Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 115
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Skal prøve å oppdatere litt nå som vi endelig kan puste igjen... Vi hadde satt opp tidspunkt for leting i dag kl 12, tror det var ca halv 11 ringte pappan min og sa han hadde funnet Anya.Jeg måtte sp

Så utrolig godt at hun er hjemme hos Inga igjen! Bildet som ble lagt ut i fbook gruppen for litt siden med gjensynsglede!

Portettet ble bestilt en stund før hun forsvant vet jeg, det ble veldig fint Nå er hun med i gjengen på ordentlig, damen som har malt dette har også malt nesten hele vennegjengen vår (av hunder da).

Skrevet

Skal prøve å oppdatere litt nå som vi endelig kan puste igjen...

Vi hadde satt opp tidspunkt for leting i dag kl 12, tror det var ca halv 11 ringte pappan min og sa han hadde funnet Anya.Jeg måtte spørre flere ganger om han var sikker, hvor han var osv før jeg innså at marerittet var over :)

Vi rasket med oss litt yttertøy og hev oss i bilen, på veg ut fikk jeg ringt en venninne og ba henne om å legge ut på FB at hun var funnet.

Vel fremme var gjensynsgleden stor. Anya hoppet rundt og var så lykkelig og vi var vel ikke så langt unna vi heller :)

Hun ble funnet der vi hadde satt igjen buret og teppet hennes, 5 døgn etter at hun forsvannt. Vi vet jo ikke hvor hun har vært, men vet hun ble sett i Asdal(nærmeste lille grend) og trolig har rota rundt der og i skogen en stund før hun fant hjem.

Det verste med en sånn opplevelse er å ikke vite hvor hun var eller hvordan hun hadde det. Fantasien løper løpsk, og jeg har jo sett for meg alt i fra at noen har funnet og beholdt henne, at gaupa hadde tatt henne, at hun lå skadet et sted og bare ventet på å bli funnet...

Jeg har ikke sovet spesielt mye, men når jeg har så har jeg vært i "koma" og jeg har grått tusenvis av tårer i frustrasjon og desperasjon.

Heldigvis har jeg en super samboer og mange venner som har vært sterke for meg og som har hjulpet meg med å holde fast ved håpet, nå kan endelig de også få puste ut og vi skal ha en feiring i morra :)

Engasjemanget som er vist for å dele info på nettet og interessen for å hjelpe med å lete har vært enorm! Og jeg må bare si at det finnes utrolig mange flotte mennesker der ute.

Anya selv er nokså uberørt. Hun er sliten ja, men ikke døtrøtt. Hun var full av flått, til sammen har jeg vel fjernet sikkert 50 stk,hun er gått ned i vekt og går litt urent så kanskje hun har fått en strekk , potene ser nemlig bra ut.

Nå vurerer vi å få operert inn en GPS peiler tror jeg.... he he :D For det holde med engang...

  • Like 18
Skrevet

Åh, så godt å høre at hun er trygt hjemme i armkroken igjen! :D

Kjenner så altfor godt på følelsen av å miste en hund og ikke vite hvor den befinner seg eller hva som kan ha hendt. Kooikeren min ble skremt av skiløpere da han var 7mnd gammel og det var 15 minusgrader ute. Han var ikke borte mer enn et drøyt døgn, men det ene døgnet var grusomt. Han ble funnet i skogen ikke langt fra der han forsvant - uskadet, men tynn, sulten og sliten.

Skrevet

Åh, så godt å høre at hun er trygt hjemme i armkroken igjen! :D

Kjenner så altfor godt på følelsen av å miste en hund og ikke vite hvor den befinner seg eller hva som kan ha hendt. Kooikeren min ble skremt av skiløpere da han var 7mnd gammel og det var 15 minusgrader ute. Han var ikke borte mer enn et drøyt døgn, men det ene døgnet var grusomt. Han ble funnet i skogen ikke langt fra der han forsvant - uskadet, men tynn, sulten og sliten.

Det husker jeg så godt :hug:

Skrevet

Herregud, nå fikk jeg tårer i øynene her altså... Jeg kan virkelig ikke forestille meg hvor vondt det må ha vært disse dagene, og det er helt fantastisk at det endte slik det gjorde! :flowers:

Skrevet

for en gla nyhet, tårene rener nå. Det må jo være alle hundeeiers marerit, å ikke vite hvor hunden er

Kan si det sånn at det har ikke vært felt få tårer her heller, og jeg er "bare" en nær venn.... Kan ikke engang forestille meg hvor ille det var for Pingo og samboer.

Dette var grusomt og skal aldri skje igjen, det takler ingen av oss tror jeg... Men herregud så herlig at så mange var med på og villige til å lete! Samt engasjerte på nett, helt herlig :)

  • Like 2
Skrevet

Portettet ble bestilt en stund før hun forsvant vet jeg, det ble veldig fint :)

Nå er hun med i gjengen på ordentlig, damen som har malt dette har også malt nesten hele vennegjengen vår (av hunder da)..

Løp og kjøp stash med fine hunder på ;)

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...