Gå til innhold
Hundesonen.no

Flere hunder døde i brann i Irland, 2 norske blandt annet (engelsk link)


Recommended Posts

Skrevet

Det later til at du har bestemt deg for hva mine meninger er, og det er helt greit det, men jeg ser da ikke noen grunn til å svare ytterligere.

  • Svar 62
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Dette er jeg så enig i! Hvem sender egentlig fra seg hunden i månedsvis bare for å få noen bokstaver ekstra foran navnet? Jeg kunne jo selvsagt sendt hunden med kjentfolk på utstilling en helg eller

Veldig veldig trist for hundene og deres eiere. Men slem som jeg er håper jeg dette er slutten på Woodhaven (mis)handling team

Du fikk vel i grunnen sagt akkurat det jeg tenkte om dette.... Det blåser på toppene, og det er ikke sjelden en fjær blir til et helt hønsehus i hundeverdenen, dessverre (uten at jeg skal ta stilling

Skrevet

Det later til at du har bestemt deg for hva mine meninger er, og det er helt greit det, men jeg ser da ikke noen grunn til å svare ytterligere.

Det er vanskelig å "svare ytterligere" når man ikke har svart i det hele tatt.

Skrevet
Det er vel strengt tatt ikke et svar på om man blir mer glad i en hund jo mer den blir premiert, er det vel? For det kan nesten virke sånn at du/dere tror det, siden det er flere som nevner at Zanta var høyt premiert - hvilket jeg ser øker verdien hennes i kroner, men man blir ikke nødvendigvis mer glad i en hund som vinner mye, og derfor bør ligge i sykeseng av sorg når den blir borte. Hvordan man håndtere sorg er også svært forskjellig fra person til person, og hvem her kan si at den ene måten er noe mer riktig enn den andre måten?

Jeg er enig med JeanetteH. Jeg har også vært i hundeverden lenge, og veit at det spekuleres i huet og ræva, særlig om ekvipasjer som vinner en del. Jeg kjenner folk som har vært utsatt for det selv. Så når det dukker opp faktafeil i en artikkel om hvordan dette showteamet er, så bør man stille spørsmålstegn ved resten også. Ikke fordi det nødvendigvis er løgn, men fordi skille mellom opplysning og sverting er tynn. Man må gjerne være kritisk, men å spekulere i hvordan folk orker å gå på utstilling når de nettopp har mistet en hund, er ikke annet enn spekulering (og forholdsvis ondsinnet er det også).

Du fikk vel i grunnen sagt akkurat det jeg tenkte om dette.... Det blåser på toppene, og det er ikke sjelden en fjær blir til et helt hønsehus i hundeverdenen, dessverre (uten at jeg skal ta stilling til hva som er rett og galt i denne saken, bortsett fra det Jeanette påpeker. Videlius ble stilt til BIS-veteran på NKK Stavanger den 10/9-11 bare få dager før hun døde, Eurodogshow som det henvises til i artikkelen gikk av stabelen 4/9-11).

Litt OT i forhold til denne saken kanskje, men jeg tenker litt at dersom titler og utstilingsmeritter er så viktig at man faktisk er villig til å sende fra seg sin hund til fremmede mennesker for å få den stilt utenlands, da har kanskje utstillingshysteriet tatt litt overhånd. Men på den andre siden - det er mulig jeg har et litt mer nært forhold til mine hunder enn folk som har en hel flokk... :). Jeg har fått spørsmål om å sende Willy utenlands for å bli stilt og brukt i avl, men jeg kunne ikke tenke meg å sende fra meg hunden min til vilt fremmede mennesker?

  • Like 2
Skrevet

Litt OT i forhold til denne saken kanskje, men jeg tenker litt at dersom titler og utstilingsmeritter er så viktig at man faktisk er villig til å sende fra seg sin hund til fremmede mennesker for å få den stilt utenlands, da har kanskje utstillingshysteriet tatt litt overhånd. Men på den andre siden - det er mulig jeg har et litt mer nært forhold til mine hunder enn folk som har en hel flokk... :). Jeg har fått spørsmål om å sende Willy utenlands for å bli stilt og brukt i avl, men jeg kunne ikke tenke meg å sende fra meg hunden min til vilt fremmede mennesker?

Dette er jeg så enig i!

Hvem sender egentlig fra seg hunden i månedsvis bare for å få noen bokstaver ekstra foran navnet?

Jeg kunne jo selvsagt sendt hunden med kjentfolk på utstilling en helg eller to, men i flere måneder, og/eller med folk jeg ikke kjenner godt? Nei takk

  • Like 5
Skrevet
Dette er jeg så enig i!

Hvem sender egentlig fra seg hunden i månedsvis bare for å få noen bokstaver ekstra foran navnet?

Jeg kunne jo selvsagt sendt hunden med kjentfolk på utstilling en helg eller to, men i flere måneder, og/eller med folk jeg ikke kjenner godt? Nei takk

Nei, jeg skjønner liksom ikke hvordan man orker det over så lang tid. Jeg hadde nok ikke sendt hunden med kjentfolk heller, jeg da, men det har vel mer med kontrollfreaken i meg å gjøre *ler*.

Skrevet

Nei, jeg skjønner liksom ikke hvordan man orker det over så lang tid. Jeg hadde nok ikke sendt hunden med kjentfolk heller, jeg da, men det har vel mer med kontrollfreaken i meg å gjøre *ler*.

Skal innrømme at jeg ikke er helt komfortabel med tanken selv, men det er allikevel noe jeg fint kan forstå at folk gjør.

Sende de vekk i månedsvis til folk de ikke kjenner forstår jeg derimot overhodet ikke.

Skrevet

I schäferhundverdenen er det ikke unormalt å sende hunder fra seg i lengre perioder for meritering. Fortsatt blir veldig mange utstillingshunder schützhundmeritert i Tyskland. Det er ikke alle som har det forholdet de fleste av oss har til våre egne hunder. Nå aner jeg ikke om nevnte kennel gjør det, eller meriterer hunder selv.

Det kjøpes også voksne hunder til avl, og selges voksne hunder også. Det skjer garantert innen andre raser også, bare der følger jeg ikke med, både med kjøp/salg av voksne hunder, og å sende de til meritering (vil tru det er hovedsakelig utstilling).

For mange betyr nok konkurransene mer enn hunden på en måte. De er villige til å sende hunder fra seg i lange perioder for å få resultater. Men er det så mye bedre eller verre enn de som kvitter seg med hunder fordi de ikke holder mål til det de ønsker? Hundene takler nok det bedre å være på reisefot med andre mennesker enn det mange eiere hadde evt gjort. Med forbehold om at de blir behandlet bra.

Nå kjenner jeg ikke denne saken annet enn fra media, så å spekulere på hva som har skjedd og ikke skjedd, må evt myndighetene i Storbritania gjøre og gi oss et svar. Dersom dette er et tragiskt uhell, hvorfor skal man ikke stille for evt nevnte dommer? Fordi de kjenner de? Fordi de er programforpliktet til å hate de?

  • Like 1
Skrevet

Dette er en tragedie for alle som er rammet, og ikke minst så gjør det vondt å tenke på hvordan disse hundene må ha hatt det de siste minuttene.

Som det blir sagt over; hva som egentlig ligger bak alt dette blir spekulasjoner.

Jeg er iallefall glad for at jeg aldri kommer til å bli så "tittelfokusert" at jeg sender avgårde bestevennene mine til et villt fremmed sted, oppstallet i bur ett eller annet sted ute i det store utland. Jeg har problemer nok med tanken på at ene tispen min som er deleid skal bort fra meg et par måneder for å ha kull en gang i fremtiden.... Enda jeg VET hvor godt hun får det der...

  • Like 2
Guest Belgerpia
Skrevet

Noen har så mange hunder at det å ha ett personlig forhold til hunden ikke er ett tema, og da er det greit å bare sende de avgårde.

Jeg ville aldri gjort det - jeg orket såvidt å reise på ferie i 3,5 uke jeg fordi hunden i mitt liv måtte være hos eieren. Og da snakker vi paradis i skogen liksom *ler*

Skrevet

Det er vel strengt tatt ikke et svar på om man blir mer glad i en hund jo mer den blir premiert, er det vel? For det kan nesten virke sånn at du/dere tror det, siden det er flere som nevner at Zanta var høyt premiert - hvilket jeg ser øker verdien hennes i kroner, men man blir ikke nødvendigvis mer glad i en hund som vinner mye, og derfor bør ligge i sykeseng av sorg når den blir borte.

Jeg vet ikke om dette var myntet mot meg, men jeg finner det sørgelig fordi jeg likte Zanta som hund, og fordi hennes eier er en bekjent. Verken mer eller mindre.

Skrevet

Noe av det som står i siste artikkelen vet jeg er fakta feil, så noe av det skyldes nok misunnelse..

Etter å ha lest artikkelen, må jeg ha tolket den annerledes enn deg, for jeg skjønner ikke helt hva det er å være misunnelig på. De stilte ut andre folks hunder. Hva var det å være misunnelig på dem for?

Hadde de egne hunder også som de stilte ut, tross forbudet han fyren hadde i Irland?

Skrevet

Jeg vet ikke om dette var myntet mot meg, men jeg finner det sørgelig fordi jeg likte Zanta som hund, og fordi hennes eier er en bekjent. Verken mer eller mindre.

Nei, det var ikke myntet på deg.

Etter å ha lest artikkelen, må jeg ha tolket den annerledes enn deg, for jeg skjønner ikke helt hva det er å være misunnelig på. De stilte ut andre folks hunder. Hva var det å være misunnelig på dem for?

Hadde de egne hunder også som de stilte ut, tross forbudet han fyren hadde i Irland?

For folk som mer eller mindre lever av å handle andres hunder, er det selvsagt prestisje å vise frem en storvinner som f.eks Zanta. Jo flere hunder du har som vinner - enten du eier de eller ikke - jo større prestisje er det. Jo mer prestisje du får, jo flere gode hunder får du handle, osv..

Skrevet (endret)

Etter å ha lest artikkelen, må jeg ha tolket den annerledes enn deg, for jeg skjønner ikke helt hva det er å være misunnelig på. De stilte ut andre folks hunder. Hva var det å være misunnelig på dem for?

For folk som mer eller mindre lever av å handle andres hunder, er det selvsagt prestisje å vise frem en storvinner som f.eks Zanta. Jo flere hunder du har som vinner - enten du eier de eller ikke - jo større prestisje er det. Jo mer prestisje du får, jo flere gode hunder får du handle, osv..

What she said. Det er jo en gjennomgående greie i alle grener vår man snakker om å vinne/tape.

Forøvrig er den siste artikkelen nå rettet på.

En FB gruppe som har vært siden den Irske Vannspanielen døde under Blacksea utstillingen.

Endret av Jonna
Skrevet

Så trist...

Det at man drar på utstilling rett etterpå ser jeg ikke noe galt i, alle takler sorg forskjellig.

Jeg vet ikke hva slags oppdrett quantos er, men ser at de skulle sette kull på 9 tisper i fjor høst, bodde de døde hundene hjemme? Er jo grenser for hvor personlig forhold man får til hver hund da.

Skrevet

Så trist...

Det at man drar på utstilling rett etterpå ser jeg ikke noe galt i, alle takler sorg forskjellig.

Jeg vet ikke hva slags oppdrett quantos er, men ser at de skulle sette kull på 9 tisper i fjor høst, bodde de døde hundene hjemme? Er jo grenser for hvor personlig forhold man får til hver hund da.

Kullene blir født rundtom hos forverter/deleiere. Det er ikke Totten og Inger Lise som har alle hundene selv.

Skrevet

Kullene blir født rundtom hos forverter/deleiere. Det er ikke Totten og Inger Lise som har alle hundene selv.

Neida, skjønte det, det ville jo vært litt valpefabrikk. :-) Tenkte mer at det virker som de eier veldig mange hunder, og kanskje Zanta ikke bodde hjemme.

Skrevet

Neida, skjønte det, det ville jo vært litt valpefabrikk. :-) Tenkte mer at det virker som de eier veldig mange hunder, og kanskje Zanta ikke bodde hjemme.

Jo, Zanta var en av dem som bodde hjemme.

  • 3 weeks later...
Skrevet
Begge de norske hundene tilhørte oppdretteren Tor Johansen fra Lillesand. Han forteller at han vet lite om hva som skjedde.

- Jeg ble ringt opp av kenneleierne dagen etter brannen, men etter det har jeg ikke fått tak i dem, forteller han til Dagbladet.

Men han stilte da for fruen like etterpå? Da hadde han vel all mulig anledning til å omså fotfølge henne for å få svar?

  • Like 1
Skrevet

Men han stilte da for fruen like etterpå? Da hadde han vel all mulig anledning til å omså fotfølge henne for å få svar?

En av hundene i hans eie ble stilt, men ikke av han selv. Han prøvde å få kontakt med dommeren, noe som var fånyttes da dommeren ikke ville prate med han.

Skrevet

En av hundene i hans eie ble stilt, men ikke av han selv. Han prøvde å få kontakt med dommeren, noe som var fånyttes da dommeren ikke ville prate med han.

Selv om han ikke handlet selv (noe han gjør uhyre sjeldent) så stilte han like fullt for henne, iom at han eier hunden.

Nå vet jeg at man kan få både utstillingsnekt og det som er om man "trakasserer" en dommer, men jeg hadde nekta å godta at de jeg betaler for å stille hunden min nekter å snakke med meg etter at den hunden døde under deres omsorg!

  • Like 1
Skrevet

Enig med tulip her - hvis man befinner seg rent fysisk samme sted som den som hadde omsorg for hunden(e) - visst skulle man kunne få denne i tale? Om ikke annet hadde jeg kontaktet utst.lederen - og "tvunget" dommerdama til å faktisk bli stående og svare på mine spørsmål... Så det er noe som er meget snodig med hele historien, synes jeg...

Og konspirasjonsteoretikeren i meg sier at HVIS det er sant at det ikke er mulig å få kontakt med dem i Irland så hadde jeg i alle fall mistenkt at hunden(e) slett ikke er døde men solgt til langtvekkistan... Men det vil man jo aldri få vite, da..

Susanne

  • Like 2
Skrevet

Men er det noen som vet akkurat hva Totten har gjort for å få tak på disse? Annet enn hva Dagbladet har sitert han på?

Skal du ødelegge alt og be om faktaopplysninger og nå? :o

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...