Gå til innhold
Hundesonen.no

Stressa, usosialisert hund, glad for tips!


Hellhounds
 Share

Recommended Posts

Henta på fredag ei to år gammel huskytispe (kullsøster til tispa jeg har fra før) som hverken ble sosialisert eller trent på ytre påvirkning før hun var 7mnd, og skal bli omplassert pga destruktiv, og stresset atferd, som ble roet ned, men blussa opp igjen når eier flytta til storbyen. Jeg er siste stopp for henne, fungerer hun ikke her blir det en siste tur til dyrlegen.

På togturen hjem lå Huskysnupp (hunden jeg har fra før) helt rolig og sovna, slik hun bruker. Den nye hunden hyperventilerte og gjemte seg under seter og senere under foten min.

Hun går greit med Huskysnupp, men røk rett sammen med Kleiner Münsterlanderen vi bor med. Nå går de helt fint i samme rom, i skrivende stund sover de ca en meter fra hverandre, men de hverken hilser eller "ser" hverandre. Tispa er også gira på å jage katten, men det er en livsfarlig lek (for katten), man ser at det ikke er jaktinstinktet som slår inn, for jeg kan stoppe henne i å gå bort til klorestativet der katten ligger på toppen, og vi har også kontrollerte soner der hun ikke får være pga at katten skal ha komfortsonen inntakt, pluss at vi er veldig oppsatte på at grensene skal være såpass tydelige at hun ikke blir frista til å krysse dem.

I går røk hun også sammen med Huskysnupp, og de måtte dras fra hverandre. Vi hadde ikke vært klar over at det lå en knøttliten bit av en grisehale igjen i buret til den nye, gjemt inni noen tepper. Når vi fant den skjønte vi hvorfor hun hadde angrepet, og straks den var lagt vekk slapp vi hundene forsiktig sammen igjen under overvåkning, da var busta oppe til de hadde både snust og hilsa i munnviken til hverandre. Så var alt bra igjen.

Ca 15 min etter sjekka vi hundene for rifter og skrammer, ingenting på noen av hundene, men nyhunden hadde revet opp singleten min nedover ribbeina. Den satt nokså tight, men hun hadde ikke vært nær huden min overhodet. Mens jeg sjekka nyhunden begynte hun å slikke noe voldsomt på meg, før hun reiste seg på to, begynte og stressri, og bet meg (ikke så det ble merker eller vondt) i halsen og ansiktet.

Dette har vi gjort:

- Satt klare grenser ift. katten. Hun får ikke gå nærmere klorestativet enn 1m fra, og får ikke ligge med hodet under sofaen (hun ser da etter katten). Om hun er veldig stressa setter vi grensa 1m fra sofaen der katten liker å ligge under.

- Når hun stresser ber vi henne legge seg. Denne kommandoen SKAL adlydes for hennes eget beste, hun roer seg mye fortere ned etter beskjed.

- Hun går sist inn døra. Dette fordi hun øser seg opp over KM'en om den kommer etter henne inn.

- Mat gis i hvert sitt hjørne, og da står minst en av oss imellom og følger med.

- Ingen godbiter gis innendørs pga forsvaret hennes, hun får kun godbiter ute, med mindre det er så små biter at de er borte med en gang.

- Ingen leking, jukking eller biting er lov inne, da får hun kommando om å gå å legge seg.

- Straks hun fokuserer seg inn på katten (er ikke fiksert, men veldig oppmerksom) går vi imellom og blokkerer til hun har gått vekk.

Forbedringer fra hennes side:

- Hun går og legger seg frivillig i dag, og slapper av, har vært VELDIG mye mer behagelig enn når jeg henta henne.

- Hun har ikke prøvd å jage katten eller spise KM'en i dag.

- Hun har ikke varsla på forbipasserende i dag.

- Mer avslappa rundt mat.

- Vi kan gi henne oppmerksomhet uten at hun øser seg opp.

- Vi kan gi de andre hundene oppmerksomhet uten at hun stresser over det.

I morgen skal vi til veterinær for å helsesjekke henne, mye fordi jeg er knallsikker på at hun har hypermobile ledd, hun har veldig schæfergange, og svai rygg. Vi skal altså sjekke om hun har noen smerter som kan bidra til stresset.

Jeg er ikke sikker på om det går an å få henne til. Hun har prøvetid på 3 uker hos oss, og hun trenger bare å vise forbedringer på de viktigste plan (ift. hundene hun bor med og katten + stresset), noe jeg synes jeg ser allerede for at hun skal bli boende. Jeg må også få klarsignal fra veterinæren på at hun ikke har betydelige smerter eller irritasjon pga fysikken sin. Hun skal også gentestes for en sykdom kalt Alaskan Husky Encephalopathy (hele kullet tar denne testen).

Er det noen som har noen flere råd til grenser som kan settes, og enkel trening? KM'en og Huskysnupp er veldig rolige, avbalanserte hunder, og det tror jeg virker veldig godt inn på nyhunden. De har overhodet ikke reagert på stresset hennes, men er trygge, gode og fine, som vanlig. Så heldigvis gjør det ikke noe at hun stresser for DERES del, da hadde vi hatt strammere tidsskjema før det ble å sende henne tilbake.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnleggende kunnskap har vi, vet du... Jeg har trent hund aktivt i 10 år, gått starten på instruktørutdannelse, jobba på hundepensjonat, gått hundelinje på FHS, jobba som handler hos en hundekjører, min mor er oppdretter, jeg har vært hjelpeinstruktør i hverdagslydighet, valpekurs, problematferdskurs og lydighet for viderekomne, holder egne (gratis) klikkerkurs, vært høyre hånd på ei omplassering, og ja...

Hun jeg bor med har litt samme greia, men kjører jakthund i positiv stil. Faren er oppdretter, hun jobber innen dyrebutikkbransjen, etc.

Så joda... Grunnleggende kunnskap har vi :)

Men jeg mener man alltid kan få nye perspektiver på ting, så OM noen har NOE som helst å komme med; kjør på! Åpen for alt :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, kan alltids oppdatere litt :)

I dag har vi gått ca en 1,5 timer tur, uten problemer. De to huskyene til sammen veier det samme som meg, så det sier seg selv at jeg sliter litt når det kommer andre hunder de vil hilse på, men til nå har jeg greid det fint bare ved å være myndig i stemmen og strebe videre den veien vi skal. Hjelper mye å være i forkant!

Hun har også vært flink og rolig i dag, hun har mye seperasjonsangst, så det er bare småturer utenfor døra før vi går inn igjen, og hun har alltid en annen hund der, sitter i bur når hun er alene pga katten. Virker som om det skal gå bra på alle andre vis enn ift katten, da... Hadde den fått være i fred hadde jeg dratt og chippa henne i mitt navn med en eneste gang, men jeg må avvente litt. Skal til veterinæren for å sjekke henne i morgen, må være sikker på at det ikke er noe smerterelatert også, selv om jeg tviler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om jeg i prinsippet er imot medisinering imot alt, så er det noe å vurdere for en liten overgangsperiode medisin som hjelper henne å roe ned stresset. Det kan være lettere for henne å takle alle nye omveltninger hvis stresset er litt lavere..

Men igjen, dette er virkelig noe man skal snakke med dyrlegen om først og ikke bestandig den beste løsningen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi var hos veterinæren i dag, hun burde røngtes (for å avdekke om hun trenger fysio/kiro) og trekke ei brukket tann. Men jeg har ikke råd til å punge ut rundt 4000 for det nå (hun har jo ikke forsikring), så jeg har sendt eieren ei melding.

Stresset er mye bedre alt, det største stresset er katten... Uten katten hadde hun vært fantastisk inne. Ute er det et problem med at hun brøler og kaster seg mot fremmede hunder fordi hun blir holdt igjen (hun får jo selvsagt ikke hilse på noen når jeg ikke vet hvilke vaksiner hun har fått, eller om grunnvaksinene er i orden, pluss at det kan smelle ganske fort). Hun trenger endel sosialisering med hunder med tydelig språk...

Men med katten... Blir det nok ikke til at jeg beholder henne. Vi skal kjøpe munnkurv i morgen, for hun hadde roa seg, men nå er katten blitt trygg på Huskysnupp (tispa mi), og tusler rundt i leiligheta, og når nytispa da slipper ut av buret (hvor hun MÅ være når katten går rundt, ellers er det bye, bye, kitty!) går hun bananas. Redd hun river ned klorestativet (det er skrudd fast i veggen, forsåvidt) for å få tak i henne, og om hun lykkes, så vil vi ikke hun skal få noen sjanse til å skade den. Hun må også ha det i tilfelle det kommer løse hunder eller brå unger (vet ikke hvordan hun reagerer om en unge kommer overraskende på, hun er flink med unger utenom).

... Sukk... Altså... Jeg kan ikke ta på meg en hund som vil spise katten. Hun brøler fremdeles og velter nesten buret når katten tusler rundt i leiligheta, men roer seg med en gang om vi legger et teppe på sida som vender mot katten. Virker som om vi må ha sterkere skyts for å hindre henne i å ta katten, problemet er at de vil fremdeles ikke kunne gå overens. Hun SKAL ta den, liksom.

Det verste er at hun er en kjempeherlig hund! Fantastisk! Skikkelig lærenem, kosete, snill, flott. Men jeg ser ikke for meg at det går rette veien, dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du fikk henne på fredag? Og du ser allerede såpass med bedring på henne? Det høres ut som hun trenger veiledning, ro og forutsigbarhet, akkurat det du gir henne. Hun er neppe en problemhund.

Har du mulighet til å sette bort katten for en periode? Jeg tenker at denne hunden trenger å få falle ordentlig til ro på en plass og kjenne at hun mestrer livet. Etter det ser jeg ingen grunn til at hun ikke kan få en ny eier og fungere fint der. Men det er jo ikke gjort i en håndvending. Nå har du ikke hatt henne i mange dagene, det kan jo være at det går seg til dette med katten også, at hun trenger tid og rutiner, pluss ikke minst venne seg til selve katten. Finn ut av dette med veterinæren og fortsett slik du gjør du, og gi henne en uke til nå, minst, før du bestemmer deg for noe som helst. Du trenger ikke bestemme deg nå, ikke sant? Ikke i morgen heller. Flott at du gir henne en sjanse! :)

Jeg fikk en utehund uten trening, sosialiseing eller noe som helst, som jeg skulle få litt hverdagslydighet på og så omplassere. Det er tre og et halvt år siden nå, og hun ligger fortsatt borti stolen sin her og koser seg. De kan være diamanter disse kastebikkjene. Verdt både en og to og tre runder i tenkeboksen. :)

Lykke til!

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jada, jeg har ingen tvil om at hun blir en flott hund om hun bare får muligheten. Katten kan ikke settes bort, nei, det er ikke min katt, men vi tar mange forhåndsregler for at det skal fungere. Nytispa får ikke være løs i samme rom, og mens eieren er på jobb er katten innelukket på eget rom.

Vi skal få tak i munnkurv nå, nærmeste dyrebutikk hadde ikke inne rette størrelsen før mandag, men vi tenkte å bruke det for å venne henne til katten i små perioder hver dag, for å minske faren for skader på katten. Sånn at vi faktisk kan jobbe med det, for jeg tror ikke hun kommer noen vei med at katten bare sitter i toppen av klorestativet sitt hver dag.

Nå har jeg overtatt tispa fra forrige eier (som ikke hadde råd til tanntrekking eller røngten), med trykk i kontrakten på at jeg har lov til å omplassere henne videre, og finner vi ikke ny eier etter rimelig tid avlives hun på deres regning. Hun har fremdeles en sjanse hos oss, men jeg ville ha med i kontrakten at jeg har rett til å omplassere. Jeg tok først og fremst over henne fordi om hun kommer tilbake til dem er det bare for å ta en siste tur til dyrlegen. Hun er som sagt en herlig hund, og vi trives godt med henne, så jeg ser ikke den helt store grunnen til å avlive. Mangelen på sosialisering fram til 7mnd har satt sine spor, men det virker som om hun er flink til å overkomme det så lenge tispa mi er i nærheten.

Merkelig nok har hun knytta seg utrolig sterkt til henne allerede, vi lot nytispa løpe løs i går for å trene apport (som hun er FLINK til), men hun skulle hverken trene eller løpe løst, hun ville BARE stå ved mi tispe, som stod bundet. I går kveld skadet tispa mi seg, fikk et sår oppe på framfoten, hylte som ei sirene LENGE (men kan ikke si jeg synes såret var så stort, sikkert vondt når det skjedde), og nytispa stemte i og hadde det MINST like vondt, hørtes det ut som. Det bekymrer meg litt at hun virker å ha blitt såpass knytta til henne alt nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som ringte på henne i dag, et aktivt, ungt par som har hatt huskyer tidligere. Virka perfekte! Vi satt her ganske lenge og bare prata, og de fikk med seg mye informasjon om problemene hennes. Så nå er hun på prøve hos dem, de gikk på rollerblades hjem igjen med henne, og sendte melding når de kom hjem om at hun bare gikk rett på kjøkkenet og la seg. Så jeg krysser fingrene for at hun får det perfekt hos dem, og at de ser hvilken superhund hun egentlig er!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som ringte på henne i dag, et aktivt, ungt par som har hatt huskyer tidligere. Virka perfekte! Vi satt her ganske lenge og bare prata, og de fikk med seg mye informasjon om problemene hennes. Så nå er hun på prøve hos dem, de gikk på rollerblades hjem igjen med henne, og sendte melding når de kom hjem om at hun bare gikk rett på kjøkkenet og la seg. Så jeg krysser fingrene for at hun får det perfekt hos dem, og at de ser hvilken superhund hun egentlig er!

Er med å krysser fingene!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i heimen har alt vært helt sykt rolig både i går kveld og i dag... Kleiner Münsterlanderen ble helt hyper med en gang huskyen hadde dratt, våkna skikkelig til live og ble seg selv igjen etter en liten gledesraptus. Huskysnuppa mi er som normal, katten har hatt raptuser av en annen verden i hele dag... Og null knuffing eller knurring, de to gjenværende hundene har sovet tett inntil hverandre som de gjorde før, og er trygge og gode på hverandre, i motsetning til hvordan de var når tispa var her.

Og vi har fått en liten oppdatering fra de som har henne på prøve; hun har vært grei og flott, rolig inne, null problemer overhodet, gått noen turer uten noe styr, og alt er visst rosenrødt :) Så det virker som om de er interesserte i å ha henne videre!

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ga opp å prate med fyren, så kontakta dama gjennom fb, og hun fortalte at hun har fått seg jobb, og skal jobbe fra høsten av, så da får vi henne tilbake igjen. Utenom det var de blitt kjempeglade i henne, og hadde veldig lyst til å beholde henne, men når begge to har jobb og de har to unger blir det jo vanskelig, det skjønner jeg.

Jaja, ny leterunde! Noen kommer for å se på henne på fredag, så vi håper det er rette folka!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det gikk ikke hos de som hadde henne på prøve denne gangen heller. De fremstod som høyst useriøse når de skulle levere henne tilbake, jeg stod her uten bil til 7 om kvelden, de ga beskjed kl. 4 om at hun måtte hentes før 6, ellers satte de henne hos Falcken, for de skulle på fest, nemlig.

-sukk-

Har noen jeg kjenner til henne nå, da. Har tro på at det skal gå, for de har husky fra før, og jeg har fortalt om problemene, og gitt dem beskjed om hva de må gjøre om det nå skulle bli noen kræsjer før de kommer igang.

Men om dette ikke går ser jeg på det som best å avlive henne. Hun er blitt en kasteball, det var aldri intensjonen min. Jeg er sikker på at det rette mennesket finnes et sted for henne, problemet er å finne det uten at det går utover bikkja i mellomtida... :(

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De som ville ta over henne fikk ikke ha en hund til for husverten.

Så nå har jeg satt dato til onsdag, om det ikke er dukket opp noe innen da... :(

Om dere vet av noen som kunne passe for henne hadde det vært supert...:

http://www.finn.no/finn/torget/gisbort/annonse?finnkode=36683639

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Egen plass i sofaen var en lur løsning ja, takk for tips! 
    • Stikkordet her er å være konsekvent, og ha tydelige signaler. Våre hunder fikk lov å være i sofaen hjemme, men ikke hos mine foreldre. Jeg mistenker dog at de hadde sneket seg opp i sofaen om de hadde fått være alene i stuen hos mine foreldre, men de prøvde seg sjelden ellers. Helt til minstemann lærte at han fikk lov når teppet hans lå der. Og det er forsåvidt en mulig løsning. La hunden få lov til å være i sofaen, men kun på sitt eget teppe. Da kan man ta teppet bort når man skal ha gjester, f.eks. Teppet blir da et tydelig fysisk signal på når det er lov og ikke. Satte hunden min poten utenfor teppet så var det umiddelbart ned fra sofaen. Men jeg vil nok være supernøye på at hunden ikke har tilgang til sofaen alene før den er ganske trygg alene og drillet på at sofaen er forbudt område uten tillatelse.
    • Hei! Får snart valp i hus og ønsker å være konsekvent og tydelig med treningen fra starten av. Har et dilemma når det gjelder det å la hunden være i sofa og seng(min seng altså). Jeg ønsker ikke at hunden skal hoppe opp i sofaen uten lov eller uten invitasjon. Jeg passet en hund en gang som tok det som en selvfølge at den skulle oppi alt av senger og sofaer, og det ble et problem når det var gjørmete og våte poter, løpetid, besøk som ikke likte hunder osv. Passet også en hund som ikke fikk lov, men jeg lot den komme opp i sofaen EN gang, og da forventet den at det var lov hele tiden... Jeg har egentlig lyst til å kunne kose med hunden i sofaen når hunden er ren og tørr. Er det overkommelig å trene hunden til å kun komme opp i møbler på invitasjon, eller bør man være konsekvent på at dette ikke er lov? Og om man satser på å trene på at den skal inviteres opp, hvordan går det da når den er alene hjemme? Hører stadig vekk at folk angrer på at de ikke var mer konsekvente med hundene tidligere. Noen som har erfaringer med dette som vil dele de med meg? På forhånd takk!   
    • Vi er en familie som ser etter en labrador retriever som både skal være en trygg familiehund og god turkamerat. Vi er relativt aktive, glade å gå på tur, har hytte på fjellet, tilgang på hytte ved sjøen, og bor på østlandet i et hus med en romslig hage og nærhet til marka. Barna i familien er 8+ år. Vi er nybegynnere å regne når det gjelder å eie hund, men har hunder i nær familie og far i familien er vokst opp veldig nærme besteforeldre som under oppveksten hadde tre labradorer på rad. Det er viktig for oss at hunden kan passe i en familiesetting, men samtidig være aktiv og glad i å komme seg ut: Trene apport og søk, være med på telttur, lange langrennsturer, joggetur, fisketurer osv. Far er jeger og kan tenke seg å ha hunden med som apporterende kompis i skogen/fjellet. Og som kan trene apport i skogstjern når fisken ikke vaker. Robust gemytt og godt lynne et must, så den må også klare å slappe av når den er hjemme og ha en fungerende "av-knapp". Så vi ønsker ingen kraftig hund med kortere ben som man kan få inntrykk av at en del av utstillingslinjene kan bli. Vi er i dialog med noen oppdrettere av jaktlabrador, men skulle også gjerne kommet i kontakt med noen oppdrettere som er seriøse og som avler frem "lettere" labradorer som ikke nødvendigvis utelukkende er fra jaktlinjer. Noen anbefalinger?
    • Ånei kjære deg, så uutholdelig trist!! Ord blir så fattige, men jeg kjenner det i hele kroppen hvor tomt og stille alt blir i en slik situasjon. Kondolerer!! RIP Ariel❤️❤️❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...