Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Når jeg hilser på fremmede bikkjer så setter jeg meg ned på skrå. Ikke med ryggen mot, ikke gjespende, ikke mysende/blinkende eller munnvik-slikkende. Men likeframst på skrå. 2ne får bare bli så voldelig hun vil og begynne å slå etter meg, eller hva hun nå tenkte på :)

Skrevet

Jeg er interessert i hva du er uenig i da :)

Var bare at jeg ikke oppfører meg så anderledes rundt barn eller hunder :P Barn fordi de fortjener å bli snakket skikkelig til synes jeg. Hunder fordi jeg ikke er hund :P Er barn eller hund usikker på meg, så får de være det og komme når de er trygge :)

Skrevet

Margrete - syns nå du oppfører deg litt uvanlig i forhold til 'normalen' jeg da. Klart at det er lettere å bli litt skeptisk for hund/barn når du snakker og oppfører deg som kvinne, men er mann. Normalt for deg, men noe anderledes for barnet/hunden

Skrevet

Hvorfor pokker skal folk hilse på bikkjer egentlig? Det har jeg lurt litt på?

Om hunden helt tydelig ikke er intressert i å bli tatt kontakt med eller bli hilst på, hvorfor den ekstreme trangen til at den SKAL hilse? Hvofor lage "kleine" situasjoner som ikke er normalt for mennesker overhode? Dvs sette seg ned på skrå, se bort og vise en haug med atferder som folk rundt den normalt ikke har?

Det beste man kan gjøre i en slik situasjon er jo totalt overse bikkjen og ikke absolutt ta på den når den snuser, snakke til den, sette seg ned osv osv

Har alltid lurt på den ekstreme trangen folk har til å hilse på ukjente hunder?

Skrevet

Hvorfor pokker skal folk hilse på bikkjer egentlig? Det har jeg lurt litt på?

Jeg hilser ikke på hunder til folk jeg ikke kjenner, men klart jeg hilser på hunder til folk jeg kjenner eller blir kjent med. Gjør ikke du?

Om hunden tydelig ikke er interessert, lar jeg det selvsagt være.

Skrevet

Margrete - syns nå du oppfører deg litt uvanlig i forhold til 'normalen' jeg da. Klart at det er lettere å bli litt skeptisk for hund/barn når du snakker og oppfører deg som kvinne, men er mann. Normalt for deg, men noe anderledes for barnet/hunden

*ler* Er kvinne fra innerst til ytterst jeg :P Står fortsatt fast på at hund/barn fortjener at jeg oppfører meg som en kvinne (noe jeg er) og ikke som noe jeg ikke er.

Ellers er jeg enig med det Jeanette sier

Skrevet

Jeg hilser ikke på hunder til folk jeg ikke kjenner, men klart jeg hilser på hunder til folk jeg kjenner eller blir kjent med. Gjør ikke du?

Om hunden tydelig ikke er interessert, lar jeg det selvsagt være.

Ikke med mindre bikkjen tar kontakt med meg, men da snakker vi "Hei" *klappklapp* ferdig. Mange skal nesten sette seg ned å ha intime samtaler med hunden..

Skrevet

Ikke med mindre bikkjen tar kontakt med meg, men da snakker vi "Hei" *klappklapp* ferdig. Mange skal nesten sette seg ned å ha intime samtaler med hunden..

Helt enig i dette, vi er nok på linje her.

Skrevet
*ler* Er kvinne fra innerst til ytterst jeg :P Står fortsatt fast på at hund/barn fortjener at jeg oppfører meg som en kvinne (noe jeg er) og ikke som noe jeg ikke er.

Blir bare forvirret når du selv påstår du er mann og så er du ikke likevel - litt tvetydig og forvirrende for en gammel mann også ;)

post-4282-0-96070100-1346669038.jpg

Bare jeg som kjeder meg - er egentlig enig med alle idag jeg :D

Skrevet

I våres var jeg ute og gikk med hunden min da jeg plutselig støtte på en løs hund som jeg kjente igjen fra en savnet annonse på facebook. Denne hunden kom gående mot oss og jeg ropte navnet hans. Den så på meg og økte tempoet forbi meg. Jeg fikk litt småangst og satte meg på huk og ropte med skikkelig gladstemme, da kom den travende bort med lykkelyder (aldri møtt en så vokal hund før) og jeg fikk huket den fast i andre enden av båndet til Kuma og ringt eieren. Etter det har jeg begynt å tenke mer over hvordan hunder oppfatter meg, man må da ha lov til å endre oppførsel litt uten å bli sett på som en gal, gal dame?

Nå finner jeg selvfølgelig ikke artikkelen, men leste at angående gjesping og hund så var det smittsomt mellom hund og menneske om det 1. var eieren som gjespet og det 2. var en ekte gjesp og ikke sånn "nå gjesper jeg for at du skal slappe av bare"-gjesp. Syntes det var litt kul lesing og har etter det lagt merke til at som oftest når jeg gjesper kommer monsteret med et like etter (med mindre han sover da).

  • Like 1
Skrevet

Blir bare forvirret når du selv påstår du er mann og så er du ikke likevel - litt tvetydig og forvirrende for en gammel mann også ;)

post-4282-0-96070100-1346669038.jpg

Bare jeg som kjeder meg - er egentlig enig med alle idag jeg :D

*ler* Gjør jeg bare for å forvirre menn som deg!

Sånn føles det bedre i mannehjernen nå? :ike:

  • Like 1
Skrevet

Haha, jeg måtte le av samtalen mellom KarpeSkrotum (som må være det beste forumnavnet i verden?) og Margrete! =)

Anyway. Hunder som ikke vil hilse får jo slippe. Jeg blir kjempeglad når jeg treffer hunder og vil helst hilse skikkelig, men om ikke bikkja er interessert så er ikke jeg det heller. De må jo få fred og tid og greier.

Når det gjelder å lage en scene ser jeg ikke problemet helt egentlig. Under trening må man jo være entusiastisk og teit, og jeg tror allmennheten har forstått at vi hundefolk er litt koko. Så går jeg ofte i en orange kåpe med spygrønne gummistøvler til og, da.... Og jeg løper skrikende med veivende armer fra hunder som ikke kommer på innkalling. Det virker nesten alltid.

Skrevet

Haha, jeg måtte le av samtalen mellom KarpeSkrotum (som må være det beste forumnavnet i verden?) og Margrete! =)

Anyway. Hunder som ikke vil hilse får jo slippe. Jeg blir kjempeglad når jeg treffer hunder og vil helst hilse skikkelig, men om ikke bikkja er interessert så er ikke jeg det heller. De må jo få fred og tid og greier.

Når det gjelder å lage en scene ser jeg ikke problemet helt egentlig. Under trening må man jo være entusiastisk og teit, og jeg tror allmennheten har forstått at vi hundefolk er litt koko. Så går jeg ofte i en orange kåpe med spygrønne gummistøvler til og, da.... Og jeg løper skrikende med veivende armer fra hunder som ikke kommer på innkalling. Det virker nesten alltid.

*ler* Jeg gleder meg virkelig til å se det hahahaha. Skal denge deg i hodet med dempede signaler jeg når valpen kommer. Du bor jo tross alt i mitt hus! Dempende signaler er for pyser!

Skrevet

Når jeg hilser på fremmede bikkjer så setter jeg meg ned på skrå. Ikke med ryggen mot, ikke gjespende, ikke mysende/blinkende eller munnvik-slikkende. Men likeframst på skrå. 2ne får bare bli så voldelig hun vil og begynne å slå etter meg, eller hva hun nå tenkte på :)

Ntaaaw, du er så søt når du prøver å nægge :ahappy: Lese igjen, særlig det jeg har fremhevet:

Jeg tør jo påstå at nettopp usikre hunder reagerer på at folk oppfører seg så unormalt, jeg da. Greit at man ikke trenger å stirre på de eller møte de med bred front, men den der snikinga med krom rygg og en arm ut til siden mens man ser i bakken, den reagerer stort sett alle sosialt usikre hunder på - fordi mennesker ikke beveger seg sånn, normalt sett. Det er en av de mest irriterende greiene jeg ser, jeg får lyst til å bli voldelig når folk leker hund. Vi har ikke de samme fysiske forutsetningene og klarer ikke å være nyanserte nok.

Det er mulig at det bare er fordi at jeg er såpass voksen, men jeg har nå en gang impulskontroll, så jeg pleier ikke å gi etter for mine lyster selv når folk åpenbart er idioter ;)

Skrevet
Greit at man ikke trenger å stirre på de eller møte de med bred front, men den der snikinga med krom rygg og en arm ut til siden mens man ser i bakken,

Ha ha! Lundqvistere i et nøtteskall. Du spotter dem på kilometers avstand der de kommer nærmest ryggende på huk mens det står en sky av godbiter rundt dem. Wtf liksom. :D

  • Like 2
Skrevet

Ha ha! Lundqvistere i et nøtteskall. Du spotter dem på kilometers avstand der de kommer nærmest ryggende på huk mens det står en sky av godbiter rundt dem. Wtf liksom. :D

*flir* Jeg tenkte ikke på det, men ja, det er nok på X antall kurs der jeg har sett mest av det ;)

Skrevet

Hm. Nå er det vel ikke hva vi syns er teit, men hva bikkja syns er teit som er viktig. Jeg stemmer for å overse usikre hunder. Drittbikkja her tror at de som strekker ut armen (hvorfor strekker folk ut en arm når de møter en hund?), gjør det for at hun skal smake på den, Hun får ikke lov til det, men altså, den armen som spretter ut som en stålfjær, er teit i min hundeverden. Det beste er å gå i en liten bue utenom. Den kan være rimelig umerkelig, men hunden oppfatter at du går utenom og er fornøyd. Hun fikser ikke påtvungne sosiale arrangement og liker at andre viser at de også kan stå over.

Jeg derimot elsker å hilse på alt av hunder, men kan holde meg i skinnet. Man er da sivilisert. Stort sett.

Skrevet

Hm. Nå er det vel ikke hva vi syns er teit, men hva bikkja syns er teit som er viktig. Jeg stemmer for å overse usikre hunder. Drittbikkja her tror at de som strekker ut armen (hvorfor strekker folk ut en arm når de møter en hund?), gjør det for at hun skal smake på den, Hun får ikke lov til det, men altså, den armen som spretter ut som en stålfjær, er teit i min hundeverden. Det beste er å gå i en liten bue utenom. Den kan være rimelig umerkelig, men hunden oppfatter at du går utenom og er fornøyd. Hun fikser ikke påtvungne sosiale arrangement og liker at andre viser at de også kan stå over.

Jeg derimot elsker å hilse på alt av hunder, men kan holde meg i skinnet. Man er da sivilisert. Stort sett.

Du må iallefall gjøre noe riktig, Frøken synes du var topp! :flowers:

  • Like 1
Skrevet

Du må iallefall gjøre noe riktig, Frøken synes du var topp! :flowers:

Jeg likte Frøken veldig godt, også :wub: Vi er sånn passe hurpete begge to :D

Skrevet

Jeg likte Frøken veldig godt, også :wub: Vi er sånn passe hurpete begge to :D

The perfect match liksom :) Neste gang du ser henne skal hun tillogmed være enda tynnere, "noen" er på slanker'n.. :whistle:

Skrevet

Jeg blir også oppgitt over huking og kryping og lukt på fingær'n osv - og bikkja her som ikke er en sosal blomst, friker helt klart ut om folk ikke oppfører seg normalt. Syntes bikkja du er ekkel - så stå rolig og ignorer. Da går det så fint så. Trenger ikke myse og sikle og skakke på huet og vrikke på rumpa. Vil bikkja ha kontakt, tar den det. Bikkja mi liker heller ikke om ukjente folk setter seg på huk - det blir for tett på ansiktet.

Appropo Lundqvist... De kjørte den derre sidelengs hukinga på Grim. Han nappa hu ene i hånden, og tisset hu andre på skoen. :icon_redface::lol::aww:

Skrevet

The perfect match liksom :) Neste gang du ser henne skal hun tillogmed være enda tynnere, "noen" er på slanker'n.. :whistle:

Da har vi enda en ting til felles :lol:

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...