Gå til innhold
Hundesonen.no

Merkebånd


Debbie
 Share

Recommended Posts

Jeg kjøpte sånne merkebånd fra canis, men kan ikke bruke det på Aiko (og strengt tatt ikke på Imouto heller). De lange, flagrende båndene i grelle farger synes jo gjennom hele skogen, sier Aiko, og sjøl om hun faktisk går og sporer, så får denne tremarkereren med seg absolutt alt som skjer i høyden også, og klatrer oppetter trærne i vinklene for å sjekke ut hva merkebåndene er for noe. Hadde testa ut litt ulikt før jeg gikk til innkjøp av sånne bånd, for kanskje din hund er av samme kaliber. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som Sandra sier, så er det mange hunder som kan reagere på disse merkebåndene vi henger opp (de beveger seg, det blir mye fert av OSS på disse båndene - alt dette kan en del hunder markere på, og er de ikke sugne på å gå spor så kan de da lett la seg påvirke og avspore av slike forstyrrelser). Jeg opplevde en hund en gang som var så opptatt av merkebånd at han gikk av sporet JEG hadde lagt til ham, og fulgte noen gamle merkebånd som hang i skogen i stedet (og dette var en hund som konkurrerte i A-spor *ler*).

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for masse svar:)

Jeg har de fra Canis,og har laget noe lignende selv. Ho bryr seg ikke om merkebånda, til det går ho sporet for fort. Men jeg trenger noe jeg kan surre rundt steder som ikke klesklypene får feste. Skal sjekke ut felleskjøpet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Jeg lurer på hva dere bruker som merkebånd på spor e.l.?

Og hvor kjøper dere de?

Lager de selv (og får da ønsket lengde/bredde på "remsene") Klipper opp plastposer og bruker treklekliper fra Nille...

Kjenner mange som bruker disse fra Amoken.com.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Klesklyper og plast er lite stilig å gå fra i skogen.

På f.eks Felleskjøpet o.l. får du kjøpt merkebånd til skogsdrift som er beregnet å råtne opp og fåes i forskjellige farger.

http://produkter.fel...oductview/47013

Lærer deg fort å knyte de så det er lett å ta opp igjen..

Du må jo plukke dem med deg uansett hva de er laget av også da. De du linker til blir fortere borte, men de henger rimelig lenge de også. Fryktelig unødvendig å fylle skogen med sånt. Jeg plukker med meg det jo kommer over, men hundefolk er ikke alltid spesielt flinke til å plukke med seg. Jo billigere merkene er, jo enklere er det tydligvis å glemme :huh:

Jeg bruker somregel ikke merkebånd, men om jeg trener på noe spesielt som gjør at jeg trenger full kontroll, så bruker jeg røde eller orange klyper. Har jeg ikke det, river jeg istykker en pose og henger opp en liten sløyfe som ikke henger nedover. Jeg har en hund som ikke følger merkebånda, men hopper opp og plukker dem (som en gjenstand) når han får dem i nesa. Forsåvidt ikke vanskelig å avlære, men ganske teit av meg å henge masse lukt oppi trærne når jeg ønsker lav nese :P Så somregel er det ingen merker. Klyper er såpass små at han ikke merker dem når han konsentrer seg om sporet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Du må jo plukke dem med deg uansett hva de er laget av også da. De du linker til blir fortere borte, men de henger rimelig lenge de også. Fryktelig unødvendig å fylle skogen med sånt. Jeg plukker med meg det jo kommer over, men hundefolk er ikke alltid spesielt flinke til å plukke med seg. Jo billigere merkene er, jo enklere er det tydligvis å glemme :huh:

Nå har jeg aldri ment man ikke skal plukke de opp uansett, og det nok skjer selv den "perfekte" at ting blir borte / glemt. :) Da er det greit at de er av ett materiale som brytes ned i naturen selvom du måtte mene at de henger rimelig lenge så er det fortsatt ikke plast men godkjent nedbrytbart materiale beregnet for akkurat denne type bruk i skogen. Plastposer bruker 10-20 år. klyper o.l. lenger tid. For de som måtte lure er det jo bare ta en tur opp i Maridalen o.l. så henger det jo like mye plast som det ligger søppel i Oslo Sentrum.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker kun felleskjøpet sine merkebånd. De er lette å knytte på plass og så fjernes de mens jeg går sporet (knytter en "halvveisknute" slik at det bare er å ta tak i enden og vips er den av). Skulle jeg glemme en så er det ingen katastrofe da de ikke viser så mye igjen i skogen samt at de til slutt brytes ned.

Å gå med haugevis med klesklyper (se for deg 1 km spor) krever jo at du har ryggsekk med deg...

Dessuten er det mange hunder som blir forstyrret av både synet og lydene (blafringa fra plasten) og tør ikke går forbi. Noen lærer seg å gå spor etter klypene - de er ikke dumme heller og lærer fort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg bruker kun felleskjøpet sine merkebånd. De er lette å knytte på plass og så fjernes de mens jeg går sporet (knytter en "halvveisknute" slik at det bare er å ta tak i enden og vips er den av). Skulle jeg glemme en så er det ingen katastrofe da de ikke viser så mye igjen i skogen samt at de til slutt brytes ned.

Å gå med haugevis med klesklyper (se for deg 1 km spor) krever jo at du har ryggsekk med deg...

Dessuten er det mange hunder som blir forstyrret av både synet og lydene (blafringa fra plasten) og tør ikke går forbi. Noen lærer seg å gå spor etter klypene - de er ikke dumme heller og lærer fort.

Hvis hunden ikke tør å gå forbi et blafrende bånd, vil jeg påstå at den har fryktelig dårlig mentalitet... Men disse canisklypene med svære bånd er jeg helt enig at er alt for store.

Hvor mye merker dere da? Trenger da ingen ryggsekk (og jeg har ingen ting som henger og blafrer på klypene heller). Jeg merker veldig lite. Som oftest ingen ting fordi jeg ser på bikkja om den er på sporet og sporlegger husker sånn ca hvor han/hun gikk. Noen ganger merker jeg pinner, og jeg har ikke mer enn ca 8 pinner på 1 km spor, så jeg trenger ingen ryggsekk nei :lol: Men disse fra felleskjøpet er smarte de altså. Jeg har bare litt inntrykk av at folk lar dem henge igjen fordi de skal være nedbrytbare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hunden ikke tør å gå forbi et blafrende bånd, vil jeg påstå at den har fryktelig dårlig mentalitet... Men disse canisklypene med svære bånd er jeg helt enig at er alt for store.

Hvor mye merker dere da? Trenger da ingen ryggsekk (og jeg har ingen ting som henger og blafrer på klypene heller). Jeg merker veldig lite. Som oftest ingen ting fordi jeg ser på bikkja om den er på sporet og sporlegger husker sånn ca hvor han/hun gikk. Noen ganger merker jeg pinner, og jeg har ikke mer enn ca 8 pinner på 1 km spor, så jeg trenger ingen ryggsekk nei :lol: Men disse fra felleskjøpet er smarte de altså. Jeg har bare litt inntrykk av at folk lar dem henge igjen fordi de skal være nedbrytbare.

Jeg har sett valper fra 10 uker til 5-6-7 mnd bli spooka ja av plaststrimelene - det er vel noe med spøkelsesalder osv. Det har ikke noe med dårlig mentalitet å gjøre.

Noen har dårlig retningssans og trenger å merke ofte - og da er det ikke snakk om 10 klyper men maaaaange (et merke pr 20 m i uoversiktig vestlandsterreng). Da må man enten ha dype lommer eller en sekk slik jeg ser det. Var nettopp på Åland og holdt sporkurs og noen av dem brukte slike klyper og jeg gikk bak og plukka dem inn etterhvert som sporet gikk. Jeg hadde ikke plass til alle i lommene mine for å si det slik..!

De som har bedre retningssans klarer seg gjerne med et minimalt antall merker eller ingen overhodet - men i en innlæringsfase kan det være smart å vite 100% hvor sporet går. I alle fall om man vil sjekke ut spornøyaktigheten og tapsarbeid bl.a.

Personlig merker jeg minst mulig - det er i innlæringsfasen. Deretter går jeg over på GPS og den sjekker jeg minst mulig for å være ærlig; jeg er mer opptatt av å lese bikkja. Men dersom jeg skulle havne utfor allfarvei er det greit å vite hvor sporet går.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

O.T, men med mange merkebånd så er det kjekt å ha en løkke/tråd/bånd som man henger over skulderen og kan samle de opp i. Kjekt å ha til å samle dem sammen i i bil også. Og er det riktig mange så går det an å henge merkebåndene i hverandre også nedover. Trenger hverken store lommer eller sekk da. :P Jeg pleier å samle opp merkebånd for andre og når jeg legger spor med tett merking selv i vanskelig terreng. Upraktisk å stappe de i lomma når det blir mange.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

O.T, men med mange merkebånd så er det kjekt å ha en løkke/tråd/bånd som man henger over skulderen og kan samle de opp i. Kjekt å ha til å samle dem sammen i i bil også. Og er det riktig mange så går det an å henge merkebåndene i hverandre også nedover. Trenger hverken store lommer eller sekk da. :P Jeg pleier å samle opp merkebånd for andre og når jeg legger spor med tett merking selv i vanskelig terreng. Upraktisk å stappe de i lomma når det blir mange.

samme her. vi fikk tips på første sporkurs med å lage oss høvding lenke ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som flere skriver, de er fryktelig enkle å lage selv. Mine er klesklyper, hyssing og strimler av en rosa plastpose fra Glitter :P

Du må jo plukke dem med deg uansett hva de er laget av også da. De du linker til blir fortere borte, men de henger rimelig lenge de også. Fryktelig unødvendig å fylle skogen med sånt. Jeg plukker med meg det jo kommer over, men hundefolk er ikke alltid spesielt flinke til å plukke med seg. Jo billigere merkene er, jo enklere er det tydligvis å glemme :huh:

:o Kanskje det var DU som stakk av med båndet jeg markerte sporslutt med for et par uker siden?? :lol:

Jeg ble helt paff jeg, kom til sporslutt (og ja, jeg er 100% sikker på at jeg var på riktig plass, like under et rart tre), og både merkebånd og godis til Uva var borte. Hvem gjør sånt da? Jeg antar du ikke eter opp kattematen også, Therese? :P

Men det jeg egentlig skulle si var, hvordan vet du at båndet ikke hører til et spor noen skal gå, ikke et de allerede har gått?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Som flere skriver, de er fryktelig enkle å lage selv. Mine er klesklyper, hyssing og strimler av en rosa plastpose fra Glitter :P

:o Kanskje det var DU som stakk av med båndet jeg markerte sporslutt med for et par uker siden?? :lol:

Jeg ble helt paff jeg, kom til sporslutt (og ja, jeg er 100% sikker på at jeg var på riktig plass, like under et rart tre), og både merkebånd og godis til Uva var borte. Hvem gjør sånt da? Jeg antar du ikke eter opp kattematen også, Therese? :P

Men det jeg egentlig skulle si var, hvordan vet du at båndet ikke hører til et spor noen skal gå, ikke et de allerede har gått?

Hehe nei, jeg spiser ikke kattemat, og nei det var neppe jeg som plukka dem ned. Du ser når klyper og bånd har hengt ute noen uker. Men siden du var sikker på hvilket tre slutten lå under, trengte du jo ikke merkene da :P Kattemat ol. blir fort spist av dyr da, så om det har liggi ute en stund er det jo ikke rart det er borte. Selv med lukka pose/boks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...