Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

Akkurat nå har jeg en baby på brystet som ønsker bli rugget litt kraftig fra side til side for å sovne. T er ikke helt fornøyd stakkar, tipper hun bare er litt trøtt så da får vi finne søvnen. Om en time kommer helsesøster (hun med leggerutinene)på hjemmebesøk, kjenner at det hadde vært greit om T sov seg igjennom det besøket og at jeg får opp blodsukkeret mitt litt først....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Akkurat nå har jeg en baby på brystet som ønsker bli rugget litt kraftig fra side til side for å sovne. T er ikke helt fornøyd stakkar, tipper hun bare er litt trøtt så da får vi finne søvnen. Om en time kommer helsesøster (hun med leggerutinene)på hjemmebesøk, kjenner at det hadde vært greit om T sov seg igjennom det besøket og at jeg får opp blodsukkeret mitt litt først...

Har du prøvd å klappe henne på rumpa? Av en eller annen grunn får det alltid A til å sovne. Kuttet det ut nåt det ble bleiestopp da :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du prøvd å klappe henne på rumpa? Av en eller annen grunn får det alltid A til å sovne. Kuttet det ut nåt det ble bleiestopp da :P

Selvfølgelig blir det klappet på rompa! :o Det er igrunn litt fascinerende å se de gå fra full bæljing til normal hudfarge og avslapning på 0,5 sek bare man finner løsningen på problemet:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Der forsvant quotene, men jeg ser mor og barnetsfar som "naturlig" å ha tilstedet om man ønsker det. Men skjønner ikke helt greien med resten av famillien :lol: (med mindre det er noen andre som betyr like mye da. "Mor" trenger ikke være via blod liksom :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg føles det veldig unaturlig å ha andre enn samboeren min tilstede under fødsel. Jeg har hørt mange som har sagt de helst vil være helt alene med kun helsepersonell under fødselen, men da har de ikke tenkt over at det ofte er travelt på en fødeavdeling, og at man da mest sannsynlig vil

være helt alene mesteparten av tiden. Hadde jeg blitt "forlatt" der alene da hadde jeg klikka, tror jeg :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tante Garmen er verdens søteste! I dag fikk H pakkelapp i posten fordi tante Oslokul tenkte han trengte en liten oppmuntring etter å ha smelt trynet sitt sånn. En diger Hot Wheels bane! Jeg gleder meg som en liten hoinn til å se ham åpne den i morgen. I might even YouTube that shit. :P

Håper den faller i smak! Og let's face it, bilbaner ruler, så om ikke gutten liker det så kan kanskje mor og far kose seg litt med den :D

Når det gjelder fødsel vs ks og slikt, så kan jeg jo komme med min lille erfaring, uten å gå i for mye detalj. Jeg hadde veldig lite lyst på ks, og var veldig innstilt på å få til fødsel på vanlig vis. Dette var litt fordi jeg fikk litt hetta av tanken på operasjon, men mest fordi det er best for både mor og barn å føde naturlig. Nå ble det jo engang slik at gutten ble stressa av den lange fødselen, så da ble det ks likevel, og jeg må jo si det at det ikke var så ille som jeg fryktet. Det gikk bare en time fra besluttelsen om ks var tatt til Torgrim var ute, så jeg rakk aldri å bli veldig redd en gang. (freaky fact for øvrig: inne på or kom det inn en pleier som hadde helt lik stemme som mamma, så jeg trodde hun hadde trengt seg inn i operasjonssalen :D og legen introduserte seg som Torbjørn, som er navnet til pappa. OoooOOOoooo, drug-fueled mind blown!). Det jeg ikke var forberedt på var at de ikke bruker narkose under ks, men lokalbedøvelse. Det gjorde ikke vondt i det hele tatt, men var en veldig sær opplevelse :blink: Men operasjonen var virkelig ikke noe ille, ikke i det hele tatt. Det verste med selve operasjonen for meg var at jeg ikke fikk sett gutten før mange timer etter, siden jeg skulle sys, og så skulle inn på et rom og sove av meg rusen. Jeg husker ikke klart, men tror det gikk 5-8 timer før jeg fikk se ham i det hele tatt, og det sugde som søren.

Anyway, nå fikk jeg bare halve fødselsopplevelsen, og har bare erfaring med forløsning med ks, men jeg håper fortsatt på å ha en normal fødsel neste gang (vent, neste gang? for ti dager siden var det ikke snakk om flere unger :lol: ). Det er en del mer dill etter et inngrep, og kroppen skal jo faktisk hele et sår også. Samtidig skjønner jeg veldig godt de som ønsker seg ks. Det er jo langt mer forutsigbart, og det er raskt over (om man ser bort fra rekonvalensen etterpå, som jeg tror er lengre enn hos fødende?), i tillegg til at det er smertefritt.

Bare sånn kjapt angående epidural, siden det ble diskutert over. På ullevål syns jeg de gjorde en veldig bra jobb der med meg. Jeg fikk nok til at det ikke gjorde særlig vondt, men jeg kunne kjenne toppene på riene, og jeg hadde kontroll på ben og muskler, så jeg er veldig fornøyd der :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå har jeg en baby på brystet som ønsker bli rugget litt kraftig fra side til side for å sovne. T er ikke helt fornøyd stakkar, tipper hun bare er litt trøtt så da får vi finne søvnen. Om en time kommer helsesøster (hun med leggerutinene)på hjemmebesøk, kjenner at det hadde vært greit om T sov seg igjennom det besøket og at jeg får opp blodsukkeret mitt litt først...

Nå må jeg bare rope ut Marie! så Marie også får med seg mine kloke ord. Har dere prøvd bæresjal? Litt når de ikke roer seg og litt med tanke på at J er urolig på natta? Tuva har hatt perioder der det ikke har vært snakk om at hun har klart å roe seg på egenhånd etter våkenperiodene. Men når jeg har puttet henne i bæresjal så sovner hun med EN gang. Det er nok en kombo av bevegelsene (de blir kanskje veldig like på det de hadde i magen? For hun merker det med en gang jeg setter meg, for gynging er ikke godt nok), det at det blir varme og kroppskontakt og det at hun blir liggende veldig kompakt. Det er i alle fall helt utrolig å se hvordan det fungerer når ingenting annet fungerer! Lykke til med helsesøsterbesøk (jeg har ikke fått med meg leggerutineinnlegget tror jeg?).

Har du prøvd å klappe henne på rumpa? Av en eller annen grunn får det alltid A til å sovne. Kuttet det ut nåt det ble bleiestopp da :P

Det der er også helt magisk hos oss. Klapp på rygg, stryking, vugging, ofte er det ikke bra nok. Men et klapp på stumpen så er alt ok. Pappaen hennes bruker det for alt det er verdt og mener at dette liker hun fordi mammaen liker det - også blir atferden hans deretter :getlost:

1 måned?!?! Jammen, de kom jo alle sammen bare for noen dager siden joh! Meh...

Altså, jamen. Det er da bare noen dager siden? Tuva takker stort for gratulasjoner på den store dagen :lol: Og det er ganske utrolig at det har gått en hel måned altså. Og i dag måtte vi atpåtil innse at hennes første pysj i str 50 er for liten!

To grådig fine dager nå. Hun har vært sutrete en stund når hun har vært våken, vi har liksom ikke opplevd en eneste våkenperiode omtrent der hun har vært blid. Nå har hun vært kjempeblid i to dager! Og hun elsker babygymmen sin. Deilig, jeg får plutselig gjort mye mer når hun er glad og kan ligge litt for seg selv. Dessuten er hun utrooolig mye mer våken enn før, gjerne 2-3 timer i slengen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne hatt mamma, stemoren min eller en nær venninne sammen med meg - hvis ikke jeg hadde noen mann som kunne blitt med. Jeg vet at jeg vil ha kjæresten min der den dagen jeg skal føde, både for min del og for hans del. Så lenge det ikke oppleves traumatisk og/eller helt feil for mor er det jo på en måte en fars provilegium å få se barna sine bli født og, synes jeg. Men mest for min del .... Hadde jeg hatt en kjæreste som ikke orket tanken på å være med måtte han bare lært seg å takle den tanken ganske kjapt :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

. (freaky fact for øvrig: inne på or kom det inn en pleier som hadde helt lik stemme som mamma, så jeg trodde hun hadde trengt seg inn i operasjonssalen :D og legen introduserte seg som Torbjørn, som er navnet til pappa. OoooOOOoooo, drug-fueled mind blown!).

:lol: Hyggelige tilfeldigheter kontra mine. Når vi kjørte til sykehuset fikk jeg mail fra en eller annen barneside. Overksriften var noe ala "Kari Nordmann revnet fra A til Å under fødsel" før "final countdown" kom på radioen. Godt vi hadde litt humor akkurat da :lol:

En ting har jeg lurt veldig på. Hvor lenge fikk dere babyen på brystet etter fødsel? Jeg fikk Tuvis RETT opp på brystet, de tørket henne på meg og hun forlot meg ikke et øyeblikk før klokka var tolv eller noe sånt. Altså tre og en halv time etter fødsel. Hadde dere de små så lenge? Jeg trodde det var sånn at man fikk de opp en liten stund, så skulle de dille og dalle med henne og sånn. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får en helt rar følelse når jeg ser/leser om å få babyen på brystet, jeg. Vanskelig å vite om jeg blir rørt eller om jeg blir litt trist, men det er vanskelig å holde igjen tårene! Delte følelser, kan man trygt si (ikke misforstå, jeg synes det er veldig koselig å høre om!). Det at E var så syk at vi ikke fikk holde henne før hun var 4 døgn sitter nok fortsatt litt igjen, på en måte. Håper det går bedre neste gang, og at bebisen er frisk som en fisk! Hvis ikke så vet jeg at de tar seg bra av de på Ullevål.

Garmen: sank hjerterytmen hans under fødselen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke hvorfor mor skal være med. Det falt meg ikke inn engang å ønske henne der. At faren er med, anser jeg som naturlig, han er faren liksom, men mamma? Eller en venninne? Nei takk, det er jo enda verre *ler* Det er visse settinger jeg ikke ønsker at venninnene mine ser meg i, halvnaken med beina i bøyle og med ting som tyter ut av meg, er en sånn setting :P

Når det kommer til etternavn og ønske om å hete det samme som ungene, så skjønner jeg ikke helt den kjenner jeg. Mine barn har aldri hatt samme etternavn som meg, uten at det har gjort noe som helst med familiefølelsen. Jeg har båret på de 9 mnd, jeg har født de, jeg har hatt primæromsorgen for de fra de var små og hjelpeløse av. Hvis ikke det er familie, hva er da, liksom?

Jeg skjønner at man beholder eksens etternavn hvis det er det navnet du har hatt hele ditt voksne liv, så sant ikke det voksne livet har vært et kvarter langt :P Men hva den dagen når går inn i et alvorlig forhold igjen da? Jeg var 26 år gammel når eksen og jeg flytta fra hverandre, da er du fortsatt ung nok til å møte nok en drømmeprins, ikke sant? Hva hvis du vil ha hans etternavn?

Det er ingen tvil om at forhold som involverer andres unger og ekser er vanskelige. Jeg var dritsær på det sjøl, mine og eksens barn var mine og eksens barn, og hverken hans nye dame eller min nye fyr hadde noe med å blande seg opp i hva eksen og jeg bestemte med våre barn. Det er ikke lett å være den nye fyren når du strengt tatt ikke har stemmerett om noe, og allikevel har klart å dra på deg to unger du ikke har hatt moroa med å lage, liksom (jada, jeg har såpass selvinnsikt til at jeg skjønner at jeg var overdrevent sær der). Hvis dere går litt inn i dere sjøl, så tipper jeg dere kjenner at det kommer en ny voksenperson inn i livet til ungene deres, ville vært noe dere var litt skeptiske til?

Og forumet her er fullt av utblåsninger, uten at vi nødvendigvis blir dårligere mennesker av den grunn, bare for å avslutte et rørete innlegg. Jeg har litt jeg skulle sagt om NAV med jevne mellomrom, jeg klarer å være høflig mot saksbehandleren min allikevel. Kanskje nettopp fordi jeg ventilerer shitsnakket et annet sted..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke hvorfor mor skal være med. Det falt meg ikke inn engang å ønske henne der. At faren er med, anser jeg som naturlig, han er faren liksom, men mamma? Eller en venninne? Nei takk, det er jo enda verre *ler* Det er visse settinger jeg ikke ønsker at venninnene mine ser meg i, halvnaken med beina i bøyle og med ting som tyter ut av meg, er en sånn setting :P

Om ikke mannen hadde vært med hadde jeg definitivt tatt med mamma. Hvorfor skulle hun være med? Fordi hun kanskje er det viktigste mennesket i livet mitt (før Tuvis ble født :P ) ved siden av mannen. Fordi jeg stoler på henne og trengte psykisk støtte under fødsel. For min del, siden jeg har et ganske nært forhold til mamma, hadde det vært helt ok og definitivt bedre enn å være alene. Men siden pappaen var med hadde det ikke vært aktuelt å ha med noen flere, altså.

Vi har forresten hunde-baby-idyll :D

544298_10151466033597225_1576753350_n.jp

295654_10151467128632225_180096566_n.jpg

487852_10151467128862225_426896973_n.jpg

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var aldri et tema at faren ikke skulle være med for min del, så da ble det aldri et tema at mamma skulle være med heller. Det var ikke min mest sosiale stund, for å si det sånn, så det holdt med at han var med :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt å høre at det er andre som ikke vil ha med mamma. For jeg vet om et ti-tyvetals personer - inkludert en villt fremmed på gata - jeg heller ville hatt med enn min mor. Jeg er ufattelig glad i min mor, men jeg vil IKKE ha henne tilstede i en slik setting. Ikke om alternativet var å være alene engang.

Garmen: godt å lese om din erfaring med epidural, selv om det endte i KS. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: Hyggelige tilfeldigheter kontra mine. Når vi kjørte til sykehuset fikk jeg mail fra en eller annen barneside. Overksriften var noe ala "Kari Nordmann revnet fra A til Å under fødsel" før "final countdown" kom på radioen. Godt vi hadde litt humor akkurat da :lol:

En ting har jeg lurt veldig på. Hvor lenge fikk dere babyen på brystet etter fødsel? Jeg fikk Tuvis RETT opp på brystet, de tørket henne på meg og hun forlot meg ikke et øyeblikk før klokka var tolv eller noe sånt. Altså tre og en halv time etter fødsel. Hadde dere de små så lenge? Jeg trodde det var sånn at man fikk de opp en liten stund, så skulle de dille og dalle med henne og sånn. :P

Her fikk jeg henne opp til meg i noen min først, så når de skulle sjekke meg så fikk Lars henne inn til sin brystkasse. Jeg er sånn at jeg trenger å trekke pusten i fem min etter noe så intenst, tenke litt og la inntrykk synke litt inn :) Tror de gjør det til hva man vil. Som jordmoren på kurset vi på sa, babyen har så og si samme vekt og ihvertfall samme lengde om de gjør det 10 min etter fødselen eller 4 timer :P

Jeg får en helt rar følelse når jeg ser/leser om å få babyen på brystet, jeg. Vanskelig å vite om jeg blir rørt eller om jeg blir litt trist, men det er vanskelig å holde igjen tårene! Delte følelser, kan man trygt si (ikke misforstå, jeg synes det er veldig koselig å høre om!). Det at E var så syk at vi ikke fikk holde henne før hun var 4 døgn sitter nok fortsatt litt igjen, på en måte. Håper det går bedre neste gang, og at bebisen er frisk som en fisk! Hvis ikke så vet jeg at de tar seg bra av de på Ullevål.

:hug: :hug: Det forstår jeg godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt å høre at det er andre som ikke vil ha med mamma. For jeg vet om et ti-tyvetals personer - inkludert en villt fremmed på gata - jeg heller ville hatt med enn min mor. Jeg er ufattelig glad i min mor, men jeg vil IKKE ha henne tilstede i en slik setting. Ikke om alternativet var å være alene engang.

Garmen: godt å lese om din erfaring med epidural, selv om det endte i KS. :)

helt enig med deg, det ville aldri aldri aldri aldri falt meg inn å la min mor bli med. selvom hun er jordmor :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt å høre at det er andre som ikke vil ha med mamma. For jeg vet om et ti-tyvetals personer - inkludert en villt fremmed på gata - jeg heller ville hatt med enn min mor. Jeg er ufattelig glad i min mor, men jeg vil IKKE ha henne tilstede i en slik setting. Ikke om alternativet var å være alene engang.

Garmen: godt å lese om din erfaring med epidural, selv om det endte i KS. :)

:lol: :lol: :lol: :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her fikk jeg henne opp til meg i noen min først, så når de skulle sjekke meg så fikk Lars henne inn til sin brystkasse. Jeg er sånn at jeg trenger å trekke pusten i fem min etter noe så intenst, tenke litt og la inntrykk synke litt inn :) Tror de gjør det til hva man vil. Som jordmoren på kurset vi på sa, babyen har så og si samme vekt og ihvertfall samme lengde om de gjør det 10 min etter fødselen eller 4 timer :P

:hug: :hug: Det forstår jeg godt.

Takk for klem :hug: Det er en helt merkelig følelse, vanskelig å beskrive :lol:

Rak: ser for meg at du er på vei til sykehuset for å føde, og stopper ved en fremmed og spør "hei, jeg skal føde, vil du være med?? :D " :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Konsentrert! :ahappy:

483733_10151535915851399_162029602_n.jpg

Vi koser oss. :)

Hahahahah :lol: For et artig uttrykk!

Fikk UL bilde av det kommende tantebarnet for noen dager siden :ahappy: Kan man se en tydelig baby i den alderen? For jeg innbilte meg at jeg så hodeskallen, nesen og kroppen. Tenkte meg om litt senere at det kanskje var litt tidlig v 13 ukers alder, men om jeg søker på det på nett får jeg mange bilder av bittesmå babyer. Det er sprøtt at de blir til så fort :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde heller aldri trodd jeg skulle føle det komfortabelt å ha med mamma, men når sånt skal sies var det veldig greit at xn fikk selskap. Han var helt fantastisk selvfølgelig, men jeg liker å være i fred jeg. Ikke måtte snakke eller forholde meg så mye til andre. Mamma og xn satt og skravlet seg igjennom største delen av fødselen ( det jeg husker) og det føltes veldig greit :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har vi endelig blitt besteforeldre til lille Joel.

Han bestemte for å komme på morran i dag, 1 1/2 uke på overtid.

Vi har gledet oss veldig til dette, og nå skal vi snart besøke dem på sykehotellet.

Tenk at lillepia våres har blitt mamma...

Nå kan jeg endelig ta fram bleiekaka jeg har lage.

DSC00687_zps089571ac.jpg

Og når de kommer hjem får de en lekekasse full med ting vi har kjøpt litt nå og da:

DSC00689_zpsab7aa4c1.jpg

Det vil nok ta litt tid før dette synker inn... :drool:

  • Like 15
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...