Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

I det siste har jeg begynt å tenke på hund. sambo jobber på båt og er borte halve året, og ønsker meg så veldig en kamerat :)

har i noen måneder nå sittet og lest på mange raser, og har nå falt for bullmastiff. Har allt planlagt i hodet.

Jeg kommer til å begynne med å kjøpe inn riktig utstyr, spare opp penger til hund og spare penger for vetrinær.( er en selvfølge at den blir forsikret også )

Jeg kommer til å lese noen bøker om hunder, og ringe forskjellige oppdrett å høre hva de sier om bullmastiffene.

Jeg er klar over at hvalpetiden kan bli tung, og jeg er motivert for natteturer, vasking, og ikke minst lydighetstrening.

Jeg virkelig ønsker meg en hund!

Men problemet her er at Sambo truer meg med at han forlater meg hvis jeg skaffer meg en hund!

er mildt sagt irritert om dagene og tenker vel egentlig bare mer og mer på å skaffe den hunden.

Før noen sier jeg er teit som tenker på å kaste ut mannen for en hund, så tenker jeg at sambo kan ikke være så glad i meg om han virkelig gjør det slutt med meg pga. en hund.

Noen meninger her? jeg klarer virkelig ikke å se sambo sin side av saken altså!

Skrevet

Kanskje du skal sette opp sanne ting som kan ligge under vil ikke ha hund. Altså kan ikke ta en måned ferie i syden fordi en ikke kan ta med hunden, sikkel pelstell ansvar. Det er mangt som kan ligge under der. Men sansynerligvis er han på sjøen nå og du er alene. Du har da god tid til å sette opp fordelene med å ha hund og ulempene en å ha hund og hvordan løser du ulempene med å ha hund når han er hjemme og når han er borte.

Skrevet

Det virker som du har tenkt mye på dette, og forberedt deg godt på valpekjøp. Er det først nå du har snakket med samboer om det? Det virker jo som du har planlagt dette en stund, kanskje det hadde hjulpet om du ikke virket helt ferdig planlagt på hundekjøpet når du snakket med ham om det?

Du sier du ønsker en kamerat, og jeg forstår veldig godt at du kan tenke deg (og ha stor fordel av) å ha selskap når han er borte. Men hva når han er hjemme? Har du tenkt på hvordan (hunde)livet vil arte seg da? Dersom dere bor sammen halve året vil jo hunden virke inn på hans liv også. Kanskje skal han heller ikke jobbe på sjøen hele livet, og hunden har du jo i ganske mange år, forhåpentligvis.

Ønsker du en hund primært for å ha selskap når han er borte, eller er det å leve med dyr viktig for deg og noe som "alltid" har ligget der? Kanskje ikke så viktig som barn, men dersom du ønsker å leve med dyr så er dette noe dere må snakke om å bli enige om, evt. tenke på om dere kan leve med. Er det mulig å inngå kompromiss? En enklere/mindre/mindre krevende hund? Vil han aldri noensinne ha dyr i huset? Kan du tenke deg å aldri ha dyr i huset?

Mannen min har vært vant til hund hos besteforeldrene, men aldri bodd med dyr, og aldri vært spesielt opptatt av dem. Han fikk ganske tidlig beskjed om at det ikke var aktuelt for meg å leve uten dyr. Nå er det kanskje noe han uansett ville godtatt siden det har hatt stor effekt på depresjonene jeg hadde, men nå eier vi husets hund nummer 2 sammen, og han er like aktiv med hundene som meg. Det er altså håp.

Lykke til!

  • Like 2
Skrevet

jeg har prøvd og snakke med han i sikkert 1 år om dette nå, og prøvd og lagt fram så godt jeg kunne, men han er ikke til å rikke... jeg sliter selv med harde tider, da jeg kun er 21 år og har opplevd og miste begge foreldrene mine. jeg tror virkelig at det kan hjelpe og ha noen som venter på meg hjemme etter jobb, en som kan trøste meg med å bare være her, en som jeg kan gå tur med og bruke tiden min på.

Når sambo er hjemme vet jeg at hundelivet vil bli som før. Er utrolig glad i dyr, og kunne ikke ha lagt hunden i andre rekke. men hadde jeg fått hund hadde jeg nok mistet samboer.

har snakket med sambo om andre raser også, men er generelt hund han ikke vil ha.. katter er greit men ikke hunder..

får følelsen av at sambo skal bestemme allt, og det gjør meg ekstra sint!

når det gjelder reiser og slikt så reiser vi ikke mye, og skal vi på shoppingtur er det jo hotell i tr.heim som man kan ha med hunden på. og skal vi lengre har vi familien til sambo som er glade i dyr. vet jeg må gi opp mye, men det er ingenting i forhold til den kjærligheten man får fra en hund.

  • Like 1
Skrevet

Å leve med dyr har alltid vært en lideskap, elsker alle dyr, og er egentlig litt avhengig av dyr sann sett =) og det er ikke bare når sambo er borte jeg vil ha det, men hele tiden! tenker hele tiden på at " nå skulle jeg kledd på meg regnklær og regndekken på hunden å gått tur", eller "nå skulle jeg ha kost meg på sofaen med hunden" og slike småting hele tiden.

  • Like 1
Skrevet

Nå er jeg sikkert litt vrang men hva gjør du når du blir syk og sambo er på sjøen det er sanne ting jeg tenker på. Hva hvis ansvaret blir for mye for deg de periodene du er alene, hva med hunden hvis dere får barn og du skal være alene med hund og barn. Stiller vonde spørsmål men det er greit å løse dem før det blir hund. Hva med din oppmerksomhet til sambo når du har hund og barn å ta deg av. Er du sikekr på at familien til sambo er villig til å passe hunden? Ikke bare noe du tror. Kan passet bli bra for dem som passer og hunden. Dumme spørsmål men jeg vil gjerne at du kommer fram til noe som gjør at du kan få ha hund. Er sambo villig til å ha stor nok bil for å få med en bullmastiff? Kan det være lettere å få gjenommslag for en hund hvis du velger en av mindre størrelse?

Skrevet

Kjenner du noen som har en hund du kan låne? Bare for å se hvordan samboeren din reagerer på hunden. Jeg brukte det trikset da jeg var liten og hadde et stort ønske om en hund. En nabo hadde valper og jeg tok med meg 5 av valpene med hjem og la dem i fanget på min mor, og da klarte hun ikke motstå disse herlige valpene, så da FIKK jeg hunden min tilslutt. En fantastisk god hund ble valpen min, som vi fikk dele 13 gode år sammen med.

Skrevet

om jeg er alene og syk, må jeg bare bite det i meg og gå en tur med den, har ikke annet valg.

hund og barn tror jeg blir hardt, men det kommer til å gå bra. mastiffen er jo en rolig rase.

hundepass blir ikke et stort problem, om ikke svigers kan har jeg mange andre også, og kan ingen av dem, så kan jeg ikke dra på ferie heller =)

har sett på mindre raser, men finner ingen jeg faller slik for :(

Noen tips om litt mindre rolige raser?

Skrevet

ja jeg kjenner noen hunder, men den eneste jeg kan passe og ta med hit er en gal dvergschnauzer (vet ikke hvordan det skrives)

tar jeg med den får jeg aaldri hund.

Skrevet

om jeg er alene og syk, må jeg bare bite det i meg og gå en tur med den, har ikke annet valg.

hund og barn tror jeg blir hardt, men det kommer til å gå bra. mastiffen er jo en rolig rase.

hundepass blir ikke et stort problem, om ikke svigers kan har jeg mange andre også, og kan ingen av dem, så kan jeg ikke dra på ferie heller =)

har sett på mindre raser, men finner ingen jeg faller slik for :(

Noen tips om litt mindre rolige raser?

Jeg tenker på når du er såpass syk at du ikke kan stå på beina. Hva gjør du med hund og barn da? Når man er litt syk og kan gå ut så kan hunden få etpar rolige dager. Hva gjør du når ingen kan passe hunden din? Altså krisemaksimerer litt. Det er mange familier som har barn og hund og jobb og inser at tiden ikke strekker til til det dem skal. Hvordan løser du det når du er alene med hund og barn.

Jeg er vel av dem som falelr for de mer aktive rasene så jeg er ikke den rette til å finne mindre rase som har noe av det samme som den store. Men jeg vet at en liten søt er det mye lettere å få pass til enn en stor med samme aktivitetsbehov. Skjer det noe så går de små lettere gjennom enn de store.

Skrevet

Hun gjør vell det samme som oss andre hundeeiere? Finner en løsning på det? Jeg er alene og med hund, og hva hvis jeg blir syk? I nøden så finner man alltids råd, man har jo kennel også om det skulle bli virkelig krise :-)

Det er jo mange som har hund og er alene, mange som har hund og barn og er alene også. Det virker som TS har tenkt nøye gjennom dette med hund og alt ansvaret som følger...

Mops er jo en liten rase som ikke krever så mye, eller fransk bulldog. men er jo ikke det samme som en bullmastiff :-) Jeg ville søkt rundt og lest om forskjellige raser, så kan du dra en tur på utstilling å se på forskjellige raser der. Da kan du jo snakke med eiere og få direkte erfaringen fra dem :-)

Prøv å prute gjennom en hund du, fortell hvor mye det betyr for deg i hverdagen og når du er alene. Vis hva du føler og så håper jeg han har forståelsecfor det. Hvis ikke kan du se på katterasen Maine Coon, større katt får du ikke :-P

  • Like 4
Skrevet

Hei! For en lei situasjon :(

Selv kunne jeg ikke tenke meg et liv uten dyr, spesielt hund. Takk gud for at samboer er av samme typen :kiss:

Du kjenner ingen med en ålræit hund som du kan få lov til å passe litt mens samboer ikke er hjemme.. Sånn til å begynne med hvertfall, så du får erfart hvordan det virkelig er å ha hund i din situasjon. Finner du ut at det er ALT hva du drømte om og et must for deg å ha en slik kamerat, kan det være lettere å ta opp "fighten" med samboer. Hva med å ta kontakt med et hundepensjonat (steder de oppholder foreldreløse dyr, både hunder og katter). Har ei venninne som driver med det. Hun har både hunder og katter på lån.

Jeg har selv en Staffordshire Bull Terrier valp på 5 mnd som kan defineres som herlig selskap, endel mosjon (hun er aktiv), beste koseklump og morsomme og til tider tragisk-komiske stunder (hun er litt rampete enda). Å ha valp er krevende, men veldig gøy for en som elsker hund. Men forstår godt at mange velger å skaffe seg en hund som er et par år allerede! Er for det meste alene med henne da jeg er hjemme på dagtid pga kronisk sykdom. Savnet nettopp det samme som du nevner! I ettertid har jeg erfart at dette med hund har vært SÅÅÅÅ vellykket og gir meg mye mer enn hva det "koster".

Selv valgte jeg en liten hund, som ikke røyter noe særlig og som er familievennlig, nettopp fordi det er lettere å få pass til en slik, enn en diger en som røyter, sikler og trenger masse plass og mosjon. Fransk bulldog er jo perfekt førstegangshund, og veldig tilpasningsdyktig :thumbsup: Hvis ikke er jeg selv frelst av frøkna mi! En liten hund med MYE personlighet. Vi har stor hage, så er mye ute på dagtid, går en lengre tur på ettermiddagen med samboer og tar henne ellers med på ALT vi foretar oss :flowers: Har vokst opp med schäfer og border collie og er VELDIG fornøyd med nå å ha en liten hund ;)

Håper du finner ut av det! Lykke til :cheerleader:

Skrevet

Ja det er mangt som får folk til å gjenomføre et hundeliv og være alene med barn. For noen går det kjempelett for andre så går det overhode ikke.

Jeg selv kjøpte meg hund var alene med en sønn på 5 år og jobb. Dette gav meg mye utrolig mye. Men det er andre som det har gitt for store belastninger til og de andre var ikke noe mindre glade i hunden sin enn det jeg var i hunden min. Kanskje sambo vil være litt misunnelig på oppmerksomheten som vil bli gitt hunden? Ikke vet jeg, men jeg syntes tanken er god med å begynen med en litt mindre hund. Siden det er motstand mot det å ha hund men hun virker gjenomtenkt. Det er ofte lettere å få pass med mindre søte hunder enn med store selv om dem krever omtrent likt med tanke på tur og stimuli

Skrevet

Det jeg reagerer på er at din partner er borte halve året. Han også må forstå at du har et liv mens han er ute. Samt hvis han ikke trenger å få noe ansvar for hunden, så syns jeg bare han er vrang uten grunn.

Utifra det du skriver her, så syns jeg du har tenkt gjennom tingene og ikke bare skaffer deg hund på inpuls. Jeg ville muligens ha sagt ifra at valget mitt er å skaffe hund, så da går vi vel hver vår vei da?

Det er vel han som egentlig stiller ultimatet til deg og bestemmer over ditt liv når han er der bare 50% av tiden. Jeg syns tross alt du som er 100% til stedet i ditt liv må få bestemme også.

btw: whippet er en fin størrelse, veldig rolig og behagelig. Ikke bjeffing og ikke lukter de - har han først hatt en så vil man ha flere

Skrevet

nå har jeg satt meg ned og vist sambo mindre raser og fiine golden retrivere :)

jobber for tiden i et vikariat til sommeren, og sambo sier at hvis vi begynner og spare litt nå, og jeg får jobb etter vikariatet så skulle han tenke på det.

Sambo vil faktisk være med å bestemme rase, og jeg gjorde et raskt overslag over hva hunden og utstyre ville bli tilsammen. Lovet sambo at jeg skulle legge av penger hver måned i krisetilfeller med hunden, og at jeg skulle lære mye om rasen og være godt forberedt på det nye medlemmet! =)

håper at neste inlegg jeg lager her på forumet er nyheten om en valp! =)

har sett litt på golden retrivere, noen erfaringer om dem? =)

  • Like 6
Skrevet

Nå virker det jo som om ting går riktig vei, men må allikevel si at min første tanke var: SKAFF DEG HUND! :lol:

Du virker veldig klar for det, og jeg tror du vil bli en super hundeeier. :ahappy:

  • Like 2
Skrevet

Ikke dumt å inkludere samboer litt. Hadde det vært min samboer som hadde planlagt alt uten å snakke me meg, hadde nok jeg også blitt vrang. Uavhengig om hvor mye hundemenneske jeg er...

Sent from my GT-I9100

Skrevet

jeg har alltid inkludert han i dette, men har alltid blitt sint for han har nektet, nå beit jeg sinnet i meg og han kom på gli =)

jeg sa jeg var villig til å velge en annen rase, og da skulle han tenke på det. =) fikk noen gode tips herifra =)

Skrevet

*klippe*

har sett litt på golden retrivere, noen erfaringer om dem? =)

Så bra det ser ut til å ordner seg, hjelper ofte å involvere den andre i planleggingen :)

Jeg har en golden retrievervalp, og en voksen samojed - begge raser jeg i utgangspunktet kan varmt anbefale førstegangs hundeeiere (litt avhengig av hva slags hundehold man ønsker seg). Hvis det var slik å forstå at dere holder til i Trondheim kan dere gjerne komme på besøk en dag og hilse på våre to, og ta en prat om hundekjøp :ahappy:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...