like 1
Skrevet

Noe så innmari :D Feltet jeg skriver på er veldig lite undersøkt, så veilederen min har et stort håp om å få den publisert. Vi får se :P ...da må jeg først skrive ferdig den forbaskete oppgaven :P

Skrevet

Jeg skjønte hva du mente, Mari :) gråt er ikke noe problem, det er det måten mange foreldre/voksne takler det på.

Skrevet

Noe så innmari :D Feltet jeg skriver på er veldig lite undersøkt, så veilederen min har et stort håp om å få den publisert. Vi får se :P ...da må jeg først skrive ferdig den forbaskete oppgaven :P

Jeg kan lese den og publisere den på bloggen min eller noe. :lol: Hva er det spesifikt du skriver på?

Skrevet

Jeg kan lese den og publisere den på bloggen min eller noe. :lol: Hva er det spesifikt du skriver på?

Den er langt fra ferdig da :P Deadline 15 desember, men ****, det er jo snart :(

Jeg skriver om kjønnsforskjeller i tilknytningsstil. I vårt studie fant vi nemlig at 4-årige jentebarn i vårt utvalg var signifikant oftere trygt tilknyttet enn guttene, og guttene var signifikant mer disorganisert tilknyttet enn jentene. Det er et tema som ikke skrives så mye om teoretisk sett, men vi har oppdaga flere empiriske studier som har finni noe lignende/det samme, og det undres mye om hvorfor. Artikkelen min har ingen konklusjoner om hvorfor, men jeg tester ut og diskuterer noen hypoteser om hvorfor det kan være sånn. Er det noe med testen? Oppdragelsesstil? Modenhet/språkferdigheter? Genetiske forskjeller (at gutter har mindre behov for trygg tilknytning etter spedbarnsalder). Etc etc. Utrolig spennende, men jeg trenger noen som kan piske meg for å få den ferdig :P

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dette er jo en superaktiv rase, men har dere prøvd mindre aktivitet? Starter adferden med én gang dere kommer hjem, eller etter den lengste turen? Er han lik med alle i familien? Har dere jobbet noe spesifikt med ro, og lære å slappe av? Søk skal i teorien både slite ut hunden mentalt og roe, men min hund ble bare mer stresset av det. Jeg ville prøvd å endre litt på aktivitetene. Prøv å kutte kraftig ned på søk en stund, bruk heller maten til shaping og trikseøvelser.  Jobb bevisst og aktivt med ro-øvelser. Hvordan er han i aktivitet og lek med andre hunder? Får han noen lengre turer innimellom? 
    • Skriver litt i frustrasjon og oppgitthet. Vi har verdens fineste valp og morsom å trene, men… han er en liten nøtt. Dette er en jakt cocker og bare for å informere så får vi veiledning fra oppdretter og atferdsspesialist. Men vi føler vi stanger hode i veggen. Valpen vår finner ikke roen når vi andre er hjemme, står kun å bjeffer og blir til slutt desperat og løper i ring mens han bjeffer. Han har ikke seperasjonsangst da han fint klarer å være alene hjemme 4-5 timer på dagtid og ligger da stille i buret sitt som han kan gå fritt inn og ut av(vi følger med på kamera). I tillegg så kan han angripe oss med biting når han kjeder seg eller blir frustrert på tur. Sitter da fast i armer og ben og det er ikke napping, men biting på høyt nivå og kraft. i samråd med veterinær og adferdsspesialist har han fått sitt eget rom slik at han kan være i fred fra ro og mas og slippe å mase på oss om at det skal skje noe hele tiden. Dette er prøvd i 2 uker uten hell. Vi har også prøvd både mer og mindre hjernetrim, uten at det gir effekt.   hverdagen hans ser ellers slik ut: på morgen får han en tissetur før han få leke og tygge litt. Så får han en lengre tur 20-35min hvor han får halve frokosten sin i søk og trening. Så når vi kommer inn går han resten av frokosten sin før han er alenehjemme fra ca 07:45- 12/12:30. han får da en snusetur på 15-20min og en kong fylt med mat før han er alene hjemme igjen til 15/15:30. og det er nå problemene starter. Når vi kommer hjem får han den lengste turen 40min ca. Den består i lek, søk og trening, før han får litt middag. Og etter dette er det bjeffing og biting både inne, i bilen og på kurs(går nosework og unghundkurs) han blir frustrert hvis han ikke får oppgaver og lar det da gå utover oss med å angripe. Han er høyt i stress og klarer ikke å roe ned, selv om dette er trent mye på. Han blir svart i øynene og umulig å avlede med godbiter, leke eller kommandoer.    etter at han får kveldsmaten sin ca kl 20, så slokner han og er da veldig medgjørlig på alt. Men da kommer problemet om natten, han sover kun til kl 04-05 og så er dagen igang igjen med bjeffing som varer i evigheter til vi står opp.    Noen som har noen tips? Vi holder på å bli gale og har prøvd mye hittil, men er åpne for forslag og er villig til å prøve det meste!
    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...