Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

Forresten kan jeg hilse fra H og si at makrell i tomat og brunost gjør seg svært godt på samme brødskive. Nom!

Det skal jeg jammen meg prøve! Det høres ut som om H har samme smak som meg. Da jeg var liten foretrakk jeg jordbær&kaviar eller brunost&salami på brødskiva. Toast med brunost og ketchup er også å anbefale.

Håper dagens sykehusbesøk ikke sitter i, og at han heller husker på de fine timene ute i ettermiddag. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Det skal jeg jammen meg prøve! Det høres ut som om H har samme smak som meg. Da jeg var liten foretrakk jeg jordbær&kaviar eller brunost&salami på brødskiva. Toast med brunost og ketchup er også å anbefale.

Ei på jobben spiser kaviar med banan. Jeg liker brunost med hardkokt egg og litt havsalt oppå. Jeg skal definitivt åpne dine kombinasjoner for ham, jeg tror dere er litt like. Han har også spist prim med kaviar, det var nom det og! Kanskje noe for deg? :)

Håper dagens sykehusbesøk ikke sitter i, og at han heller husker på de fine timene ute i ettermiddag. :)

:heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk jenter. :heart: Ja, det var seriøst hjerteskjærende. :(

Men vi har storkost oss etter barnehagen i dag iallfall, så jeg håper det veide opp litt. Vi dro ut rett etter henting og var ute og lekte til klokken var over halv sju. Stor stas. Ble litt stress med mat og legging når vi kom hjem, men Wasa Crisp&Cereals on the go til middag og brødskive til kvelds var verdt noen fine leketimer sammen. :)

Forresten kan jeg hilse fra H og si at makrell i tomat og brunost gjør seg svært godt på samme brødskive. Nom!

A hilser tilbake og sier at jordbær er fin fin erstatning for salat til koteletter og peppersaus... Noen ganger er det vanskelig å dele middagsbord med de små :)

Vi måtte holde fast A når han tok blodprøver i fjor. Det var så grusomt at jeg aldri glemmer det. Er jo bortskjemt med en unge som er så medgjørlig hos legen at han smiler når han tar crp. Men tåler man ikke emlaplaster gjør visst blodprøver veldig vondt i en liten arm.

Heldigvis festet det seg ikke. Han gapte velvillig og var positiviteten selv på neste besøk. Den eneste ungen jeg vet om som maser om å dra til legen. Hun prøvetagingdamen ( sykepleier? ) er overbevist om at det er pga hårfargen :D

Tror A kanskje begynner å bli klar for egen seng. Nå ligger han i beinenden for å unngå kroppskontakt med den kjipe moren sin. Tenk å påstå at jeg bestemmer at han skal sove... "DU kan sove, Mamma. Jeg sover i morgen i stedet jeg" Eh..nei..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ei på jobben spiser kaviar med banan. Jeg liker brunost med hardkokt egg og litt havsalt oppå. Jeg skal definitivt åpne dine kombinasjoner for ham, jeg tror dere er litt like. Han har også spist prim med kaviar, det var nom det og! Kanskje noe for deg? :)

Banan med kaviar er jo en selvfølge. :) Kaviar med hvitost også, men det er kanskje vanligere. Prim med kaviar har jeg ikke prøvd, men det skal jeg gjøre! Prim med jordbærsyltetøy er også godt, men det blir jo nesten som brunost med syltetøy. Morrpølse er også godt med litt av hvert, f.eks. prim eller sjokoladepålegg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Banan med kaviar er jo en selvfølge. :) Kaviar med hvitost også, men det er kanskje vanligere. Prim med kaviar har jeg ikke prøvd, men det skal jeg gjøre! Prim med jordbærsyltetøy er også godt, men det blir jo nesten som brunost med syltetøy. Morrpølse er også godt med litt av hvert, f.eks. prim eller sjokoladepålegg.

Du er ikke helt som de andre barna , du Ingvild * brekke seg*

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, Ingvild, I love ya, din rare dame. :D

Blodprøver er ikke noe stress for H, vi bruker aldri Emla. Fingerstikk er heller ikke noe problem. Men han har hatt noen veldig kjipe opplevelser, bl.a to episoder med sonde som lå feil og han lå og brakk seg i timesvis mens blod og saft rant ut av nesa. Det må ha gjort veldig vondt. :( Legene insisterte på at den lå riktig trass for mine gjentatte protester. Til slutt satte jeg ned foten. Stakkar lille pjokk. Så han trenger fine opplevelser hos helsefolk han. Fastlege og legevakta pleier ikke være noe problem. Barnelegen gikk også greit med litt overtalelse, han skal til øre/nese/hals i sept, får håpe det også går greit, men da skal han nok inn i kroppen og titte, så jeg er litt usikker. Om vi ender opp med å fjerne mandler og polypper så har jeg noen nye potensielle kjipe situasjoner, men den tid den sorg.

Uansett, positive ting! Upwards and onwards. :)

Så bra at E er bedre igjen! Håper du har fått i deg litt mat Raksha!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære Espen og Charleen! Da min eldste, Ane, var 6 mndr var vi en uke på Kreta i juni. Det gikk fint fordi det ikke var så skrekkelig varmt, men det ble mye baby og lite syden, likevel. Dessuten hadde jeg henne ved brystet ved letting og landing, men hun var likevel smertepåvirket av trykket i cabinen. Nå er jo turen bestilt, men husk likevel på at det er alt for varmt for en baby å være med på stranden, selv under parasollen. I tillegg til varmen, er det ofte mye mygg, så når temperaturen blir behagelig om kvelden, dukker myggen opp. Vil ikke være den som ødlegger for dere, men hadde jeg visst at det var syden dere tenkte på, hadde jeg sagt fra for lenge siden.

http://www.aftenposten.no/familie-og-oppvekst/Disse-barna-har-ikke-glede-av-Syden-turen-7240023.html

Håper dere får en fin tur, men det er greit å vite om dette, likevel :)

Takk Ida :) Hotellet han har bestilt har markterasse rett ved bassenget. Da kan vi bytte på å ta oss en liten dukkert uten å måtte gå så langt. Jeg har ingen planer om å dra på stranden og er forberedt på at jeg kommer til å tilbringe ferien innendørs på hotellrommet. Det var derfor jeg ikke ville ha sydenferie i år...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, Ingvild, I love ya, din rare dame. :D

Blodprøver er ikke noe stress for H, vi bruker aldri Emla. Fingerstikk er heller ikke noe problem. Men han har hatt noen veldig kjipe opplevelser, bl.a to episoder med sonde som lå feil og han lå og brakk seg i timesvis mens blod og saft rant ut av nesa. Det må ha gjort veldig vondt. :( Legene insisterte på at den lå riktig trass for mine gjentatte protester. Til slutt satte jeg ned foten. Stakkar lille pjokk. Så han trenger fine opplevelser hos helsefolk han. Fastlege og legevakta pleier ikke være noe problem. Barnelegen gikk også greit med litt overtalelse, han skal til øre/nese/hals i sept, får håpe det også går greit, men da skal han nok inn i kroppen og titte, så jeg er litt usikker. Om vi ender opp med å fjerne mandler og polypper så har jeg noen nye potensielle kjipe situasjoner, men den tid den sorg.

Uansett, positive ting! Upwards and onwards. :)

Så bra at E er bedre igjen! Håper du har fått i deg litt mat Raksha!

Jeg trodde han hadde vokst av seg problemene, er det enda mer som er i veien med han (siden lungene måtte sjekkes)? :( Søte, kjekke lille Heljar skal jo være frisk og smilende! :) Håper alt kommer tilbake bra og det ikke trengs flere vonde tester eller sjekker eller whatnot! :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, Ingvild, I love ya, din rare dame. :D

Blodprøver er ikke noe stress for H, vi bruker aldri Emla. Fingerstikk er heller ikke noe problem. Men han har hatt noen veldig kjipe opplevelser, bl.a to episoder med sonde som lå feil og han lå og brakk seg i timesvis mens blod og saft rant ut av nesa. Det må ha gjort veldig vondt. :( Legene insisterte på at den lå riktig trass for mine gjentatte protester. Til slutt satte jeg ned foten. Stakkar lille pjokk. Så han trenger fine opplevelser hos helsefolk han. Fastlege og legevakta pleier ikke være noe problem. Barnelegen gikk også greit med litt overtalelse, han skal til øre/nese/hals i sept, får håpe det også går greit, men da skal han nok inn i kroppen og titte, så jeg er litt usikker. Om vi ender opp med å fjerne mandler og polypper så har jeg noen nye potensielle kjipe situasjoner, men den tid den sorg.

Uansett, positive ting! Upwards and onwards. :)

Så bra at E er bedre igjen! Håper du har fått i deg litt mat Raksha!

Men herregud , stakkars! Var dette pga lungebetennelsen? Ask sine legebesøk har vært som en tur på lekeland i forhold !

Hvorfor bruker dere ikke Emla? Jeg trodde man alltid fikk beskjed om å ta det på for at barnet skulle holde seg roligere ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forresten : hvis noen lurer på hvorfor jeg var våken midt på natta, så var det ikke A sin skyld. Jeg fikk for meg at han ikke pustet igjen, ristet han våken ( Mamma, hva gjør du? ) og lå våken selv i lange tider etterpå.

En blanding av overhysteri og barn som sover ekstremt stille er stressende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trodde han hadde vokst av seg problemene, er det enda mer som er i veien med han (siden lungene måtte sjekkes)? :( Søte, kjekke lille Heljar skal jo være frisk og smilende! :) Håper alt kommer tilbake bra og det ikke trengs flere vonde tester eller sjekker eller whatnot! :hug:

Hva skal jeg si, Heljar er ikke syk-syk altså. Han er en aktiv og fin gutt som løper rundt og er bajas i timesvis hver dag. Men han hoster. Han har hostet siden han ble født, han startet livet med ei skikkelig hostekule med en gang han kom ut og har liksom ikke stoppet.

Og siden det ikke forsvinner så må vi komme til bunns i hva det er som er årsaken. Før har vi tenkt det var refluksen, men nå er det lenge siden han har slitt med det. Han slår ikke ut på astmatester, og min magefølelse sier mandler og polypper, så jeg er spent på timen hos øre/nese/hals.

Så lungene sjekkes bare for å ha gjort det. Utelukke alvorlige ting, men det er det ingen som tror han har altså. Det er bare fint å ha det gjort.

Men han er en frisk og fin gutt som ikke lar seg stoppe av hosting. Heldigvis! Han har ikke vært syk-syk på lenge. :)

Takk for klem. :hug:

Men herregud , stakkars! Var dette pga lungebetennelsen? Ask sine legebesøk har vært som en tur på lekeland i forhold !

Hvorfor bruker dere ikke Emla? Jeg trodde man alltid fikk beskjed om å ta det på for at barnet skulle holde seg roligere ?

Ja, vettu, det var skikkelig kjipt. Og enda kjipere å mase på legene som mente det var bra, for man har jo litt sånn autoritetsgreie med leger. Det var i forbindelse med innleggelsen ja, han spiste ikke på 5-6 dager og de ville få i ham sondemat. Får helt vondt bare jeg tenker på det.

Emla har det liksom ikke vært behov for, for det har gått greit uten. Men nå skal jeg begynne tror jeg, for han skal slippe mer tvang og vondt om det kan unngås.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg slår et slag for mandler. Jeg har vært inn og ut av sykehus ( mest pga øret) og gått mye på astmamedisin som liten. Til høsten skal jeg fjerne mandlene.

Begge de yngste søskenbarna til A har slitt med hoste og snørr pga mandler, og begge ble bedre etter fjerning. Tuva har endelig kuttet ut medisinene ( flutide) hun har brukt siden hun var 8 mnd. De er raske til å si astma når familien er belastet.

Forøvrig har jeg pratet med barnelegen ang A sin ekstreme og mirakuløse forbedring. Både jeg og BF flyttet etter nyttår, og bjørka er nå frikjent. Muggsopp har fått skylden. Mamma måtte flytte når jeg var baby pga muggsopp der vi bodde, jeg lå omtrent konstant på sykehus. Herlig! :D

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hurra, Loke! Så fantastiske nyheter! Håper dere kan legge all elendighet bak dere nå. Det er vel unt!! :)

Ja, magefølelsen sier mandler og polypper. Jeg har fjernet mandlene, min søster og alle hennes tre barn. Håper det er en easy fix som det, selv om jeg kommer til å ha det tøft under operasjon og i tiden det er risiko for komplikasjoner isåfall. Pluss at jeg har alvorlig allergi (anafylaktisk) mot anestesi, så jeg håper de isåfall følger opp nøye.

Men men, den tid den sorg. Ting skjer jo ikke over natta. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hurra, Loke! Så fantastiske nyheter! Håper dere kan legge all elendighet bak dere nå. Det er vel unt! :)

Ja, magefølelsen sier mandler og polypper. Jeg har fjernet mandlene, min søster og alle hennes tre barn. Håper det er en easy fix som det, selv om jeg kommer til å ha det tøft under operasjon og i tiden det er risiko for komplikasjoner isåfall. Pluss at jeg har alvorlig allergi (anafylaktisk) mot anestesi, så jeg håper de isåfall følger opp nøye.

Men men, den tid den sorg. Ting skjer jo ikke over natta. :)

Operasjonen er litt skummel på barn under 3 år, så begge til lillesøster har måttet vente.

Er det virkelig muggsopp som er problemet er husdyr etter all sannsynlighet også frikjent. Pappaen til A bodde i et gammelt murbygg og der bodde A når han fikk store problemer første året. Jeg bodde i et gammelt hus med mye fukt andre året.

På den negative siden betyr det at Loke kunne levd i dag, så jeg klarer ikke helt å akseptere at det bare er muggsopp. Legene var jo overbevist om at det var bikkjene og det at han ble bedre hvis vi overnattet hos andre forsterket jo den teorien og overbeviste meg om at de hadde rett. Muggsopp var ikke i mine tanker siden det er den ene tingen jeg fortsatt reagerer på og jeg var like fin. Men jeg kan jo ha vokst det av meg i voksen alder. Siste gangen jeg måtte flytte pga muggsopp var i studietiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*siste dag med mann som pendler**siste dag med mann som pendler**siste dag med mann som pendler* :blissysmile:

Da går det an at vi har en liten dårlig dag på gang. Noen bestemte seg for at det var morgen klokken 3 i natt da jeg måtte skifte på henne. Denne noen er nå ganske sur og grinete og er på sin andre lur for dagen (jeg fikk henne til å sove igjen i halv fem tiden..). Jeg simpelthen gleder meg til å kjøre med henne alene til Gardermoen!

Åh, må ikke glemme hunden, han har bestemt seg for å skygge hvert eneste skritt jeg tar i dag. For ikke å glemme at han forsøkte fly igjennom verandadøra da han så jeg trillet Tuva hylskrikende for å få henne til å sove, dusten... Goodtimes!

Nå skal jeg slutte å syte. :blissysmile:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*siste dag med mann som pendler**siste dag med mann som pendler**siste dag med mann som pendler* :blissysmile:

Da går det an at vi har en liten dårlig dag på gang. Noen bestemte seg for at det var morgen klokken 3 i natt da jeg måtte skifte på henne. Denne noen er nå ganske sur og grinete og er på sin andre lur for dagen (jeg fikk henne til å sove igjen i halv fem tiden..). Jeg simpelthen gleder meg til å kjøre med henne alene til Gardermoen!

Åh, må ikke glemme hunden, han har bestemt seg for å skygge hvert eneste skritt jeg tar i dag. For ikke å glemme at han forsøkte fly igjennom verandadøra da han så jeg trillet Tuva hylskrikende for å få henne til å sove, dusten... Goodtimes!

Nå skal jeg slutte å syte. :blissysmile:

Hurra for siste dag med mann som pendler! Tenker det blir godt jeg. :) Så krysser vi fingre for at snuppa sover som en stein i bilen og hunden slutter å prøve å fly gjennom dører. :lol:

Og loke: :hug: Veldig godt å lese om allergien til Ask! Men kjipt å lese tankene dine om Loke :hug:

Og lille H da - huff, håper virkelig dere finner ut hvorfor han hoster og det er lett å ordne :hug:

Her er formen 100 ganger bedre enn i går, heldigvis. Så nå ser jeg litt lysere på livet. :aww: Regner med jeg bare var fryktelig fryktelig sliten i går egentlig etter en veldig lang dag før det. Kroppen min har aldri vært noe glad i stress, og er logisk nok enda mindre glad i det nå enn før.

Jeg har forøvrig bestemt at det ikke er pinglete å be om hjelp. For tenk. Bonden reiser bort fra fredag til søndag og jeg skal ha fjøset mitt om kveldene, så jeg skal be om at kompanjongen eller han jeg jobber for hjelper meg med foringa. Jeg nekter å ta sjanser, spesielt når Bonden er borte. :aww:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jippi har bestilt internett til mobilen! :D Ikke internett på hytta, men som ElZorro, så sitter jeg også mye med baby i armene i mørkt rom om kvelden, og da har jeg ikke klart å la være å snike litt selv om det kommer opp en advarsel om at det kan medføre betydelige kostnader.. dere er gull verd! :heart:

Vi har vært på helsekontroll og HS mente at J burde begynne å sove bedre om natten nå. Jeg er helt enig! Men når det ikke går så føler jeg meg litt mislykket? Status er at vi hadde en fantastisk helg hvor hun både klarte å sove i litt over 5 timer i strekk, og finne søvnen selv. Da var det bare amme og legge henne ned så sovnet hun. Evt. bare holde litt på brystet og synge når hun våknet så var det kanskje nok. Da føltes det ut som ting hadde løsnet av seg selv. Men så kom uken etter som var helt forferdelig med økedøgn. Og da er det ikke snakk om å finne noe søvn eller sove mer enn maks to timer i strekk om natten. Nå har det kanskje roet seg litt igjen. I natt sovnet hun halv ti - til 12 - til halv 3 - til 5 - til 6, hvor hun var våken til 7 før vi sovnet litt til igjen. Det er omtrent sånn det var da hun var nyfødt og. Men når hun våkner så prøver jeg først å roe henne uten mat, men da illskriker hun ganske fort. Med mat så sovner hun veldig raskt igjen. Ikke rart jeg velger det da? Helsesøster mente pappan kunne roe henne litt med smokken istedet for mat. Jeg vet (måtte ta strek under det, er ikke noe jeg bare tror fordi jeg er redd for å prøve) at det blir bare skrik om vi prøver det. (Hun tar jo ikke smokk heller.) Han kunne kanskje evt. heller prøve å bysse litt, rugge litt på vognen når hun sover i den. Men saken er at hun virker jo sulten. Hvordan vet jeg om det er nok næring i melken? Hun får jo sikkert mest formelk fremdeles selv om ting er bedre med ammingen. Men hun følger kurven sin veldig fint og legger godt på seg. Så ifølge HS var amming nok. Men burde jeg prøve å gi henne noe mer for å se om hun sover bedre da? MME? (hun klarer å drikke bittelitt av flaske nå.) Eller grøt? Hun har fått smake på potet og gulrotmos, og liker det. :) Men bare smaking forløpig. Har inntrykk fra forskjellige steder av at det er litt tidlig å gi mat som føde enda. At av en eller annen grunn skal det ikke være helt bra før hun er nærmere 6 måneder?

Jeg lurer litt på om jeg er sånn hysterisk førstegangsmor som står på pinne for babyen og at med noen andre som bare hadde "forlangt" at babyen skulle sove, så hadde hun gjort det. Men samtidig så sover hun jo omtrent ikke når jeg gjør alt jeg kan.. så kan ikke helt skjønne det heller. Jeg har også litt angst når hun sovner om kvelden. Da ligger jeg våken og tør nesten ikke røre meg og får ikke sove fordi jeg er redd hun skal våkne igjen med en gang. Jeg har fysisk telt inni meg til over tusen mange ganger, jeg har en lek inni hodet mitt om å nevne et tema feks biler også må jeg ramse opp femten bilmerker, fotballag, hesteraser, sjokolader osv. Også hører jeg skrik inni hodet mitt selv om det er stille. Og jeg hører mygg som skal til å stikke henne enda det ikke er noen. Så ja, litt gal? Så våkner hun, jeg ammer, legger og det begynner på nytt igjen...

Hun sover egentlig ganske bra om dagen nå da. :) Ikke så lenge, men er lett å trille i søvn med vognen feks.

Hun er også kjempemorsom og blid og klarer å lage så mange lyder og tøyseting med munnen som vi sier frem og tilbake til hverandre, og ler oss ihjel. Og hun snurrer rundt sin egen akse på magen, og putter tærne i munnen, leker med hundene osv. :)
Men det er som vanlig det vanskelige jeg trenger å lufte her! :flowers:

Rak, bra du tar hensyn til deg selv og magen. Når du har veslejenta i armene kommer du illefall ikke til å angre på det, for da har du blitt glad i henne og tenker "tenk om", sånn var det hvertfall for meg. :)

Mari: Klem til tapre lille H og deg, det høres veldig vondt ut det dere har vært gjennom, og det du evt. har å grue deg for med operasjon... Kjenner på hvor vanskelig det må være å utsette ungen for noe som hjertet protesterer mot, men som hjernen vet at er det beste. :(
Hvordan går det forresten med deg om dagen?

Lill: Håper mannen er hjemme nå og at du koser deg skikkelig! Det har du fortjent! :D

Martine: God bedring til E igjen... stakkars liten.. :hug:

Zorro: Godt å lese mye av det du skriver, kjenner meg ofte igjen i mye av det. :)

Loke: Hurra hurra hurra for helsen til Ask! :D

Charleen: Håper det fremdeles går bedre med lille Isabell :flowers:

Soelvd: Hvordan går det med grøtprøvingen med Tuva? :)

Håper ikke jeg har glemt noe/n nå! Glad for å ha dere!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har vært på helsekontroll og HS mente at J burde begynne å sove bedre om natten nå. Jeg er helt enig! Men når det ikke går så føler jeg meg litt mislykket? Status er at vi hadde en fantastisk helg hvor hun både klarte å sove i litt over 5 timer i strekk, og finne søvnen selv. Da var det bare amme og legge henne ned så sovnet hun. Evt. bare holde litt på brystet og synge når hun våknet så var det kanskje nok. Da føltes det ut som ting hadde løsnet av seg selv. Men så kom uken etter som var helt forferdelig med økedøgn. Og da er det ikke snakk om å finne noe søvn eller sove mer enn maks to timer i strekk om natten. Nå har det kanskje roet seg litt igjen. I natt sovnet hun halv ti - til 12 - til halv 3 - til 5 - til 6, hvor hun var våken til 7 før vi sovnet litt til igjen. Det er omtrent sånn det var da hun var nyfødt og. Men når hun våkner så prøver jeg først å roe henne uten mat, men da illskriker hun ganske fort. Med mat så sovner hun veldig raskt igjen. Ikke rart jeg velger det da? Helsesøster mente pappan kunne roe henne litt med smokken istedet for mat. Jeg vet (måtte ta strek under det, er ikke noe jeg bare tror fordi jeg er redd for å prøve) at det blir bare skrik om vi prøver det. (Hun tar jo ikke smokk heller.) Han kunne kanskje evt. heller prøve å bysse litt, rugge litt på vognen når hun sover i den. Men saken er at hun virker jo sulten. Hvordan vet jeg om det er nok næring i melken? Hun får jo sikkert mest formelk fremdeles selv om ting er bedre med ammingen. Men hun følger kurven sin veldig fint og legger godt på seg. Så ifølge HS var amming nok. Men burde jeg prøve å gi henne noe mer for å se om hun sover bedre da? MME? (hun klarer å drikke bittelitt av flaske nå.) Eller grøt? Hun har fått smake på potet og gulrotmos, og liker det. :) Men bare smaking forløpig. Har inntrykk fra forskjellige steder av at det er litt tidlig å gi mat som føde enda. At av en eller annen grunn skal det ikke være helt bra før hun er nærmere 6 måneder?

Det hjelper ikke en milimeter hva HS mener Johanne bør gjøre, med tanke på soving, og at hun bør roe seg av smokk og sånt. Det er kun en som styrer det showet der, og det er Johanne selv. Det betyr ikke at du er mislykket som mor, eller at noen andre ville fått til Johanne bedre - for det er overhodet ikke det det er snakk om, det er snakk om en HS som ikke ser at du har et barn som kanskje ikke følger boka til punkt og prikke på det punktet. Og helt ærlig? Ingen barn følger boka til punkt og prikke på alt. Sånn er det bare. :hug:

Skader vel ikke å prøve med litt MME om kveldene for å se? Du ser jo fort om det funker eller ikke.

Aldersmessig og matsmaking operere de vel med 4 mnd nå?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøv å gi henne mat, Marie. Greit at morsmelk er det aller beste, men herremåne.. Hvis MME eller grøt hjelper, så er faktisk ikke morsmelk det aller beste.

Dette ammegreiene blir litt drøyt noen ganger altså. En bekjent fikk sin datter 3 uker etter at jeg fikk guttebarnet, og hun gråt hele tiden. Hele dagen, hele natta, og moren holdt på å gå på veggen. Helsesøster sa at det var bare å prøve, de manglet bare rutine, hun ville roe seg ned. 2 måneder holdt de på, da ga svigermora opp og ga henne MME - og ungen sov for første gang i flere timer i strekk. De kom inn i en rutine, ungen var blid og fornøyd og sov de timene hun skulle. Allikevel sa helsesøster at hun skulle amme. Er det mulig? Det er bedre å sulte ungen enn å gi erstatning, liksom.

Du er ikke en dårlig mor selv om J gråter, eller du må gi erstatning, Marie. Det kan være mange grunner til at det er sånn, det er ikke noe galt med deg av den grunn - mødre har hatt sånne barn i alle tider de, uavhengig av hva slags art de er. Det er minst like naturlig og normalt som omvendt. Jeg ville prøvd MME på kvelden i første omgang. Nattesøvn er viktig for foreldrene også. Hvis det ikke funker, så har du ihvertfall prøvd.

Og du er ingen dårlig mor bare fordi at du har en baby som gråter. Like lite som at hun er en dårlig baby som aldri blir fornøyd. Du er sliten, det er derfor det føles sånn. Det går over :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Marie! Det Rak sa! :) Tuva er våken så får ikke skrevet noe utfyllende.

Vi har begynt sakte men sikkert med grøt, hun spiser med begge hender og viser når hun er mett -så jeg tenker hun er klar jeg :) Metter litt lenger enn melk gjør det også.

Tuva her er sulten hver andre time ila dagen, så logisk at hun er det om natten også, tenker jeg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Soelvd: Hvordan går det med grøtprøvingen med Tuva? :)

Fy søren for en superdame du er! Jeg hadde klikka for lenge siden om Tuva var sånn. Imponert!

Tuva har enda ikke fått grøt. Vi begynte å gi middagsglass (milde med rotgrønnsaker eller poteter). Nå får hun ett glass om dagen fordelt på tre måltider og forskjellen er enorm. Hun spiser bare hver 3.-4. time og sover LENGE på morgenen uten mat. Det har hun aldri gjort før. Legger seg i nitiden og sover gjerne til halv ni igjen. Kanskje dere skal prøve å øke litt på det? Var hos helsesøster i dag og hun sa at de anbefalte amming frem til 6 mnd om babyen var fornøyd og ble mett av det. Det høres ikke ut som J blir det? Hun sa at ett sånt glass om dagen var ingenting og ikke noe å bekymre seg for. Men at vi må ta det gradvis selvsagt så vi vet hun ikke reagerer på det (vi ga over tre dager der vi økte hver dag). Fikk også en fin liten bok om både det og å lage mat selv men jeg syntes den var finest på hylla hos helsesøster så jeg gikk fra den. Skal se om jeg får henta i morgen så kan jeg fortelle deg hva hun sa.. :) Jeg tror det er bedre for Tuva i alle fall, at hun får spise litt fast føde, bli mett, få ro i magen og være mer fornøyd. og sove gjennom natten. Ka du tru?

Edit: Og hun sa at grønnsaksmos var mildere for magen enn grøt, men litt grøt gjennom dagen gjorde heller ingenting. :)

Ellers var Tuva akkurat på gjennomsnittet. Hun er 4 1/2 mnd nå og veier 6690g og er 63 cm. Var ny helsesøster der igjen i dag og hunf ikk så masse skryt for å være så våken, klar i blikket og veldig godt utviklet motorisk. Oh yes, vi likte den helsesøsteren :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære Marie. Jeg venter på bussen, så jeg får ikke skrevet langt og medfølende slik jeg ønsker. Men jeg leser så godt hvor sliten du er, og hvor såre disse følelsene er. Jeg vet så altfor godt hvordan det føles! Å ikke få til å slappe av fordi man aldri vet når sulamitten starter igjen, man går i en konstant beredskapsmodus, jeg klarer ikke forklare det bedre.

Jeg husker som jeg tvilte, gjorde jeg noe feil, forstod jeg ikke babyen min, var det noe jeg overså? Det er til å bli sprø av på toppen av den langvarige søvnmangelen.

Men du er en god mor! Jeg var også en god mor, selv så tynnslitt jeg var. Jeg ser det NÅ, tross tvilen DA.

Jeg synes også du skal prøve MME. Og det er ingenting som sier at det skal være enten eller. Det går an å amme og gi flaske! Du har ingenting å tape men alt å vinne slik jeg ser det. Morsmelk er best, men mme er en close second altså! Og hun har fått morsmelk så lenge at hun forlengst har hentet ut de største fordelene. Dette kan du gjøre med god samvittighet!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Står i skrivende stund og rugger ei vogn, jeg har prøvd å fortelle Tuva at hun nå er 4 mnd og skal finne søvnen selv, men hun gidder ikke helt det enda sier hun. :)

Jeg kjenner meg så igjen i det du skriver. Nå har ikke T kolikk, men det er ikke til å stikke under en stol at det kan være ganske så bråkete her hos oss.

Tuva har ikke sjangs til å sovne selv enda, hun ammes i søvn hver kveld, hun spiser mye og hver andre time, hun våkner hver andre time på natta og er sulten (uten tvil) og hun sover maks 30 min på dagtid. Jeg har hele tiden vært bastant på at hun utvikler seg i sitt eget tempo, og seierene kommer så smått om senn (jeg skrev et innlegg om det senest i går). Men uten unntak, hver eneste gang jeg er hos HS eller surfer utenfor hundesonen føler jeg meg som ei dårlig mor som ikke klarer lese sitt eget barn eller at jeg velger lettvinte (?!!?) løsninger som å amme i søvn. Hver eneste gang blir jeg forbanna på meg selv for å tenke i de baner, men tvilen kommer alltid uten unntak. Nå ble jeg i overkant personlig her kjenner jeg. Det jeg egentlig ville si er at du ikke er alene! :) og at vi seriøst må skjerpe oss, det får være måte på mental juling vi gir oss selv når vi er på det mest tynnslitte ;)

Hør på de andre damene, det de sier er ikke så dumt :)

Seriøst, nå slapp Tuva en braker nedi vogna, og så lo hun??? For ei dame.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...