Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg tenker at dersom samboer i utgangspunktet ikke er glad i hunder, så kan det være lurt å velge en rase som er rolig inne, ikke lukter, en rase som er kjent for å bjeffe lite, ikke sikle og en rase som ikke røyter store mengder. Dette kan jo fort bli store kilder til irritasjon.

Et alternativ som allerede er nevnt er whippet. Jeg har ikke whippet selv, men venter på valp, og vi er helt forelsket i rasen. Samboer er egentlig katteperson, men han har også falt helt for whippeten. Den lukter ikke, røyter lite (de røyter jo, men i forhold til mange andre raser med lang pels og underull), og de er kjent for å bjeffe lite. Generelt sett er de rolige inne, mens de er aktive ute.

Golden retriever er en veldig fin rase, men retrievere generelt lukter mye hund og de røyter mye. Så da får man jo vurdere om det er ok.

Hva med å f.eks ta dere en tur på hundeutstilling? Hilse på forskjellige raser og sånt? Det er noe helt annet å møte mange individer av rasen, enn å bare se bilder og lese om dem på nett.

Anbefaler å forsikre en eventuell hund. Det er veldig lurt, da er man dekket dersom det skjer noe med hunden, osv.

Skrevet

hwippet er nok ikke noe for min samboer. hvis han vil ha hund vil han ha en kosebamse. en vi kjenner har miniversjonen av whippet, og han kaller den bare for benrangel :P

vet han like berner sennen også, men han er ikke så villig til å diskutere så mye hund for tiden.. håper bare ikke at han plutselig sier nei om et års tid.. kommer fra helgeland i nordland så blir litt vanskelig å komme å hilse på FRK. PIM :)

Skrevet

hehe, prøvde og spørre hva han syns om dem, og han sa på skikkelig nordlansk vis "du e fan ikke rætt!"

han ser vel litt mer på utseende :P må være litt kraftig og helst ha litt pels mye pels :P hundelukt er han ikke så opptatt av, så er heldigvis ikke noe problem =)

  • Like 1
Skrevet

Ser det for meg :lol:

Det er masse alternativer å velge mellom, og det finnes en hel haug av "kraftige, pelsede hunder", så dere finner nok en rase begge liker :yes: Men viktigst at du liker rasen da, siden det er du som skal ha den først og fremst.

Min søster har flat coated retriever, det er en veldig trivlig hund. Går overens med alt av skapninger, og er harmonisk og grei å ha med å gjøre.

Lykke til med rasevalg, det er utrolig koselig med hund :D

Skrevet

altså ikke for å være slem...men jeg får følelsen at samboeren din er veldig kontrollerende og at han er sjef i huset. Min samboer er også bortreist over halve året i forbindelse med jobben og han var også svært skeptisk til hund.

Men jeg ville ha hund, sånn var det bare... og nå har vi to! :) Det går veldig fint, det er utrolig deilig å ha dem når han er bortreist, det hadde vært veldig trist å sitte alene halve året. Han er også utrolig glad i dem, men det er jeg som har alt ansvaret og tar kostnadene, for det er mine hunder.

Hvis jeg hadde vært deg hadde jeg satt noen krav, det dreier seg ikke bare om hva HAN vil, du sitter tross alt alene halve året og en hund kunne gitt deg selskap og trygghet. Still noen krav! :P

Skrevet

nå har jeg mast på sambo å flagret me øyenvippene, å han sa at hvis jeg fikk vikariat til neste år og, så var det helt i orden at jeg fikk en golden retriver :D

skjelver av glede nå!

skal finne hundenavn, og lese masse om dem og gleede meg :D

er så utrolig glaad <3

Skrevet

Nå var det også dama mi som absolutt ville ha Whippet (eller rottis, dobberman og shaefer) - av disse ga jeg meg på Whippet.(ville egentlig ha kelpie, flat, bc) Ville egentlig ha en kose/brukshund. Jeg også så på de som litt 'pinglete'/stankelbein'. Har egentlig endret mening og liker rasen utrolig bra etter at jeg ble kjent med rasen.

Skrevet

ok =) den italienske mynden vi kjenner er og en utrolig god hund, kosete og glad ialle :)

Sambo har heldigvis sagt ja til hund og han ønsker golden retriver, noe som er helt greit for meg =) kommer til å elske den hunden! =) nå blir det antakelig ca 1 år til dette blir noe av, men allerede begynt å forberede meg =) gledes! :D

  • Like 5
Skrevet

Så hyggelig å høre! Planleggingstiden er superkos! :hyper: Bruk tiden til å finne en pålitelig, seriøs oppdretter og ta sikte på et evt planlagt kull som passer med deres planer for valp. Vi gjorde det og det var SÅÅÅ spennende å følge tispa fra paring til de små nurkene ble født. Vi var heldige å bo i nærheten av oppdretter og var derfor å besøkte valpene hver uke fram mot levering. Det er virkelig å anbefale! :thumbs:

Lykke til!

Skrevet

Er så glad på dine vegne, men prøv å ikke la han bestemme alt som skjer i forholdet deres (du er ennå så ung, jeg blir litt redd når jeg leser noe av det du skriver), han virker kanskje litt kontrollerende?

Du kommer til å få det helt topp med en Golden, de er kosete, lojale og verdens beste venn for eieren :)

Du MÅ oppdatere oss masse, lag en tråd på valpeforumet "Linn-K's valpe planlegger" el, lettere å følge med ;)

Skrevet

Jeg syns det er litt skummelt som andre har nevnt at han sier "om du får deg jobb så er det greit" pluss det andre.

En ting er at man kan snakke om det "er det ikke greit å vente til du får deg jobb"? Osv. Kontrolerende menn er ikke morsomt.

men flott at dere ble enige hvertfall!

Jeg hadde med meg to hunder inn i forholdet til min samboer, den tredje fikk vi "sammen". Han skal snart ha seg beagle til jakt (kunne ikke si nei da følte jeg, haha). Men vi er da enige om at det holder for en god stund. Vi har ikke "mine hunder og dine hunder" vi har våre hunder. Selvom om det skulle bli slutt blir de to minste med meg og den store antageligvis med sambo (de har en superkjemi og koser seg mye sammen, mer enn hva jeg gjør med henne selvom det er trist å innrømme).

Det er vanskelig når det blir "dine hunder", det er noe han kan finne på å bruke mot deg den dagen hunden gjør noe galt, og tro meg det er ikke morsomt. Så jeg ville snakket en god del om dette før den eventuelle golden kommer i hus! :)

Skrevet

Han er ikke så kontrolerende, er mer det at han ikke har råd til å kjøpe alt :)

Synes selv han har vært veldig bestemt når vi har snakket om hund, og jeg ikke fikk fram min mening, men etter et par dager med surmuling, forsto han at vi måtte snakke om det, og da ble vi enige :) synes det er rett at jeg må få jobb videre for å få hund, siden det blir mest mitt ansvar! :)

skal lage en tråd når vi kommer til den dagen vi bestemmer oss for at tiden er inne! =) det blir nok ikke før om ca 1 år da =)

Skrevet

Åh, lykke til framover, det er en spennende tid! :D

1 år er jo ingenting; det er bare å sette i gang med å besøke andre som har golden retrievere, les om rasen og ulike oppdrettere på nett, ta kontakt med de som virker interessante og gjerne besøk flere oppdrettere når du/dere er i nærheten pga reiser e.l. Det tar tid å kjøpe valp, i alle fall når man skal forsikre seg om at man kjøper en med sunne foreldre (både fysisk og mentalt) - men det er kjempespennende :)

Skrevet

Man er vel ikke kontrollerende bare fordi dama ikke for kjøpe det hun vil når hun vil. At hun må skaffe seg jobb først, skjønner jeg godt. Det er dyrt å ha hund. Det er ikke en selvfølge at man har råd til det...

Sent from my GT-I9100

Skrevet

Man er vel ikke kontrollerende bare fordi dama ikke for kjøpe det hun vil når hun vil. At hun må skaffe seg jobb først, skjønner jeg godt. Det er dyrt å ha hund. Det er ikke en selvfølge at man har råd til det...

Sent from my GT-I9100

Nei, men det handler om hvordan man kommer fram til det.

Jeg hadde aldri godtatt, ultimatum og "sånn er det bare". Man kan snakke om ting og bli enige, men man er to mennesker og den ene skal ikke bestemme over den andre.

Skrevet

Nei, men det handler om hvordan man kommer fram til det.

Jeg hadde aldri godtatt, ultimatum og "sånn er det bare". Man kan snakke om ting og bli enige, men man er to mennesker og den ene skal ikke bestemme over den andre.

Det er helt greit det. Men igjen så er det viktig å inkludere samboer i en slik avgjørelse.. Ikke sitte lenge for å finne rase osv for å så ta opp temaet..

Sent from my GT-I9100

Skrevet

Det skal sies at jeg har alltid inkludert sambo i dette, men han sa alltid nei, uansett hva jeg viste han!

Etter en tid med snakking om dette, ble vi begge utrolig lei, og han innså at han måtte ta hensyn til meg, og prøve å se positivt på det. Vi snakket nesten en hel dag om det, og fant ut at det gikk faktisk greit og ha en hund. Etter dette har han bare blitt mer og mer positiv til dette. Nå begynner han å glede seg, og er nesten mer utålmodig enn meg.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...