Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 115
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Skal prøve å oppdatere litt nå som vi endelig kan puste igjen... Vi hadde satt opp tidspunkt for leting i dag kl 12, tror det var ca halv 11 ringte pappan min og sa han hadde funnet Anya.Jeg måtte sp

Så utrolig godt at hun er hjemme hos Inga igjen! Bildet som ble lagt ut i fbook gruppen for litt siden med gjensynsglede!

Portettet ble bestilt en stund før hun forsvant vet jeg, det ble veldig fint Nå er hun med i gjengen på ordentlig, damen som har malt dette har også malt nesten hele vennegjengen vår (av hunder da).

Skrevet

Skal prøve å oppdatere litt nå som vi endelig kan puste igjen...

Vi hadde satt opp tidspunkt for leting i dag kl 12, tror det var ca halv 11 ringte pappan min og sa han hadde funnet Anya.Jeg måtte spørre flere ganger om han var sikker, hvor han var osv før jeg innså at marerittet var over :)

Vi rasket med oss litt yttertøy og hev oss i bilen, på veg ut fikk jeg ringt en venninne og ba henne om å legge ut på FB at hun var funnet.

Vel fremme var gjensynsgleden stor. Anya hoppet rundt og var så lykkelig og vi var vel ikke så langt unna vi heller :)

Hun ble funnet der vi hadde satt igjen buret og teppet hennes, 5 døgn etter at hun forsvannt. Vi vet jo ikke hvor hun har vært, men vet hun ble sett i Asdal(nærmeste lille grend) og trolig har rota rundt der og i skogen en stund før hun fant hjem.

Det verste med en sånn opplevelse er å ikke vite hvor hun var eller hvordan hun hadde det. Fantasien løper løpsk, og jeg har jo sett for meg alt i fra at noen har funnet og beholdt henne, at gaupa hadde tatt henne, at hun lå skadet et sted og bare ventet på å bli funnet...

Jeg har ikke sovet spesielt mye, men når jeg har så har jeg vært i "koma" og jeg har grått tusenvis av tårer i frustrasjon og desperasjon.

Heldigvis har jeg en super samboer og mange venner som har vært sterke for meg og som har hjulpet meg med å holde fast ved håpet, nå kan endelig de også få puste ut og vi skal ha en feiring i morra :)

Engasjemanget som er vist for å dele info på nettet og interessen for å hjelpe med å lete har vært enorm! Og jeg må bare si at det finnes utrolig mange flotte mennesker der ute.

Anya selv er nokså uberørt. Hun er sliten ja, men ikke døtrøtt. Hun var full av flått, til sammen har jeg vel fjernet sikkert 50 stk,hun er gått ned i vekt og går litt urent så kanskje hun har fått en strekk , potene ser nemlig bra ut.

Nå vurerer vi å få operert inn en GPS peiler tror jeg.... he he :D For det holde med engang...

  • Like 18
Skrevet

Åh, så godt å høre at hun er trygt hjemme i armkroken igjen! :D

Kjenner så altfor godt på følelsen av å miste en hund og ikke vite hvor den befinner seg eller hva som kan ha hendt. Kooikeren min ble skremt av skiløpere da han var 7mnd gammel og det var 15 minusgrader ute. Han var ikke borte mer enn et drøyt døgn, men det ene døgnet var grusomt. Han ble funnet i skogen ikke langt fra der han forsvant - uskadet, men tynn, sulten og sliten.

Skrevet

Åh, så godt å høre at hun er trygt hjemme i armkroken igjen! :D

Kjenner så altfor godt på følelsen av å miste en hund og ikke vite hvor den befinner seg eller hva som kan ha hendt. Kooikeren min ble skremt av skiløpere da han var 7mnd gammel og det var 15 minusgrader ute. Han var ikke borte mer enn et drøyt døgn, men det ene døgnet var grusomt. Han ble funnet i skogen ikke langt fra der han forsvant - uskadet, men tynn, sulten og sliten.

Det husker jeg så godt :hug:

Skrevet

Herregud, nå fikk jeg tårer i øynene her altså... Jeg kan virkelig ikke forestille meg hvor vondt det må ha vært disse dagene, og det er helt fantastisk at det endte slik det gjorde! :flowers:

Skrevet

for en gla nyhet, tårene rener nå. Det må jo være alle hundeeiers marerit, å ikke vite hvor hunden er

Kan si det sånn at det har ikke vært felt få tårer her heller, og jeg er "bare" en nær venn.... Kan ikke engang forestille meg hvor ille det var for Pingo og samboer.

Dette var grusomt og skal aldri skje igjen, det takler ingen av oss tror jeg... Men herregud så herlig at så mange var med på og villige til å lete! Samt engasjerte på nett, helt herlig :)

  • Like 2
Skrevet

Portettet ble bestilt en stund før hun forsvant vet jeg, det ble veldig fint :)

Nå er hun med i gjengen på ordentlig, damen som har malt dette har også malt nesten hele vennegjengen vår (av hunder da)..

Løp og kjøp stash med fine hunder på ;)

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...