Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

Skrevet

Jeg syntes også nyfødt perioden var tøffest, og jeg kjente jeg hatet litt disse kaffelatte-mødrene som travet opplagte rundt og fant prosjekter etc.

Nå brukte jeg lang tid på å komme meg fysisk etter fødselen ( tok over 3 mnd før det å tisse eller gå ikke var en lidelse ) og når jeg i tillegg i praksis var alene med en unge som fikk anfall bare jeg tenkte tanken på å fjerne meg mer enn 20cm fra han og som ikke sov mer enn 1 1/2 t i strekk de 6 første månedene føltes det litt too much til tider. Ask var en engel bare han hadde fysisk kontakt da , bare blid. Men krevende.

Bæresjal og minimal bruk av energi på ' omverdenen ' fikk meg igjennom det. Andre maste om at jeg måtte få meg ut , men det var ikke fysisk mulig for meg å gjøre annet enn å ta meg av ungen og mine basale behov. Det var ikke mer igjen.

' Nyt spedbarnstiden ' meg i rævva :lol:

Fra han ble ca 9-10 mnd har alt bare blitt koseligere og koseligere :wub:

Unger er forskjellige heldigvis, han krever fortsatt fryktelig mye tilstedeværelse fra meg , men jeg har langt mer overskudd og jeg kan nå stort sett gå på do uten å ha en unge på fanget.

Men jeg kan fortsatt ikke gjøre andre ting som å dusje når han er våken, alt det andre som må gjøres hjelper han meg med . Det er aldri mamma som lager mat osv her , det er oss.

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet

Lenge vært i tvil om det er små spark jeg har kjent (er 17+5 i dag). Men i dag er det ingen tvil altså, bebisen har blitt helt rabiat inni der (det visste vi jo egentlig, på begge ultralyder plus hos jordmor har h*n vært superaktiv). Kjenner HELT tydelige dult som ikke kan forveksles med luft. Kjente de i nitiden når jeg skulle stå opp og her ligger jeg enda, i håp om å kjenne flere :lol::wub:

Edit: forveksles med luft ja, ikke spark :lol:

Herlig :)

Liam han lå og strøyk armen mot ribbeina mine han, og noen ganger fote :) ingen spark mot mors ribbein her i gården nei :)

savner sparkene veldig, gleder meg til vi skal ha en til om noen år :D

Hvordan er det egentlig å bære på et annet menneske? Jeg vil tro at mange tenker som meg (jeg har jo ikke fått barn), at det er litt "alien", er det ikke LITT sånn sprøtt og ekkelt at det er noe som lever inni der? Eller er det rett og slett fint fordi man vet det er ens eget barn og ikke en mark eller lignende? :lol: .

var skeptisk i begynnelsen, men når han først begynte å sparke, så var det en så herlig følelse som jeg ikke helt klarer å beskrive :)

Liam er 9 mnd i dag :D Store/lille gutten min det.

Bare 3 mnd til han er 1 år :o

Skrevet

Babytråd jo :D Skal ha ei jente til i november:)

Og der er jo moren til barnet mitt også :ahappy:

Skrevet

Jeg skal ha baby i november og 2ne er faren .. :sorcerer: .. du ser tryllestaven på ikonet el hehe

Hm, signaturen din... "Coarse" = ru eller grov. "Of course" = selvfølgelig. Vi får håpe 2nes styrker veier opp for dine svakheter. :P

Er du oppdretter og skal deleie en hund med 2ne eller noe? :)

  • Like 1
Skrevet (endret)

*ler* Nei, det er ikke en valp, det er en menneskebaby. Bostonfrøkna er oppdretteren til Nora, men henne har vi deleid lenge :P Hun er også en av mine beste venninner, så nå som hun skal ha baby, så vil jeg være pappaen :aww: Jeg har jo ingen livmor, så da kan jeg jo ikke være mammaen, liksom :P

EDIT:

Altså, må vel kanskje presisere at dette er en fleip. Ikke at Bostonfrøkna skal ha baby, det er sant, men jeg er jo åpenbart ikke pappaen, jeg bare liker å blande meg i ting jeg ikke har noe med :ahappy:

Endret av 2ne
Skrevet

Vel menneske valp er den eneste valpen det blir her på en stund.. og jeg syns det er greit med to fedre, da har jeg noen å plage hele tiden *ler* jeg har egentlig bare kopiert den der for lenge siden på nett og stussa på det teksten selv.. men ikke giddi å skrivd det om... bagateller !

Skrevet

Observert i barnehagen i dag:

En liten jente gråter fordi mammaen skal dra. Mammaen: "M, når du gråter sånn så er det ikke noe koselig for mamma å dra!". M's gråt eskalerer. Mamma: "Tenk deg så lei seg ettåringene blir når de hører deg, de kommer til å begynne å gråte de også!".

:blink:

Skrevet

Ikke noe er som å la ungene vokse opp med en drøy porsjon dårlig samvittighet, Mari. De blir lettere å håndtere da, om de bare lærer seg at alle andres følelser teller mer enn deres egne :aww:

Skrevet

Ikke noe er som å la ungene vokse opp med en drøy porsjon dårlig samvittighet, Mari. De blir lettere å håndtere da, om de bare lærer seg at alle andres følelser teller mer enn deres egne :aww:

Ja, fy fillern. Folk tenker jammeni kke langt. Fin liten oppgave å legge over på en toåring, du har ansvaret for foreldrene dine sine følelser og de andre barnas følelser. Heldigvis reagerte personalet også, og man dømmer ansikt riktig, så jeg håper de rydder opp ovenfor jenta iallfall. Det der stikker meg virkelig kjenner jeg.

Skrevet

Det er fælt! Huff. For min del så må andre barn gråte i vei, Emilie syns nemlig det er kjempemorsomt! Alle de andre i bhg kan gråte, mens E ler... Jeg syns ikke det er noe gøy å høre andre barn gråte, for det er som oftest en grunn til det. Men det at de andre kan begynne å gråte er ingen grunn til at barnet ikke skal det, tenker jeg.

Skrevet

Observert i barnehagen i dag:

En liten jente gråter fordi mammaen skal dra. Mammaen: "M, når du gråter sånn så er det ikke noe koselig for mamma å dra!". M's gråt eskalerer. Mamma: "Tenk deg så lei seg ettåringene blir når de hører deg, de kommer til å begynne å gråte de også!".

:blink:

Huff :( Jeg jobbet med et (eldre) barn for noen år siden som også fikk høre endel i den retningen. Der var det mye annet i tillegg, men fyttirakkern som kommunikasjonen dem imellom stakk meg i hjertet.

Skrevet

Gråt i seg selv er ikke noe problem, det er bare er utrykk for følelser. Jeg tror vi altfor mye prøver å dempe gråt, mens det heller skal være rom for å gråte om barnet har behov for det. Heller anerkjenne av og til ("nå ser jeg at du ble trist, jeg forstår at det ble vanskelig") i stedet for å alltid forsøke å avlede ("Se bussen! Skal vi leke med bussen kanskje?"). Gråt under avskjed i barnehagen er helt normalt, det betyr ikke at barnet har det fælt eller vondt. Så lenge det går fort over og det gjør det i de aller fleste tilfeller. I tilfellet jeg skrev om så sluttet jenta å gråte omtrent momentant da moren var ut av døra.

Det er altså bare sunt at barn gråter. Det betyr at de har følelser som de er trygge nok til å uttrykke. Den type gråt er absolutt verst for oss foreldre, ikke barna. Om H gråter er det selvsagt fryktelig sårt for meg.

Det jeg reagerer på i det jeg fortalte om er altså ikke gråten, men måten moren gjør jenta ansvarlig for morens følelser, i tillegg til at M også får ansvar for alle ettåringen også. Det er veldig mye å bære. En to år gammel jente har ikke dette ansvaret rett og slett, det er det vi voksne som har.

  • Like 2
Skrevet

Huff :( Jeg jobbet med et (eldre) barn for noen år siden som også fikk høre endel i den retningen. Der var det mye annet i tillegg, men fyttirakkern som kommunikasjonen dem imellom stakk meg i hjertet.

M er en av Hs beste venner i barnehagen, de har en skikkelig bra greie gående og er alltid så glad for å se hverandre. Urettferdig at det stikker ekstra dypt når det er barn man liker godt, men det er vel sånn livet er. :( M ble heldigvis fanget opp av personalet. De er veldig flinke der, og har en god pedagogikk.

Skrevet

M er en av Hs beste venner i barnehagen, de har en skikkelig bra greie gående og er alltid så glad for å se hverandre. Urettferdig at det stikker ekstra dypt når det er barn man liker godt, men det er vel sånn livet er. :( M ble heldigvis fanget opp av personalet. De er veldig flinke der, og har en god pedagogikk.

Så bra! Mange av barnehagene i byen har blitt kjempeflinke til å hjelpe og bistå, og det er jeg så glad for, det er så himla viktig! En tidligere foreleser av meg har jobbet hardt med å lære opp barnehageansatte i Trondheim om tilknytning og slikt, det har visst vært kjempenyttig :)

Skrevet

Så bra! Mange av barnehagene i byen har blitt kjempeflinke til å hjelpe og bistå, og det er jeg så glad for, det er så himla viktig! En tidligere foreleser av meg har jobbet hardt med å lære opp barnehageansatte i Trondheim om tilknytning og slikt, det har visst vært kjempenyttig :)

De har en veldig spesifikk pedagogikk i Hs barnehage. Veldig mye fint i den, men også endel jeg har lyst til å høre deres tanker om. Det er veldig interessant og jeg kjenner det vekker glød i meg. Altså sånn barnenerde-ting. Kunne godt tenkt meg å jobbe med slikt. Men kun i teori, i praksis er barn kjempekjedelig. Ja, bortsett fra min egen og de jeg er glad i selvsagt, men også der er jeg en ganske stor forkjemper for latskapsoppdragelse. :P

Finnes det jobber hvor det eneste man gjør er å være kritisk til barneforskning og påpeke svakhetene? Det hadde jeg vært rågod til. :lol:

  • Like 1
Skrevet

Du kan få holde på med prosjektet jeg tidligere jobbet for, og som jeg nå skriver for, og være kritisk :P Håhåh, om du liker barnenerdeting og korrekturlesing kan du få lese artikkelen min ;D Handler om tilknytning hos 4-årige barn, et utvalg fra Trondheim :)

  • Like 1
Skrevet

Noe så innmari :D Feltet jeg skriver på er veldig lite undersøkt, så veilederen min har et stort håp om å få den publisert. Vi får se :P ...da må jeg først skrive ferdig den forbaskete oppgaven :P

Skrevet

Jeg skjønte hva du mente, Mari :) gråt er ikke noe problem, det er det måten mange foreldre/voksne takler det på.

Skrevet

Noe så innmari :D Feltet jeg skriver på er veldig lite undersøkt, så veilederen min har et stort håp om å få den publisert. Vi får se :P ...da må jeg først skrive ferdig den forbaskete oppgaven :P

Jeg kan lese den og publisere den på bloggen min eller noe. :lol: Hva er det spesifikt du skriver på?

Skrevet

Jeg kan lese den og publisere den på bloggen min eller noe. :lol: Hva er det spesifikt du skriver på?

Den er langt fra ferdig da :P Deadline 15 desember, men ****, det er jo snart :(

Jeg skriver om kjønnsforskjeller i tilknytningsstil. I vårt studie fant vi nemlig at 4-årige jentebarn i vårt utvalg var signifikant oftere trygt tilknyttet enn guttene, og guttene var signifikant mer disorganisert tilknyttet enn jentene. Det er et tema som ikke skrives så mye om teoretisk sett, men vi har oppdaga flere empiriske studier som har finni noe lignende/det samme, og det undres mye om hvorfor. Artikkelen min har ingen konklusjoner om hvorfor, men jeg tester ut og diskuterer noen hypoteser om hvorfor det kan være sånn. Er det noe med testen? Oppdragelsesstil? Modenhet/språkferdigheter? Genetiske forskjeller (at gutter har mindre behov for trygg tilknytning etter spedbarnsalder). Etc etc. Utrolig spennende, men jeg trenger noen som kan piske meg for å få den ferdig :P

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...