Gå til innhold
Hundesonen.no

Jurkreft


Emilie
 Share

Recommended Posts

Jeg har en tispe som har fått et par kuler i jurene. Hun fikk operert bort den første for litt under tre uker siden. Den ble da sendt inn for analyse og viste seg å være ondartet. Deretter fikk jeg henne røntget, og veterinæren fant ingen spredning. Det vil si, de fant et par diffuse fragmenter i brysthulen. Hun skal røntges igjen på nytt om noen måneder, da vet'en ikke kunne bekrefte eller avkrefte om dette var spredning.

Men - nå har jeg funnet en ny kul på samme sted hvor den forrige ble fjernet. Den må ha kommet i rekordfart. Hunden er nå ni år, og med tanke på hvor fort kulen kom tilbake, ønsker jeg ikke å la veterinæren skjære i henne noe mer. Jeg aner ikke hvilke prognoser hun har, men fikk i tillegg et tips om å ikke operere ut kuler som eventuelt måtte komme, da de ville komme på nytt igjen, og lettere spre seg til vitale organer.

Noen som har erfaring med jurkreft hos hund, forebygge nye kuler/spredning, behandling? Hva som helst egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke vanlig at man operere bort hele juret i slike tilfeller?

Jeg har sett på andre tisper at det har blitt gjort, men jeg vet ikke hva som er vanlig praksis. I min hunds tilfelle er det kun kulen som er skåret bort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville fjernet begge jurlistene, kjørt på med chemo (for å hindre spredning til lungene, noe som skjer uhyre raskt) og gitt en mer holistisk kost, dvs viltkjøtt/fisk, ekstra D-vit, hvitløk og omega3. Om kreften når lungene er det ingenting å gjøre, det er garantert at hunden vil dø av kreften innen relativt kort tid, men klarer man å forhindre det, har man en fighting sjanse til å holde hunden i remisjon noen år.

Hunder tåler chemo MYE bedre enn menesker, de blir sjeldent kvalme og mister hår (pels) osv som mennesker gjør.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter mye om og men så har jeg nå fått time til operasjon i morgen (hun som fjernet den første kulen er på ferie). Men det var søren meg ikke lett å få forklart at det ikke bare skal være en repetisjon av forrige operasjon. Endeløst fortvilet for jeg har faktisk enda ikke fått snakket om saken med en veterinær enda jeg har ringt tre ulike klinikker og bedt instendig om å få snakke med en fagperson. Håpløst! Kulen skal fjernes i morgen til den nette sum av 7000,- om de skal ta en hel list så ble det betraktelig mer. Hvis dette kan redde hunden min står det selvsagt ikke på pris, men nå er jeg så oppgitt her jeg sitter at jeg kunne slitt av meg alt håret! :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På Chanti fant vi kul i juret etter at vi klemte ut blod fra pattene, med dette var visst en cyste som ble operert bort. Vi ble anbefalt å sterilisere for å hindre nye klumper pga hormoner, men dette blir vel litt annerledes enn kreft. Vi steriliserte henne og det kom ingen nye klumper så lenge vi hadde henne.

Uansett lykke til! Håper det går bra og dere finner en løsning som kan hjelpe!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter mye om og men så har jeg nå fått time til operasjon i morgen (hun som fjernet den første kulen er på ferie). Men det var søren meg ikke lett å få forklart at det ikke bare skal være en repetisjon av forrige operasjon. Endeløst fortvilet for jeg har faktisk enda ikke fått snakket om saken med en veterinær enda jeg har ringt tre ulike klinikker og bedt instendig om å få snakke med en fagperson. Håpløst! Kulen skal fjernes i morgen til den nette sum av 7000,- om de skal ta en hel list så ble det betraktelig mer. Hvis dette kan redde hunden min står det selvsagt ikke på pris, men nå er jeg så oppgitt her jeg sitter at jeg kunne slitt av meg alt håret! :(

vi fikk fjernet en hel jurlist på en hund for 3 år siden da, riktignok. Det kostet 5000 kr. jeg ville nok fjernet hele jurlista, siden det anbefales men skjønner også at det kan bli fryktelig dyrt
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår første curly fikk jurkreft, og kulen ble operert bort. Dessverre kom det tilbake ganske fort, og det endte med at hun fikk slippe. Hun var 13 år, og hadde levd ett langt og godt liv. Tenker kanskje man må ta en vurderingsak hva man utsetter eldre hunder for...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for innspill, alle sammen! Jeg tror at jeg står over operasjon på min aldrende hund, men skal inn til veterinær i morgen. Jeg vakler litt, men tror jeg heller mot å gi henne en god siste tid, fremfor å kutte henne opp uten at jeg har noen virkelig gode prognoser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff så trist, tenker på deg. Ei venninne har en 11 år gammel hund som har ondartede svulster i jurene. Hun ville ikke utsette hunden for store operasjoner og risikoen det medfører for en gammel hund. Så hun har valgt å kose seg med hunden så lenge det går. Hun viser ikke noen tegn enda på å være syk. Må være veldig vanskelig da, og ikke minst veldig trist.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff så trist, tenker på deg. Ei venninne har en 11 år gammel hund som har ondartede svulster i jurene. Hun ville ikke utsette hunden for store operasjoner og risikoen det medfører for en gammel hund. Så hun har valgt å kose seg med hunden så lenge det går. Hun viser ikke noen tegn enda på å være syk. Må være veldig vanskelig da, og ikke minst veldig trist.

Tusen takk, Ara, og alle dere andre for gode råd og tanker. Etter rådføring med en erfaren veterinær (som til slutt ringte meg hjem) ble det lille hjertet mitt operert på nytt, og kjertelen er fjernet, men ikke hele listen. Hun er røntget på nytt og det gikk ikke an å se tegn på spredning. Jeg håper hun kommer eg fort nå, og at det ikke dukker opp flere kuler (selv om det gjerne gjør det), men da blir det i så fall ikke noe nytt inngrep.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...