Gå til innhold
Hundesonen.no

John gjør hva som helst for sin døende hund.


LilleZara
 Share

Recommended Posts

Så rørende, kjempesøtt :wub: Enig med Lola Pagola, synes ikke han er det minste egoistisk, han tar seg tiden og "strevet" å ta med hunden ned på stranda og vugge den i søvn hver kveld for at den skal kunne sovne uten smerter, og gjør jo absolutt alt han kan for at hunden skal leve uten smerter. Lojalitet og kjærlighet :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel.. Jeg syns han er egoistisk. Det er vondt å ha gikt, og det er vondt å ikke få sove pga gikt.

Å ha muligheten til å la hundene våre få slippe når ting er mer ubehagelig enn behagelig, er både et privilegium og et ansvar vi har. Å holde de i live bare fordi vi vil ha litt mer tid med de, er ufint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig ville jeg satt en sluttstrek når hunden må leve med smerter og ubehag slik at det går ut over livskvaliteten.

Vi er livredde for å takle sorg og derfor drar vi gjerne strikken for langt og så glemmer vi å sette hundens behov fremst. Jeg tviler ikke på at mannen er glad i hunden og gjør det han kan - men et liv i smerter er ikke et godt liv.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg kanskje inne på menneskeliggjøring av hund, men man avliver da heller ikke gamle mennesker som så vidt kan gå og ikke aner hvor de er?

Har noen spurt hva hunden ønsker? Dette er tydeligvis en seig kar, som allerede har levd i 19 år, kanskje han har lyst til å leve litt til da?

Alderdom går utover livskvaliteten, sånn er det bare, men er det grunn til avlivning?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det der var absolutt menneskeliggjøring av hunden Lola!

I tillegg har vi lover og regler. Det er ikke lov å drepe mennesker.

Hunder er beskyttet av lov de også, og å holde i live en hund som har så store smerter at den ikke sover, vel, det er dyreplageri!

Det er alt for mange hunder som holdes i live på overtid fordi eierene lever i en Disneyverden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg kanskje inne på menneskeliggjøring av hund, men man avliver da heller ikke gamle mennesker som så vidt kan gå og ikke aner hvor de er?

Har noen spurt hva hunden ønsker? Dette er tydeligvis en seig kar, som allerede har levd i 19 år, kanskje han har lyst til å leve litt til da?

Alderdom går utover livskvaliteten, sånn er det bare, men er det grunn til avlivning?

Hvorfor ikke snu det andre veien? Det er ingen som spør eller bryr seg noe større om hvis våre gamle vil dø heller, er det vel?

Jeg lever med gikt sjøl. Jeg overlever det fordi jeg veit at det finnes ting som kan lindre det, jeg veit jeg kan få en bedre periode senere, og at det kanskje kommer medisiner etterhvert som gjør ting bedre (og det har det gjort, bare på de 8 årene jeg har blitt behandlet for gikt). Det veit ikke en hund. Men jeg har vært så dårlig at jeg har måtte ha hjelp til å kneppe igjen buksene mine, og ikke kom meg ut av møblene selv (jeg fikk stol med tilt-funksjon, den heiser deg nesten opp i stående), og hjelp til å dusje (vaske håret og tørke meg, det er vanskelig med vonde hender). Jeg unner ingen å leve med sånne smerter, og særlig ikke en hund. Det er verre ting enn å være død. Og når du er en 19 år gammel hund, så burde man slippe å leve med sånt hver eneste dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg kanskje inne på menneskeliggjøring av hund, men man avliver da heller ikke gamle mennesker som så vidt kan gå og ikke aner hvor de er?

Har noen spurt hva hunden ønsker? Dette er tydeligvis en seig kar, som allerede har levd i 19 år, kanskje han har lyst til å leve litt til da?

Alderdom går utover livskvaliteten, sånn er det bare, men er det grunn til avlivning?

Og for og snu det enda en gang så synes jeg det er en like stor uting og holde liv i alt av syke mennesker(for deres egen del), selv om jeg forstår at det er en hårfin grense her som ikke alltid er like lett og finne.

Og en vesentlig forskjell på mennesker og hunder er jo at vi kan forstå hvorfor vi har vondt, vi har forståelse for at dette er tidsbegrenset(om det er det) osv. Vi har to helt forskjellige liv og to helt forskjellige tanke sett. Jeg vet ikke mer om denne hunden enn jeg ser her, men om han må ta den med ut i vannet hver kveld så den får sove så tenker jeg at den har vondt og burde få slippe om det ikke finnes medisiner/behandling som virker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
    • Hva med vanlig cocker? Eller amerikansk cocker? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...