Gå til innhold
Hundesonen.no

Savnet!


Nirm
 Share

Recommended Posts

  • Svar 115
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Skal prøve å oppdatere litt nå som vi endelig kan puste igjen... Vi hadde satt opp tidspunkt for leting i dag kl 12, tror det var ca halv 11 ringte pappan min og sa han hadde funnet Anya.Jeg måtte sp

Så utrolig godt at hun er hjemme hos Inga igjen! Bildet som ble lagt ut i fbook gruppen for litt siden med gjensynsglede!

Portettet ble bestilt en stund før hun forsvant vet jeg, det ble veldig fint Nå er hun med i gjengen på ordentlig, damen som har malt dette har også malt nesten hele vennegjengen vår (av hunder da).

Skal prøve å oppdatere litt nå som vi endelig kan puste igjen...

Vi hadde satt opp tidspunkt for leting i dag kl 12, tror det var ca halv 11 ringte pappan min og sa han hadde funnet Anya.Jeg måtte spørre flere ganger om han var sikker, hvor han var osv før jeg innså at marerittet var over :)

Vi rasket med oss litt yttertøy og hev oss i bilen, på veg ut fikk jeg ringt en venninne og ba henne om å legge ut på FB at hun var funnet.

Vel fremme var gjensynsgleden stor. Anya hoppet rundt og var så lykkelig og vi var vel ikke så langt unna vi heller :)

Hun ble funnet der vi hadde satt igjen buret og teppet hennes, 5 døgn etter at hun forsvannt. Vi vet jo ikke hvor hun har vært, men vet hun ble sett i Asdal(nærmeste lille grend) og trolig har rota rundt der og i skogen en stund før hun fant hjem.

Det verste med en sånn opplevelse er å ikke vite hvor hun var eller hvordan hun hadde det. Fantasien løper løpsk, og jeg har jo sett for meg alt i fra at noen har funnet og beholdt henne, at gaupa hadde tatt henne, at hun lå skadet et sted og bare ventet på å bli funnet...

Jeg har ikke sovet spesielt mye, men når jeg har så har jeg vært i "koma" og jeg har grått tusenvis av tårer i frustrasjon og desperasjon.

Heldigvis har jeg en super samboer og mange venner som har vært sterke for meg og som har hjulpet meg med å holde fast ved håpet, nå kan endelig de også få puste ut og vi skal ha en feiring i morra :)

Engasjemanget som er vist for å dele info på nettet og interessen for å hjelpe med å lete har vært enorm! Og jeg må bare si at det finnes utrolig mange flotte mennesker der ute.

Anya selv er nokså uberørt. Hun er sliten ja, men ikke døtrøtt. Hun var full av flått, til sammen har jeg vel fjernet sikkert 50 stk,hun er gått ned i vekt og går litt urent så kanskje hun har fått en strekk , potene ser nemlig bra ut.

Nå vurerer vi å få operert inn en GPS peiler tror jeg.... he he :D For det holde med engang...

  • Like 18
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, så godt å høre at hun er trygt hjemme i armkroken igjen! :D

Kjenner så altfor godt på følelsen av å miste en hund og ikke vite hvor den befinner seg eller hva som kan ha hendt. Kooikeren min ble skremt av skiløpere da han var 7mnd gammel og det var 15 minusgrader ute. Han var ikke borte mer enn et drøyt døgn, men det ene døgnet var grusomt. Han ble funnet i skogen ikke langt fra der han forsvant - uskadet, men tynn, sulten og sliten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, så godt å høre at hun er trygt hjemme i armkroken igjen! :D

Kjenner så altfor godt på følelsen av å miste en hund og ikke vite hvor den befinner seg eller hva som kan ha hendt. Kooikeren min ble skremt av skiløpere da han var 7mnd gammel og det var 15 minusgrader ute. Han var ikke borte mer enn et drøyt døgn, men det ene døgnet var grusomt. Han ble funnet i skogen ikke langt fra der han forsvant - uskadet, men tynn, sulten og sliten.

Det husker jeg så godt :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

for en gla nyhet, tårene rener nå. Det må jo være alle hundeeiers marerit, å ikke vite hvor hunden er

Kan si det sånn at det har ikke vært felt få tårer her heller, og jeg er "bare" en nær venn.... Kan ikke engang forestille meg hvor ille det var for Pingo og samboer.

Dette var grusomt og skal aldri skje igjen, det takler ingen av oss tror jeg... Men herregud så herlig at så mange var med på og villige til å lete! Samt engasjerte på nett, helt herlig :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...